Den første tingen vi må fastslå er hvem "en mann" er. Vel, til å begynne med er, vingården, som vi vet, det messianske samfunn eller kirke som et hele, men fikentreet viser til en spesiell type mann i samfunnet eller kirken. Eieren av vingården er Yahweh, vår Fader i himmelen, hvis eiendom vi er; og det ufruktbare figentreet er mannen som er begavet med kraften til å produsere frukt, men som ikke bruker den kraften.

"Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?" (v.7).

Den første tingen jeg antar du har lagt merke til er at eieren ventet ut en spesiell tidsperiode, og vi blir fortalt at det var nøyaktig tre år. Nå, hvorfor tre år og ikke fire? Generelt sett, selvfølgelig, blir vi fortalt at Yahweh er veldig tålmodig med oss. Han gir oss enhver mulighet til frelse før vi blir fordømt. Men nummeret tre er også et symbolsk nummer i skriften og betyr noe bestemt, for det representerer alltid det som er komplett og perfekt. Det faktum at frukten ble lett etter i tre år forteller oss at et komplett og perfekt prøve blir gitt oss, og at det bare er når den prøven har slått feil, at vi blir regnet som parasitter (eller "uhåndterlige" som KJV sier det, nytteløsei 1933) som bruket opp verdifull åndelig grund.

Så de "tre årene" representerer lengden på vårt liv i denne verden, hvorenn lang eller kort det måtte være. Når en mann eller kvinne har blitt tilstrekkelig prøvet - prøvet til selve roten av det menneskets natur, og funnet ufruktbart - blir han/hun skålet ned. Med andre ord, han/hun dør. Inget ont menneske står inntil han/hun har har stått sine "tre år" - inntil han/hun har blitt gjennomgående prøvet og funnet å være uproduktiv. Da når det ikke er noe videre håp for han/henne, enten hans/hennes alder er 30, 50, eller 70, dør han/hun, og ikke før.

Ingen person dør ved en tilfeldighet. Hvis en ond mann døde før han var fullstendig prøvet - før hans "tre år" var forbi - så kunne han klandre Yahweh og si, "Hadde jeg fått lov til å leve en liten stund lenger så skulle jeg ha omvendt meg, og alt ville ha vært bra." Men ingen mann eller kvinne kan noengang si det. På dommens dag vil enhver ond mann vise seg å ha levet sin fulle tid - sine "tre år" - slik at han var prøvet og testet på den mest fullkomne måte.

Dette er en radikal læresetning og ikke i det hele tatt populær, tør jeg si. .Det å hevde at personer som plutselig blir avskjært uten muligheten til omvendelse viser seg ved denne lignelse å være falsk Hvis en spurv ikke faller til jorden uten at vår Himmelske Fader vet om det, hvordan kan vi da tenke oss at Han ikke vet om den åndelige status til, eller ikke har klart å teste ordentlig , en menneskelig sjel?

Vi må ikke styke over de klare sidene ved denne lignelsen. Når mannen tilkjennegitt ved fikentreet - de er , mannen som har kraft til lydighet go ikke bruker den - når han har stått ut sine tre år, blir han skært ned og dør. For foreslår ikke vingårdmannen for en slik mann videre rom for omvendelse? Se hva han sier:

"Man han svarte ham: Herre! La det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanske kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned" (v.8-9).

Nå er spørsmålet: fikk vingårdsmannen oppfylt sitt forslag? Ble den ulydige mannen gitt ett år til hvor kan kunne omvende seg og omgjør sitt liv? Herren gir ikke noe svar - vi ventes å dra vår egen slutning. For hvis tre er et perfekt nummer, hvordan kan noe bli lagt til det? Nummeret fire er et jordisk nummer - av de fire sidene til kompasset og de fire elementer. Å legge et fjerde år til ville være nesten det samme for å erklære at Yahweh er ute av stand ti l å gjøre en perfekt testejob.

Det er et ekte mysterium med dette fikentreet, og for å løse det, må vi først bestemme hvem "vingårdsmannen" eller passeren til vingården er. For å gjøre det, må vi igjen spørre oss selv dette spørsmål: Hva er det største prinsippet som utgjør Kristus? Og dette har vi svart på mange ganger, faktisk, da vi har undersøkt oliven og vintrærne. Det største prinsippet er kjærlighet og visdom.

