Hoved-skriftstedet vårt i dag er et betimelig råd fra Yahweh til profeten Jesaja. Vennligst slå opp med meg på det 41ste kapittelet. Vi begynner på vers 8:

"Og du Israel, min tjener! Jakob som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham! Jeg tok deg ved hånden og hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra den ytterste kanter. Og jeg sa til deg: Du er min tjener! Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg! Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Elohim! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på deg. De skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med deg. Du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som krangler med deg. De skal bli til intet og ingenting de menn som fører krig mot deg. For jeg er Yahweh din Elohim, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg. Frykt ikke, Jakob, du usle orm*, du Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren, din gjenløser er Israels Hellige" (Jes.41:8-13, *dir.ov.fra eng.).

Velkommen, ormer! Velkommen, lille siste dagers Israel, små sønner og døtre av Jakob. Jeg tror ikke at dere noen sinne har blitt kalt for orm før, og i hvert fall ikke av Yahweh. Jeg har aldri blitt kalt orm før. Vel venner vi er alle ormer, enten vi liker det eller ikke, og uten at våre sjeler blir 100% overgitt til Kristus, forblir vi ormer.

Hvorfor kaller Yahweh Jakob en "orm"? Fordi ormer er usle og foraktet, akkurat som Israel var i Jesajas dager da det var landsforvist. Og slik er vi også ormer, usle og foraktede, fordi vi ikke har blitt bemyndiget slik som de første kristne ennå. Så, ja, vi er ormer...men ikke lenge.

Tørster dere etter den Ruach Elohim? Jesaja sa: "De elendige og fattige leter etter vann, men det er ikke noe. Deres tunger brenner av tørst..." (v.17). De som elsker Kristus er tørste -- de ønsker å kjenne ham som han virkelig er -- ikke det svake bildet av ham som blir presentert i de fleste kirker. Jesaja skriver videre: "Jeg, Yahweh vil svare dem. Jeg Israels Elohim vil ikke forlate dem" (samme sted). Tror dere dette? [Ja!] Det gjør jeg også. Fordi Yahweh lover: "Jeg vil la elver velle fram på bare hauger og kilder midt i daler. Jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder" (v.18). Ja, Yahweh vil la elver velle fram på våre bare sjeler, og gjøre våre hjerters ørken til forfriskende vannkilder.

Vi er et rikt velsignet folk -- Yahweh har gjort vidunderlige ting med dette folket siden vi startet. Likevel vil det som skal komme få den veien vi nå går på til å synes som om vi går gjennom en bar ørken. Problemet er at vi ikke vet at vi er i en ørken fordi vi ikke har erfart den Ruach haQodesh's rødglødende dåp. Men hvis vi holder kursen, så lover jeg dere i Yah'shuas Navn at den vil komme. Bare ikke vend tilbake, eller tvil, slik vi har blitt fortalt i åpenbaring etter åpenbaring.

Paulus lover de som kommer 100% til Kristus muligheten av følgende: trengsel, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare og sverd (Rom.8:35). En verre kombinasjon av besværligheter er neppe tenkelig! Likevel fortsetter han med å si: "...i alt dette vinner vi mer enn seier..." (v.37). Han sier ikke: "i noen av disse tingene vinner vi, men i andre taper vi." Hvis vi på noe tidspunkt tar dette standpunktet sier vi at vi ikke engang er seierherrer i Kristus. Nei, å være "mer en seierherrer" i Kristus er å være seierherrer med en slingringsmonn -- et "pluss" -- klar for en ny kamp med alle våre forråd intakte.

Brødre og søstre, vi har vandret gjennom vårt evangeliske liv de siste årene med lite trengsel, angst, forfølgelse eller fare utenfra. Vi har fått høre noen få motvillige ord fra familie og venner men ikke noe som kan regnes som forfølgelse eller virkelig fare. Men når vi går 100% inn i vår evangeliske begavelse, er det best at dere begynner å vente de farene Paulus advarer oss mot. . Er dere villige til å møte dem? det er et retorisk spørsmål, for jeg vet at dere ikke kan svare på det nå, men dere må være forberedt på det.

Jeg ønsker nå å trekke deres oppmerksomhet til ordet "i" i dette verset: "...I alt dette vinner vi mer enn seier..." (v.37). Dette ordet "i" er like så viktig som de andre ordene som jeg har skilt ut og snakket om, slik som "mer" og "mer enn seierherrer." Så hva er så spesielt ved ordet "i" i dette verset?

Prøven i ethvert system består ikke bare i hva det gjør med det åndelige livet, men hva det gjør med det fysiske og materialistiske. Med andre ord: hvordan er forholdet til "ting"? Inkluderer det åndelig den fysiske og materialistiske verden? Det er prøven. Buddhistene mener vi må være likegyldig til alle ting. Det muslimske begrepet er over alle ting, det hinduiske begrepet -- adskilt fra alle ting. Den kommunistiske holdningen (som nå er i stort vanry) var gjennom alle ting. Ordet brukt av noen moderne kulter er fornekt alle ting. Hedonistene (de som sier at fornøyelse er det eneste målet i livet) sier ved alle ting. Enhver av disse formuleringene ønsker seier uten disse tingene. Bare de sanne Kristne ønsker seier i disse tingene.

