Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    #20030927
    Yom Teruah 2003
    Kjærlighet og budene
    Sabbatstale 27. september, 2003


    Jeg ønsker dere velkommen i Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) navn når vi igjen feirer den første av høstfestene, Yom Teruah, også kjent som Trompethøytiden eller 'oppvekkingslydens dag'. Hvor passende denne dagen er når man ser på sløvheten og latskapen hos Kristi Legeme som Satan nesten has dysset fullstendig i søvn ettersom han har gjort gradvis større inngrep på hellig grunn. Yom Teruah, kan derfor like godt kalles 'vekkelses dagen', som er mitt hovedtema denne sesongen.

    Vi har - eller burde ha - gjennomgått Teshuvah eller omvendelsesdagene, som ender, etter Yamin Nora'im eller de ti ærefryktens dager, med Yom Kippur - Soningsdagen. Yom Teruah er en del av denne sesongen med selvgranskning for omvendelse og reformasjon, og profetisk markerer den dagen når Kristus seiersrikt kommer tilbake til jorden. Og når han gjør det, finner en serie hendelser sted som leder til det etterlengtede tusenårsriket.

    For oss som individer som venter på denne herlige dagen, gjenstår det fortsatt en prosess som vi stadig må gjennomgå. Dette er sesongen for oppgjør for våre forvalterskap. Det er sesongen når ethvert kirkemedlem - stort eller lite - gjør tilståelser og blir dømt av den som har ansvaret for ham. Trompetstøtet på denne Yom Teruah dagen er for å minne oss om at vi har opp til ti dager på å forberede oss for vår årlige veiingsdag ettersom vi med andger ser gjennom det vi har gjort - eller ikke gjort - i året som har gått. Alle døpte medlemmer og bekreftede medlemmer vil gjøre tilståelser til diakonene eller diakonissen som har ansvaret for dem. Enhver diakon og diakonisse vil tilstå framfor den eldsten eller eldstinnen som står i autoritet over dem; og de i sin tur bekjenner til sin pastor, pastorer til deres biskoper, biskoper til evangelister og evangelister framfor sine apostler. Og apostlene i sin tur vil bekjenne framfor hverandre. For prestedømsholdere spesielt vil dette bestemme om deres embeter fornyes for det kommende året eller ikke.

    Meningen med alt dette er likevel ikke negativ. Målet er å identifisere og omvende seg fra synd, og bli fornyet, slik at vi erfarer på en måte Kristi andre komme inni oss hvert år. Dette betyr ikke at vi ikke omvender oss stadig året rundt, fordi vår vandring i Kristus får oss til å gjøre det hver dag. Hva dette er, er en kollektiv omvendelse for hele legemeet - av menigheter, bispedømmer, og hele Guds Nye Pakts Kirke (Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling). For ikke bare tilstår vi framfor de sm har ansvaret for oss, men til hele legemeet av prestedømsholdere som vi tilhører i vår lokale forsamlinger - deakoner framfor alle deakoner og eldster, og eldster framfor alle eldster, slik sønner gjør til fedre, og døtre til mødre. Når dette blir gjort rett og med ekte omvendelse, er det et dødsslag til stolthet og tillater at vidunderlige ytgytelser fra den Ruach haQodesh får strømme ut. Slik skriver profeten Jesajas:

      "Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Yahwehs herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Yahweh oppgå, og over deg skal hand herlighet åpenbare seg. Folkeslag skal vandre til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg" (Jes..60:1-3, 1988)

    De åndelig sultne blir ikke tiltrukket de arrogante og uomvendte for det finnes ingen skjønnhet i slike ting. De som tørster etter rettferdighet vil bare dras av et lys som skinner klarere enn deres eget. Og om de skulle komme til oss som et pakts folk av Yah'shua (Jesus), kan det bare være fordi Kristus skinner i oss og ikke på grunn av noen antatt personlig egenskap eller lovmessig eiendom. Som vi stadig har uttalt er den eneste personen som har åndelig autoritet en som styres av ånden - den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Og den eneste som styres av denne Ruach (Ånden) er den som har undelagt seg i døden til den gjennopstandne Messias, slik vi snakket om for to uker siden.

