Jeg vil spesielt ønske våre søsken fra Malaysia, som er på besøk hos oss denne morgenen og tar del i vår gudtjeneste og sammenkomst, varmt velkommen. Deres tilstedeværelse her både som søsken i Kristus og som gamle venner av familien passer godt til det temaet jeg ønsker å snakke om i dag som jeg håper dere vil oppleve som interesant og opplysende.
Hvis dere ser rundt i de kristne trosretningene vil dere finne forskjellige former for kirkestyrer. I det presbyterianske systemet blir kirken styrt av presbyter eller eldster. I det katolske systemet, av en pave og kardinaler. Forskjellige rettskonferanser kalt Synoder avgjør kirkens rettningslinjer. I det Mormonske systemet blir kirken styrt av en såkalt 'profet' sammen med 14 andre apostler, og i Jehovas Vitners system har de et usynlig, ansiktsløst, 'styrende legeme' i Brooklyn, New York. Og mer nylig, har vi det som kalles 'uavhengige kirker' der en pastor er hode og hver foramling står helt uavhengig av alle andre.
Som kristne har vi et dilemma fordi livets virkelighet er den at vi befinner oss under styre til minst tre regjeringer samtidig. Den første, som man ikke tør å ignorere på grunn av makten den utøver, er staten. Hver regjering har sine egne regler og lover om den tvinger gjennom, noen ganger med vold, noen ganger med makten over liv og død. Den andre regeringen er familien med faren som hode. Til sist har vi kirken med sine hoder, enten de er paver, biskoper, eldster, eller hva det måtte være. Og ofte oppstår det konflikter mellom disse tre systemene. Oppdelingen av autoriteter i våre liv tror jeg er grunnen til mange av våre konflikter.
Når vi leser bibelen oppdager vi at i det gamletestamentlige systemet var alle disse tre autoritetene sammenkjørt. Israel var det vi kaller en teokratisk stat. Før den ble et monarki, var den en slags forbudsrepublikk som besto av 12 stammeenheter som var underlagt dommere. Familie, kirke og stat var helt integrerte slik at det ikke fantes konflikter mellom dem når alle etterlevde torah slik de burde. En av grunnene til at islam stiller så sterkt - spesielt i land som Iran som praktiserer Shariah eller teokratisk lov - er fordi den er et integrert system, på tross av sin avvikelse. Grunnen til at jødene i eksil var i stand til å opprettholde en separat identitet så lenge var fordi familie og kirke var fullstendig integrert. Kristne, på linje med jøder, er adspredte. Vi har ikke noe jordisk rike for øyeblikket. Sammenlign dette med Johannes åpenbaring så vil dere med en gang oppdage noe interesant:
"Og de sang en ny sang: 'Du er verdig til å ta bokrullen, og å åpne seglene på den; for du ble slaktet, og har innløst oss til Gud ved ditt blod. Ut fra hver stamme og tunge og folok og nasjon, og har gjort oss til konger og prester for vår Gud; og vi skal herske på jorden'" (Åpb.5:9-10 dir. ov.)
"Og vi skal herske på jorden." Her har vi et bilde på kristent teokratisk styre på jorden en gang i framtiden. Troende skal samles fra hver stamme, tunge, etnisk gruppe, og nasjon og skal hersske både som prester og konger - både som kirkelige leder og som statsoverhoder - ikke i himmelen, men på jorden. Men statslederskap er en framtidig tusenårsrikisk hendelse. Hvordan kan vi så være både prester og konger mens vi er adspredte? Og hva slags regjering skulle vi som kristne være under?
I dag ønsker jeg å snakke om en tjenste som for det meste blir glemt men som var sentral for den Israelittiske styringen, en tjenste som definerte hele Yah'shuas (Jesu) misjon. På hebraisk heter denne tjenesten ga'al og betyr bokstavelig 'slektnings-innløser'.
