"Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys" (1.Pet.2:9).

Det er mange grupper som i en eller annen grad har vendt tilbake til de enkle røttene i den kristne tro, for å gjenopprette det enkle mønstret. Hver enkelt av dem har tolket dette mønstret noe forskjellig og over noe tid har de alle sammen utviklet en ganske annerledes struktur, både læremessig og organisatorisk.

Noen kristne grupper, slik som de ca. ett hundre grupperingene innen Siste Dagers Hellige, har prøvd å løse denne disharmoni ved å innføre flere skrifter for å avklare tvetydige skriftsteder i Det nye og Det gamle testamentet. De ortodokse kristne fastholder at det kun er Bibelen, og Bibelen alene som er tilstrekkelig for å finne frelse. De Siste Dagers Hellige derimot (best kjent som "mormonene") fastholder at skriftenes kanon er åpen og at Gud fremdeles åpenbarer seg selv gjennom flere skrifter.

Faren med en åpen kanon er imidlertid at skrifter som kommer i tillegg til Bibelen ikke bare blir et supplement, men at de også kan begynne å fortrenge Bibelen. Således tror mormonene at Mormons Bok overgår Bibelen. Og skulle de måtte velge mellom de to bøkene, ville de foretrukket Mormons Bok. Som et resultat ev dette, er det blitt en utvikling av læresetninger og skikker som motsier den Bibelske lære, ved at de legger vekt på områder som kommer i annen rekke i forhold til frelsen.

Selv om de Nye Pakts-kristne godtar den påstand om at Yahweh kan frambringe flere skrifter hvis han velger å gjøre det, så tror de ikke at slike skrifter kan fortrenge eller motsi Bibelen på noen måte. Av denne grunn benytter de Nye Pakts Kristne kun Bibelen i sin tjeneste, for vi tror at den er tilstrekkelig for å bringe frelse til verden når den brukes av mennesker som er åndelig opplyste.

Nøkkelen til virkningsfull og sann kristen tjeneste ligger ikke i hvor mange skriftbøker man har, men i åndelig opplysning. Jeg mener ikke dermed å si at vi blir frelst ved kunnskap slik teosofene og gnostikerne hevder. Nei, Yahwehs ord må bli forstått og anvendt gjennom Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) tjeneste. Av denne grunn kunne apostelen Peter skrive:

"Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) talte mennesker ord fra Elohim (Gud)" (2.Pet.1:20-21).

De første kristne skrifter var ikke "skrifter" i det hele tatt, men levende, muntlige vitnesbyrd. Disse vitnesbyrd ble framlagt av apostlene, menn som enten hadde kjent Kristus den gang han var i live, eller de møtte den oppstandne Yah'shua (Jesus) slik Paulus gjorde. Mennesker ble omvendt til Kristus på grunn av apostlenes vitnesbyrd og den kraft de var begavet med -- en kraft som manifesterte seg enten i form av mirakuløse gjerninger, åndelig opplysning, eller begge deler. Alt de gjorde eller sa, ble imidlertid bekreftet eller gav en forklaring på de skrifter som allerede eksisterte, nemlig Det gamle testamentet. Ingenting av det apostlene gjorde eller sa, var i strid med Mose-pakten eller den Patriarkalske Pakt som eksisterte før den -- apostlenes lære var en naturlig, harmonisk fortsettelse av hva man allerede hadde fått vite.

Dette er en meget viktig bemerkning. Akkurat som apostlene var sannferdige og trofaste mot det man visste ut ifra Toraen eller Mose-loven, så må dagens kristne være sannferdige og trofaste mot apostlenes vitnesbyrd, fordi de var pålitelige voktere og fortolkere av den Nye Pakts tro. Ingenting av det som sanne kristne i dag lærer, skulle motsi Det gamle testamentet eller Moseloven. Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) sa selv at selv om Moseloven var ufullstendig, så var den dog ikke laget av mennesker. Ei heller kunne den erstattes av noe annet. Ingen hadde rett til å "fortrenge" den. Han sa:

"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve Toraen (loven) eller profetene; jeg har kommet for å oppfylle dem. Sannelig sier jeg dere; før himmel og jord forgår skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i Toraen (loven) forgå -- før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer mennesker dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere; at dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket" (Matt.5:17-20).

Yah'shua (Jesus) reformerte Moseloven i løpet av sin tjeneste. Han forandret ikke lovens grunnleggende moral eller lære, men han stadfestet lovens guddommelige opphav og evige beskaffenhet. Han støttet Moselovens ekteskapslover; istedenfor å oppheve dem, gjorde han dem enda strengere. Ekteskapsbrudd var ikke bare det å ligge sammen med en annen manns kvinne, eller med en annen kvinnes mann, men å ganske enkelt begjære henne i sitt hjerte (Matt.5:28). Han høynet skillsmisselovene i den Mosaiske lov (5.Mos.24:1-4) ved å si at den eneste grunn for skillsmisse var ekteskapsbrudd (Mark.10:2-12; Matt.19:9). Og selv da lærte han gjennom sine handlinger at tilgivelse var en bedre vei å gå, så sant overtrederen omvendte seg skikkelig (Joh.8:3-11). Men for det meste gjentok Jesus loven og påminnet folket om hvor de var blitt likegyldige, spesielt med hensyn til å elske sin neste. Det var faktisk ganske lite som kan kalles "nytt" i hans lære -- han tok simpelthen den guddommelige lov og høynet dens nivå, slik at den ble en del av vår samvittighet eller en levende lov istedenfor en "død" lov!