Dette gjør den kristne vei til realismens vei, ikke idealismens. Ordet "i" medfører forbindelse med, men likevel ikke identifikasjon med, alle disse tingene. Det uttrykker realistisk kontakt, men likevel innvendig hevet over det. Seieren er ikke vunnet likegyldig til ting, adskilt fra ting, men "i alle...ting". Vi må ha seier I eller ikke i det hele tatt. Som Nye Pakts Kristne har vi vår fulle tro i Kristus; og siden han har "seiret over verden" (1.Joh.5:4; Å Olivengrenen 17:14), og siden vi er i ham, hva har vi å frykte? For hvis vi virkelig har gitt oss 100% til ham, skulle ingen ting i verden bekymre oss, fordi vi har en sikker beskytter.

Har dere fremdeles hovedfristelser i deres liv? Hvis dere har gitt dere selv 100% til Kristus, skulle dere ikke ha det. Dere vil bli fristet, men dere vil aldri bli overvunnet hvis dere er i Kristus. Legg igjen merke til ordet "i" -- vi skulle være "i" Kristus, ikke ved siden av ham eller nær ham. Den kristne tro er en fullstendig nedsenkning, akkurat som vanndåpen er en fullstendig nedsenkning. Johannes sa: "Mine barn! Dere er av Elohim, og har seiret...For han som er i dere er større enn han som er i verden." (1.Joh.4:4). Dere skjønner, jeg snakker om forhold. Dere kan bare ha forhold til en person hvis dere er i dem, og de er i dere, som Yah'shua sa: "Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem [de troende], for at de skal være ett, likesom vi er ett" (Joh.17:22).

Ønsker der et dypt, personlig, tilfredsstillende forhold til Herren Yah'shua haMashiach? Vel da må dere være i ham, og han må være i dere. Hvordan skal dere gjøre det? Ved å overgi hele deres hjerte til ham -- gi herredømmet over deres liv til ham. Eller så kommer dere til å møte det grusomme valget: å være med ham, eller mot ham (Matt.12:30) og jeg ville ikke ønske å være i skoene til en som er imot ham.

Yahweh er en nådens Gud og han gir oss tid til å få kunnskap. Men i det samme vi vet noe, er vi uten unnskyldning. I den endelige siktingen vil det bare finnes to typer mennesker. Yah'shua sa:

"Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med Ham, da skal Han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles frmfoe Ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom man skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt'...Så skal Han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler'" (Matt.25:31-34,41).

De av der som har vært i denne pakten over lengre tid vet at valgene dere har måttet ta alltid har vært "enten eller". Dette er ikke noe halvhjertet evangelium, ikke noe mer enn det var i Jesu dager. Vi er, framfor alt, et realitetens folk -- vi avskyr illusjon. Og å være mer enn seierherre i Kristus betyr at vi må konfrontere disse realitetene. Vi har ikke muligheten til å stikke hodet i sanden, slik den ordspråket om strutsen går, og vi sier: "Ja, jeg ser at det er mange vanskeligheter -- bedrøvelse, forfølgelse, sult, nakenhet, fare for sverd, død, liv, ting nå, og ting som kommer -- men ikke desto mindre er vi mer enn seierherrer i alle disse ting." Denne framgangsmåten griper fatt i fakta, ser dem rett i øynene, og forsvarer likevel hovedrealiteten av seier.

De kristne som takler livet ved å late som om det ikke finnes noen problemer -- og nummeret på disse øker hver dag -- bygger simpelthen huset ditt på sand. Ethvert forsøk på å etablere livet på fornektelsens sand isteden for på realitetens fjell er nødt til å slå feil. Fornektelse er et forsøk på å avsette Yahweh fra tronen. Det formoder at Yawheh ikke er helt stor nok til å ta seg av hva det skulle være vi er kalt til å møte, derfor forvrenger vi realiteten for å tilpasse den til vår tvil. Arbeidet med å holde realiteten i bås bruker forøvrig en god del personlig energi. Dette er grunnen til at folk som stadig lever i fornektelse alltid er trette. De arbeider så hardt med å holde Yahweh og realiteten adskilt at de har liten eller ingen energi igjen til å fortsette i livet.

Så mitt ønske for dere er: vær realistiske framfor alt annet. Tilstå rett og slett dine problemer og deretter overgi hele din sjel til Yah'shua haMashiach og motta hans Ånd som setter alt i stand. Ikke fornekt livets omstendigheter, og ikke fornekt at dere er mer enn seierherrer i Jesus Kristus uansett hva problemet skulle være. Og aldri, aldri, aldri si at ditt problem er unntaket for det er å fornekte Yahweh.