Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    41. Hva er kirken?
    Et svar til mormonere


    Introduksjon

    Det norske ordet "kirke" betyr vanligvis en kristen tilbedelsesplass. Det nye testamentet definerer imidlertid "kirke" på to forskjellige måter:

    A. Det nye testament Ekklêsia

    Det er ekklêsia (fra hvilket vi får det engelske ordet "ecclesiatical", på norsk "kirkelig") som betyr en lokal forsamling av kristne. Det er aldri brukt i betydningen av en "kollektiv menighet" av alle troende. I sin enkleste form, var ekklêsia et møte eller forsamling. Det er aldri brukt i betydning av en "organisasjon" slik som "Baptist Kirken", og "SDH Kirken". (Hentydningen til "Kirken gjennom hele Judea og Samaria i Apg.9:31 henviser ikke til en organisasjon fordi det beskriver de atspredte som var igjen av Jerusalem ekklêsia eller forsamling -- se Apg.8:1).

    De eneste stedene hvor ekklêsia er brukt for å referere til den kollektive kroppen av hellige (Ef.1:20-23; Heb.2:12; 12:23) er referanser, ikke til den jordiske kirken men den himmelske kirken, tilhørende oppstandelsens herlighets rike. Dog var den lokale kirke, forsamling eller ekklêsia i stand til å smake kraften av den kommende tidsalder, fordi den var samlet sammen i Kristi navn og hadde Ham i sin midte (Matt.18:20), var den i stand til å smake kraften av den kommende tid og var på en måte den eksatologiske ekklêsias førstefrukt. Av denne grunn ble hver individuelle lokale kirke eller forsamling kalt "GUDS KIRKE (Yahwehs forsamling), som Han har kjøpt ved Sitt eget blod" (Apg.20:28; cf 1.Kor.1:12; 1.Pet.5:2; 1.Kor.12:27).

    B. Det nye testament Koinônia

    Det andre begrepet, som aldri er oversatt som "kirke" i det nye testamentet, men som ikke desto mindre er nært beslektet med ekklêsia, er koinônia eller FELLESSKAP (noen ganger oversatt med nattverd -- se 1.Kor.10:16; 2.Kor.6;14; 13:14). Av de to ordene er dette av størst viktighet for ettersom ekklêsia beskriver forholdet av en sammenkomst av mennesker, beskriver koinônia det åndelige fellesskapet mellom dem. Det er fra dette vi får det norske ordet "kommunisere". Det er dette ordet de Nye Pakts Kristne bruker har brukt i navnet sitt. "Nye Pakts Kristne FELLESSKAP" (koinônia).

    I sin enkleste form, betyr koinônia "deling" og "å være generøs". Det er brukt for å beskrive partnerskap i kristent arbeid (2.Kor.8:23;), verdslige affærer (Luk.5:10), og om de som deler en felles erfaring (f.eks forfølgelse, Heb.10:33; Åpb.1:9; lidelse, 2.Kor.1:7; tilbedelse, 1.Kor.10:18; mord, Matt.23:30; pakten med demoner i hedensk okkult tilbedelse 1.Kor.10:20;). Det er også brukt for å beskrive generøsitet (Rom.15:27; Ef.5:11; 1.Tim.5:22; 2.Joh.11; Åpb.18:4; Fil.4:14; Heb.2:14)

    I kun kristen betydning er koinônia:

    • (a) Deltagelse i Kristi blod og legeme (1.Kor.10:16);
    • (b) Å ha et personlig forhold (fellesskap) med Herren Yah'shua (Jesus) (1.Kor.1:9);
    • (c) Å ha fellesskap med den Ruach haQodesh (Hellige Ånd), dvs. ta del eller dele i Ruachen (Ånden) (Fil.2:1);
    • (d) Å ta del i de helliges tjeneste (2.Kor.8:4);
    • (e) Deltagelse i Kristi lidelser (Fil.3:10);
    • (f) Å gjøre ditt personlige bidrag ved å støtte tjenesten gjennom praktiske gjerninger og tjenester (2.Kor.9:13);

    DETTE ER HVORDAN DET NYE TESTAMENTET KONSEKVENT DEFINERER KIRKEN -- Den er aldri definert som en størknet organisme unntatt i betydningen Himmelsk kirke. Da Kristus sa: "Jeg vil etablere min kirke" (Matt.16:18) refererte Han til denne koinônia-ekklêsia, eller dette hellighets fellesskap.