Dette ufruktbar vintreet er det naturlige mennesket som har kraften til å adlyde og som ikke adlyder. Hvilken kvalitet i Elohim (Gud) er det som undersøker hjertet til en slik person, bestemmer hans karakter, og fordømmer han hvis han er ufruktbar? Og svaret er Yahwehs Visdom. Det er Visdom som undersøker oss og dømmer oss, og Visdom eller Hochmah er ett av navnene som er gitt til Ruach haQuodesh (Hellige Ånd) i Ordspråkenes bok og Sirak (Apokryfene). Den Ruach (Ånden) er de syv Yahwehs (Guds) øyne (Sakarias 3:9), som er de syv Visdommens syv Søyler (Ordspr. 9:1), de syv åndene til Elohim (Åp. 1:4, 3:1, 4:5, 5:6). Den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) randsaker oss stadig vekk, og tester oss.

Nå, om dette er sant, hva slags kvalitet i Yahweh-Elohim er det som lengter etter oss i all vår ondskap, og fremdeles ønsker å ta vare på oss, og bringe oss til Hans fred? Uendelig Visdom ransaker i og avgjør vår tilstand, og hvis den er ufruktbar, fordømmer oss, men uendelig Kjærlighet lengter etter oss og ber inntrengende for oss, og ønsker inntrengende å frelse oss.

Slik forstår vi at Eieren og Han som steller vingården er den samme Guddommelige Person i to forskjellige forhold til oss. Guddommelig Sannhet fordømmer, men Guddommelig Kjærlighet sparer mennesket. Mens imidlertid, Yahwehs Kjærlighet fremdeles ønsker å gi enda en mulighet til det naturlige mennesket til å omvende seg, og sier: "...la det ennu stå dette år...", sanser/oppfattter Yahwehs Visdom - den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) - at etter et slikt menneske har hatt sine "tre år" i en tilstand av ufruktbarhet vil et videre forsøk være nytteløst. Eieren svarer derfor ikke på vingårdsmannens inntrengende bønn.

Dette prinsippet om misskunn og dom brer seg over hele skriften. Rettferdighet ville, faktisk, kreve at vi skulle bli avskjært med en gang, men guddommelig nåde gir oss rum til å omvende oss. Det tidsrummet er imidlertid ikke et uendelig. Det er bundet av nummeret tre. Og mange har blitt, og vil det fremdeles bli som i dumhet tror at nådens dag ikke har noen slutt. Denne lignelsen ødelegger den myten. Vi kan ikke synde uendelig og håpe at vi skal klare oss unna det for alltid. Vi kan ikke utsette dagen for vår omvendelse uendelig og vente at Yahweh skal være overbærede med oss. Han er ikke sånn. Siden Han kjenner vår hele sjelenatur i detalj gir Han oss heller nok tid - lengden på vårt liv - til å ta de nødvendige skritt for å komme i rett forhold til Ham. Etter det er det ganske enkelt for sent.

Jeg snakker selvfølgelig om de mennesker som har muligheten til å høre evangeliget, eller som er modne nok til å være istand til å forstå det. Dere vil huske at denne lignelsen ble gitt til israelitter som hadde vokst opp med Torah (Lov) og visste hva som var ventet av dem. Det er derfor de som har fått se sannhetene i Bibelsen som jeg snakker om i dag, som har nådd ansvarsalderen.

Lignelsen om det ufruktbare fikentreet forteller oss mange ting om oss selv og om Elohim (Gud). Den for teller oss at Han er fullstendig rettferdig og fullstendig miskunnelig og full av kjærlighet også. Det forteller oss at vi er uten unskyldning hvis vi har hørt sannheten. Når vi en gang har sett den, så blir vi ansvarlige for den for ingen lengre tid enn "tre år" - den livsperiode som er tildelt oss. Det forteller oss at Han bryr seg om oss på en fullstendig intim måte og forsaker ingen. Han er villig til å holde ut vår ondskap, opprørskhet, stahet, dårskap, og dumhet inntil vi har blitt prøvet nøye. Vi kan aldri fullstendig klare å uttrykke slike ting i ord selvfølgelig, men kan kjenne igjen meningen gjennom symbolene ved å bruke den Ruachs (Åndens) språk.

Så hva skal vi si om fruktene på fikentreet? Vi vet allerede at de er symboler på gjerningene som kommer fra lydighetens prinsipper. Og vi kan bekrefte dette videre ved å se på en annen lignelse, denne gangen meddelt gjennom profeten Jeremias, som er visjonen om de to kurvene med fiken. La oss bare lese en del av det:

"Yahweh lot mig se dette syn: Der var to kurver med fikener som var opstilt foran Yahwehs helligdom - det var efterat Babels konge Nebukadnesar hadde bortført Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og Judas høvninger og tømmermennene og smedene fra Jerusalem og ført dem til Babel. I den ene kurv var det meget gode fikener, som de tidlige fikener, men i den andre kurv meget dårlige fikener, som ikke kunnet etes, fordi de var så dårlige. Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: fikener; de gode fikener er meget gode, og de dårlige er megtet dårlige, så de ikke kan etes, fordi de er så dårlige" (Jer.24:1-3, 1933).

En kurv med fiken var veldig god, og den andre var veldig dårlig, så de ikke kunne bli spist. Hva representerer så de to kurvene? Vel, de gode fikener representerer de gode gjerningene til de gode jødene, og de dårlige fiknene de dårlige gjerningene til de onde jødene. Det jødiske folket var ikke et veldig kjærlighetsfullt folk, heller ikke var de et veldig vist folk. De var, imidlertid et folk hvor prinsippene til enkel lydighet kunne bli plantet. Herav følger at fikentreet var et nøyaktig bilde på Juda! Og det er foresten derfor at Juda ikke har blitt kalt til å være Israels leder, men Josef-Efraim, for lydighet er ikke hoveddyden, men den grunnleggenden dyd som er ment å lede til visdom og kjærlighet. Det er av denne grunn at dem Messianske Jødiske bevegelse ikke er kalt til å være leder for det Messianske Israel som den sterkt og påtrengende prøver å kreve for seg selv. Dens rolle er å lære Efraim lydighet til Torah (dens styrke og svakhet på samme tid), men det er Efraims rolle å lede Yahwehs Hus på jorden ved å undervise og være et kjærlighetens eksempel. Det er derfor vi ikke er Messianske Jøder men Messianske Israelitter, for forskjellen er viktig.

I alle fall, i Yah´shuas (Jesus´) liknelse og i Jeremias visjon blir vi vist, respektive, den ufruktbare og den onde tilstanden til Jødene. Denne ene visjonen hadde sammenheng med fraværet av hellighetens frukter, den andre til tilstedeværelsen av urene/uhellige frukter. Det ufruktbare fikentreet representerte Jødenes nasjon (Juda) på Yah´shuas (Jesu) tid som ikke hadde noen frukter med bare blader.

Som fører oss til den symbolske meningen med blader som jeg sa i en tidligere tale at jeg ville fortelle dere om. Det dreier seg om en enkel fratrekksak for å finne ut hva de betyr. Når Yah´shua (Jesus) kom inn i verden, fant Han den Jødiske nasjon i en tilstand av å være produktive i gode gjerninger? Svaret er - selvfølgelig, nei - de var ufruktbare. Men fant Han at de kjente noen hellige sannheter? Og svaret er - selvfølgelig, ja, fordi de hadde Torahen (Loven) og Nevi'im (Profetene) som ble opplest hver Sabbat i synagogene deres. Det er klart at de kjente sannhetene som er samlet i skriften. Så, selv om jødene var ufruktbare i hellige gjerninger så hadde de noe som deres sinn var dekket med eller utsmykket med. Bladene er symboler på disse sannhetene.

Når Yah´shua (Jesus) ble født så hadde jødene overflod av sannhet, men ingen godhet. Det var et fikentre dekket av blader, men som ikke bar noe frukt. Men i tillegg til Torah så hadde de tillagt sine egne regler som jødene har i dag kalt Talmuden. Og kan vi ikke si det samme om kirkene i dag? Har de ikke en overflod av sannhet i bibelen? Har de ikke tillagt menneskelagde tradisjoner? Og mangler de ikke i de fleste saker, fruktene som Yah´shua (Jesus) sa ville karakterisere de sanne troende? Det ufruktbare fikentreet er symbolsk på Yahweh´s folk i alle aldre og i alle genereasjoner/utdelinger. Det som skjedde med jødene i det første århundrede er i ferd med å skje med kristne i det tjueførste!

Det er ikke en god ting å vite mye sannhet og ikke gjøre det . Den gode mannen kjenner sannheten, og gjør etter den. Han er beskrevet sliki den første salmen:

"Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitte i spotteres sete, men har sin lyst i Yahwehs lov og grunder på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner og alt hvad han gjrø, skal han ha lykke til" (Salme 1-1:3,1933).

Det gode mennesket frambringer frukt, og dets blader visner aldri. Han lever et nyttig og hellig liv, og hans kunnskap blekner aldri bort. Han frambringer agapekjærlighetens frukter, og hans tro er alltid lys og vakker, som et grønt blad. De gjenstående vers i denne salmen forteller oss om den triste tilstand til det ugudelige mennesket.

Med denne nøkkelen er vi nå i stand til å forklare viktigheten til olivenbladet som ble båret av duen som Noa slapp ut. Det er et symbol på kjærlig tro - på noe trøstende, åndelig sannhet. Det er antageligvis av denne grunn at vår samling av åpenbaringer blir kalt Olivengrenen, for den inneholder mange slike blad, inkludert tre kjent som det nye olivenblad åpenbaringene, som er om kjærlighet (Olivengren 44, 99, 214). Duen er symbolet på Ruach haQodesh (Hellige Ånd) - mildhetens og fredens ånd - som får oss til å tenke på, når vi er virkelig urolige og er bekymret som Noa i arken, og søker til våre ånder med løfte om sannhet som minner oss om Yahwehs uforanderlige kjærlighet, og forteller oss at vårt trøbbel snart er over.

Kan vi nå forstå hvorfor Adam og Eva flettet fikenblader sammen for å dekke sin nakenhet etter fallet (1. Mos 3:7)? Det de gjorde er et symbol på hva de fleste av oss gjør når vi finner at vi er nakne, eller ufrutbare med godhet. Vi strever for å dekke vår ufruktbarhet, eller nakenhet, ved å gjøre mye ut av og utføre de fakta vi har lært. Hvis vi ikke har noen kjærlighet, så strever vi for å gjemme vår skam ved å utføre vår tro! Hvis vi ikke kan vise noe som vi har gjort, så skryter vi gjerne av hva vi vet. Det er å lage forklær av fikenblader for å gjemme vår nakenhet.

Yahwehs sannhet er tilstede i overflod i Hans Ord man for det meste er vi blinde for det. For eksempel, hvor mange av dere vet hvor mange trinn det er i trappen hjemme hos dere? Jeg tør påstå at de fleste ikke vet det. Vi bruker kanskje trappen titusen ganger men vet aldri hvor mange trinn det er!Det er ofte det samme med skriften. Vi kan lese og lese i den men forbli blind for hva det står. For å åpne den, så må du grave inn i den, som du må for å bli kjent med en person. Overfladiskhet gir aldri noen gode frukter.

Min utfordring til dere i dag er derfor av en ganske edruelig natur: stå du fremdeles imot din frelses dag? Er du kanskje ulydig på noe område i livet ditt og lurer på hvorfor du er så ufruktbar på det området? Yahweh krever lydighet fra oss før vi kan bevege oss og ta del i de mer herlige fruktene som er visdom og kjærlighet. Og Han krever det innenfor en viss tidsramme...vi har ikke for alltid til å utsette hva som må gjøres. Med en gang den avgjørelsen å være lydig i tro har blitt tatt så begynner fantastiske frukter å manifestere seg til vår glede og velsignelse. Hvorfor ikke gjøre opp din mening for Kristus ved å snakke med en Guds tjener/pastor og slik begynne å modne frukter fra et nytt liv i fred og trygghet i nåtid og fremtid. Amen.