    I løpet av århundrene har jødene lagt mye til den originale Yom Teruah og har utviklet noe de kaller Rosh haShanah, som betyr 'årets hode' eller 'verdens bursdag'. Så hvorfor kalles det Rosh haShana av de talmudiske og mange messianske jøder og ikke Yom Teruah? Fordi jødene tror at Adam ble skapt på denne dagen. Hvorfor tror de det? Fordi om du leser de hebraiske bokstavene til de første ordene i første mosebok 1:1 baklengs ("I begynnelsen"), blir det alef b'Tishri, eller 'på første Tishri dag', som er Yom Teruah dagen. Så er dette dagen da verden ble skapt? Er dette en lovlig måte å tolke bibelen på - ved å reversere den? Jeg tror vi må trå veldig forsiktig her. Ikke noe sted har Yahweh sagt at vi skulle spekulere slik. Kunne Yahweh ha kodet Torah på denne måten? Det er selvsagt mulig. Men på lik linje må jeg minne meg selv om at Satan kan gjøre lignende ting: om du har hørt om baklengs lyrik, vil du vite at demoner strukturerer språket slik at om du lytter til en sang vil den høres ut som om den priser Yahweh, men om du spiller den baklengs priser den faktisk djevelen. Mye karismatisk kristen musikk har dette i seg og åpenbarer deres demoniske inspirasjon.

    Mens det ikke er noen tvil om at rabbiene har oppdaget bra ting, har de også tillagt en god der ubibelske læresetninger, som har utviklet seg til ubibelske tradisjoner. Spesielt messianske jøder har en svakhet i det at mange av dem aksepterer sine rabbinske tradisjoner uten å noen gang sette spørsmålstegn ved dem. Vi skulle ikke anta at bare fordi de er 'jøder' må de nødvendigvis ha arvet en autentisk tradisjon - det finnes jo ikke, når man tenker over det, to sanne religioner i verden, men bare en, og den kalles kristendom eller messiansk israelisme. Derav følger det at det må ligge to uforenelige ånder bak dem. Vi må derfor ikke bli ført på avveie av de talmudiske tilleggene og holde vår fokus på enkelheten som Yom Teruah står for.

    Mens Rosh haShanah markerer det talmudiske og messiansk jødiske nyåret sier bibelen ikke noe sted at det er slik. Rosh haShana er ikke et bibelsk begrep og skulle derfor ikke være noe vi bryr oss om. Den offentlige jødiske kalenderen begynner da, men ikke vår. Interessant nok har de Talmudiske fire nyttår i et år, men bare tre av disse er bibelske.

    Det første er 1. Nisan som er Kongenes nyttår og er dagen man regner ut hvor mange år en konge har regjert fra, og ikke datoen for hans kroning. Det andre er 1. Elul som er nyttår for tienede av dyr. Og det tredje er 15. Shevat som er nyttår for trær.

    Nå sier jeg ikke at 1. Nisan ikke er dagen da verden ble skapt, jeg sier at vi ikke vet sikkert. Det er opp til personlig tro. Men å insistere på at det er slik kan vi ikke akseptere uten en klar åpenbaring om saken. Det finnes mange tradisjoner innen talmudisme, noen er veldig vakre - men de kan godt være falske.

    Vennligst legg merke til at mens talmudistene feirer to dager med Rosh haShanah, gir bibelen bare påbud om at en dag skulle feires for Yom Teruah. Grunnen til at talmudistene feirer to er fordi de ikke er sikre på hvilken dag det egentlig er. Den ekstra dagen er en slags forsikring for å betrygge at de treffer rett og derfor sammenfatter de to dager til en inbilt 'enkel' en som de kaller yoma arikhta, som betyr 'en lang dag'.

    Så hvorfor blåser vi I trompeter eller sjofarer? Hva betyr dette åndelig for oss? Det får vi forklart i salmene:

      "Lovsyng Yahweh til sitar, til sitar og med sangens røst, til trompeter og basunens røst. Rop med fryd for kongens, Yahwehs åsyn!" (Salme 98:5-6; se 89:15-17)

    Yom Teruah er dagen man blåser i shofaren og det er viktig at alle hører den. Det er åndelig beskrevet som en velsignelse. Så hvorfor er det en velsignelse å høre et trompetstøt? På grunn av hva det representerer. Yah'shua (Jesus) minneross om det i Johannes evangelium:

      "Dersom dere elsker meg, adlyd mine bud" (Joh. 14:15)

    Dette ene verset i Johannes skrivelser oppsummerer hele det messianske evangelium og vi må ikke gå glipp av dets betydning eller dets sammenheng med Yom Teruah. Hva har ett høyt trompetstøt å gjøre med å adlyde budene? Alt! La meg forklare.