    Av dette følger, selvfølgelig, at en Kirke eller ekklêsia må være organisert, men det som er viktig å innse er at organisasjon flyter ut av koinônia ikke omvendt.

    C. Åpenbaringens Klippe

    Nye Pakts Kristne tror at kirken er etablert på åpenbaringens klippe, nemlig åpenbaringen som hver person er berettiget til, og må ha før han eller hun kan bli en født-på-ny-kristen, at Yah'shua (Jesus) er Messias (Kristus), Sønn av den Levende Gud, Yahweh (Matt.16:16).

    D. De Tolv Apostlene

    Frelseren kalte tolv apostler da Han levde, slik at de kunne være med Ham (Mark.3:14). Denne personlige forbindelse kvalifiserte dem til å handle som Hans vitner (Apg.1:8). De var misjonærer, reisende eldster, og var befalt av Yah'shua (Jesus) å undervise alle nasjoner (Matt.28:19).

    Men de ble også lovet en mer spesifikk virksomhet som Yahwehs folks dommere og herskere (Matt.19:28; Luk.22:29-30) med makt til å binde og løse (Matt.18:18), til å ettergi og huske synder (Joh.20:23). Av disse skriftstedene oppsto både den katolske og den protestantiske (omdannede) begrep av nøkler, nemlig:

    • (a) Trosnøkkelen, å undervise hvilken oppførsel som er forbudt og hva som er tillatt, som er den fagmessige betydningen av "binde og løse" i lovlig jødisk språk; og
    • (b) Disiplinnøkkelen for å utelukke den uverdige og forsone seg med den angrende, ved å forkynne Yahwehs forlatelse, ved tilgivelse for synder, i Kristus alene.

    E. Peters Posisjon

    Så vidt vi vet så var det Peter som mottok disse gavene først (Matt.16:18-19) mens han også mottok det pastoriske oppdrag om å gi Kristi flokk føde (Joh.21:15), men han gjorde det i en representerende, heller enn i en personlig, kapasitet; for når vervet blir repetert i Matt.18:18, er autoritet til å utøve forsoningens tjeneste tilfalt kroppen av disipler som et hele, og den er den trofaste forsamling (ekklêsia), heller enn noe individuelt, som handler i Yah'shuas (Jesu) Navn for å åpne kongedømme for de troende, og stenge for de som ikke tror. Ikke desto mindre, er denne autoritære funksjon opprinnelig utøvet av Ordets undervisere og prosessen for sikting -- for omforming og avslag -- er sett i funksjon fra Peters første preken og fremover (Apg.2:37-41). Da Peter bekjente Kristus, karakteriserte hans tro det klippelignende fundament, på hvilket kirken er bygget (Matt.16:18), men i virkeligheten er alle apostlene skrevet på det himmelske Jerusalems fundamenter (Åpb.21:14).

    Vi leser i Paulus skrivelser:

      "Dere er Kristi Legeme (den Himmelske Kirken, ikke en "kropp av 'kristne'" eller kirkeorganisasjon) og hver enkelt er dere Hans lemmer. Gud satte i kirken (=ekklêsia= lokal forsamling) FØRST NOEN TIL APOSTLER, FOR DET ANDRE PROFETER, FOR DET TREDJE LÆRERE, DERETTER MEKTIGE GJERNINGER, NÅDEGAVER TIL Å HELBREDE, HJELPETJENESTER (diakoner), STYRINGSOPPGAVER, ULIKE SLAG AV TUNGETALE." (1.Kor.12:27-28).

