"Det var flere menn som gikk med oss som alle så like ut. De var høye, hadde litt langt hår med fall i og hvite skjegg, hadde hyrdestaver og var alle kledd i samme type kapper som oss, men uten hodeplagg. Deres øyne og ansikt slo meg og jeg kunne ikke la være å se på dem. De var gamle men "så" ikke gamle ut og deres øyne hadde slik en gjennomtrengende blåfarge at en ble oppslukt av fargen alene.

"I trelundene var det mennesker som plukket noe og la det i kurver og de arbeidet med glede. Det var tidlig på morgenen, rett for solen kom til syne. Det var en slik kjølig behagelig bris og jeg kunne kjenne marken under føttene selv om jeg hadde sandaler på. Vi kom fram til denne "bakken" og beveget oss opp den ... da vi kom til toppen, delte mengden seg utover hele denne bakkeskråningen og jeg begynte å sette meg halveis nede på den andre siden. Før jeg satte meg ned, så jeg på avstand byen (som Herren senere åpenbarte til meg at var Jerusalem) til venstre for fjellet som sto rett imot oss når vi satt i denne bakkeskråningen. Det var så kjent og varmt og jeg følte meg so fredfyllt og avslappet.

"Akkurat da kome en av mennene med de blå øynene bort til meg og tok hånden min, reiste meg og sa, "dette er ikke din plass ... din plass er ved foten av åsen, så nær som du kan komme".. Deretter flyttet han meg dit og jeg ble litt irritert fordi jeg ikke kunne se hva alle de andre gjorde bak meg så godt som jeg kunne fra mitt utsiktspunkt halvveis nede i bakkeskråningen! Fjellet raget høyere enn livet framfor meg. Det luktet så deilig av morgenblomster og fuglene sang ... så, begynte vi alle å be og da jeg begynte å løfte armene mot himmelen, kom mannen tilbake og på den snilleste men bestemte måte grep han tak i begge skuldrene mine og vendte meg mot byen og sa "Barn, når du ber, vend deg ALLTID, ALLTID MOT ØST" .. det gjorde jeg.

"Himmelen var i soloppgangens flammehav av farger, rosa, blå, gull, lavender, osv. og mens jeg ble oppslukt i bønn, begynte fargene selv å gi fra seg den vakreste musikk jeg noen sinne har hørt. Hver enkel farge hadde sin EGEN MUSIKK. Jeg får ennå Hellig Ånds skjelving og tårer når jeg tenker på det! Jeg kan egentlig ikke sette ord på det jeg så og følte og hørte... Jeg begynte å kjenne meg lett i kroppen som om jeg bare kunne lette fra bakken, som om tyngdekraften var borte eller noe.

"Akkurat I det øyeblikket, begynte solen å komme opp fra bak fjellet og den var so sterk og strålende at det blindet meg ... Så våknet jeg og som jeg sa er jeg ennå fyllt av fullstendig ærefrykt for denne drømmen. Hver gang jeg gjenforteller den fylles øynene med tårer og får en utenomjordisk slags "absorbert" følelse. Herren har åpenbart NOE av drømmen etterpå, for det meste i puslebrikker. Trelundene var av oliventrær og folk plukket frukt fra dem; ikke oliven, men store, modne fikener og la dem i kurver. Fjellet var Sion. Ikke rart jeg følte meg "hjemme"! Jeg var hjemme!"

Jeg vil at dere skal legge merke til at arbeiderne på Sion-fjellet plukket store, modne fikener fra oliventrær! I lys av det jeg har fortalt om den profetiske symbolikken av oliven og fikener, hvem kan si meg hva denne delen av drømmen hennes betyr? [tar pause for svar]

Dere vil finne svaret i Johannes 14:15 - "Dersom I elsker mig, da holder I mine bud"

Oliventreet produserer kjærlighet, og kjærlighetens frukt er alltid lydighet. Husk også at veien gikk mellom to lunder med frukttrær, som var oliventrær. Minner ikke dette dere om fruktrærene vi snakket om forrige uke? Vår vandring i Kristus er rammet inn på begge sider av kjærlighet, og frukten av denne kjæligheten er lydighet til budene - til Torah. De som vandrer opp sionberget, de forløstes hjem, er lydige mot Yahweh. Dette skulle minne oss om et skriftsted jeg siterte tidligere i denne serien der Kristus sa:

"Salige er de som 'holder Yahwehs bud' (tvetter sine kjortler), så de må få rett til livsens tre og gjennom porten komme inn i staden" (Åpb.22:14).

Kjærlighets frukt er lydighet, og belønningen for lydighet er retten til å ta del i Livets Tre!

Vintreet

I dag beveger vi oss til vintreet. Som vi allerede har oppdaget, er vinen symbolet på det Messianske Felleskapet eller Kirken, men det er ikke alt det er symbol på. Det finnes minst fore av dem. For det første er det symbol på Herren Yah'shua (Jesus) selv; for det andre på Kirken eller Fellesskapet som mottar Ham som sitt liv; For det tredje symboliserer det hvert enkelt medlem i den Kirken eller Felleskapet; og for det fjerde på sannhetens prinsipp plantet i Yahwehs barns sinn.

De siste tre er egentlig bare billeder på den første. Kristi Legeme - Kirken eller det Messianske Fellesskap - lever, og hvert av dets medlemmer lever, fordiKristus er i dem, og Han er sannheten som, så og si, er plantet i våre sjeler. Yah'shua (Jesus) er det "sanne vintreet" og Yahweh er hagearbeideren eller vingårdsmannen (Joh.15:1) Salme 80 forteller oss at: "Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det." Historien om vintreet er historien til den Israelittiske nasjon som ble befridd ut fra Egyptisk fangenskap og plantet i Kanaan. Ettersom det Messianske fellesskap eller Kirken er Israel, og vice versa, blir vintreet altså sett som å være Kirken.

I Hoseas leser vi: "Israel tømte sitt vintre" (Hos.10:1). Igjen ser vi den samme symbolikken. Er ikke, på samme vis, ethvert kirkemedlem "et tomt vintre" hvis han ikke frambringer frukt, eller som profeten sa "frembringer frukt for seg selv" (samme vers). Hvis vi tjener oss selv, er vi tomme og åndelig unyttige. Og hosea forstetter med å si at dette var grunnen til det judaiske folkets fall. I Mose Sang leser vi:

"For deres klippe er ikke som vår klippe -

det kan våre fiender selv vidne!

For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre

og fra Gomorras marker;

Deres druer er giftige druer,

de har beske klaser.

Deres vin er slangers brennende gift

og fryktelig ormeedder.

Her ser vi vintreet benyttet som et emblem på troens prinsipp som er rotfestet i menneskenes sinn. Hva er da "Sodomas vintre" som produserer "giftige druer"? Det er et falskt prinsipp i sjelen, som produserer onde gjerninger. Frukt er, som vi allerede har lært, symboler på våre handlinger. Menneskers handlinger og oppførsel er forskjellig i følge de forskjellige prinsippene som finnes plantet inni dem.

Akkurat som oliventreet er symboler på handlinger som springer ut fra kjærlighet og som er fulle av kjærlighetens olje, så er druer symboler på handlinger som har sitt utspring i tro og som er fyllte av troens vin. Og dersom det er rett tro, da er det tro på sannheten. For når vi mottar sannheten, får vi tro. Se hvordan profeten Esaias beskriver det:

"Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug." (Es.5:1)

Og etterpå sier han:

"..og han ventet at den skulle bære gode druer, men den bar ville." (v.2)

Vingården er tydelig Israels nasjon, Yahwehs folks forsamling, og det utvalgte vintreet som var plantet i den er sannhetens prinsipp som var gitt dem gjennom Torah eller Loven. De vilde druene, de var utspinnelsen av deres onde handlinger fordi de nektet å bli kultiverte i sannheten. De ligner på de "giftige druene" som Sodomas vintre produserte. Og Sodomas vitre betyr falskhet, som nødvendigvis produserer de bitre fruktene av et ondt liv. Men det utvalgte vintreet som produserte ville druer er himmelsk sannhet som er blitt misbrukt og forvrengt av de som har fått den åpenbart, og resulterer dermed i onde handlinger.

Vintreet er emblemet på Yah'shua (Jesus), eller sannheten plantet i våre sjeler. Og drueklaser er emblem på de nestekjærlige handlingene som oppløfter og gleder den menneskelige rase. Er det en tilfeldighet, tror dere, at Salomos Høysang sammenlikner bryster med "drueklaser" (Sal. Høysang.7:8)?

Og så kommer vi til vintreet, et symbol som stadig er brukt is skriften. Slik allt som er forbundet med oliventreet har med kjærlighet eller godhet å gjøre, så har alle ting forbundet med vintreet forbindelse med sannhet eller tro. Er ikke disse de to store prinsippene i Kirken eller det Messianske fellesskapet? Akkurat slik olje er symbolet på kjærlighetens glede og velsignelse, er vinen symbolet på sannhetens glede og velsignelse.

Nå er vi der hvor vi kan forstå et mysterium i åpenbaringens bok der en stemme i midten av de fire livsvesener sier: "..oljen og vinen skal du ikke skade" (Åpb.6:6).

Hva betyr det? Ganske enkelt at Yahweh passer på at hellig kjærlighet og sannhet alltid skal forbli uskadd av mennesker. Kjærlighet og sannhet vil alltid finnes tilstede selv midt i stort mørke. Hva mener så profeten Esaias når han sier:

"Nu vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!

Her har vi tre forskjellige drikkbare substanser - vann, melk og vin - og hver av dem symboliserer forskellige ordeners sannhet. Vann er symbol på renselse og fornyelse, og i dette tilfellet, renselsen of fornyelsen av sinnet. Vinen symboliserer sannheten som gleder og opprømmer; og melk sannheten som nærer og tilfredsstiller. Å kjøpe vin, er da, å motta fra Yah'shua (Jesus) den gledende og opprømmende sannheten i Hans Ord. Hans Ord er åndelig vin. Og når vi så åpner bibelen med et ønske om å motta dens lære, suger vi inn i store slurker Yahweh's rikes vin. For det står skrevet:

"Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vin-treets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike" (Matt:26:29)

Vintreets frukt, som Yah'shua drikker i himmelen med sine disipler, er himmelsk sannhet eller wisdom, for av denne vil alle de trofaste ta del med Ham i gjenoppstandelsen. Dette er en side av winens symbolisme som Kristus ga sine disipler under det Siste Måltidet, og som Han kalte Sitt Blod - den nye pakts blod. For den nye pakts blod er den nye pakts sannhet, og vin er symbolet på den sannheten.

Og dette bringer oss til det nytestamentlige begrepet, "ny vin", som vi blir fortalt skulle helles i nye skinnsekker og ikke gamle, slik at begge blir bevart. Vinen er selvsagt symbol på sannheten, og skinnsekkene på de ting som inneholder sannheten. De gamle skinnsekkene er den Gamle Pakts Torah (lov) med dens Levittiske prestedømme og De nye skinnsekkene er den Nye Pakts Torah (lov) med dens Melkisedekske prestedømme. Den nye pakt er en helt ny orden. En av feilene ved noen former for Messiansk Jødedom er forsøket på å helle den nye vinen i gamle skinnsekker, og feilen hos noen former for Protestantisme er forsøke på å kvitte seg fullstendig med skinnsekker. Den nye skinnsekken består av Torah fullbyrdet og gjort perfekt ved Kristi nye lover og forskrifter, der den sermonielle loven er fjernet sammen med dens ubrukelige mellomtidige prestedømme.

Dette er hva Yah'shua (Jesus) videre mente da han sa: "Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god" (luk.5:59). Jødene fortsetter å si dette fremdeles i dag. Det samme gjør de Kristne sektene som nekter å komme til sannhetens fylde. De lytter til sine gamle synspunkter og læresetninger, og foretrekker dem fremfor de evangeliet fremsetter. Og ved å gjøre dette er de eksempel på sannheten i Yah'shuas (Jesu) uttalelse, for de sier: "den gamle (vinen) er god".

Hvor mange ganger har du hørt mennesker som fortsatt klynger seg til sine gamle synspunkt og meninger - uansett hvor gale de er - nekter å høre eller omfavne nye synspunkter og meninger uansett hvor sanne de er, og sier: "det gamle er bedre"? Likevel har vi et valg - det er ikke slik at vi ikke er i stand til å endre våre synspunkt.

Jeg tilstår at det bekymrer meg at vi har en tilsynelatende innebygget tendens til å forkaste ny vin. Vi foretrekker det vi opplever som mest behagelig, som vi har omfavnet og gjort etter i veldig lang tid. Det betyr selvsagt ikke at alle "gamle" ting er dårlige. Noen ganger er det gamle bedre. Vi skulle forbli på de "gamle stier, der den gode veien finnes" (Jer.6:16) men dette er et fullstendig annet symbol. Sannheten står ikke stille. Nye deler av den kommer stadig til syne for oss. Åpenbaringen om Yahweh ender aldri men utfolder seg kontinuerlig. Likevel vil mennesker heller legge hvilken sannhet de enn har i en eske og nekte å lete videre. Og i dette kan man ofte finne slike sinnstillstander som "jeg har hele sannheten og trenger ikke mer". Hvor mange kirker kjenner dere til som påberoper seg å være den "eneste sannhet" eller mener at den er den eneste som mottar sannheten? Inget menneske, eller samling av mennesker eller organisasjon kan noen sinne inneholde hele sannheten, like lite som Salomos tempel kunne romme Yahweh!

Vi avslutter i dag med et vakkert frofetisk budskap fra Joel for å understreke sannheten av at sannhet alltid kommer til de som vil omfavne den:

"Og det vil skje på den dag, at fjellene skal dryppe av vin, åssidene skal flyte av melk, og Judas bekker skal flomme av vann; en fontene skal flyte fra Yahwehs hus og vanne Akakias dal" (Joel 3:18 - dir.ov.)

De tre kjente symbolene - vin, melk, og vann - kommer fram på nytt, ikke sant? Se på verbene som er i bruk - "dryppe", "flyte" og "flomme". Dette er en høyst viktig profeti om de siste dager, for den forteller oss at ut fra Yahwehs tempel vil en stor mengde sannhet i form av openbaring, flomme over dalen - dalen damen i drømmen ble fortalt at hun skulle gå ned i og ikke forbli på åsen. å gå ned i en dal representerer ydmykhet, den eneste åndelige tilstanden vi kan motta ny sannhet i. Slik åpenbaring finnes det nå mye av blandt Yahwehs folk - de som høster fikenene av Tora-lydighet fra oliventreet av Agapè kjærlighet, De som vender seg mot øst der Jerusalems by ligger - fredens sted som Messias vil vende tilbake tiø og som den symboliserer.

Neste uke skal vi se på Fiken-treet, dets frukt og dets blader. Måtte vår Far Yahweh velsigne dere mens dere forbereder dere på å omfavne dem. Amen.