Yah'shuas (Jesu) lære bestod ikke av en samling enkelt-stående New Age-doktriner som er blitt så populære i disse dager og som generelt sett fullstendig motsier og forringer Det gamle testamentet og Bibelen. Yah'shuas (Jesu) lære var en ny bekreftelse på at Moseloven var gyldig. Det gamle testamentet var skrevet over en periode på mange hundre år da folk var brutale, avgudsdyrkere og generelt sett hadde en lav åndelig bevissthet. Folk blir ofte opprørt over det de leser i Det gamle testamentet på grunn av den råhet som den gang hersket, den tydelige mangel på aktelse for livet, og at det hele var primitivt. Men det var ikke loven som var "brutal" eller viste mangel på aktelse for livet, men det var det falne mennesket som prøvde å etterleve loven. Yahweh har alltid tilpasset sine lover og bud etter det nivå av (åndelig) lys og bevissthet som et samfunn har. Men selve loven er i sin kjerne uforanderlig, den er evig og guddommelig.

Det moderne mennesket liker å betrakte seg selv som forfinet, og soler seg selv i sin forfinelse. Men alle mennesker er laget av det samme kjød og med de samme lyster som de mennesker som levde i Det gamle testamentets dager. De lovene som ble gitt til Moses, og som ble foredlet av Kristus, er like anvendelige i det tjuende århundre som for de mennesker som levde for 3-4000 år siden. Det moderne mennesket forkaster ikke Moseloven på grunn av dens "brutalitet" eller "barbarisme", men på grunn av at han er i opprør mot Yahweh og hans lover, og han ønsker å gjøre akkurat som han vil, slik tilfellet også var med Israelittene (Dom.17:6). Som kong Salomo så viselig la merke til da han skrev:

"Selv kan mannen synes at hele hans ferd er rett, men Yahweh prøver menneskenes hjerter" (Ord.21:2).

Hva er da den vesentlige forskjell mellom den gamle og den nye pakt? Profeten Jeremia sa det kort og konsist:

"Se, dager skal komme, sier Yahweh, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den [gamle8 som jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette Herre, sier Yahweh. Nei, slik er den [nye] pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Yahweh. Jeg vil legge min lov i deres sinn, og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Elohim (Gud) og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: 'Kjenn Yahweh!' For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Yahweh. For jeg vil tilgi deres misgjerninger og ikke komme i hu deres synd" (Jer.31:31-34).

Det er to fundamentale poeng her:

• (1) Den Nye Pakt er ikke en liste med lover og vedtekter, men den er en åndelig tilstand.
• (2) Den Nye Pakt vil ikke bli virkeliggjort før alle er kommet inn i denne åndelige tilstand.

Disse nøklene kan hjelpe oss til å forstå hvorfor det gamle levittiske prestedømmet sluttet å være et ytre ansvarsområde for en bestemt ætt, og i stedet ble en indre tilstand hos enhver kristen. Prestedømmet, eller myndigheten til å handle i Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) navn, står i forhold til det indre lys et menneske har. Det er loven som tar bolig i et menneske. Akkurat som Kristus legemliggjorde loven fullkomment, idet han var den lydig uten synd i noen henseende, så blir også vi legemliggjørelser av den samme loven gjennom tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). I motsetning til Yah'shua (Jesus), som var guddommelig, så kan vi ikke etterleve loven ved hjelp av vår egen styrke. For Yah'shua (Jesus) lærte, at dersom vi etterlever hele loven, men bryter den kun en gang, så har vi brutt hele loven! (Jakob 2:10). Så hvem kan da bli frelst? Vi blir frelst gjennom tro på Kristus, som gir oss kraft ved Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd), som i sin tur legger loven i våre sinn og skriver den i våre hjerter, inntil vi blir levende tilkjennegivelser av den loven. Og hva sa Yah'shua (Jesus) at loven var? Han sa at den var rettferdig (1 Tim.1:18). Derfor blir vi rettferdige gjennom loven.

Vår tro, eller tillit til Yahweh, må imidlertid bli etterfulgt av gjerninger. Vi er ikke bare åndevesener, men vi har også fysiske kropper, og det vi gjør innvendig, tilkjennegir seg også utvendig. Om du er en sint person, så blir du enten voldelig eller du får en syk kropp fordi du prøver å holde sinnet inne ved hjelp av egne anstrengelser.

Apostelen Jakob sa: "Troen er død uten gjerninger" (Jakob 2:20,26). Selvfølgelig kan vi ha tro uten å gjøre gode gjerninger, men gode gjerninger kommer også som et resultat av tro. Og disse to tingene er så nært knyttet til hverandre at våre begrensede menneskesinn ikke er i stand til å skjelne når det ene eller det andre begynner. At vi gjør gode gjerninger kan enten bety at vi har grådighet og selviske motiver eller et ønske om å gjøre oss fortjent til frelse. Ja, vi oppnår frelse gjennom gjerninger eller gode handlinger, men det gjelder kun de gjerninger som kommer ut ifra tro på, og kjærlighet til Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), uten tanke på å få belønning.

Ettersom vi er fysiske individer, er det klart at vår oppførsel har sammenheng med vår ytre, fysiske væremåte. Vi må ha en jobb, vi gifter oss, vi oppfostrer barn, vi påvirker hverandre, osv. Selv om loven egentlig er åndelig, må den ikke desto mindre tilkjennegi seg på det ytre plan. Faktisk er den ytre, synlige tilkjennegivelse den avgjørende prøve på hvorvidt den har festet sine usynlige, åndelige røtter i våre sinn og hjerter.