    De hellige er bygget på grunnlaget av apostolisk og profetisk tjeneste (Ef.2:20) som er presentert i den lokale kirken eller Ekklêsia. Av denne grunn skulle følgende mennesker bli innsatt i tjenesten beskrevet av Paulus i 1.Kor.12:27-28:

      "Det er Han som ga sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, INNTIL VI ALLE NÅR FRAM TIL ENHETEN I TROEN PÅ GUDS SØNN..." (Ef.4:11-13).

    Denne tjenesten er gitt, ikke på grunn av at Evangeliets fylde allerede er kommet, MEN PÅ GRUNN AV AT VI MÅ VOKSE OPP TIL DEN. "Evangeliets fylde" er en indre, åndelig prosess, lik en fysisk kropp som vokser opp til manndom (v.16). Det er hva ekklêsia er -- det er hva kirken er -- en levende organisme av troende som "bygger seg opp i kjærlighet".(v.16).

    F. Frelse og Kirken

    Yah'shua (Jesus) tilbød frelse til menn og kvinner lenge før noen "kirke" eller ekklêsia ble etablert. Den eneste gangen hvor det er direkte nevnt av Frelseren er i Luk.19:9 hvor det refereres til Ham selv som frelsens legemeliggjøring (da Han tilgav Sakkeus), eller til det som er bevist av tollerens forandrete oppførsel. Betingelsene for frelse som Jesus personlig underviste er et sønderknust hjerte, mottakelig som et hjelpeløst barn, og å oppgi alt for Kristus (Luk.18.16-30).

    G. Å Komme Til Kristus i Johannes Evangelium

    Er "å komme til Kristus" "å komme til en organisasjon"? Siden Kristus ubestridelig er opphavsmannen til frelse, betyr dette, som noe kulter fordrer, at frelse bare kan bli funnet i en spesiell kirke?

    Johannes evangelium gir kanskje den mest detaljerte beskrivelsen av hva frelse og å komme til Kristus virkelig er. Det er:

    • 1. Å stole på Kristus (Joh.1:12f);
    • 2. Å gjøre alt hva Kristus sier (2:5);
    • 3. Å motta den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) nye fødsel og slik komme inn i Kongedømmet (3:5) ved å tro på Kristi død (3:14,17) uten hvilken mennesker er under forkastelse (3:18);
    • 4. Kommet gjennom jødene, ved åpenbaring historisk kanalisert gjennom Guds mennesker -- og er en gave som innvendig omdanner og utruster menneskene for bønn (4:22).

    For Johannes er frelse indre liv i Kristus -- å være levende i Ruachen (Ånden) (4:14). De som tror har allerede gått fra død til liv (4:24). Yah'shua (Jesus) alene er "livets brød (frelse)" til hvem vi skulle gå (6:68) for evig livs fremskyndige ord. Vann er symbolet for Åndens reddende liv (7:39).

    Frelse er Åndelig syn (9:25,37,39) og adgang til trygghet, og Faderens overflods innhegning, er gjennom Kristus (10:10). Oppstandent liv tilhører den troende (11:25f). Vi er dradd mot Kristus og Hans frelse ved Hans opphøyelse ved døden (12:32). Yah'shua (Jesus) tilkjennega sine disiplers frelse ved å vaske dem, gjøre dem "rene over det hele" (13:10). Han er den sanne og levende veien til Faderens bolig (14:6). I Ham -- Vintreet -- er hemmeligheten om livets ressurser (15:5) og for Hans skyld, vil den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) ta seg av frelsens hindringer og forberede dens virkelighetsgjøring (17:2-3,12). Til slutt er frelse fullført i Hans død (19:30) og ord om fred og forlatelse akkompagnerer Hans Åndelige gave (20:21-23). Som bevis på vår frelse, er vi alle kalt til å gå og tjene andre i kjærlighet (21:15-18).

