Apostelen Paulus gav Kristne kallet til Kristne om å bli forenet og komme til en sann kjenskap til Yahwehs Sønn, unngå alle de falske læresetningene, som eksisterte i overflod, selv på hans tid (Ef.4:13-14), indikerte han ved hvilken metode dette kunne oppnås, nemlig ved:

• 1. Apostolisk tjeneste
  
• 2. Profetisk tjeneste
  
• 3. Evangelisk tjeneste
  
• 4. Pastoraltjeneste
  
• 5. Utdannende tjeneste
  
• 6. Tjenende arbeid (Ef.4:11-12)
  

Det er sant at (skjønt det ikke er mange) grupper ordinerer folk til embeder av "apostel", "profet", "evangelist", "pastor" og "lærer", men det å kalle noen til et embede betyr ikke at tjenesten disse embetsmenn skulle formidle virkelig er til stede. Noen kirker, slike som den Nye Apostoliske Kirke, Mormonkirken og De Helliges Kirke (Community of Christ) har et fullt organisert kvorum av 12 Apostler og proklamerer stolt at de har den sanne kirkeorganisasjonen, og andre, slike som Baptister og Pinsevenn grupper påstår at Apostler og Profeter fremstår i forsamlinger som et resultat av personlig indre overbevisning (selv om det ikke er noen grense for antallet av apostler f.eks).

Viktige som disse embetsmennene er, er de likevel ikke målet (enden) i seg selv -- det er tjenesten de frambringer som enten kvalifiserer dem for, eller diskvalifiserer dem fra, disse stillingene. Disse organisasjonene sender ut apostler som ikke alltid tar etter den apostoliske tjeneste fra det Nye Testamentet, profeter som sjelden profeterer slik som de gamle profetene gjorde (eller på annen måte utgir falske profetier og profetier som på annen måte adskiller seg fra Skriftene), Evangelister som ikke evangeliserer slik som evangelistene i det Nye Testamentet gjorde, og lærere som underviser lære, svært forskjellig fra det de første kristne underviste. Finnes disse embedene i din gruppe? Og utøver de den slags tjeneste som menes i det Nye Testamentet? Hvis svarene på enten ett av, eller begge disse spørsmålene er negativt, er det ingen måte du kan bringes til Kristen modenhet og inn i Kristi fylde, og det finnes ingen måte hvorpå din gruppering noen gang kan komme til en "enhet i troen" med legemet av forløste og helliggjorte kristne.

For at en kirke skal vandre på riktige stier, må den undervise rett lære og etterleve den. Dersom det var mulig på noen slags måte å taksere de forskjellige slags tjenester, og deretter spørre oss selv: Hva gjorde Yah'shua (Jesus) mest? Ville vi sansynligvis kunne konkludere med at storparten av Frelserens tjeneste var undervisning, uavhengig av den pastorale, helbredende eller andre tjenester.

Tjenestelisten som Paulus gir, som livsviktig for et fullstendig kristent liv, er nedskrevet i en interessant orden. Dersom vi tar listen og ser hvordan den utarter seg gjennom det Nye Testamentet, finner vi at det er en nøyaktig sammenheng mellom punktene. Temaet for Paulus' preken til Efeserne er modenhet -- det å vokse opp i Kristus; og nærværet eller fraværet av tjenestenes detaljer, beskriver modenheten eller umodenheten kristne kirker har.

Den kristne blir omvendt etter å ha hørt Frelsens Ord. Undervisningen han får fra dem som taler Ordet kan sies å være stimulanse til et kristent liv. Omvendelse fører til et nytt perspektiv på livet og på mennesker -- mennesker blir plutselig mer intressante og det finnes et ønske om å elske og tjene dem. Dette reprensenterer den pastorale fase i ens åndelige vekst.

Når denne pastorale omsorg blomstrer opp til modenhet, vokser den seg videre og ønsket om å vitne om Ordet blir født. Den Kristne kan sies å gå inn i sin evangeliske fase. Den aktive misjonær vil vokse i åndelig målestokk, hans evangeliske syn vil ekspandere, og han vil gå inn i den profetiske dimensjon av evangeliet. Ettersom hans kjærlighet til mennesker vokser, vil den Hellige Ånd velsigne ham ved å åpenbare like konkret for ham som han gjorde til apostlene i det Nye Testamentet, og til sist lede ham til å bli en budbringer fra den Nye Pakt, en Apostel.

Til en viss grad skjer alle disse tingene samtidig, i forksjellig grad, selv om det kan sies å være avgrensede faser i åndelig modning, som må falle sammen med ansvarsoppgavene i høye stillinger. Resultatet er tjenende arbeide. Evangeliet som begynner som lære i en utdannelsessituasjon, leder alltid til aktiv, konkret tjeneste i en eller annen form.

Tjeneste er per definisjon å glemme seg selv og ens egne spesielle interesser. Det er bare når kristne har nådd denne fase av kristen bevissthet, at deres egne grenser begynner å forsvinne. Og et av de klareste eksempler i nyere tid har etter den Nye Pakts Kristnes syn vært YWAM -- Youth With a Mission (ungdom med en misjon), ble startet av en ung mann fra Assemblies of God (Guds forsamling) som helt klart har frembragt frukter av å følge Paulus' oppskrift en annen gruppe vi beundrer er Frelsesarmeen. Det endelige resultat av "enhet i troen", er alltid samarbeid om tjeneste for menneskeheten.

Alt dette måtte, likevel, begynne med korrekt undervisning. Det jeg ville like å gjøre nå, er å se på noen av de grunnleggende læresetninger i Evangeliet. Det første problemet har vi i oversettelses-prossessen. Det kan sies å være en skala sann oversettelse kan måles etter. I denne ene enden av skalaen finnes den bokstavlige oversettelse, som gjentar på det mottagende språket (engelsk) de gramatikalske formene på kildespråket (gresk). Eksempler på dette er King James versjon (KJV, eller "Authorised Version"/AV), den Reviderte Standardversjonen (RSV), og den Nye Amerikanske Standardversjonen (NASV).

På den andre enden av skalaen finnes "dynamiske likhets-oversettelser", som har som mål å gjengi på mottakerspråket, ikke de gramatikalske formene fra kildespråket, men med den betydningen som de første lesere ville ha forstått. Noen ganger kalles disse oversettelses parafraser. Eksempler på dette er Dagens Engelske Versjon ("Good News Bible"/GNB eller "Today's English Version"/TEV) og Det Nye Jerusalemsbibelen (NJB) (Romersk Katolske). Den Nye Engelske Bibel (NEB) og Den Nye Internasjonale Versjon (NIV) befinner seg et sted i mellom.

Den eneste versjonen som ville falle utenfor hele dette spekteret, er den Inspirerte Verson av Den Hellige Skriften (IV) utgitt av De Helliges Kirke. Som gjør krav på å være en profetisk oversettelse av King James Bibel (kanskje bedre kalt den inspirerte King James Versjon).

Guds Nye Pakts Kirke pleier, selv om den ikke favoriserer noen spesiell oversettelse (på engelsk), å bruke den New King James versjon (NKJV) of Hebraic-roots versjon (HRV) og som sitt utganspunkt og her foretatt profetisk gjen-oversettelser av vanskelige tekster.

I det å grunnfeste Kristi lære og apostlenes, er det derfor meget viktig ikke å være bundet i en enkel Bibeloversettelse. Dette fordrer betraktelig studium og kunnskap om Ordet. Det er også viktig å forstå at selv om 99% av Bibelmanuskriftene er i harmoni, (hvor av det nå finnes omkring 5000) er det forskjellige tolkninger som f.eks i den greske Septuagint og den arameiske (eng. aramaic) Peshitta. Det skulle også huskes at oversettere bestandig tilfører oversettelsene sine egne meninger. Det kan ikke ungås fullstendig. Det å kjenne bakgrunnen til oversetterene av en bestemt versjon er derfor viktig.

Fordi ikke alle kristne er istand til å foreta et slikt dybdestudium, er tradisjonen for Profetisk tydning vanlig fordelaktig, hvis ikke essensiell. Yah'shua (Jesus) erklærte selv at Trøsteren eller Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) ville lære de Hellige "alle ting" (Joh.14:26) og foreslo slik at det skrevne Ord skulle bekreftes av et annet vitne, og helst, et høyere vitne. (Matt.18:16; 2.Kor.13:1).

Nye Pakts Kristne påstår at dette "andre vitnet" er uunværlig for sann åndelig uttalelse. Dets funksjon er å bekrefte det som allerede er skrevet og etter Yahwehs vilje, å utvide og klargjøre det som allerede er åpenbart. Denne slags profetisk tjeneste har alltid vært meget aktiv i Guds Nye Pakts Kirke. Språkvitenskap er ganske enkelt ikke nok, og alene vil det alltid føre til diskusjoner.

Imidlertid er ikke språkvitenskap og et dybdestudium av Skriftene på noen måte unyttig. I resten av artikkelen skal vi se på en spesiell nøkkellære fra språkforskerens synspunkt, i håp om at du, leseren, vil motta det annet vitnesbyrd fra den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) som Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) har lovet. Husk på at Det Nye Testamentet ble skrevet av jøder i en jødisk sinnstilstand, Guds Nye Pakts Kirke favoriserer ofte Hebraiske eller Arameiske teksttolkninger, som f.eks i det Jødiske Nye Testamentet oversatt av David Stern, Hebraic-roots versjon oversatt av James Trimm, og Institute for Scripture Research versjon (ISRV) fra Sör Afrika, fordi denne nærmest mulig er en parallell til de første utgiveres ånd. Så langt som det angår skoleoversettelser, er det en mest autentiske ikke jødiske sansynligvis The United Bible Societies' (Det forente Bibelselskaps) The Greek New Testament (Det Greske Nye Testament) (3.utg. New York, American Bible Society, 1975) eller The Greek Concordant Version (GKV) som Guds Nye Pakts Kirke anser for kanskje å være de beste.

Nå skal vi se på en svært viktig bibelsk dokrine som, hvis den blir missforstått, kan komme til å ødelegge de fleste andre doktriner i kristen tro: Læren om Loven og den Nye Pakt.

"Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve Loven eller Profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle (eng. fulfil)" (Matt.5:17, NIV).

"Jeg er ikke kommet for å ødelegge, men for å oppfylle (eng. fulfil)" (KJV).

Men disse konklusjonene følger ikke på noen logisk måte, og faktisk motsier de Yah'shuas (Jesu) øyeblikkelige ledende uttalelse om at Han ikke kom for å oppheve (ødelegge) Torahen. En langt bedre oversettelse av det Greske Ordet plerôsai er faktisk "fylle". Og noen moderne oversettelser er sannelig enig i denne fortolkningen:

"Jeg kom ikke for å oppheve men for å fullstendiggjøre (fylle, eng. complete)" (NEB) "Jeg er ikke kommet for å ta den vekk, men for å gi dem virkelig betydning" (TEV)

Det samme budskap kan finnes gjennom hele det Nye Testamentet, og Paulus, som de fleste "Ortodokse" kristne sier lærer det motsatte, sier det helt klart. Men igjen, påvirker oversetterne fra sin egen teologiske verden, og har forandret betydningen av orginalen.

Den Nye Internasjonale Verson, som kommer fra en Evangelistisk, protestantisk bakgrunn sier:

"Kristus er enden på Loven, slik at det kan bli rettferdighet for enhver som tror" (Rom.10:4, NIV).