Dette er en meget fin teori -- den er Bibelsk og det er en ren læresetning, men hvordan setter man dette ut i livet? Hvordan tar man imot Kristus ved tro? Blir loven øyeblikkelig, og for all tid fremover, skrevet i våre sinn og hjerter i hele sin fullkommenhet når vi tar imot Kristus som vår frelser? Sunn fornuft og livets erfaringer burde fortelle oss at det ikke fungerer slik, og selv om vi mangler sunn fornuft og livs-erfaring, kan vi lese i Det nye testamentet om den indre kamp det kristne mennesket fører. Vi lærer ikke alt på en gang. Det ser ikke ut til at vi mennesker eri stand til å lære alt på en gang. Livet lærer oss at vekst er en prosess, enten man skal lære seg et språk, et yrke, eller å komme til Kristus. Denne prosessen består av helt konkrete steg. Derfor påminner også apostelen Paulus oss om at frelse er en prosess når han skriver:

"Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven. For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre det gode etter hans gode vilje" (Fil.2:12-13).

Jeg mener ikke derved å fornekte læren om det som noen ganger kalles 'evig sikkerhet', som betyr at når man en gang har mottatt Kristus, så er man sikret for all evighet. Dette er en annen slags frelse. Med en gang du får tillit til Yahweh, tror på ham, og tilkjennegir din tro ved å føre et liv i lydighet til Kristi bud, da er du sikret for all evighet, og djevelen kan ikke rive deg bort fra Yah'shua (Jesus).

Det er noen som sier at hvis du ikke gjør slik, og slik, og slik, så kan du ikke bli frelst. Men det er ikke det jeg sier. Altfor mange sekter lærer denne doktrine og gjør sine medlemmer til nerve-vrak, for de er aldri helt sikre på om de "har klart det". Så lenge vi gjør det som står i vår makt, og så lenge vi ikke prøver å gjøre oss fortjent til frelse, men handler ut ifra kjærlighet til Yahweh, da er vi frelst. Dette er læren til Guds Nye Pakts Kirke og det er denne læren vi finner i Det nye testamentet. Frelse er ikke et spørsmål om hvorvidt Yahweh, når vi dør, setter seg ned og summerer alle våre gjerninger for å se om vi har gjort tilstrekkelig til å komme i himmelen -- frelse er et spørsmål om å være i Kristus til alle tider, å leve et seiersrikt liv i tro, og vende oss mot andre mennesker for å bringe det gode budskap ut til dem. For som Jesus sa i Johannes evangelium; "Døm ikke etter det dere ser, men døm rettferdig" (Joh.7:24). Det er bare Yahweh som er i stand til å måle oss -- vi kan ikke klare det selv. Vi vet ut ifra loven hva som er rett og galt på de mest åpenbare områder (og når vi lever i lyset, vil vi også se det gale vi gjør når vår samvittighet blir beveget), men ikke på alle områder. Det tar tid å avsløre hele vår syndige natur så vi kan omvende oss, motta tilgivelse fra Kristus, og vokse videre i nåde og ynde.

Bibelen er en stor bok som ikke gir enkle, konkrete svar på alt mulig. Derfor er den blitt tolket så forskjellig av dagens kristne. Noen kristne grupper sier at du kan drikke alkohol, andre sier at du ikke kan. Noe sier at det ikke gjør noe så lenge du drikker moderat. Noen sier at vi kan feire hedenske høytider som jul, noen sier at man vil komme til helvete om man gjør det, og andre sier at det ikke spiller noen rolle. Noen sier at det ikke er nødvendig å gifte seg så lenge man har forpliktet seg til å leve med sin partner hele sitt liv. Andre sier at man ikke er skikkelig gift før ekteskapet er godkjent av staten. Noen lærer at alle regjeringer og styresmakter er av djevelen og at vi ikke behøver å ta hensyn til dem, mens andre mener at vi må være samvittighetsfulle og adlyde enhver lov, uansett hvilken lov det gjelder. Noen sier vi burde være pasifister, andre sier at de aksepterer militærtjeneste. Noen tror på dødsstraff, andre ikke, og så videre. Og hver av dem vil rettferdiggjøre sine meninger ut ifra Bibelen.

La oss ta et eksempel. Det er mange som lærer at hvis du ikke er døpt, så kan du ikke bli frelst, og de vil henvise til forskjellige skriftsteder i Bibelen og finne støtte for sitt syn. Andre hevder at dåpen kun er en ytre ordinans mens evangeliet hovedsakelig er en tilstand man har i sinn og hjerte, derfor mener de at dåpen egentlig ikke har noe å si, og de tar folk inn i sitt medlemsskap med bare et håndtrykk. De kan også gi deg et eksempel om en mann som kom til tro på Yah'shua (Jesus) midt i Sahara-ørkenen og døde før han kunne finne vann å døpe seg i. Ble han frelst? Ble han fordømt for all evighet? Og andre sier at du ikke kan bli frelst med mindre du blir døpt i deres organisasjon.

Hvordan løser vi så disse doktrinære stridighetene? Har Yahweh sørget for å gi oss en nøkkel så vi kunne oppklare dem? Svaret må selvfølgelig være at han har gjort det, ellers ville han ikke være det han hevder å være; allvitende, allmektig og fullkommen kjærlighet.

