Vi tar en pause denne uken fra bibelstudie kurs talene våre for å tenke over Hvem det er vi tilber/tjener og hva Han er i stand til å gjøre. Det er tider i livene våre når vi føler at vi har nådd veggen. Det kan være på grunn av talløse forskjellige problemer, fra dårlig helse til dårlige forhold, økonomiske vanskeligheter eller rent ut forfølgelse. I skriftstedet som jeg nettopp leste, ble profeten Esaias minnet på at Yahweh er vår Redningsmann. Og det er det jeg vil snakke om i dag.

Nå lurer jeg på hvor mange av dere som vet hva en klisje er? En klisje er et ord eller uttrykk som har mistet mye av sin kraft gjennom å ha blitt brukt for mye, eller det er ganske enkelt en idé, gjerning eller vane som har blitt (en) triviell-(bemerkning) fra overbruk. En av de klisjeene, etter mitt syn, er "er du frelst?" Fordi jeg tror ikke mange kristne virkelig vet hva de mener når de stiller dette spørsmålet, eller også erklærer: "jeg er frelst!".

Den første tingen jeg vil dere skal legge merke til i dagens skriftsted er akkurat hvem som er 'Frelseren'. Det er Yahweh, vår himmelske Fader, den ene og eneste sanne Eloah eller Gud. La meg lese dette skriftstedet for dere igjen: "og alt kjød skal kjenne at Jeg, Yahweh, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser."

Gjennom det gamle testamentet er Yahweh beskrevet som vår yasha eller yah'shua. Dette ordet har flere meninger: frelse, utfrielse, redning, forsvar, gjøre trygg, sette fri, få seier. Yahweh er vår Frelser, vår redningsmann, vår gjenløser.

Som vi alle vet, betyr Yah'shua (Jesus) bokstavelig talt 'Yahweh redder', Yahweh utfrir/gjenløser, eller Yahweh frelser'. Messias er Yahwehs frelsesverktøy i den nye pakt. Yahweh utfrir ikke bare sitt folk fra deres fiender og fra onde undertrykkere som Esaias skrev om, men Han utfrir dem fra deres egne onde sinnelag inni. Han er en frigjører i den mest sannferdige betydning i verden - Han setter mennesker fri.

For å forstå dette forholdet mellom Faderen og Sønnen kan vi bare se tilbake på det gamle testamenetet på forholdet mellom Moses og Joshua, fordi begge av disse var bilder på Faderen og Sønnen.Det engelske navnet 'Joshua' er , imidlertid, litt misledende. Hans navn var opprinnelig Hoshea men ble gitt nytt navn av Yahweh gjennom Moses som 'Yahshua'. Dette forvirret Kong James versjonens oversettere så my at i de følgende skriftsteder i Apostlenes gjerningerskrev de 'Jesus' istedet for 'Joshua'':

"Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett; dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva (KJV Jesus) inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre , inntil Davids dager. Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud."(Ap.gj. 7:44-46).

Ja, sånn var det. 'Joshua og 'Jesus' er det samme navnet men en skulle ikke tro det når en bruker det greske 'Jesus' eller vårt Anglikanske 'Joshua'. Begge ble kalt Yah'shua, som betyr 'Yahwehs frelse' eller 'Yahwehs redning/utfrielse'.

Joshua og Yah'shua var begge frelsere - de bragte begge frelse - men i forskjellige sfærer. Joshua var den fysiske frelseren til Israel og Yah'shua den åndelige frelseren til Israel. Og Yahweh frelseren av begge.

Når vi snakker om Yahwehs frelse snakker vi egentlig om frelse i enhver sfære i livet fra det åndelige - utfrielse fra synd - til det fysiske - å bli reddet fra våre fiender. Så når du stiller spørsmålet: "Er du frelst?" Ta en pause og tenk over hva du egentlig mener.

La meg gi deg en illustrasjon. La oss si at huset ditt har blitt angrepet av bøller. Du tilkaller politiet og ber om å bli reddet. De kommer, arresterer bøllene, og du kan slappe av igjen. Du har blitt frelst, utfridd, eller reddet fra bøllene. Beviset på at du er frelst er at du ikke lenger blir angrepet.

Gjennom Israels historien leser vi om en rekke historier om hvordan Yahweh frelste Sitt folk. Hvis jeg spurte deg om hvordan Yahweh frelste Israelittene fra Egyptisk trelldom så kunne du gi meg en liste på alle frelsesgjerningene Hans. Du kunne liste opp de 10 plagene, beskrive utgangen ut av landet, delingen av Rødehavet, mannamirakelet, vaktlene, og vann fra fjellet, hvordan Israels fiender ble svelget opp av jorden, slått med spedalskhet, eller utfridd i kamp. Du kunne se på de senere monarkstyrene i Israel og Juda og beskrive nøyaktig hvordan yahweh utfridde eller frelste dem.

Folk har det for seg, derfor, at å måle åndelig frelse enten er veldig vanskelig eller umulig. Hvis du spør en kristen hvordan han vet at han er frelst så vil han antagelig gi deg en mengde varierte svar. Disse kan være veldig subjektive ting som "Jeg føler godt" til legalistiske ting som "jeg tror på løftene i bibelen så det må være slik". Mens jeg vil være den siste til å prøve å ugyldiggjøre løftene som er gitt i bibelen eller å nekte for den fantastiske gledessansen som kommer sammen med et overnaturlig møte med Yah,shua (Jesus), så insisterer jeg på å se på mer enn dette som bevis for frelse.

Hva er da noen praktiske bevis på Yah'shua (Jesu) frelse? Hvilke ting kan vi se etter i oss selv som kan måle oss selv på en eller annen konkret måte?Jeg villle gjerne starte ved å først av alt le på den åndelige utfrielse som Yahweh ga tidlig i det gamle testamentet ved å lese det neste kapittelet i Esaias som inkluderer en Messiansk profeti om Yah'shua (Jesus) selv.

"Yahweh Israels Elohim, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord; han vekker mitt øre , hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører. Yahweh, Israels Elohim, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake."(Esaias50:4-5,1933).

Den første tingen vi legger merke til om Yahwehs frelse er at det leder oss til å etterligne Yah'shua (Jesus) i å "kvege/oppmuntre den trette". Yahwehs frelse forandrer oss fra å være megsentrert til andresentrert. Vi ønsker å velsigne andre, i dette tilfelle å oppmuntre de som er trøtte og utslitte. Og det betyr , selvfølgelig, alle , fordi alle av oss blir slitne. Ordene til apostelen J0hannes lyder som ekko gjennom århundredne når han sier: "Han Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre." (1.Joh.4:11, 1933), og også Peters ord da han sa:

"Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærligeht, og elsk heverandre inderlig av hjertet, i som er gjenfødt , ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord,som lever og blir!" (1 Peter 1:22-23, 1933).

Og Paulus sier:

"...og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærligeht og gode gjerninger, og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre,..." (Heb.10:24-25, 1933).

Jeg kunne gjengi et dusin skriftsteder for dere fordi dette er den store frukten av Yahwehs frelse - et gjennomtrengende ønske om å vise hensyn til andre ved å være sammen med dem så ofte som mulig. Det initiativet må være vårt, der sabbatssamlingen er hovedsamlingen. i løpet av årene har jeg møtt mange mennesker som ville gå lange veier for å samles med andre troende. Yahwehs frelse var drivkraften i dem - de ventet ikke på å bli 'samlet opp'. De som venter på å bli 'samlet opp' eller 'invitert' demonstrerer at de antageligvil ikk har mottatt Hans frelse.

Dette korte skriftstedet i Esaias er , etter mitt syn, ganske bemerkelsesverdig, fordi det inneholder mange vitale/viktige elementer av Yahwehs frelse. Vi har sett at Yahweh snakker til oss slik at vi kan oppmuntre andre. Og da følger det at vi, gjør det ikke, i vår tur, vil motta oppmuntring fra Yahweh fra andre sanne troende?

"...;han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører.(Engelsk: ..Hver morgen vekker han meg, ivrig for å lære bort sin lærdom,") Sier Esaias (40:4b). Hvis Yahwehs frelse er i oss, så vil vi våkne med den- det er ikke noe som vi vil trenge å utvikle igjen. i det øyeblikk vi er bevisste, så vil en entusiasme ta tak i oss for å lære mer om vår Skaper-Frelser! Vi vil ønske å vite mer om Hans lære - Hans læresetning - Hans Tora. Så følgende er at vi ikke vil trenge å bli puffet/tilskyndet for å lære mer- det vil være naturlig. Det vil være tilstede 'der'. Det gudommelige nødvendige/imperativ vil bokstaveligtalt boble til overflaten hver morgen. Vi vil ha mer.

Så sier han: "Yahweh, Israels Elohim, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake." Mange mennesker har problemer med å lytte til Yahweh's vilje fordi de ikke er fininnstilt/stemt til Han. Deres instinkt er å 'gjøre opprør' eller 'løpe vekk' når noe som har med 'Gud' eller 'Kristus' kommer på tale. Demonstrerer dette Yahwehs frelse? Å gjøre opprør og løpe vekk fra Yahweh demonstrerer ikke frelse men det motsatte.

Jeg ville synes det var morsomt, hvis det ikke hadde vært en tragedie, hvordan mange beskylder de som elsker Torah å være 'religiøse'som om de ikke var frelst, når det motsatte er sant. Og det er hele poenget mitt: for en masse 'kristne', er frelse noe de har gjort, nemlig, de har tatt et trosskritt, og så gått vekk. Det er IKKE frelse! Frelse er en omformings-erfaring og -realitet. Frelse betyr at du har mottatt et nytt liv - et nytt liv som gjør deg ivrig til å hjelpe andre, ivrig til å studere Bibelen hver morgen, og villig til å høre på Yahwehs sannhet og ikke gjøre opprør og løpe vekk. Dette er frelse.

Nå kunne jeg ha tatt en masse skriftsteder fra Bibelen - fra gamle eller nye testamentet - for å illustrere hva jeg mener med Yahwehs frelse. Legg merke til hvordan jeg gjentatte ganger har kalt dette 'Yahwehs frelse', fordi dette er det ordet Yah'shua - Jesus - faktisk betyr - det samme navnet som var gitt til den mannen vi kaller 'Joshua'. Frelse leder til handling/aksjon, og hvem ville nekte for at Joshua var en handlingens mann? Dette mannen Joshua var en av to menn ut av alle Israelitter som forlot Egypt, som klarte å komme inn i det lovede land. Og han gjorde det fordi han hadde sine øyne festet på Moses - Yahwehs profet som var et billede på/type av Yahweh Selv - hele tiden. Han demonstrerte lojalitet, mot, kjærlighet, entusiasme, og trofasthet. Når Yahweh snakket gjenom sin profet, så adlød han - uten spørsmål og med glede. Kjærligheten til Yahwehs Tora brandt stødig i hans hjerte.

Og slik var det med Yah'shua Messias (Jesus Kristus). Hans øyne var på hans Fader, Yahweh, til alle tider. Han adlød Han til alle tider. Han elsket hans bud og underviste dem trofast. Han sa til Sine disipler at Han aldri gjorde noe uten at Hans Fader hadde sagt Han skulle gjøre det. Han hadde det som kalles'å ha kun ett for øye'. Hans mål var stadig der.

Vi i vår tur skal ha våre øyne på Yahwehs frelse, nemlig, Yah'shua (Jesus). Dette betyr at vi har våre øyne på Yahweh til allle tider. Det er ikke Yah'shua (Jesu) frelse som vi fester våre øyne på men Yahwehs frelse. Det er derfor Messias ble kalt 'Yah'shua' og ikke noe annet - og det er derfor navnet 'Jesus' er noe misledende fordi det ikke understreker poenget. Navnet 'Jesus' betyr egentlig ingenting spesielt på det greske språk.

Når enn jeg ser Yahwehs frelse i det gamle testamentet så ser jeg Yah'shua (Jesus). Og når enn jeg ser Yah'suah, (Jesus) i det nye testamentet så ser jeg Yahwehs frelse - Jeg ser Min Himmelske faders frelse. Det er dette som menes med echad eller enhetsprinsippe i Guddommen.

Det er derfor vi leser i dette samme kapittel i Esaias, noen vers videre fremover:

"Hvem bland eder frykter Yahweh og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud!" (Esaias 50:10, 1933).

Hva er det Navnet? Det er Yahweh. Yahweh er det navnet mennesker ikke frykter/stoler på...ikke bare lyden men hva det betyr. Det betyr "den Endelige Realitet". Hva mener vi da med 'Yahwehs frelse'? Vi mener, ganske enkelt, Den Endelige Realitets frelse.

Når Peter, fyllt med Ruach haQodesh (Hellige Ånd), snakket til sanhedrin i Apostlenes gjerninger, sa han:

"Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst." (Ap.gj.4:12,1933).

Jeg gjentar, det er hans navn "ved hvilket vi skal bli frelst." Det som ikke menes med dette er at du bare må si 'Jesus' noen ganger for å bli frelst, eller erklære med din munn at Han er Yahwehs Sønn: Det det betyr er at "Yahwehs frelse er den eneste ting som kan frelse noen".

Moses innsatte Joshua til mannen som Israelittene skulle adlyde og følge inn i Kaanans land for å erobre det. Yahweh har innsatt Yah'shua (Jesus) til den Ene som vi skal ha tillit til og adlyde for å bli frelst fra synd. Når vi gjør virkelig gjør det så vil vi koples til den Endelige Realitet og Kraft, skaperen, Yahweh-Elohim, uten at vi trenger blod fra dyr. Når denne koplingen har skjedd så følger en forandring i vår oppførsel, noen av symptomene som jeg allerede har beskrevet.

Moses og Israelittene erklærte etter at de hadde krysset Rødehavet: "Yah...har blitt min frelse" (2.Mos.15:2,1933) fordi han var utfridd. Dette var en frelsesgjerning - og en utfrielsesgjerning - en guddommelig redning. Alle kunne enkelt se det, selv den mest kjødelige blandt dem. Kong David gjentok profetne med disse samme ordene: "Yah...har blitt min frelse" (Salme 118:14, 1933) når hans fiender ble overvunnet. Og Esaias forutsier den dagen da Israel vil erklære, etter å ha blitt reddet: "Yah....er min frelse" (Esaias 12:2a,1933).

Nå folk sier at de er 'frelst' men ikke frambringer frelsens frukter så demonsterer de at de ikke er frelst.

Paulus sier to ganger: "Hver den som påkallerHerrens navn, han skal bli frelst" (Ap.gj.2:21;Rom:10:13). De fleste kristne bror at det er 'Jesus' som det snakkes om her men hvis du ser nøye vil du se at Paulus siterer profeten Joel (2.32) som snakker om Yahweh.

Det jeg mener i dag er å få deg til å skjønne to ting: For det første, nårenn du påkaller Yah'shua (Jesus) så kaller du på frelsen som tilhører Yahweh, vår Himmelske Fader; og for det andre, når noen er frelst er de bokstavelig talt utfridd, reddet eller befridd... ikke fra noe teoretisk eller symbolsk, men på ordentelig og håndgripelig som andre kan se. Frelse betyr ikke bare frihet fra fangenskap inni men også et nytt liv som leder til en fullstendig forandring i oppførsel. Hvis noen som sier at de har Kristus ikke forandrer oppførsel så har de ikke møtt den Endelige Realites frelse. Hvis du er på den samme måten som du var før du tok på deg Krisi Navn, så har du ikke møtt Yahweh. Du har bare uttalt et Navn og utført noen ritualer. Og hvis dine gjerninger er døde, så er din ånd død og ufrelst også.

Vi vil antagligvis aldri fullt ut forstå forholdet mellom Faderen og Sønnen fordi vi ikke er Gud. Men en ting vi kan - og må - vite er at frelse er fra/av Yahweh og at Hans eneste verktøy er Yah'shua (Jesus). Den eneste veien tilbake til Yahweh er gjennom Yah'shua (Jesus) fordi Han ble Yahwehs frelse, akkurat som Joshua ble når hans navn ble forandret fra Hoshea til Yah'shua. Joshua utfridde den frelse han var betrodd med i det lovede land som Yah'shua (Jesus) gjorde på korset. Joshua ble utnevnt mens Moses fremdeles levde akkurat som Yah'shua (Jesus)var i elven Jordan når Ruach haQodesh (Hellige Ånd) falt på Ham formet som en due.

Joshua var imidlertid feilbar og kjødelig. Han ble lurt av Gibeonittene og gikk inn i en forbudt pakt med dem (Josva9). Yah'shua (Jesus) , til en kontrast, brøt aldri Hans pakt med Yahweh og syndet aldri. Han var perfekt på alle måter. Han gjorde det intet menneske hadde gjort før. Han etterlevde Tora uten å bryte et bud noen gang. Dette kvalifiserte Han til å bli det lyteløse syndeofferet på Golgata hvor han fullbragte og ble herliggjort av Yahweh.!Han gjorde det vi ikke kunne gjøre på egenhånd. Bemyndiget med hans oppstandelseskraft - som er Yahwes oppstandelseskraft (Galat.1:1, Efes.1:20; Kolos.2:12; 1.Peter 1:21; Ap.gj.13:13, etc.) - og ikke vår egen, er vi også i stand til å bli perferkte og bli overvinnere. Vi kan bli lik Han (1Joh.3:2) "Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren" (1.Joh.3:2-3,1933). Og hva er standarden for hvordan vi vet hva som er rent og hva som ikke er rent? Tora. Når vi passer sammen med det som Tora krever - ikke i vår egen styrke men i Messias kraft - da har vi oppnådd renhet.

Nå har de som ikke ønsker å rense seg selv tydeligvis ikke håp i Yahwehs frelse men i noe annet.Og de som ikke har håp i Yah'shua (Jesus) - den virkelige Yah'shua (Jesus),ikke en symbolsk eller mystisk - hva skjer med dem? Hva er vi i stand til å se? Hvordan er de i stand til å måle seg selv?

"Yahweh, Israels Elohim, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege/(oppmuntre) den trette med mitt ord; han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører.Yahweh, Israels Elohim, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjernstidig, jeg vek ikke tilbake" (Esaias 50:4-5, 1933).