"For Kristus ender Loven og bringer rettferdighet for enhver som har tro" (NEB)

"Men nå har Loven kommet til en ende, med Kristus, og enhver som har tro kan bli rettferdiggjort" (NJB)

"Målet som Torahen sikter mot er Messias, som ofrer rettferdighet til enhver som har tillit" (JNT)

Hva er så det Nye Testamentet? Det er Torah! I Hebreerne 8:6, forteller de fleste oversettelsene oss at den Nye Pakt "er blitt bygd" på bedre løfter. Dette ville være en passende oversettelse der emnet angår Atensk lovgivning eller Romerske bestemmelser. Men det Greske Ordet som mer brukt her, nenomothetétai, er en sammensetnig av nomos, som kan bety "lov" generelt men som i Hebreerbrevet alltid betyr Torahen spesiellt, og Tithémi, et vanlig ord som betyr "sette" eller "passere" det eneste andre stedet nenomothetétai finnes i det Nye Testamentet, er noen få vers tidligere, i 7:11, hvor alle er enige i at det refererer seg til en da Torahen ble gitt på Sinaifjellet, som også de beslektede ordene Nomothesia (Rom.9:4) og Nomothetés (Jak.4:12), gjør. Derfor oversetter det Jødiske Nye Testamentet denne setningen riktig, som:

"For denne (Nye) Pakt har blitt gitt oss som Torah på grunnlag av bedre løfter" (Heb.8:6, JNT).

Dette betyr ikke bare at Torahen fremdeles er i kraft men at den Nye Pakt, gitt igjennom Yah'shua haMashiachs (Jesus Kristus) Torah i samme betydning som den Sinaiiske Pakt gjennom Moses.

Dette er revolusjonerende tenkning for den kristne verden, som i snart 2000 år har forsøkt å undertrykke Loven. Kristendommen har faktisk vannet ut Evangeliet! Og måten de noen ganger beskriver Loven på i Evangeliske kretser, kunne få en til å tro at den var blitt gitt av en kriminell!

Er så Nye Pakts Kristne Jødiske? Nei, vi er ikke det (untatt dem som rasemessig er jøder). Vi tilhører ikke den Gamle Pakt men den Nye. Så hva er den Nye Pakt? Det er den Gamle Pakt på et langt høyere plan av åndelighet og moral hvor det gamle kommer for å komplittere -- bli oppfyllt -- i Kristus. Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er selv Torahen! Loven, eller Torahen er Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Og Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er Loven eller Torahen. Som er slik det skulle være, for det var Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), den inkarnasjon av Elohim (Gud), som først ga Torahen til Moses.

Den Nye Pakt er en forfinet eller reformert Torah. Mens den Gamle Pakt ble gitt av, og pekte fram imot Kristus, er den Nye Pakt Kristus. Han -- hele Hans måte å være på -- er den legemeligjorte, fullstendige Torah.

Betyr det at Loven er "å tro på rettferdiggjørelse ved gode gjerninger" (eng. legalistisk), en beskylding mange såkalte "Ortodokse" kommer med? Er Guds Nye Pakts Kirke "legalistisk"? Følger vi "lovgjerninger" og er vi "under Loven"? Vel la oss gjøre det klart hva vi mener om dette. Den Greske setning erga nomou og upo nomon ble preget av apostelen Paulus, og brukt av ham i tre av brevene hans -- Romerne, Galaterne og 1.Korinterbrev; hver av dem finnes ti ganger i det Nye Testamentet. De blir vanligvis oversatt med respektive "Lovgjerninger" og "under Loven". Dette får ofte leseren til å anta at det å holde Torah er dårlig, og at det å være innenfor skjelettet av Torah-lydighet er dårlig. S.E.B. Cramfield tar i sin International Critical Commentary (internasjonale kritiske kommentar): Epistle to the Romans (romerbrevet) (Edinburgh; T&T Clark Ltd., 1979, s.851) disse setningene, for ikke å referer til Torahens vanlige selv, men til MENNESKETS "Legalistisk" FORVRENGNINGER AV DEN. Derfor blir erga nomou tolket: ""Legalistisk" iakttagelse av Torah-bud" og upo nomon "underlagt systemet som er et resultat av å forvrenge Torahen til "legalisme"". Leseren kan så helt rett innvende at ifølge det Nye Testamentets læresetninger av Paulus, er "legalistisk" enten Jødisk, Kristen eller noen annen -- dårlig, men å leve i følge Yahwehs Torah er godt.

En motstandskraftig adskillende torn i Kristendommens side, har vært spørsmålet om autoritet. Hvem har autoriteten til å forkynne evangeliet, og forette ordinansene? Følger autoritet en linje, basert på apostolisk etterfølgelse, som Katolikker, Mormonere og andre påstår? Finnes det bare ên "sann" kirke på jorden på en gitt tid? Eller er autoritet basert på ordet alene -- Skriftene som de fleste protestanter vil påstå? Eller er autoritet basert på andre ting?

Et spor kan finnes i en ofte feiloversatt setning i det Nye Testamentet om å "binde og løse":

"Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden skal være løst i himmelen" (Matt.18:18, NIV).

Den riktige oversettelse av de Greske ord for "binde" og "løse", burde være "forbud" og "tillatelse". Dette reflekterer den Jødiske betydnig i det første århundret, av disse begrepene overfor sine ledere, som ble oppfattet til å ha autoritet fra Gud, til ved åpenbaring å avgjøre, hvilken praksis samfunnet skulle følge, f.eks å bestemme halakah. I vers 18-20 flytter Yah'shua (Jesus) denne makt fra rabbiene til sine egne disipler, eller talmidim og spesiellt til sine apostler. Autoritet ble ikke antatt øyeblikkelig, heller var den opptatt senere når den skulle ha vært det. Men det faktum at Kristne hittil har gjort lite bruk av Jesu langtrekkende utgivelse av autoritet, ugyldiggjør den ikke.

Hvorfor er den ikke blitt brukt? Ganske enkelt fordi det har vært liten "enhet i troen". Den tidlige Kirke ble splittet ved lærmessige diskusjoner, paver utelukket hverandre, og bragte en slik autoritet i generell vanry.

Guds Nye Pakts Kirke lærer at en Kristens autoritet står i forhold til Lyset innvendig i ham. Yah'shua (Jesus) som selv om Han utvendig lovlig handlet med en Rabbis autoritet, lot sine egne gjerninger, og overlegne lære være sin autoritet. Han falt aldri tilbake på en "legalistisk" ordinasjon for å rettferdiggjøre seg selv. Han påberopte seg aldri en pavelig eller prestedømsautoritet som Katolikkene og Mormonerne gjør (heller ikke lot Han Skriftene være sin endelige autoritet) som protestantene gjør. Selv om Han naturligvis akksepterte og anerkjente skriftenes autoritet og innehadde en lovlig, ytre prestedømsordinasjon, for å gjøre og si det Han gjorde. Den endelige autoritet som Yah'shua (Jesus) påberopte seg var basert på det den Hellige Ånd vitnet om for andre, og dette er den overordnede autoritet Guds Nye Pakts Kirke også påberoper seg.

Med andre ord, er overordnet autoritet basert på ens egen åndelighet og rettferdighet og lydighet til Loven. Under hele hans tjeneste forsøkte kirkelederne Hans tid å lure Yah'shua (Jesus) i en felle, ved å finne noen feil ved måten hans å holde Loven på. Men han holdt den fullt ut, selv til det å være gift og ha barn, som ble fordret av en ordinert Rabbi. (I 1873 oppdaget N. Celermount Ganneau en sarkofag nær Betania som inneholdt kors, men ingen av de vanlige symbolene for Jødisk begravelse. Begravet i disse sarkofagene var: "Salome, hustru av Juda; Juda, sønn til Elazer (Lazarus); Elazer (Lazarus), sønn av Natan; MARTHA, datter av Pesach; SIMEON, sønn av YAH'SHUA (JESUS), "Presten"; SALOM-ZION, datter av SIMEON").