    Kjærlighet fulgt av lydighet er den rette rekkefølgen. Yah'shua (Jesus) gjentar det til og med noen vers senere da han sier:

      "Den som holder mine bud og følger dem, han elsker meg. Og den som elsker meg skal elskes av min Far, og jeg skal elske ham og vise meg for ham" (v.21)

    Og igjen sier han etter enda noen vers:

      "Om noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi vil komme til ham og dvele hos ham" (v.23)

    Er ikke dette en oppsummering av hele evangeliet? Er ikke dette hva det hele handler om? Mye av moderne kristendom har tatt bort halvdelen av disse versene og ber oss ikke om å holde budene. Og på den måten omdefinerer de 'kjærlighet' til noe uten virkelig innhold. Og verre, om vi ikke holder og følger mitzvahen eller 'budene', beviser vi at vi ikke elsker Yah'shua (Jesus), og stenger oss ute fra Faderens, Yahwehs, kjærlighet og Yah'shua kan ikke vise seg for oss for å veilede oss. Kort sagt åpner vi oss selv for villedende ånder.

    Dette er ingen ny åpenbaring. Yahweh ga den til Moses i begynnelsen da han erklærte at han ville vise godhet i tusen generasjoner, til de som elsker ham og holder hans bud (2. Mos. 20:6).

    Ser dere hvor uforandret evangeliet er? Ser dere at det faktisk er liten forskjell på ordet gitt I gamle og nye testamentet? Vi skulle holde de samme budene i Yah'shua (Jesus). Det sa Yah'shua (Jesus) tre ganger i Johannes evangelium, og apostelene gjentar det ytterligere to ganger i sine brev.

      "På dette kjenner vi at vi elsker Elohims (Guds) barn: når vi elder Elohim (Gud) og holder Hans bud. For dette er kjærligheten til Elohim (Gud) at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge... Og dette er kjærligten at vi vandrer i etter Hans bud. Dette er budet, slik som dere har hørte det fra begynnelsen, at dere skal vandre etter det" (1.Joh.5:2-4; 2.Joh.1:6)

    Dette er det samme bud fra begynnelsen av Yahwehs åpenbaring til mennesker - dette er det vi som har brydd oss om å studere våre gamle testamenter alltid har visst, og vi er påbudt å adlyde det. Og husk, den troen er ikke passiv - sanne troende setter seg ikke bare ned og 'tror', men de vandrer - sann tro er aktiv tro, fordi den innebærer lydighet. En side av evangeliemynten er kjærlighet, og den andre er lydighet til Torah. Det er så enkelst som det får blitt, men folk ønsker ikke å tro det, for de vil heller finne opp sitt eget evangelium. Det er grunnen til at Yahweh har gitt oss Yom Teruah - det er grunnen til at trompeten må støtes på en øredøvende måte slik at vi ikke glemmer 'den andre siden av mynten'. For ikke bare er evangeliet ufullstendig uten lydighet til Torah, men den definerer faktisk guddommelig kjærlighet. Kjærlighet uten Torah er ikke - jeg gjentar - det er ikke Kristi kjærlighet. Det er noe annet.

    Når kristne fråder rundt munnen når jeg minner dem om denne sanheten ved å støte i Shofaren i ørene på dem er det fordi løgnens far ikke ønsker å vite sannheten. Djevelen skulle heller sett deg uvitende og at du tror du har samvær med Yahweh når det høyst sannsynlig er deg selv du lytter til og tror på. Tror dere Yahweh hadde laget denne høytiden om den ikke var nødvendig? Tror dere ikke han vet alt om den menneskelige tilstand? Det gjør Han. Og Han vet at noen ganger må vi ufint bli vekket. Så om trompetstøtene i Teshuvah sesongen irriterer deg, tenk over at irritiasjonen kan komme fra en kilde som ikke ønsker at du skal vite sannheten.

    Torah forteller oss at det er av stor betydning at vi hører shofaren. Poenget er ikke at vi skal blåse selv men at vi hører den. Teruah betyr et 'vekkelsesstøt' eller 'rop'. Det er med hensikt støyende og intrengende. Det er et symbol på et overnaturlig rop fra Yahweh selv som roper ut til sovende og sløv menneskehet: 'våkn opp!'.

    Tusenårsriket eller Athid Lavo blir annonsert på akkurat samme måte i alle de messianske skriftstedene i den gamle pakt:

      "Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til Meg, for Jeg gjenløser deg! Rop av jubel, dere himler! For Yahweh utfører Sitt verk. Rop med fryd, dere jordens dybder! Bryt ut I jubel, dere fjell, du skog og hvert tre I deg! For Yahweh gjenløser Jakob, og på Israel vil Han åpenbare Sin herlighet" (Jes 44:22-23, 1988).

    Yom Teruah, og alle Yahwehs andre høytider, er også bud som vi skulle holde. Han ba oss aldri om å slutte å holde dem. De er for å minne oss om de grunnleggende delene av vår tro slik at vi ikke trenger for mange Yom Teruaher for å holde oss fra å sovne. Det er grunnen til at apostelen Paulus minner efeserne om dette:

      "Våkn opp, deg som sover, og stå opp fra de døde, og Messias skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre verlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Yahwehs vilje!" (Ef.5:14-17, 1988).

    Og hva er Yahwehs ønske? At dere skulle elske ham og adlyde ham gjennom hans sønn slik at hn kan ha samvær med dere. Paulus sier også:

      "Gjør ikke Elohims (Guds) Ruach haQodesh (Hellige Ånd) sorg, hun som dere har fått som segl tol forløsningens dag. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Elohim (Gud) har tilgitt dere i Kristus!" (Ef.4:30-32).

    Den soningsdagen er selvsagt Yom Kippur, Soningens Dag, som vi vil feire om ti dager - en høytid som ble gitt oss for å lære oss at det er da vi skal dømmes. Og husk dette - etter den endelige dommens dag - Yom haDin - vil det være for sent å endre på evigheten. Det som bestemmes da er absolutt og fullstendig endelig. Om vi så ikke kan omvende oss og motta dom på en årlig basis, hvordan i all verden vil vi være forberedt på å møte Yahweh ansikt til ansikt på den siste dommens dag? Vil vi være forberedt? Om vi ikke tar disse dagene med omvendelse og dom alvorlig er det mulig at noe er veldig galt fatt med oss åndelig talt. Det er grunnen til at vi har disse høytidene - for å vekke oss og sette oss i gang. For når porten lukkes på den endelige Yom Kippur, vil det være for sent! For sent!

    Disse høytidene - Yom Teruah og Yom Kippur - er derfor gitt på grunn av Yahwehs kjærlige godhet mot oss. Han vil at vi skal motta tusentalls velsignelser og for våre etterkommere! Han ønsker at vi skal bli innløst og få kjenne hans kjærlighet. Han vil at vi skal komme inn i hans lovhyttefest (Sukkot) med takknemlighet og glede for den representerer tusenårsriket - den nye verdenen med fred, rettferdighet og glede.

    Så opplev ikke Yahweh som plagsom eller bråkete fordi han påbyr at trompetene skal lyde på denne dag. Dette har han ikke gjort for å irritere oss eller fordi han ønsker å tynge oss med nytteløse ritualer. Dette er et advarselsrop for å få deg til å ta deg sammen før omvendelsesdagen endelig og for alltid opphører for deg. Du lever kanskje ikke lenge nok til å oppleve en Yom Teruah til. Og om du ikke gjør det, vil tiden for innløsning ha gått forbi. Porten vil være for evig stengt for deg.

    Shofarlyden er en deklarasjon om at du kan bli satt fri fra ditt slaveri i synd. Det er en invitasjon til å slutte å tjene djevelen og bli innløst fra verdenens slaveri. Paulus sa:

      "La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Sill heller ikke deres lemmer til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet, Men fremstill dere selv for Elohim (Gud) som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Elohim (Gud)" (Rom.6:12-13, 1988)

    Og til sist apostelen Jakobs ord:

      "Horkarler og horer! Vet dere ikke at vennskap med verdenen er fiendskap mot Elohim (Gud)? Derfor, den som ønsker å være venn med verdenen gjør seg selv til en fiende mot Elohim (Gud)" (Jak.4:4).

    Men det trenger ikke å være slik. Det er ingen grunn til en voldsom oppvekking av en trompetlyd. Men om du blir det, ta det mildt, som et kjærlighetsbudskap, ikke som en irritasjon for ditt øre. La dette bli en dag av personlig valg for deg, en beslutning om å gjøre det rette for all tid og evighet. Amen.

    Laget: 24. mars, 2008
    Oppdatert: 24. mars, 2008

    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling