For noen uker siden startet vi med å se på det jeg kaller for 'kristne klisjéer' og begynte med det store ordet 'frelse'. I dag vil jeg se på et annet, nemlig: 'kjærlighet'.

Det er veldig få mennesker som ikke er klar over det faktum at kilden/kjernen til kristendom er ment å skulle være kjærlighet. Problemet starter idet troende og ikke troende begynner å definere det på samme måte.

Jeg har valgt som mitt skriftsted i dag ett som jeg aldri tidligere har hørt gjengitt i taler og artikler som gjør det hele mer interesant etter mitt syn. Bakgrunnen til dette skriftstedet er den svært umodne og kjødelige korintiske menighet som var en konstant kilde til sorg for apostelen Paulus. Og en ting som de definitivt manglet var kjærlighet selv om de gjorde krav på å ha overflod av det.

Det er en enorm forskjell mellom Beatles' messing, 'All you need is love' ('alt du trenger er kjærlighet'), og den kjærlighet som var forkynt og demonstrert av Kristus. Det jeg ønsker å gjøre i dag er å invitere alle som har tro på kristen kjærlighet til å undersøke den troen i lyset av Yahwehs ord.

Den første ting vi trenger å legge vekt på med kristen kjærlighet er at den kan og må bli demonstrert. Derfor sa Paulus til korinterne: "Så vis dem altså sannheten av eders kjærligehet.." Der kjærlighet virkelig eksisterer ble den manifestert ved å bli synlig. Apostelen Johannes sa: "..la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!" (1.Johannes 3:18,1933). Det dette betyr er at det er flott om jeg taler om kjærlighet eller om du snakker om kjærlighet, men med mindre den blir manifestert i gjerning og sannhet så er det ytterst bortkastet. Vær snill og legg merke til at Johannes ikke sa at vi skulle elske "i gjerning" men "i gjerning og sannhet". Hva mente han egentlig med det? Han sier til oss.:

"Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. i elskede! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, og det vi beder om , det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss "(1.Johannes 3:19-24,1933).

Det er en rikdom av viktig informasjon i dette skriftstedetsom vi må se nøye på fordi det er i misforståelse av og i feil anvendelse av disse prinsipper som tar så mange kristne vekk fra Veien. Johannes sier "...og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans (Yahwehs) åsyn;" Det det betyr er at "vi våre hjerter skal være tilfreds i Hans nærvær" (Oversatt fritt fra eng NIV). Med andre ord, hvis vi elsker i sannhet, så vil vi etterleve sannheten, og hvis vi etterlever sannheten, så vil våre hjerter ha fred når vi er i Hans nærvær.

Det er riktig å spørre oss selv hvorvidt vi i sannhet elsker eller ikke. Men vil kan aldri svare på det spørsmålet før vi har svart på et mye viktigere spørsmål: er vi "av sannheten"? Fordi kjærlighet som skriver seg fra usannhet er ikke sann kjærlighet. Sann kjærlighet blir definert av sannhet.

Dette skriftstedet, sammen med mange andre, blir ofte misforstått til å bety at så lenge vi ikke har dårlig sammvittighet når vi gjør godt, så er vi OK. Dette er ikke sant. Den samvittighet som det hentydes til her er den som kommer fra å være i selve Yahwehs nærvær. Når vi ikke er i Hans nærvær så har vi ingen samvittighet. Når vi trer inn i Hans nærvær har vi en annen samvittighet. Samvittighet er ikke en veileder til å stole på medmindre vi er i Hans nærvær.

Brødre og søstre, vi er nå i drivkraften/kjernen av Yah'shua Messias' (Jesus Kristi) evangelium og vi må aldri vandre vekk fra det. Hva sier apostelen til oss? Han sier at du bare kan elske ordentlig hvis du er i sannheten. Hvordan kan du vite at du er i sannheten? Ved å ha ren samvittighet i Yahwehs nærvær. Hvordan kan vi vite om vi er i Yahwes nærvær eller ikke? Ja, når har du spørsmålet med stor s! Hvordan kan vi virkelig vite det? Hvordan vet vi at vi ikke bare inbiller oss at det er sånn? Og her er svaret som han gir. ....og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud. Og hvilke er de? Ved å gjøre det som er ham til behag.

Og hvilke spesielle bud dreier det seg om? For det første, sier han, at vi skal tro på hans Sønn Yah'shua haMashiachs navn ... og ... Vær snill å legg merke til 'og' elske hverandre. Tro og kjærlighet er uadskillige. Kjærlighet har sin base i sannhet og må demonstreres og ikke bare snakkes om. Så hvordan vet vi at vi er i Yahwehs nærvær? Er det en subjektiv erfaring - en følelse? Det kan være en del av det men det er ikke hovedkriteriumet - Johannes forteller oss hva det er. For det første, "Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham", for det andre"..og på dette kjenner vi at han glir i oss, av den Ruach (Ånd) som han gav oss".

Ruach (Ånden) betegner vår hele adferd her - vår hele væremåte, vår innstilling og oppførsel mot andre. Hvis Ruach (Ånden) er i oss, så oppfører vi oss på en bestemt/spesiell måte mot andre. Hvis ikke så oppfører vi oss på en annen måte.

Så la oss nå se på beviset på guddommelig kjærlighet - prøvene kan vi anvende på oss selv - for å se om vi faktisk går i Yahwehs kjærlighet eller ikke. Bibelen underviser klart at det er tre områder i vårt liv som indikerer den type ånd som er, eller ikke er, i oss. Hvis vi oppriktig elsker på den måten Yah'shua (Jesus) ba oss om, her er de tre prøvene:

• (1) Hvor mye vi tjener
  
• (2) Hvor mye vi ofrer; og
  
• (3) Hvor mye vi holder ut.

1. Hvor mye vi tjener

Vi er fortalt at Jakob elsket Rakel så mye at han tjente i syv år for henne, og at de årene var for ham som noen få dager bare. Størrelsen på vår kjærlighet til Yahweh blir bevist ved vår villighet til å tjene Ham. Hvis det er en sinnelag i oss til å gjøre bare det vi har lyst til å gjøre, og hvis vi kan, å ignorere noe av Yahwes vilje som vi kjenner til, er det et klart bevis på at vi ikke elsker Ham. Det spiller ingen rolle hva vi erklærer, hvis vi ikke er villige til å være lydige mot Yahwes vilje framfor alt annet er det en form for mangel på kjærlighet.

Kjærlighet gjør at folk får et villig hjerte. Det er mange ting å gjøre; det er mange måter å tjene på; og kjærlighet tilskynder oss å tjene hvorenn det er mulig. Hvis Yahwehs arbeid har førsteplass i vår kjærlighet så vil våre hender alltid være klare til tjeneste. Lytt til hva denne pastoren måtte skrive:

"Jeg har deltatt i mange leir-møter, hvor jeg har lagt merke til de som møtes arbeid falt på. Alle var villige til å sitte på møtet og glede seg over de gode talene og motta alle de velsignelser som de kunne få; men når det kom til arbeid og ansvar forbundet med møtet, så forsvant plutselig villigheten, og en større del av byrden falt på pastorene og noen få invidde brødre og søstre som elsket Yahweh og menneskene nok til å gå til arbeid. Jeg har ofte hatt muligheten til å kalle frivillige til tjeneste, og har ofte funet at mange mennesker som kan si "amen" og "priser Herren" og kanskje rope i møtene, plutselig blir stille når det kommer til frivillig arbeid. Prøven på deres kjærlighet beviser at kjærlighet mangeler.

"På et speslielt leir-møte var det en ung mann som ga seg ut for å være frelst, og var frelst, så langt jeg vet. Jeg la imidlertid merke til at når andre var travelt opptatt med å arbeide med noe nødvendig arbeid, så sto han alltid i bakgrunnen som en som bare så på. En dag omkring i midten av møte kom denne mannen til alteret, og når han ble spurt om hva som var problemet sa han at han hadde slått inn på gamle synder igjen. Da han ble spurt om hva han hadde gjort, sa han at han ikke visste det. Jeg sa til han: 'Jeg tror jeg vet hva problemet ditt er. Når enn det har vært et møte har du vært klar til å gå og nyte alt du kunne fra det; nårenn et måltid er klart er du alltid klar for det, men når det er arbeid som skal gjøres, så er du aldri klar. Nå, 'fortsatte jeg, 'når det trengs vann i pensjonatet tar du en bøtte og henter det; når det trengs ved, få tak i en øks og bruk den, eller når det er noe å gjøre som du kan hjelpe med, vær klar og gjør din del.' Han tok imot mitt råd, og fra da av så han ut til å være en annen mann. Grunnen til at mange mennesker får så få velsignelser er fordi de ikke elsker nok å tjene."

Det er oppgaver til alle. Det er muligheter over alt. Alle av dem er en prøve på kjærlighet. Bror, søster, består din kjærlighet prøven? Kjærlighet vil ikke knurre; den vil ikke klage; den vil ikke skulke fra tjenesten. Elsker du så ivrig som du skulle?

2. Hvor mye vi ofrer

Moren som elsker sitt barn kan ikke ofre for mye for det. Selv sitt liv vil hun gi for det, om nødvendig. Mannen som elsker sitt land vil, om det skulle trenges, ikke holde noe offer for høyt. Den som elsker Yahweh like ekte som moren elsker sitt barn eller patrioten elsker sitt land er villig til å ofre for Yahweh. Abraham beviste sin kjærlighet ved å ikke holde tilbake sin sønn. Han ofret ham fritt i lydighet til Yahwehs bud. Paulus elsket, og som et resultat holdt han ikke livet sitt kjært for seg selv, slik at han kunne gjøre Yahwehs arbeid. Yah'shua (Jesus) elsket verden så høyt at Han ofret alt for vår frelse.

Vi sier at vi elsker dette strålende evangelium; vi sier at vi ønsker å se det spredt til jordens ende; men hvor mye elsker vi det sammenlignet med vår kjærlighet til oss selv? Elsker vi det mere enn oss selv, eller like mye som oss, eller mye mindre enn oss selv? Mange personer bruker villig og til og med overdådig på seg selv og gir motvillig til Yahweh. De bruker mer på sine fornøyelser enn de gir. Noen bruker mer på godterier enn de gir i kollekt. Noen bruker mer på bensin for fornøyelsesturer enn de gir til alle (Yahwehs) formål. Noen bruker faktisk så mye på sine egne selviske ønsker at når et behov i Yahwes arbeid kommer opp så kan de i ærlig si, "Jeg kan ikke gi mye". De kan føle at de ville ha gitt hvis de hadde noe å gi, men er de villige til å nekte seg selv noe egen-fornøyelser for å ha noe å gi? Dette er kjærlighetsprøven som beviser den virkelige retningen -- hvorvidt den leder i retning av egeninteresser eller Gudsinteresser. Hvis vi elsker Yahweh og sjeler like mye som vi elsker selvet, så kan vi bruke penger på dem like villig og med like lite motvilje eller anger ved å se de forsvinne som om vi brukte dem på oss selv. Hvis vi ikke kan bruket for Yahweh og hans arbeid mer villig enn for selvet, så er det fordi vi ikke elsker ham mer enn selvet. Hvis vi ikke får mer glede ut av å gi enn vi gjør av å konsumere, så kan vi godt stille spørsmål ved både mengden og kvaliteten av vår kjærlighet og dens retning. Ofte må Yahwehs arbeid "gå på krykker"/halte på grunn av mangel på midler mens de som bare snakker om evangeliet lever i luksus.

Det finnes ingen måte å unngå saken på. Det finnes masse penger slik at alt Rikets arbeid kunne bli ordentelig finansiert og ingen unødig byrde skulle behøve å ligge på noen. Faktum er at det er for mange hvis kjærlighet mangler i den respekt som fyller hjertene deres til Guds arbeid i den grad at de er villige til å ofre for det. Det er sant at det er mange som elsker og som beviser det ved sine offer. Men det er like sant at det finnes mange andre som ikke fornekter seg selv og ikke vil, selv ut fra en pliktfølelse, for ikke å snakke om å ikke være villige til å gjøre villige offer gjennom kjærlighetstilskyndelse.

Det er på tide at vi hører mer snakk om den praktiske siden ved kjærlighet fra talestolen og at mennesker som hevder å være frelste og på samme tid gir uttrykk for en likgyldighet når det gjelder frelse av sjeler og Rikets arbeid generelt sett ikke skulle bli latt alene til å drive avgårde i kaldhjertethet og gå tapt til sist. En ofrende person eller en ofrende forsamling (kirke) vil være åndelig hvis offeret er tillskyndet ut av kjærlighet. Folk som er villige til å tjene og ofre faller skjelden tilbake i synd.

3. Hvor mye vi holder ut

Yah'shua (Jesus) beviste Sin kjærlighet ved å holde ut hånet og den dårlige behandlingen av menneskene og skammen og lidelsen på korset. Ved dette beviste Han at Hans kjærlighet var virkelig. Hvis vår kjærlighet er ekte, som den var hos de hellige fra gamledager, kan vi glede oss over at vi er regnet verdige til å lide for Hans navn. Paulus utholdt alle for de utvalgtes skyld, så de kunne bli frelst. Hvis vi ikke kan holde ut litt forfølgelse, de uvennlige ordene, de hånlige smilene, spottingen og hånlige tilrop fra den utroende verden, er ikke det da fordi vår kjærlighet mangler glød? Den tidlige kirke var glad for å gi bort sine eiendeler frodi de elsket sin Herre langt mer enn de elsket sine eiendeler. Yahwehs tjenere gjennom alle tider har holdt ut vanskeligheter og farer og har lidd på tusenvil av måter uten å snuble, fordi de elsket sjeler slik som Yahweh elsker dem.

Noen ganger gjengir mennesker skriftstedet: "Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene;"(1 Johannes 3:14); men hvis disse samme brødrene gjør noe som ikke behager dem blir de fornærmet og lei seg og klager og knyr, og det er vanskelig for dem å bli forlikt med sine brødre. Er kjærligheten hos slike mennesker ekte? Beviser det virkelig at de har gått over fra døden og inn til livet? Mange synes at pastoren skulle være villig til å holde ut nesten hva som helst for saken (og det skulle han), men de overveier ikke at den samme kjærligheten i dem vil gi dem den samme ånd av utholdenhet og villighet til å lide som den som er gitt til pastoren. Kjærlighet som ikke kan holde ut hardhet/harde tider, uriktig framstilling, forsømmelse, og slike ting, og alikevel være god og sterk, trenger å bli forøket.

Konklusjon

Kjærlighet gjør tjenesten god, offer lett, og ydmyk utholdenhet mulig. Kjærlighet beriker, foredler, og velsigner. Den gjør den bitre koppen søt; den gjør den tunge byrde lett. Den styrker den snublende sjel. Den dirigerer dem uten å nøle til Sannheten, nekter å godkjenne eller å tilpasse seg til løgner på noen måte, den insisterer på renhet på alle måter. Torah forsikrer at alle disse ting blir gjort i sannhet. Er vi trofaste mot den?Adlyder vi den i sannhet? Hvis ikke kan ikke sannheten være i oss, og vår kjærlighet må nødvendigvis være mangelfull.

La oss derfor se til at vi har glødende kjærlighet for Yahweh, for hverandre, og for den fortapte verden i sannhet og i lydighet. Da vil Yahwehs kjærlighet manifestere seg mektig i oss og denne kirken vil ekplodere ikke bare i antall men i mektige gjerninger som fra gammelt av. Amen.