Guds Nye Pakts Kirke bruker myndigheten Kristus har gitt til å fastsette ledelsen av sitt eget religiøse samfunn. Denne autoritet blir utøvet av Apostlene. Alle grupperinger har rett til å etablere en lov for ledelse når det angår sitt eget folk men må akseptere ansvar for den autoriteten som er gitt. Lederne av alle kirker må stå til regnskap på den siste dag. Det lederne i kirkene ikke har autoritet til å gjøre, er å si om en individuell sjel vil bli endelig frelst, eller gå til helvete på den siste dag -- bare Gud har denne rett (eller kunnskapen) til å gjøre det. Deres autoritet strekker seg bare til grensene for sitt eget spesielle samfunnsfære, det vil si blandt dem som aksepterer deres autoritet, innenfor dette livet. Dette bevarer balansen mellom autoritet og individuell handlefrihet, som Yah'shua (Jesus) så klart lærte i det Nye Testamentet.

Dette har nødvendigvis vært en teknisk utvidelse, men en viktig hvis vi igjen skal få tak i noen av det orginale budskapet i det Nye Testamentet. Kanskje kan vi nå forstå kraften av Yah'shuas (Jesu) egne ord da Han sa:

"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve Loven (Torah) eller Profetene; Jeg er ikke kommet for å oppheve dem men for å fullstendiggjøre dem og gi dem virkelig betydning. Jeg sier dere sannheten, før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav, eller det minste pennestrøk (tøddel) i Loven (Torah) på noen måte forgå før det er skjedd alt sammen. Den som da bryter et av de minste av disse budene og lærer andre å gjøre det samme, vil kalles minst i Himmelens Rike, men den som holder den og lærer andre den, skal kalles stor i Himmelens Rike. For jeg sier dere at dersom deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes om Loven (Torah), kommer dere sikkert ikke inn i Himmelens Rike" (Mat.5:17-20, INIV).

Den Nye Pakt er på alle måter over den Gamle. Den tilbyr gjennom forsoningen ved Kristi Blod, tilgivelse av synder for dem som tror på Hans Navn, og adlyder Hans Bud. Vår lydighet mot torahen er i virkeligheten den synlige frukt av vår frelse, som er ved tro.

Holder du Sabbaten hellig? Betaler du din 10% tiende? Holder du deg borte fra hedenske fester som har blitt en del av en frafallen kristenhet, eller holder du dem Yahweh har godtatt? Holder du budet om å være gift, eller lærer du eller følger en asketisk, enslig måte å leve på? Holder du de Ti Bud? Har du brutt kyskhetsloven? Hvis du er bonde, lar du alle dine marker ligge i fred ett av syv år? Føler du som Rekabitene den prestlige måten ved å avstå fra alkohol? Vet du egentlig hva Torahen lærer, eller har du bestandig lært bare om det Nye Testamentet?

Det er vår bønn at du i lyset av Yah'shuas (Jesu) sanne læresetninger, ikke vil forsømme å studere Torahen, men forstå at dens lære er evig. Kun da kan det kristne evangeliet i sannhet bli en sikker "fullbyrdelse" for deg. Likevel er det viktig å huske, at Yah'shua (Jesus) har reformert mye av Torahen, som å gjøre den ferdig med dyreofring (gjennom sin egen forsonende død), fjerne omskjærelsesloven, leve helligheten av ekteskap, fjerne de gamle spiserestriksjonene og så videre. Derfor skulle du nøye sammenligne den Ny Testamentlige Torah med den Gamle. Det Yah'shua (Jesus) ikke reformerte eller fjernet er derfor fremdeles gyldig i dag innenfor rammen av krafen fra Yahwehs frigjørende Nåde.