Den første nøkkelen har jeg allerede belyst i noen grad, og det er at mennesket hovedsakelig er inndelt i to -- en indre ånd og en ytre kropp. Vi har også sett at den gamle pakten eller den mosaiske loven i vesentlig grad var en ytre-, eller det vi noen ganger kaller en eksoterisk eller allmennfattelig tro -- man måtte overholde utvendige lover. Vi har også sett at fylden av den Nye Pakt eller den Kristne Pakt, i vesentlig grad er en innvendig-, eller det vi noen ganger kaller esoterisk tro (som betyr at den er begrenset til dem som er innvidd i troen). Vi har også sett at fylden i den Nye Pakt ikke kan bli virkeliggjort før alle tror på- og alle kjenner Yahweh. I sitt brev til Korinterne, sier Paulus at de forskjellige åndelige gaver som profeti og tungetale er noe vi har behov for midlertidig, inntil vi kommer til fylden i den Nye Pakt -- først da vil disse gavene forsvinne (1.Kor.13). Man kan si at disse Ruachens (Åndens) gaver er på utlån inntil vi ikke har behov for dem mer. Han sier at disse gavene er nødvendige inntil vi kommer til "enhet i troen" (Ef.4:13), og hele vår natur blir gjennomstrømmet med Kristi rene kjærlighet. Han sier faktisk at det eneste vi kan ta med oss til himmelen er kjærlighet. Det betyr at den kristne kirke man tilhører også må bli tilbake her på jorden.

Jeg innledet min tale i dag med en beskrivelse av det himmelske Jerusalem eller den Førstefødte Kirke. At det er en kirke i himmelen kan det ikke være tvil om, siden en kirke er et samfunn med troende, og ettersom de troende er sammen i himmelen. Denne kirken har, som vi har sett, et spesielt navn. Den kalles den Førstefødte Kirke. Ettersom Yahweh sier at han selv er dens tempel, kan vi trygt anta at den er fullkommen. Det finnes derfor en fullkommen kirke, et samfunn av dem som er forløst i Yahweh, og de bor i den himmelske by kalt Det nye Jerusalem.

Jeg vil her understreke ordet samfunn. Det er mange som tror at den kristne religion er en personlig religion. Det er den ikke. Skriftene sier det helt klart at vi ikke kan bli frelst på den siste dag uten hverandre. Hvis jeg derfor misliker en person her på jorden meget sterkt, så kan jeg ikke formode at jeg vil glemme alt om ham eller mine dårlige følelser overfor ham. Siste kapittel i Malaki sier at alle brutte forhold må bli gjenopprettet før den himmelske utdeling kan begynne. Det er de siste ord i Det gamle testamentet. Ja, ethvert forhold må helbredes. Derfor la Yah'shua (Jesus) vekt på å gjenopprette forhold til alle man har falt ut med, så langt det står i ens makt. Vi er alle èn familie, både gode og onde. Men før vi kan helbrede alle brutte forhold, må vi lære å leve i et riktig forhold til andre kristne som har den samme tro som oss. Akkurat som en fotballspiller ikke kan være en fotballspiller uten han er med i et fotballag, så kan heller ikke en kristen være en kristen uten en kirke. Og på samme måte som der finnes gode og dårlige fotballag, så finnes det gode og dårlige kirker, og mange nyanser der imellom.

Jeg sa at den gamle pakt ble påtvunget utenfra. Vedtektene var skrevet ned på stein eller lagt i minne inntil de ble nedskrevet på et senere tidspunkt. Det israelittiske, teokratiske mønster var gitt. De fem første bøkene i Bibelen har et uvanlig detaljert lovverk. Lovene ble naturligvis gitt ut ifra den sosiale sammenheng, f.eks. det at bonden brukte okse og ikke traktor. Og selv om de konkrete eksemplene ikke alltid er aktuelle for oss, så er prinsippene det.

Den Nye Pakt begynner i det vesentlige fra vårt indre. Og det er både dens styrke og dens svakhet. Den får sin styrke fra denne posisjon fordi et sant åndelig liv alltid begynner fra innsiden. Den er også meget sårbar, for hva som enn passerer gjennom menneskets sinn og hjerte pleier å bli fordervet på grunn av det Bibelen kaller synd. Menneskesjelen har litt til felles med et filter, men virker på motsatt måte. Vi bruker et filter til å rense ting som kaffe, eller eksos gjennom eksos-anlegg; menneskesjelen er et slags "revers filter"; Gud sender ned sin rene Ånd som passerer gjennom menneskets skitne sinn og hjerte. Ikke bare det, men menneskets sinn og hjerte er så lite i forhold til Guds, at det ikke har mulighet til å romme det som er uendelig. Yahweh sa til profeten Jesaja:

"For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke som mine veier, lyder ordet fra Yahweh. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier, og mina tanker høyere enn deres tanker" (Jes.55:8-9).

Igjen finner vi oss selv begrenset av ord. Vi er tilbake til det gamle problemet med skriftene og tolkningen av dem. Vi husker Paulus som fortalte oss at vi ikke selv kunne tyde Yahwehs ord, men at det er den Ruach Elohim (Guds Ånd) som må gjøre denne oppgaven. Men så leser eller hører du om så mange mennesker som sier at de har "Ånden" og har den rette tydningen av skriftene. Siden det er så mange som hevder å ha "Ånden" og siden de ofte er uenige, hvilken "Ånd" er det da som tyder for dem? Og her kommer vi til et annet strids-spørsmål: Hvordan gjenkjenner vi at det er Den Ruach haQodesh (Hellig Ånd) som virker på oss? Hvor ofte tar ikke folk feil mellom Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) og deres egne, svake og feilbarlige mennesketanker og følelser. Du hører ofte folk si at det og det er "av djevelen". Ikke fordi det stemmer, men fordi de selv er så usikre at de ikke kan tro noe annet.

