Vi snakker for øyeblikket om en av de mest vanskelige aspekter i Yah'shua Messias (Jesu) evangelium, for vi spør oss selv følgende: "Hvorfor tillater Yahweh lidelse?" Og vi spør oss samtidig om Yahwehs personlighet og karakter.

Sist uke oppdaget vi hvorfor Yahweh sammenlikner Seg selv med en ørn, og spesiellt den måten en ørnemor steller sine små på og så, med tilsynelatende grusomhet, kaster hun dem ut av redet og gir dem en av de mest traumatiske opplevelsene i de små livene deres. Men som vi lærte sist gang, så er ikke handlingen hennes grusom i det hele tatt. Faktisk er det den godeste og mest kjærlige ting hun kan gjøre, fordi de små ørneungene kan ikke bli i redet for alltid. Det må komme en tid da de må bre ut sine vinger.

Temaet lidelse i verden er et stort tema. Vi må selvfølgelig alltid huske at det er to krefter som opererer i denne verden, den ene god og den andre ond. Når enn vi bryterYahwehs Torah (lov) så gir vi fienden lovlig rett til å lage trøbbel for oss i form av katastrofe, sykdom, demonsk undertrykkelse, og så videre. Noen ganger, dog, som vi vet fra Jobs historie, så tillater Yahweh Satan å undertrykke oss for å teste oss. Og til andre tider - som er det vi fokuserer på her - så er det for å riste oss inn i bevisshet om realiteten rundt oss slik at vi kan vokse opp og bli plassert på "vokse randen/(kanten)" slik at vi kan bli nyttige for Ham og for hverandre.

Yahweh endevender redene våre for å dytte oss frammover inn i større brukbarhet. La oss nå fokusere på noen spesielle hendelser og begivenheter i livene våre, der det er mye mulig at Han iverksetter disse prinsipper. Han gjør det foreksempel når Han endevender våre rolige og komfortable erfaringer og vipper oss ut midt i flammende prøvelser og trengsler.

Hver eneste person i dette rom har vært gjennom en eller annen katastrofe. Dere unge har ennå mange å stå ansikt til ansikt med, enten dere har tatt imot Kristus eller fremdelest motstår Ham - flamende prøvelser vil komme. Men når de gjør det, så forstå at de er meningsfulle, hvis ikke du med vilje har brutt budene og mottar det som med rette følger.

Har du gått gjennom perioder i livet hvor det har sett ut til at alt har gått glatt og du ikke har hatt bekymringer av noe slag - så slår plutselig katastrofen ned, og du hører deg selv si, "Akkurat nå som alt så ut til å gå så bra - så måtte dette skje!" Mange kristne tenker, når de står ansikt til ansikt med en slik situasjon, at plutselig katasrofe eller alvorlige problemer er en indikasjone på at Yahweh straffer dem for en eller annen synd. Denne handligen gjøre det umulig å seire. Vi må selvfølgelig innrømme at denne er en verden med moralske konsekvenser og at synd fører til vanskeligheter, men vi står i takknemlighetsgjeld Yah'shua (Jesus) for å vise oss at synd og katastrofe ikke alltid er direkte sammenbundet. i Sin kommentar til at Siloamtårnet falt og til de som mistet sien liv så sa Han at de omkomne ikke var større syndere enn resten (Luk.14:4-5).

Apostelen Jakob, som skrev til de tolv Israels stammer sa:

"Akt det for bare glede, mine brødre, når i kommer i allehånde fristelser, da i vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat i kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget. Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Elohim (Gud), han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Yahweh, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

"Men den ringe bror rose sig av sin høihet, og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress; solen gikk opp med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

"Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Yahweh (Gud) har lovt dem som elsker ham. Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Elohim (Gud); For Elohim (Gud) fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død. Far ikke vill, mine elskede brødre! All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger" (Jakob 1:2-18, 1933).