Som vi vet ligger innløsningslæren I hjertet av vår tro. Uten den ville kristendom være meningsløs. Vi snakker om Yah'shua vår Messias (Jesus Kristus) som vår 'innløser' slik Paulus sa til efeserne:
"Velsignet være Elohim (Gud) vår mester Yah'shuas vår Messias' (Jesu Kristi) Far ... Ved hans blod har vi fått innløsning, tilgivelse for overtredelser, i følge hans rike nåde" (Ef.1:3,7 dir. ov.)
Ved å bli vår innløser ble Yah'shua (Jesus) vår frelser. Det overrasker mange kristne at ordene 'innløsning' og 'frelse' ikke er det samme, og faktisk setter noen oversettelser inn 'frelse' I stedet for 'innløsning' I det skriftstedet jeg nettop siterte. Når det er slik, hva betyr så 'innløsning'? Og hvorfor er det nødvendig for frelse? En illustrasjon vil være til hjelp.
Dersom du handler matvarer vet du hva det betyr å 'innløse' en kupong. Her er noen kuponger fra Statoil [viser menigheten]. Statoil gir ut kuponger som denne i reklamer, og som dere vet er dette vanlig nå om dagen. Husmødre leser reklamene og oppdager disse kupongene som tilbyr gratise eller prisnedsatte varer om de gir kupongen til den som står i kassen når de handler. Denne tilbyr fire sjokoladeplater for 20 svenske kroner. Når du gir kupongen til kassapersonellet 'innløser' han kupongen ved å bytte den ut mot produktet som står lovet på den.
Dette er hva vi mener med 'innløsning'. 'Innløsning' er et begrep som beskriver en penge overføring (selv om bytte ikke alltid gir like mye til begge parter). Teologen forteller oss at den bibelske læren om innløsning betyr omtrent det samme, m.a.o 'å kjøpe noe tilbake som en gang tilhørte deg.' I butikkmannens tilfelle kjøpte han tilbake kupongen han betalte en trykker for å lage. Kupongen kan - som i dette tilfelle - bære bilde av varen han ønsker å selge. Han trenger egentlig ikke kupongen. Men han trenger å få kunden til butikken. Innløsning blir for butikkmannen måten han får dette til på.
Jeg håper dere følger med så langt. Nå la oss oss gjøre dette bibelsk. Menneske ble gjort i Yahweh-Elohims bilde. Han er Yahwehs eiendom. Vi tilhører Ham. Dere minnes sikkert hva Yah'shua (Jesus) sa om Cesars mynt. Fariseerne spurte ham om stats skatt og om de skulle betale den eller ikke (Matt. 22:20; Luk. 20:24). Kan noen huske hvordan Yah'shua (Jesus) bestemte at mynten var Cesars eiendom? Han gjorde det ved å se på bildet på mynten. Mynten jeg holder her har bilde av Sveriges konge seg, og kupongen har statoils logo på seg. Cesar ønsket å få noen av pengene tilbake som betalning for privilegiet skattebetalerene hadde i å få sirkulere dem hans pengeveksler.
Vi som mennesker bærer bilde av Elohim (Gud). Vi er hans eiendom, men Satan ønsker å forvrenge det bildet ved å få oss til å synde slik at Yahweh ikke vil ha det tilbake, eller slik at det ikke kan gjenkjennes som Yahweh's eiendom. Men Satans forsøk lykkes ikke. Vår identitet går for dypt. Yahweh vil fortsatt ha oss tilbake, uansett hva vi har gjort.
Nå, selv om Yahweh vil ha oss tilbake, så 'trenger' han oss egentlig ikke. Pesronlig r det ikke noe vi kan tilby ham som Han trenger. Han har ikke noe avhengighet av sin skapelse I den betydning at han må ha den for å eksistere.
Men han har en ekte Fars hjertes kjærlighet for oss og han har en plan. Han er en skaper. Å skape er noe han har glede av. Og vi vet at han fortsatt skaper i universet fordi vi vet at universet forsatt utvides. Til denne dag skaper Yahweh stjerner og planeter, og for alt vi vet, kanskje til og med mennesker i fjerne galakser.
Han skapt oss av en grunn, som han fortalte kong David om, som kanskje vil overraske dere: Han skapte oss slik at vi kan lære å herske over det terrestriale universet i hans sted (salm:8). Han skapte oss til å være regenter over hans skapning. Og Han vil at vi skal gjenoppta det arbeidet. Det er hva vi ble skapt for. Og det er grunnen til at vi også har et bestående skapende instinkt - menn som byggere og kvinner som ivaretagere - menn bygger hjem og kvinner tar vare på dem.
Selv om vi ikke egentlig tilhører djevelen, har han ikke desto mindre noen lovbaserte krav på oss. I begynnelsen ble erkeengelen Lusifer skapt, før han falt, for å være Yahweh's 'straffestav'. Hvis menneskeheten gikk over streken, var det hans kall og makt å straffe oss. Men han gikk over streken. Han var furten over at Yahweh ville benytte en så patetisk skapning som menneske til å herske. Han ville ha menneske ut av vegen. Så han fristet Eva med synd slik at han ville være I stand til å ødelegge menneske med rette.
Da Adam og Eva syndet i Edens Hage kunne satan triumferende erklære: "Se Yahweh! Jeg sa at de var ubrukelige som regenter over skapningen. De kan ikke engang stryre seg selv! Du ga dem en liten lov - å ikke spise av en viss frukt - og de klarte ikke å holde den! Du må gi meg din tillatelse til å ødelegge dem! Det er hva din lov krever. De er uverdige. De bærer ikke lenger bildet av din rettferdighet!" (Job 1)
Og dette er kravet på rettslig rettferdighet. Yahweh sa de ville dø den dagen de spiste den forbudte frukten (1.Mos.3). Og satan, i sin kapasitet som den store kosmiske lov-håndhevelses offiseren, forlangte at straffen skulle utføres. Men Yahweh viste om Satans dobbeltspill, og ville ikke manipuleres. Han hadde en større plan. Og den planen var Soningen - offeret av en verdig stedfortreder. På den måten ville han tillintetgjøre kravet på rettslig rettferdighet og igjen få sin eiendom tilbake: det falne menneske.
Hvorfor var Innløseren en Slektning?
Vi kan ikke forstå innløsningen uten å forstå Torah. Det er en bitter ironi at kristne forkaster det etiske systemet i det gamle testamentet der denne læren er å finne og dette er en grunn til at Kristi Legeme er så oppdelt. Kirken har blitt forvrengt av en falsk lære som heter antinomianisme som bunner i troen på at gjennom å tro blir vi satt fri fra plikten til å adlyde noen moralsk lov. Denne samme læren - om at vi ikke trenger noen form for moralsk lov - har også påvirket deres forståelse av inlløsning, som vi skal se. Torah lærer oss hvordan innløsning fungerer: For de fleste kristne er 'innløsning' en av de mange klisjêene som vi nylig har snakket om som å 'bli frelst'. Det er en av de fromme ordene som ruller over folks tunger som et mantra av 'kirkesnakk' men som få forstår.
Innløsning har alltid krevet - og vil alltid kreve - en slektning. Innløsning kunne ikke gjennomføres av hvem som helst. Bare visse mennesker hadde den lovlige retten til å være noens 'innløser', og det var ens nærmeste slektning. (4.Mos.25:25,48-49).
La oss gå tilbake til vår sammenligning med en butikk kupong igjen. La oss si at denne kupongen som ble utgitt av Statoil blir benyttet av en kunde for å kjøpe et produkt på en annen bensinstasjon som Esso. Må Esso eieren i følge lov innløse den? Nei, selvsagt ikke. Løftet på kupongen ble gitt av Statoil, ikke Esso. Men kanskje Esso har autoritet til å innløse den likevel. Noen firmaer har overenskommelser om å gjøre slike ting. Men det er deres privilegium, ikke vårt. Vi har ikke noe med å klage dersom Esso nekter å innløse en kupong utgitt av Statoil. De er ikke tvunget til å innløse noen andres kuponger.
Bruken av kuponger kan ha andre restriksjoner også. De kan ha kvantitetsbegrensninger og utløpsdatoer. På denne Statoil kupongen står det at jeg ikke kan få den innløst etter 31. august og den kan bare brukes til det produktmerket som er spesifisert, i dette tilfellet Marabou sjokolade. Om du vil ha Chloette sjokolade - om de har det - ville du ikke få innløst kupongen. Selgeren vil at du skal kjøpe Marabou.
Det denne sammenligningen underviser er at innløsning har betingelser som må oppfylles før den kan gjennomføres. Når det gjelder menneskehetens innløsning krevdes det en mann verdig nok til å være Innløseren. Dette forklarer legemliggjørelsen. Dette er grunnen til at Paulus forteller oss i hebreerbrevet at Guds Sønn måtte bli et mennske. Han måtte bli vår slektning - i blodsslekt med oss - i følge kjødet - slik at han ville ha den lovlige stillingen til å kjøpe oss tilbake. (Heb.2:14-17).
Dette er et ytterst viktig poeng. Når man kjøper og selger beholder selgeren eiendommen dersom han ikke selger den. Om jeg tilbyr å kjøpe huset ditt betyr ikke det at du må selge det til meg. I Torah er det også slik, hvis en mann ønsket å kjøpe en tjener men ikke var tjenerens slektning, kunne tilbudet avslås. Men hvis tilbudt kom fra tjenerens nærmeste slektning, hadde mesteren ikke noe valg og måtte selge. Da Yah'shua vår Messias (Jesus Kristus) tilbød sitt blod som løsepenge til Satan for verden, var det et tilbud Satan var tvunget til å akseptere! Hadde Yah'shua (Jesus) ikke blitt et menneske, dersom han ikke hadde blitt vår slektning I kjødet, ville Satan fortsatt hatt autoritet over kjøp og salg av menneskers sjeler. Da kunne han avslått Yahweh's tilbud. Men på grunn av legemliggjørelsen - fordi vi har en slektning til å innløse oss - har Satan mistet alle lovlig rettigheter.
Selvsagt, må tjeneren spørre om å bli innløst! Dette erhva Torah lærer oss i Ruts bok. Boas, slektnings-innløseren, kunne ikke tvinge det på henne. Rut måtte sette igang prosessen. Hun måtte gjøre rettslig krav på sin rett til innløsning. Og det samme er tilfellet når det gjelder evig frelse. Vi må "erklære Yah'shuas blod" - vi må hver enkelt gjøre vårt krav på en Innløser. Bare da mister Satan kravet på oss. Og dette er grunnen til at det er så viktig å proklamere evangeliet. Satans gisler - de som ikke har mottat Kristus - må få vite at de har en Innløser. Om de forblir uvitende kan de ikke få sin frihet. Beklageligvis foretrekker noen mennesker å ha Satan til sin mester - de elsker sine synder og ønsker seg ingen innløser.
Ser dere nå, fra dette perspektivet, hvorfor hver eneste levende sjel trenger Kristus? Alle av oss har fått Yahwehs avbildning på oss forvrengt av verden. Ettrsom Yahweh ikke lenger er gjenkjennelig på oss har satan lovelig krav på oss, fordi det er hans bilde som har erstattet det guddommelige. All oppførsel - alle livsstiler - all moral og etikk - som ikke harmonerer med Torah er i Satans bilde, uansett hvor godt det kan se ut til å være. Og som et resultat har satan lovlig grunn til å dra en sjel ned til helvete for evig hvis ikke Innløseren blir kalt på for å frigjøre den.
Innløsningslæren er et evig prinsipp som er nedtegnet i selve oss. Den er en del av vår konstruksjon. Hvorfor, tror dere, er mødre villige til å innløse sine barn ved store offerhandlinger? Og det er en del av offentlig retts betingelser. Det er et bestående prinsipp i Yahwehs moralske regjering.