Vel, skriftene forteller oss faktisk hvordan vi kan identifisere Ruachen (Ånden). Det finnes tallrike nøkler. For det første; når vi har Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd), så føler vi ikke annet enn kjærlighet for alle menn og kvinner, uten hensyn til om de er gode eller dårlige mennesker. I et nøtteskall kan vi si at vi da har Kristi vesen. Apostelen Johannes sa:

"I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter er ikke kjærligheten fullendt" (1.Joh.4:17b-18).

Men der finnes falske gleder -- en mann kan være lykkelig i sin synd, i alle fall en liten stund. Eller han kan være lykkelig ved å leve i en illusjon fordi det gir en kunstig trygghet. De fleste mennesker er redde fordi de er usikre innvendig. Og de er usikre innvendig fordi de ikke har møtt den levende Kristus, men bare en mengde religiøse setninger og påstander. De tror på bøker, doktriner og kirke-ledere før de tror på Kristus. Hvordan kan du se om de har Kristus eller ikke? Ta fra dem bøkene, doktrinene, kirke-lederne og kirkene; da vil du se om de har Kristus. Jeg sier ikke at disse tingene er unødvendige, bare at Kristus må komme først. Frykter du sannheten? Frykter du at sannheten kan komme til å ødelegge en tro som du har vernet om? Eller kanskje sannheten vil true et vennskap som du har med noen som ikke vil tro slik du vil? Du kan ikke være i Kristus i en slik sinnsstemning. Sannheten krever din totale troskap og lydighet. Yah'shua (Jesus) sa:

"Den som vil følge meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. for den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det" (Matt.16:24-25).

Venner, hvilken nytte har det å innfri deres egne ønsker eller ønskene til deres avholdte, eller verne om deres eget falske tros-system for en kort periode, bare fordi dere ønsker å ha såkalt "fred", "sikkerhet" og "lykke", hvis dere ved dagens slutt vil miste alt? Nøler dere med å følge Kristus på grunn av en last som holder dere nede? Nøler dere fordi dere kanskje kan miste deres jobb eller familie? Jeg kan fortelle dere, meget nøkternt, at hvis dere virkelig ønsker å ha angst, usikkerhet og ulykke, da kan dere slutte å lytte til mine ord, for i dag -- og alle andre dager dere hører mine ord -- vil jeg utfordre dere til å velge. Jeg ønsker ikke å gjøre livet vanskelig for dere, for det er deres åndelige vel jeg er bekymret for -- på lang sikt. Som skriftene sier:

"Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden" (Ord.14:12).

Jeg utfordrer dere til å ta en beslutning. Jeg mener ikke at dere skal gi slike løfter som man kommer med på julaften eller nyttårs-aften og som man ikke klarer å holde. Nei, jeg mener en beslutning som man tar for resten av livet -- å ta imot Kristus som deres personlige frelser og adlyde hans bud.

Etter at vi forhåpentligvis har blitt klar over vår syndige natur og tatt imot Kristus som vår frelser, står vi fremdeles overfor et problem: Hvilken kirke eller fellesskap skal vi tilhøre? Det finnes altfor mange av dem om vi skulle studere dem -- dere har ikke tid -- å studere dem alle ville ta et helt liv. Det beste dere kan gjøre er å følge Den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) tilskyndelse og veiledning. Det krever selvfølgelig at dere er ærlige, noe som kan være vanskelig, særlig når skriftene sier at Yahweh ofte ønsker å lede oss på en vei vi ikke ønsker å gå, for at vår sjel kan bli frelst. Det var hva Yah'shua (Jesus) profeterte til Peter. Så vær på vakt mot deres følelser! For den evangeliets vei jeg er kommet her for å forkynne for dere, vil kreve alt av dere, ikke bare det som er "bekvemmelig". Jeg har kommet her i dag for å bringe mennesker inn på en kristen vei som er åpenbart fra himmelen og som kalles den Nye Pakt. Denne pakt vil jeg tilby dere hvis dere ønsker å følge dens vei. Dere må be til Yahweh og spørre ham om det er her han ønsker at dere skal være. Dere må legge til side all deres stolthet, frykt og misforståelser, hvis dere har noen. Det kan hende at Yahweh ønsker at dere skal være andre steder, kanskje i en lokal kirke som dere eventuelt tilhører. Uansett hva det er, så må dere svare deres egen samvittighet. Og kanskje skulle dere overveie om deres tilstedeværelse her i dag kun er en tilfeldighet eller om det er guddommelig forsyn som har ordnet det slik at dere har kommet. Hva var det som tilskyndet deg til å komme her i dag?

Nye pakts-kristne tror at den Førstefødte Kirke var den første kirke eller det første fellesskap som eksisterte på jorden. Den er blitt kalt ved mange navn, slik som den Hellige Orden, Chavurat Bekorot (som på hebraisk betyr "lysets fellesskap"), den Patriarkalske Orden og, blant kristne, den Nye Pakts Kirke av de Førstefødte. Den ble opprinnelig organisert av fader Abraham for hans familie og deres etterkommere og har blitt gjenopprettet til forskjellige tider og i forskjellige utdelinger. Men den har falt gang på gang, og vært gjenstand for korrupsjon og frafall.

Yahwehs sanne religion har alltid eksistert på to nivåer: Et ytre, allmennfattelig skall, og en indre kjerne for spesielt innvidde. Noen ganger hadde man også et mellomliggende nivå når dette var nødvendig, som fungerte som en bro mellom den ytre og den indre kirke. I de fleste tilfeller har denne mellom-kirken vært borte.

I begynnelsen var der ingen atskilt, allmennfattelig eller ytre kirke. Den Hellige Orden var en eneste familie som ble helt selvstendig styrt av patriarkene. Den første av disse patriarkene var Adam som styrte over et teokratisk samfunn som dekket hele jorden. Virkningene av fallet i Edens Hage gav etterdønninger over hele planeten, og sakte men sikkert begynte jorden å forfalle. Deretter begikk Kain, Adams sønn, det første mord. Dette markerte ikke bare begynnelsen på den Hellige Ordens slutt som et verdens-omspennende teokratisk samfunn. Det markerte også begynnelsen på en invasjon av de jordiske, usynlige sataniske krefter.

Så snart disse onde krefter hadde funnet veien inn i den Hellige Orden, begynte korrupsjonen å spre seg hurtig. Adams etterkommere begynte å gå inn i korrupte og hemmelige, onde ordener. I tillegg ble hele naturen fordervet, og krigføring og kamper ble opprettet som en norm for mennesker og dyr. Derfor har man i dag et uttrykk som heter naturens "røde klør".

Etter hvert som flere menn og kvinner gjorde opprør imot den Hellige Orden, så ble denne Orden mindre og mindre i størrelse. Med en fordervet natur ble det nødvendig å lage en struktur som beskyttet mot virkningen av det verdens-omspennende fallet, og man måtte opprette tilfluktssteder som var hellige og rene. Disse strukturene ble de første templene.

Det ble innført forskjellige ritualer og ordinanser, slik at man kunne vende folks oppmerksomhet mot Kristus, som profetene sa ville komme i tidenes midte for å snu virkningene av fallet både i mennesket og naturen som et hele. Blant disse ritualene var omskjæring og dyreofring. De trofaste ble også undervist i Yahwehs veier og ble gitt nøkler til hellige mysterier.

Mens den Hellige Orden kjempet for å overleve, så oppstod det rivaliserende onde, okkulte ordener rundt disse rettferdighetens reservoarer. Disse onde ordener tjente bare til å sette fart i menneskenes og naturens forfall samt menneskenes åndelige og fysiske fordervelse. Gjennom sataniske, magiske seremonier, ble det åpnet kanaler som tillot demoniske ånder å invadere jorden. Disse åndene kunne ikke legemliggjøres, dvs. få fysiske kropper slik andre menn og kvinner kunne, fordi de hadde gjort opprør i himmelen. Dere kan lese om dette i det tolvte kapittel i Johannes Åpenbaring (Åp.12:3-4,7-9). For å blidgjøre og kontrollere disse onde ånder, organiserte disse forfalskede ordener mord-seremonier og seksuelle utskeielser som en del av tempel-ordinansene. De fleste av verdens religioner kan spores tilbake til disse forfalskede ordener, og mange moderne okkulte organisasjoner nedstammer direkte fra dem.

I Noas dager var den Hellige Orden nesten utdødd, bortsett fra åtte sjeler (1Mos.6:1-12). Med menneskeheten i en slik demoralisert tilstand, hvor barne-ofring, mord og sodomi var daglige rutiner i alle samfunnslag, var en guddommelig inngripen uunngåelig, nemlig en verdens-omspennende vannflom som Yahweh sendte for å hindre milliarder av onde ånder, som ennå ikke hadde fått sine fysiske legemer, fra en håpløs ulykke. Disse ville ikke hatt mulighet til å oppnå frelse. I tillegg måtte Gud sikre seg videreføringen av den Messianske linje.

Menneskene etter syndfloden var vitne til en gjeninnføring av den Hellige Orden gjennom Moses og patriarkene, hvorav den mest kjente er Abraham. Fra ham har vi mest informasjon om den før-kristne Orden. En forfalsket etterligning av denne Orden ble opprettet av Nimrod, som gjenopprettet den brutale og sataniske praksis fra tiden før vannflommen for ennå en gang å ødelegge jorden.

Etter at menneskene ble spredt utover jorden fra Babel, fikk de se mange Hellige Ordener, etablert over hele planeten og med tallrike etterligninger. Historien om disse ordener kan vi lese om i tallrike skriftbøker som nylig er blitt gjenopprettet og ivaretatt av den Hellige Orden i disse dager.

Yahweh ønsker å trekke til seg så mange som mulig av sine ulydige og opprørske barn, ja, så mange som vil lytte til ham og underkaste seg hans lover. Av denne grunn oppreiste Gud profeter som kunne gi åndelig opplysning til mennesker i forskjellige deler av samfunnet. Den åndelige opplysning de fikk, måtte stå i forhold til deres villighet til å ta imot.

En av de mest kjente allmennfattelige kirker, forsamlinger, eller pakter som Yahweh oppreiste, var Mose Kirke, opprettet av Noas og Abrahams etterkommere. Disse skulle være spesielle vitner i guddommelig forsyn og vedrørende Messias' komme. Etter kristen standard, var det en forholdsvis streng religion, dog egnet den seg til sitt formål. Det hadde ikke tjent noen hensikt å opprette en mektigere kirke som den Hellig Orden, for folket var verdslig, materialistisk og avgudsdyrkende. Således gav Yahweh en ytre, lavere eller allmennfattelig lov til nasjonen Israel, slik at den lange prosess med å heve menneskets bevissthet kunne forberede menn og kvinner til Menneskesønnens komme.

Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) blir også kalt den "førstefødte" (som vi har sett). Han utgjorde et vendepunkt i verdenshistorien. Hans død og forsoning på Golgata, hvor han betalte for våre synder, frigjorde en kraft som før den tid aldri hadde vært tilgjengelig for menneskeheten, en kraft som de rettferdige hadde lengtet etter, men bare kunne vente på. Menneskeheten hadde vært lenket til rettferdighetens lov på grunn av Satans gjerninger; nå ble de tilbudt nåde -- den allmektige Yahwehs ufortjente, kjærlige godhet. Denne nåde, som tidligere bare hadde vært et løfte, var nå virkelig tilgjengelig. Levende og døde kunne nå dra fordel av den gjennom tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). De som hadde omkommet i vannflommen på Noas tid, som etterpå hadde lagt av seg sin legning, søkte frelse etter å ha hørt Kristus preke til dem i åndeverden den gang hans dødelige legeme var i graven. Dette kan du lese om i det tredje kapittel i apostelen Peters første brev (1Pet.3:18-19).

Før Kristi død på korset, var Satan den ubestridte mester over planeten. Det eneste håp de rettferdige hadde, var det innvendige løftet fra Yahweh om frelse gjennom tro og lydighet (Rom.4) og muligheten til å få en annen og mer fredelig verden. I de dager viet den Hellige Orden mye av sin energi på forvandling -- flere samfunn med hellige mennesker ble fullstendig tatt bort fra jorden, slik som dem som var ledet av Melkisedek og Enok (1.Mos.5:24). Mange av disse hellige er i dag tjenende engler.

Da Yah'shua (Jesus) kom til jorden førte det til at Satan ble beseiret. Jordens utgang var sikret (da tenker jeg på naturens befrielse og menneskehetens oppstandelse som vi har fått forsikring om ved slutten av denne utdelingen). I tillegg sørget Yah'shua (Jesus) også for vår åndelige frelse, eller tilgivelse av synd, ved at han tok bort vår skyld som kom av vår synd. De primitive og forholdsvis brutale ordinansene i den mosaiske lov ble oppfylt i Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) og naglet til korset for all tid (Kol.2:14); lovens bestemmelser ble således erstattet av nådens bestemmelser.

Hele utfallet for både den ytre Mose Kirke (nå kalt Kristi Kirke) samt den indre, Førstefødte Kirke eller den Hellige Orden, ble forandret ved Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) forsoning. Nå var det ikke lenger behov for å se fram til en frelsers komme gjennom rituelle, lovbestemte ordinanser, slik som dyreofring, fordi han allerede hadde kommet. Således ble det et spørsmål om å anvende den nåden som nylig ble gjort tilgjengelig, på angrende syndere.

Yah'shua (Jesus) opprettet to separate kirker eller organisasjoner mens han var på jorden. Disse to kirkene skulle være et verktøy for den Nye Pakt eller evangeliet. Den første kirke var Kristi Kirke som hadde til oppgave å få menn og kvinner til å se sin egen syndige tilstand og bringe dem til Kristus for å bli frelst, og vanndåpen var kriteriet for å bli medlem i denne kirken. Peter var den første lederen i denne organisasjonen, og han skildres ofte i Det nye testamentet som den av apostlene som stod høyest. Denne kirken forkynte det vi kaller "melken" eller det forberedende evangelium (Heb.5:12-14), og hvor de primære skrifter er de synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas), samt pastorale brev og forskjellige andre brev og foredrag som vi ikke finner i nåtidens Ny-testamente.

Den Førstefødte Kirke, eller den Hellige Orden, var den indre gren av Guds Kirke, kun forbeholdt spesielt innvidde personer. Denne kirken skulle ha som funksjon å gi ut "kjøtt"-evangeliet til dem som var grunnfestet i Kristus, og som var beredt til å gå inn i troens høyere mysterier. Hoved-skriftene i denne kirken var Johannes evangelium og Johannes Åpenbaring sammen med noen andre skrifter som ikke er å finne i dagens moderne katolske eller protestantiske bibler. Denne kirken ble styrt av Johannes og Jakob (Yah'shuas/Jesu halvbror). Eksistensen av en høyere autoritet enn den kirke Peter ledet, forklarer hvorfor Rådet i Jerusalem hadde myndighet over Peter.

Begge disse kirkene fikk et kort liv. Frafallet feide bort den opprinnelige troens renhet, og kirken ble splittet av falske lære og sammenblanding av andre religioner. Både den indre og den ytre kirke ble overskyllet av hedenske filosofier og religiøse skikker etter apostlenes død -- den ytre kirke på grunn av gresk platonisme og den indre kirke på grunn av doktriner fra forskjellige hemmelighetsfulle sekter; alt fra Zarathustra-læren i øst til gresk-ortodoks og gnostisk "kristenhet", respektivt, der alle disse hver for seg kjempet for å bli overlegen i den kristne verden. De mer militante ortodokse, støttet av det romerske imperium, skulle til slutt overvinne gnostisismen. Således var spiren lagt for den mørke middelalder.

Den protestantiske reformasjonen markerte et vesentlig vendepunkt for den mørke middelalder og en ny periode med åndelig oppvåking skulle nå begynne.

Den Chavurat Bekorot er en ny gjenopprettelse av den Hellige Orden som ble opprettet av Yah'shua (Jesus) og som i hovedsak ble ført videre av apostelen Johannes. Den eksisterer midt i et hav av etterligninger som har sine mønstre etter Nimrods system og som varierer i spissfindighet og grusomhet. De tallrike orientalske og (nå) vestlige okkulte bevegelsene som smelter sammen til en massiv frafallen organisme, kjent som New Age-bevegelsen, er for den Hellige Orden det samme som hva Nimrods og andre okkulte ordener var for den Hellige Orden den gang Adam, Noa, Abraham og Yah'shua (Jesus) var på jorden.

Den Hellige Orden er en ikke-offentlig organisasjon som opptar trofaste disipler i Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), disipler som blir ført inn i dypere tros-mysterier og som forberedes til aktiv tjeneste. Etter sin oppstandelse viste Herren Yah'shua (Jesus) seg igjen for sine disipler og underviste dem ytterligere: Det står skrevet i Apostlenes gjerninger:

"Han stod fram for dem etter sin lidelse og død, og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Elohims (Guds) rike å gjøre" (Apg.1:13).

Apostlene formet kjernen i den Hellige Orden som var styrt av Peter, Jakob og Johannes, hvor hver av dem hadde forskjellige ansvars-områder. Johannes presiderte over den høyeste graden, Jakob over den laveste graden i den indre Hellige Orden, mens Peter presiderte over den ytre kirke. Dere trenger bare å lese Johannes' evangelium og for å se at dette evangeliet er dypere og mer inngående enn de andre evangeliene. De fleste kristne, og selv noen av dem som ikke er kristne, innrømmer at det er noe "helt spesielt" med det som Johannes har skrevet. Og det er det. De fleste erkjenner at Peter hadde en spesiell stilling i kirken, men de er i villrede når det gjelder å gjøre rede for hvorfor Jakob, Johannes, sammen med Peter, fikk spesiell oppmerksomhet slik det var da de tre fikk se Yah'shuas (Jesu) herlighet på fjellet sammen med Moses (Mark.9:2). Etter det jeg vet, så er det kun den Nye Pakts Orden som har vært i stand til å forklare hvorfor.

Idèen om at der skulle være en ikke-offentlig, Hellig Orden, har vært gjenstand for forakt blant de fleste kristne, som ikke ser noe behov for det. Men dette er også grunnen til hvorfor de mangler apostler (til tross for mange grupper som "Den nye apostoliske kirke", Siste Dagers Hellige, og noen evangeliske Baptist-grupper) og de åndelige nøkler av lys som denne kirken har. De sier at vi burde være åpen i alle ting. Men skriftene lærer ikke dette. Yah'shua (Jesus) formaner oss til ikke å "kaste perler for svin", ei heller "gi hundene det som er hellig" (Matt.7:6). Av denne grunn talte Yah'shua (Jesus) i lignelser da han talte for offentligheten, slik at bare de utvalgte -- de som søkte etter riket med rene motiver -- kunne forstå. Vi leser ofte om Yah'shua (Jesus) som tar enkelt-personer til side for å undervise dem i dypere ting i evangeliet, utenfor andre menneskers hørevidde. Yah'shua (Jesus) betrodde Johannes opplysningen om hvem som skulle forråde ham, fordi Johannes var den mest åndelig modne selv om han var den yngste av apostlene. Han fikk også tilnavnet "den som Yah'shua (Jesus) hadde kjær" (Joh.21:20).

Den Hellige Orden ble fullstendig organisert av Yah'shua (Jesus) etter hans oppstandelse. Han gav apostlene kunnskapens nøkler (Jak.3:13), og bad dem om å forberede seg til den Ruach haQpdesh's (Hellige Ånds) utgytelse på Pinsedagen (Shavu'ot), etter sin himmelfart (Apg.1:4-5). Utrustet med ordet og med Ruachens (Åndens) kraft, gikk apostlene ut og beseiret denne verden.

Den Hellige Orden er i disse dager opprettet for å gjøre de samme ting. Den har bøker som inneholder Yah'shuas (Jesu) undervisning til apostlene etter Hans oppstandelse, og mange andre skrifter om Yahwehs rike. Disse tingene blir lært bort til trofaste disipler og nåtids-apostler som han er i ferd med å oppreise og gjøre beredt til en ny pinse-utgytelse.

Guds Nye Pakts Kirke er det samme som de enkle menighetene vi leser om i Det nye testamentet.

Jeg er her i dag i Bergen for å gjøre to ting. For det første, for å kalle alle vantro mennesker til å ta imot Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) som sin personlige frelser. Jeg kaller dem til omvendelse fra sine synder og til å vandre i hellighet framfor Yahweh. For det andre, så er jeg kommet for å kalle de utvalgte i kristenheten inn i den Nye Pakt, for å berede dem til Yah'shuas (Jesu) bryllupsmåltid og til den Himmelske Kirke av de Førstefødte, det Nye Jerusalem, som en dag skal komme tilbake til jorden sammen med alle de forvandlede sjeler som ble tatt bort fra jorden fordi den ikke kunne holde på dem.

Tale holdt i Bergen, 11. oktober 1992