Hvorfor skulle vi "akte det for bare glede" å komme i all slags fristelser og prøvelser (v.2)? Fordi det som skjer med oss - sorg, bedrøvelse, tap, skuffelser - kan hjelpe oss til å vie ut vingene våre og stige til nye høyder og nye oppdagelser av Yahweh. Det er vår indre holdning som avgjør resultatet.

Dette er en hellig hemmlighet, og det er ikke så mange mennesker som oppdager det. Det er ikke før vi forstår det at vi kan bli usårbare og usynlige. Med mindre vi alltid sikter høyere etter større hensikt og mening, så vil vi se ned og synke ned i avgrunnen.

Job sa:

"For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet"(Job 23:10, 1933)

Og apostelen Paulus minner oss på følgende:

"For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, så som vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig" (2 Kor.4:17-18, 1933).

Hvis noen vanskeligheter er et resultat av synd, og andre er at Yahweh dytter oss ut av det redet som består av våre personlige komfortable soner, da trenger vi å vite forskjellen. Og den eneste måten å gjøre det på er ved å være sikker på at vi vet hva Hans bud er. På den måten blir vår samvittighet øvet opp til å motstå det onde og holde oss til det gode. Når vi klandrer Yahweh på grunn av ubehag forårsaket av vår egen synd, og klandrer djevelen for den Guddommelige Ørnens gjerning, så samler vi simpelthen vanskeligheter for oss selv. Det er da mange mennesker mister tro fordi de ikke forstår kilden til siner problemer. En av grunnene til at Job var i stand til å holde ut mot alle sine falske anklagerer var fordi han kjente budene og han visste at han etterlevde dem så trofast som han kunne. Derfor hadde han en ren samvittighet og simpelthen red på stormen inntil Yahwes hensikt var fullført. Hadde ikke Job visst hva Yahwehs rettferdighet var, ville han aldri ha klart det. Han ville ha forbannet den Allmektige og dødd som så mange mennesker så tragisk gjør idag fordi de var for late til å lese Ordet.

Så vi må lære å kjenne Torah. Det utgjør et lite dilemma for de kristne som avviser den. Her en dag møtte jeg en pastor som fortalte sine lyttere at Elohim (Gud) hadde tatt bort Loven men at vi ikke desto mindre skulle lese den som en retningslinje! Faktisk var den eneste måten han kunne svare på et spørsmål som ble stillt til han å sitere Torah, men på grunn av den dumme læresetningen sin så måtte han degradere den. Torah er ikke bare en 'retningslinje', den finnes for å hindre oss fra å falle i synd, og å gjenkjenne synd hvis vi faller i den, slik at vi kan omvende oss. Det minner meg på de enda dummere ordene som jeg hørte i en film en gang, som hørtes så smart og vist ut den gangen, da en RAF offiser sa: "Regler ble laget for å bli overholdt av idioter, og for å tjene som retningslinjer for de kloke." Det står riktig skrevet i ordspråkene at "dårens vei er rett i hans egne øine" (Ordsp.12:15,1933).

Torah er for alle - for idioten likeledes som for den vise. Vi har aldri adgang til å stille oss over den eller å bruke den som en retningslinje når det passer våre kjødelige tendenser. Så en løgn, for eksempel, kan føre til usigelige ettervirkninger. Sex før ekteskap kan føre til graviditet. Når vi angriper Yahwehs Torah så må vi ta konsekvensene. Og tro ikke at bare fordi du kommer til Han etterpå og omvender deg for å bli tilgitt at konsekvensene fra synd plutselig blir borte. Selv om forsoningsblodet kan vaske vekk vår overdtredelse, så må vi fremdeles leve med konsekvensene fra synd. Graviditeter forsvinner ikke plutselig. Et menneske høster hva det sår. Så vær vis - kjenn din Torah først slik at du vet forskjellen mellom rett og galt. Å stole på din samvittighet er aldri nok, fordi sammvittigheten blir ødelagt av synd (Tit.1:15, 1.Kor.8:7).

De problemer som jeg snakker om, imidlertid, er de som kommer på dørterskelen din og som vi ikke har direkte ansvar for. Hvordan skal vi behandle slike vanskeligheter når vi finner at vår rede, i form av livets rolige og komfortable erfaringer, har blitt endevendt? Vi skulle se på dem som anledninger til å utvide våre åndelige vinger, sveve til nye høyder i det himmelske og gjøre noen nye oppdagelser om oss selv og Yahweh, vår Himmelske Fader. Ruskin sa: "Det finnes ikke dårlig vær; det er bare forskjellige slag med godt vær." Det finnes ikke noe dårlig vær medmindre du tar det tungt.Ugunstig vær er kun elendig vær i den grad vi gjør feil i å temme det til å tjene våre hensikter.

Forfatteren av Ordspråkene sier at blandt universet mysterier finnes "Ørnens vei på himmelen"(Ordsp.30:19).Og hvorfor? Fordi selv om en ørn kan sveve høyere enn noen annen fugl, så gjør den det uten å slå med vingene sine. Ørnen forstår luftstrømmene (eller varme oppvinder) og venter på det rette øyeblikk, og stiger så opp uten noen stor anstrengelse. Ugunstige forhold kan gjøre det samme for deg også, forutsatt at du beveger deg sammen med dem på den rette måten. Det er bare spørsmål om å vite hvordan å føre[tilt] vingene dine.

Dette betyr ikke at vi skulle fornekte realiteten av det onde eller av våre problemer. Vi skal definitivt være realister. Vi skulle, imidlertid helt sikkert finne ut av hvordan vi på den beste måte kan nytte våre problemer til det beste, slik Josef gjorde i Egypt. Da han var i fengsel så krøp han ikke inn i et hjørne og synes synd på seg selv. Han bestemte seg for å det beste ut av det som omstendighetene hadde å gi. Og som et resultat ble han leder for alle de andre fangene, oppnådde respekt fra sine fangevoktere, som i sin tur åpnet nye dører for han. Hele tiden forbedret han seg selv og forbedret alle de som skjebnen hadde satt han sammen med. Så et spørsmål jeg vil stille deg i dag er dette: Gjør du det aller beste av de omstendigheter du befinner deg I? Eller tillater du dine begrensninger å plage deg? Hvis Yahweh setter begrensninger i livene deres, så er det alltid en grunn. Hver situasjon er istand til å disiplinere og forbedre oss, på godt eller vondt.

Historien om Josef i Egypt, og av andre store folk i Bibelen som gikk gjennom trengsel lærer oss en annen avgjørende ting: Yahwehs tidsvalg er alltid perfekt. Fordi Han har det slags profetiske øye som vi ikke har. Han ser langt inn i fremtiden og planlegger den beste kursen for oss basert på de avgjørelsene vi tar og de valg vi gjør. Hvert valg har en konsekvens. La Yahweh beregne hvordan å best ordne ting for deg. Du vil rote det til.

En naturlig reaksjon for det kjødelige mennesket er å få panikk når ting ser ut til å gå galt. Det kan se ut til å være den 'eneste' tingen å gjøre men det er antagelig vis det verste du kan gjøre! Enhver militær kommandohavende vet at hvis du kan få fienden til å få panikk så er det store sjanser til å vinne over han. Satan vet det også. Når vi får panikk så gjør vi irrasjonelle valg som kan lede til stor ødeleggelse for både oss selv og for andre. Panikk er tegnet på at tro har forsvunnet.

Det åndelige menneske er ikke det samme som det kjødelige menneske. Ånden og kødet er fiender. Den enes regler gjelder ikke for den andre. Vi ser det klart i oppførselen til den Guddommelige Ørn. Profeten Esaias skriver: "Men de som venter på Yahweh ... løfter vingene som ørner" (Esaias 40:31, 1933). Vi blir fortalt at vi begynner å etterligne væremåten til en flyvende ørn når øynene våre hviler på vår Himmelske Fader.

Som jeg sa tidligere så flakser ikke ørner med vingene sine for å oppnå høyde. Det er ingen fysisk innsats involvert. Selv om ørner, selvfølgelig, flakser med vingene for å komme seg forover over himmelen så gjør de det ikke for å oppnå høyde. Hvis du ønsker å stige opp i den Ruach HaQodesh (Den Hellige Ånds') åndelige område, så hjelper det ikke med fysisk handling.

Det kan være typisk for en ørn å sitte på en høy klippe og bare vente. Du spør deg kanskje, hva venter den på? Et bytte? Nei, det den gjør er å teste vindene. Når den føler at den rette vinden blåser, så slår den ut sine store vinger og blir med en gang løftet opp av brisen til store høyder.

Dette er det samme pinsippet som vi som troende blir bedt om å adlyde. Hebreerne visste alt om disse tingene fordi de var et naturfolk, så betydningen ble ikke borte for dem. Dere vil huske at Ruach HaQodesh (Den Hellige Ånd) ofte blir sammenlignet med 'vind' i skriften. Yah'shua (Jesus) sa til Nikodemus:

"Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden" (Joh.3:8,,1933)

Intet menneske kan fortelle Yahweh hva Han skal gjøre. Du kan ikke, som noen falske lærere hevder, beordre Yahweh å gjøre ting for deg. Læresetningen om å 'proklamer det og krev det' er falsk. Vi har ikke som troende blitt gitt en magisk kraft til å bruke når vi vil - det er okkultisme. Vi skal vente, som ørnen på sin klippe, inntil den rette vinden kommer. Vi skal plassere oss på et åndelig høyt sted ved å meditere på Ordet slik at vi kan bli løftet opp og ført avsted når Ruach (Ånden) kommer. Det er det som menes med "vente på Yahweh":

"Bi på Yahweh, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Yahweh!" (Salme 27:14, 1933).

I enhver prøvelse og vanskelighet som Yahweh tillater å komme til oss så er det en bris som, hvis vi venter på den og benytter oss av den, vil løfte oss fullstendig over skyene hvor vi vil se Yahwehs ansikt. Vår suksé i å vandre med Han er derfor ikke så avhenging av våre gjerninger, men av våre reaksjoner. Når Yahweh tillater ting å menge seg inn i livet ditt, slik som trøbbel og vanskeligeheter, det er da den reaksjonen teller. Og hva kan slike typiske raksjoner være? La oss ta en titt på dem.

Du kan reagere i selvmedlidelse og i frustrasjon. Eller du kan sitte stille å gjøre absolutt ingenting. Ingen av reasjonene vil føre deg noe sted. Eller du kan reagere med sikkerhet/tiltro og mot, og snu vanskeligheten til en seier. Når vanskelighetene slår til og redet ditt har blitt endevendt - ikke få panikk! Vent på brisen som blåser opp; den vil løfte deg helt inn i nærværet til Elohim (Gud). De som venter, står det i skriften, er de som stiger opp. Dette er ørnens hemmelighet ved å være i stand til å sveve så høyd - venting!

Det er en Ruach (Helligånds) bris i enhver vanskelighet og prøvelse hvis vi har tålmodighet til å vente på den. Og hvis du gjør det, så vil nederlag bli snudd til seier! Så når vanskeligheter kommer, ikke få panikk - ikke flaks rundt og kast bort energien din. Vent - og stig!

"Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, At han efter sin herlighets rikom må gi eder å styrkes med kraft ved Hans Ruach (Ånd) i eders innvortes menneske, at Messias (Kristus)må bo ved troen i eders hjerter, så i, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvadbredde og lengde og dybde og høide der er, og kjenne Messias (Kristi)kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat i kan fylles til all Yahwehs (Guds) fylde. Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Messias Yahs'hua (Kristus Jesus), gjennem alle slekter i alle evigheter!" Amen.