    H. Å Motta Kristus i Apostlenes Gjerninger

    Dette budskapet om frelse er nøyaktig repetert av apostlene. Ikke en eneste gang går de rundt og inviterer mennesker til å være med i den "sanne kirken" men til å MOTTA KRISTUS ved omvendelse (i seg selv en gave og en del av frelsen -- Apg.11:18; 2:40), tilgivelse for synder, og å motta den Hellige Ånd.

    I. Å Motta Kristus i Paulus sine Brev

    Selv etter at kirken hadde funnet sted i noen få år og kjetterske/frafalne sekter har begynt å blomstre, er budskapet fremdeles det samme. Det er ikke noen stor sentral organisasjon. Ekklêsiaene er fortsatt der. Paulus, den kristne tros store teolog, ekspanderer rett og slett frelsens hovedbudskap. Og hva er dette budskapet?

    • 1. Skriftene (av hvilke det på den tiden bare var det gamle testamentet og noen få sirkulerende brev) ga mennesker "visdom som leder til frelse ved troen på Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus)" (2.Tim.3:15f) som sørger for de vesentlige ingrediensene for fullstendig frelse;
    • 2. Idet Paulus utvider og anvender det gamle testamentlige begrep om Guds rettferdighet, som i seg selv hadde forvarsel om det nye testamentets frelsende rettferdighet, viser han hvordan det ikke er noe frelse ved lovens midler, siden den bare kunne betegne syndens tilstedeværelse, og fremkalle dens reaksjonære aktivitet, og stoppe menneskers munn i sin skyld framfor Yahweh (Rom.3:19; Gal.2:16);
    • 3. Frelse er bestemt til å være en gratis gave fra den rettferdige Gud, som handler i nåde til den ufortjenende synderen som, ved troens gave, stoler på Kristi rettferdighet som har forløst ham ved Sin død og rettferdiggjort ham ved Sin oppstandelse;
    • 4. For Kristi skyld rettferdiggjør Gud den ufortjenende synder (dvs. skjenker ham Kristi perfekte rettferdighet og anser ham som om han ikke hadde syndet), tilgir synd, forsoner ham med Seg selv og gjennom Kristus som har gjort det mulig "da Han skapte fred ved Hans blod på korset" (2.Kor.8:18; Rom.5:11; Kol.1:20), adopterer ham inn i Sin familie ("Kropp", "Kirke", "Ekklêsia") (Gal.4:5ff; Ef.1:13; 2.Kor.1:22), gir ham, innseglet og førstefruktene av Sin Ånd i hans hjerte, og slik gjøre ham til en ny skapelse;
    • 5. Ved den samme Ruach (Ånd) gjør de følgende frelsende ressurser han i stand til å vandre i et nytt liv, og krenke legemets handlinger i stadig økende grad (Rom.8:3), inntil han til sist er i overensstemmelse med Kristus (Rom.8:29) og hans frelse er fullendt i herlighet (Fil.3:21).

    INGEN AV APOSTLENE NEVNER NOEN GANG NØDVENDIGHETEN AV Å HØRE TIL EN "SANN KIRKE" FOR Å BLI FRELST. FRELSE ER I KRISTUS, OG I KRISTUS ALENE, OG IKKE I EN "KIRKE"

    J. Hva er den sanne kirke?

    Vi har nå sett hva en kirke er -- en ekklêsia eller lokal forsamling, eller et koinônia fellesskap. Vi har også sett at sannheten er Kristus -- de sanne realiteter, loven, pålitelighet, fasthet, osv.. Og vi har også sett at frelse er kun gjennom Yah'shuas (Jesu) person. At sannhet ikke kan bli oppbevart i bygninger eller organisasjoner, men overgår vår fysiske verden. Den er en åndelig tilstand.

    Yah'shua (Jesus) sa at Hans rike "er ikke av denne verden" (Joh.18:36). Han sa videre: "Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg ... men mitt rike er ikke herfra" (Ibid.)

    K. Den Økonomiske Lov

    Moseloven, som var et forberedende evangelium, underviste tiendeloven som evangeliets økonomiske lov (Mal.3:8-12). Ved den kristne dispensasjon eller Nye Pakts ankomst, ble tiendeloven byttet ut med en høyere likhetslov:

      "Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Yah'shuas (Jesu) oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide hus eller jord solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte" (Apg.4:32-35 se også 4:36-5:1-11)

    Loven om "alle ting sammen", som vi kaller den Forente Orden eller den Patriarkalske Orden, var kirkens lov som ble etablert av Kristus og apostlene. Tiendeloven, som var en del av Mose og patriarkenes lov, ble aldri vedlikeholdt i den Nye Pakt. Bare senere gjeninnførte den oppdukkende Katolikk-kirken -- og siden Protestant-kirker -- tiende etter Mosesystemet som de senere oppga.

    Finnes det en slik ting som en "sann kirke"? Hvis man mener et fellesskap av mennesker helliggjort i sannheten, så er det rimelig -- og overensstemmende med bibelsk lære -- å erklære at det finnes en sann kirke. Men vi har også sett at mens kirken i himmelen er perfekt, så er ikke kirken på jorden det. Av denne grunn, har Gud gitt ekklêsia forskjellige tjenesteoppgaver inntil kirken kommer til en "enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde..." (Ef.4:13).

    Den nytestamentlige kirke tok ikke i betrakting at den hadde blitt kirken med "én Herre, én tro og én dåp" (Ef.4:5) men det var det den håpet på, slik som det éne legemet i himmelen (v.4).

    Den sanne Kristi tro er ikke avhengig av noen bok men av direkte åpenbaring ved Gud og den apostoliske tradisjon.

    Kristi kirke eksisterer hvor enn det finnes èn rettferdig sjel på jorden. For å gjøre det klart finnes det frafall og apostasi men kirken forsvinner aldri fullstendig.

    L. Den Nye Pakts Autoritet og Organisasjon

    Den Hellige Orden (Chavurat Bekorot) ble etablert ved guddommelig åpenbaring mottatt 27. juni 1984. Den Hellige Orden ble formelt organisert den 6. april 1988 og under dens autoritet ble Kristi kirke organisert den samme dag. 1988-årets Kristi kirke ble forkastet i 1992. Likevel har prestedømmet vedblitt, fordi prestedømmet er Kristi rettferdighet, og alle de som er født på ny er en del av det (1.Pet.2:9).

    Det er ikke den "eneste sanne og levende kirke på jordens overflate" fordi den ikke er perfekt -- ikke desto mindre tror vi at Yahweh er fornøyd med oss og at den er den sanneste som finnes. Den Nye pakt inviterer de som streber etter et høyere lys og å komme nærmere Kristus til å komme og se. De som ikke streber etter et høyere lys, skulle forbli der de er med mindre Yahweh kaller dem til noe annet.

    Vekstens størrelse og antall ikke er noe kriterium for å dømme sannferdighet. Skriftene lærer at i de siste dager vil Guds folk være en liten rest, så liten at Yah'shua (Jesus) selv sa: "Men når Menneskesønnen kommer, mon Han da vil finne troen på jorden?" (Luk.18:8).

    Det er vårt vitnesbyrd at det ikke finnes noen sann kirke på jorden overflate i dag, men det finnes en som er veldig nært ved. Kanskje den en dag, med Yahwehs samtykke, vil bli kalt "den eneste sanne kirken" -- men det vil være avhengig av folket.

    Oversatt fra engelsk av Diakonisse Jannicke Larsen, Oslo menighet

    New Covenant Ministries for Mormons (engelsk)

    Laget: 3. august, 1998
    Oppdatert: 1. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling