Enhver person blir i løpet av sitt liv stilt ovenfor noen vanskelige spørsmål. Og noen av de spørsmålene kan gjelde liv eller død, enten åndelig, fysisk eller begge deler. Dette skriftstedet både sjokkerer og utfordrer oss mens vi ser ned på en desperat Job som lider forferdelig, etter å ha mistet alt. Og så kaster hans kone denne utfordringen mot ham, nesten i spott: "Holder du deg ennå like ulastelig? Bann Gud og dø!"

Ville han det tror dere? Ville han dø hvis han bannet Gud? Ville han, av all smerten, lidelsen og ensomheten etter at alt han verdsatte i livet var falt så brutalt sammen rundt ham - hans helse, hans rikdom, hans hjem og hans familie - ville han plutselig, eller til og med sakte, få sin ende dersom han ropte ut at Gud var en løgner, en juksemaker, eller en tyrann verre enn noen Cyrus, Stalin eller Hitler, som slo ned den hjelpeløse? Vel, dere vet at det ville han ikke! Vi har hørt mennesker banne Gud og fortsette å leve lange, ansvarsløse og til og med fremgangsrike liv. Så hva snakker denne kvinnen om når hun sier, "Bann Gud og dø"?

Først vil jeg at dere skal legge merke til at dette er en kvinne som snakker. Det er Jobs kone. Det er personen som levde nærmest Job og leste Job, ikke bare hans handlinger men hans motiver, ikke bare hans sinn, men hans hjerte, ikke bare hva han sa, men hans tanker, slik bare en kvinne kan. Hun visste da om sin manns tro (kanskje mer enn han selv visste?), hun visste hvor dyp den var, hvor sterk den var, hvilken del av hans egen eksistens den var. Denne kvinnen visste at for denne mannen var et liv uten tro umulig. Det ville ikke være noe liv - ikke noe liv som kunne kalles liv - om enn han skulle overleve fysisk, som en levende død, som en som dro seg rundt med tomhet i hjerte om alt. Dette er skrekken ved å en gang ha blitt grepet av tro på den levende Gud. Du kan aldri igjen virkelig leve uten den. "Bann Gud og dø" ba denne kvinnen inntrengende. Hadde hun rett eller tok hun feil? Nei, jeg spør ikke om hun rådet rett eller feil, men hadde hun rett eller tok hun feil i sin profeti om hva som ville skje hvis han bannet Gud! Jeg vil si at hun hadde helt rett .. angående Job.

Men var hennes bønn riktig i lys av det hun mente at ville skje hvis han gjorde det? Var det rett av henne å be Job ta sitt eget liv som en vei ut av sine plager? Gjorde hun rett i å råde til en form for selvmord? Var det riktig av henne å dytte på sin mann slagvåpenet mot Yahweh - "Jeg gir blaffen i å leve hvis det er slik du behandler folk!"?

Nå dette er ganske sjokkerende spørsmål - spørsmål like sjokkerende som Jobs kones reaksjon i seg selv. Jeg er sikker på at vi ikke er de første som synes hennes oppførsel er merkelig. Så vi trenger å ta en pause her for å se på denne kvinnen. Hvorfor ba hun sin mann om å banne Gud og dø? Var det fordi hennes hjerte blødde for ham? Var det ikke fordi hun ikke kunne bære en dag til med å se på att han skrapte sine skrøpelige byller for å lette litt på sin skrøpelige smerte? - og alt til ingen nytte? "Åh, bedre å dø enn dette!" kan hun ha tenkt "Bedre å være en enke, bedre å være et lett bytte for alle grådige, penge-elskende, lystfylte, hatfulle menn i samfunnet enn å bære denne smerten en dag til eller å se på den du elsker bli drevet ned i desperasjon og foringelse. Jeg tror vi har angrepet denne kvinnen skammelig dersom vi ikke ser på hennes rop, "bann Gud og dø" som uttalt av kjærlighet - kjærlighet til hennes mann som hadde gitt henne alt hun verdsatte i livet. Men var det rett av henne å be om det? Er det rett å gjøre noe bare fordi det har sin rot i menneskelig kjærlighet? Rettferdiggjør kjærlighet alt vi sier eller gjør? Dette er et vanskelig spørsmål, men ikke så vanskelig som å måtte nekte å ta imot en vei ut av ørkenen som kjærlighet ser ut til å tilby for å tilsynelatende opprettholde kald integritet. "Åh Herre, led oss ikke inn i fristelse."

Og dere vil se at Job nekter. Hans svar var meget strengt: "Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde?" (Job 2:10). Det han sier til henne er: "Det ligner ikke deg å snakke slik. Du setter deg i den motsatte leir der jeg vet at du ikke tilhører, og jeg forstår hvorfor du gjør det, og kostnaden for deg, men ditt råd er feil".

Blir vi ikke minnet om hvor velmenende Peter ønsket å stoppe Yahshua (Jesus) fra å gå til Jerusalem og dø? Han handlet ut fra menneskelig kjærlighet men ikke etter Guds vilje, og han fikk en sviende irettesettelse for sin innsats: "Vik bak meg, Satan" (Matt.6:23; Mark.8:33; Lukas 4:8). For ofte dømmer vi ting uten vidsyn fordi vi bare ser ting med utgangspunkt i oss selv. Og med utgangspunkt i en selv har man minst evne til å dømme rett. Det er slik Satan ønsker at vi skal dømme og så sette opp et hinder for Guds arbeid. Både Jobs kone og Peter dømte ut fra sine følelser - deres menneskelige veldig feilbare følelser - fordi ingen av dem lenger lyttet til Yahweh på grunn av smerten de led. Smerte har en tendens til å blinde oss åndeligdersom vi ikke passer på. Og jeg mistenker at dersom Yahshua (Jesus) hadde vært der, hadde han irettesatt Jobs kone like strengt som han gjorde med Peter.

"Under alt dette syndet ikke Job med sine leber", forteller bibelen oss. Han gjorde rett i å se forbi sine følelser i dette tilfellet og å ha sin sjel fokusert på Yahwehs rettferdighet på tross av den tilsynelatende motsetningen rundt ham. Og det vil finnes tider i alles liv der vi er omgitt av tilsynelatende motsetninger. I slike tilfeller blir vi både satt på prøve samtidig som vi blir tilbudt en mulighet til å møte Gud.

Jobs kones råd var galt og Satan brukte henne i et forsøk på å ødelegge både hennes mann og henne selv. Ordene hørtes rimelige ut i lys av alt som var hendt. De virket kjærlige, men de var falske. Om hun ventet at hennes mann skulle følge rådet eller ikke er sannsynligvis ikke vanskelig å finne ut av - jeg tror ikke at hun egentlig trodde det, og likevel.. hadde hun foreslått selvmord om hun ikke i et kort øyeblikk hadde trodd det? Jeg antar at hennes sjel var kløvet på mitten - den ene rasjonelle siden som visste at hun talte galskap og den andre totalt blind for det på grunn av hennes følelser. Hun var et klassisk eksempel på dilemmaet i den menneskelige tilstand, av forvirrelsen som kommer når vi ikke fokuserer på Gud og heller stoler på kjødets arm, om det er våre følelser, rasjonaliseringer, psykiske instinkter, eller hva som helst. Og det er hva hjertet noen ganger kan være når det har mistet sin riktige plass i vår sjels hierarki.

Uansett hva som kommer av mørke, tvil og fortvilelse, må vi fortsatt stole på at den Almektige vil rette opp for oss, fordi det er bare ved Ham at vi kan leve i det hele tatt. Hele Jobs bok roper ut dette budskapet. Denne mannen hadde mange trøstere - mange rådgivere - og alle av dem ga ham dårlige råd fordi de alle var for åndelig grunne. Elifas den fromme pompøse, Bildad, den trangsynt ortodokse. Zophar, den stortalende. Kanskje også Elihum den unge mannen som trodde han visste alle svarene. Fire menn som alle snakket prinsipp. Men det fantes en femte trøster som tilbø feil trøst til en lidende mann, en kvinne, denne kvinnen, hans kone, men hun snakket kun ut fra menneskelig kjærlighet, og ikke fra prinsipp. Hennes intreden er kort men hennes råd er likedødelig som mennenes, om lettere å gjennomskue. Og det kom før mennenes. Satans første angrepstaktikk var gjennom enkle og rett fram følelser. Bare når han hadde mislyktes gikk han i store lengder for å få job på avveie gjennom timelange mentale rasjonaliseringer gjennom hans venner, hans andre angrepstaktikk. Han begynte med Jobs nærmeste og kjæreste overlevende - hans kone, den eneste i stand til å trøste ham i sitt tap av sine barn, og som kjnte ham bedre enn noen annen. Han slo rett mot hjertet i en appel til følelser og til en forvridd følelse av selv nedsettelse og offer. Og jeg tviler på at hun var helt klar over hva hun sa. Jeg tviler på at hennes ord var resultat av lang og nøyaktig betenkning. De var antagelig en opphopning av press pålagt hennes brutte hjerte mens hun så sin mann lide dag etter dag og ønsket bare å lette det av ham. Det må ha bygd seg opp som oppdemmet vann til hun endelig, forvirret og desperat, hun rådet til det hun dypt ned visste at hennes mann ville nekte - et råd så desperat at det tvang ham til å velge mellom henne og Herren.

Vi lever i en verden i dag der den type holdning Job's kone hadde besittes ikke bare av kvinner men av mange av mennene også. Vi lever i en verden med instinktiv reaksjon og ikke nøye gjennomtenkning. Men selv når du møter det mannlige prinsippet med nøye gjennomtenkning møter du stadig Jobs venner. Nylig har vår familie blitt sjokkert over oppførselen til noen av de menneskene vi trodde vi kjente godt. En mann, som vi etterhvert respekterte høyt for hans sinns og hjertes integritet mistet plutselig og uten forvarsel grepet og begynte å oppføre seg som Jobs kone, og tilla kjødelige følelser til den "Hellige Ånd". Vi kunne nesten ikke tro at han sa det han sa. Og likevel skjedde det. Og det skjer hele tiden. Det er den menneskelige tilstand.

Yahweh har gitt oss et sinn å tenke med og et hjerte å føle med. Vi kan velge å tenke og føle retferdige ting eller urettferdige. Vi kan rasjonalisere for det gode eller det onde, og vi kan elske eller hate. Og vi kan søke mellomveien og lete etter balansen mellom de to. Men hvis vi tror at ve kan leve livet lykkelig og trykt ved bare å bruke våre tanker og følelser, tar vi grundig feil. Historier som den om Job er der for å minne oss om at livet består av mer enn menneskers tanker og følelser idet de går rundt i sine daglige aktiviteter uten tanke på en større mening. Vi blir minnet om at det finns mer i individet, familien, vår videre vennekrets og menneskeheten. Vi blir minnet om den eneste meningen som eksisterer, som selv om den begynner med selv, må nå utover til vår familie, til venner, og til slutt til den endelige grunnen til alt - Yahweh selv, vår Skaper og Himmelske Far - og at vi ikke kan definere våre forhold til andre uten gjøre skade på oss selv. Jobs kone gjorde, i dette tilfellet, en alvorlig feil. Men jeg er sikker på at før denne ulykken kom over Job så var hun en flott kone. Jeg er sikker på det, selv om jeg bare har tro til å underbygge den oppfatningen. Og jeg er sikker på at Jobs venner var i grunnen gode mennesker, helt til de prøvde å rasjonalisere Jobs tilstand. De hadde uten tvil støttet Job fram til da, intill de også vendte seg bort fra den rake oppfatning av at Job var en god mann og at han ikke ble straffet for sine synder.

Å vokse opp er i første omgang å oppdage hvem du er, og deretter omfavne fler og fler mennesker til du omfavner Gud. Som diagrammet viser begynner vi vår existens med en kjerne som kalles vårt "Selv" eller "Ego". Vår første erfaring med andre er med vår nærmeste familie - foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Ettersom tiden går utvides denne sirkelen til venner helt til vi endelig kommer i kontakt med Yahweh, den evige Gud. Vi oppdager bare hvem vi er ved å ha samvær med mennesker og lære å elske dem, både de som er elskelige og de som ikke er det. Vi lærer å gi av oss selv og slik krystalisere ut et Selv.

Nå, slik Yashuah (Jesus) lærer oss, er egoet selvtjenende på bunnen. Det er grådig, uomtenksomt, og ødeleggende, og dette er grunnen til at han lærte oss å forlate selvet og å gjøre en hel-omvendingsom vist i det andre diagrammet. Vi lærer av Yahweh, Hans Sønn, Hans apostler og profeter, at sann lykke bare kan bli funnet når vi, etter å ha fått vite om Gud, bytter om på det hele. I stedet for å ha Selv som kjernen i vår tilværelse, er Gud den. Alle våre prioriteter vendes om. Selv våre venner gjennomgår en filtreringsprosess slik at vår prioritet på neste nivå er Guds venner, de forløste i Kristus. Men, dette skjer sjelden på en gang. Alle av oss blir prøvet slik som Job for å se hvor våre sanne verdier ligger.

Det tredje diagrammet viser Job, uten venner og familie, de hadde blitt åndelige hindere for ham, og Job var etterlatt til å ha nok med Gud ansikt til ansikt, så og si. Gjennom denne høyst smertefulle tiden, som kostet ham alt som han tidligere hadde sett på som viktig, oppdaget han livet. Ved å nekte å banne Gud og dø, ved å ikke finne et tilfredsstillende svar på alle de smertefulle gåtene rundt ham, så FANT GUD HAM. Han ble funnet av Gud og levde igjen! Jeg gjentar - og vær så snill å understreke dette mentalt med en stor tykk tusj - HAN BLE FUNNET AV GUD, og det skjedde på en måte som han minst hadde ventet seg.

Hver enkelt av oss har idèer om hvordan Gud er. Vi lærer ting av våre foreldre, våre venner, på skolen, fra bøker, og fra mange andre kilder. Som oftest er Gud bare en samling fakta for de fleste. Og hver enkelts bilde er forskjellig i følge hvert individs personlighet og erfaring. Og det er fordi Gud blir definert av Selv som i det første diagrammet. Det er ikke virkelig Gud vi ser men et slags fantasibilde. Den virkelige Gud blir ikke åpenbart før - for det første vi har omgjort våre prioriteter (det andre diagrammet) , og for det andre, han har satt oss gjennom en vanskelig prøve som fjerner alle illusjoner slik at vi kan se Ham slik han virkelig er (det tredje diagrammet). Og så gjennoppretter han det vi hadde, men denne gangen har vi KLARSYN og et NYTT HJERTE, som vist i det fjerde diagrammet. Og når du har fått dette, vil du oppdage at man ikke kan finne ut av, organisere eller skape sin vei til Yahweh. I stedet kommer Yahweh til oss hvordan og når han vil, selv om det er riktig å forberede seg på Hans komme. Og det er hele meningen med KIRKE eller FORSAMLINGS DISIPPELSKAP.

Du regner kanskje med at Yahweh vil komme til deg på en bestemt måte men du tar nesten helt sikkert feil. Når Han kommer, så er det som en tyv om natten - uventet og uproklamert. Nå, hvilket dekke er det de fleste tyver liker best av alt å benytte for å gjennomføre sitt ran? Mørke! Vanligvis kommer de om natten slik at de ikke skal bli oppdaget. Yahweh kommer til oss når det virker som mørkest - som er grunnen til at jeg har farget sirklene med "Selv" svarte i diagrammene. For det er vanligvis tiden vi er mest mottagelige for Ham på, når egosmens, stolthetens og stahetens murer har falt sammen og vi oppriktig roper om å bli reddet. Mørket kan være intenst og kort, eller det kan bestå av halvmørke i mamge år, eller en blanding av de to. Men uansett bryter Yahweh ned alle våre murer av motstand slik at vi kan møte Ham og virkelig bli kjent med Ham. Om det tar en stund, kan det være at du kjemper imot. Det kan skje mens du er ung eller det kan skje når du er gammel. Bare Han vet når du er klar. Men når du har møtt Ham vil fruktene av det møtet være tydelig for alle, for en person som har møtt Gud har et oppriktig hjerte for mennesker - om å tjene dem på en uselvisk måte både i dagliglivet og i å vitne om frelsesbudskapet. For de vil ønske over alt annet at mennesker skulle få erfare det de har og bli satt fri.

Men først må hjertet forvandles - en erkjennesle av at våre liv blir styrt av egoisme og at vårt bilde av Gud kun er det - et menneskelig bilde. Det betyr at vi, gjennom en viljeshandling, overgir kontrollen over selvet ved å bytte om på alle våre prioriteter. Det er ikke enkelt, men hvis det er gjort av et rent ønske, vil Yahveh rydde veien for at du kan gjøre det. Det vil ta innsats, utholdenhet, og en bestemthet på å gjennomføre jobben. Det betyr å være villig til å tre midt inn i slaget for din sjel og overvinne kjødelige syndige væremåter. Prosessen vil være forskjellig fra individ til individ, men det er ikke desto mindre en prosess.

Berettelsen om Job ender lykkelig. Han forstår hvor dom han har vært og erklærer:

"Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for deg... Bare hvad rykte meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig" (Job 2:5)

Dette, brødre og sostre, er forskjellen mellom faktamessig informasjon om Gud - fra å høre, drømme, lese og kanskje til og med ha syner om Ham - og å faktiske leve et liv i Ham. Guds virkelighet ligger i et forandret liv som med det samme opfattes som fullt av kjærlighet, medfølelse og energisk tjeneste. Yahwehs virkelighet ligger i indre fred, glede og en følelse av enhet med Hans folk. Yahwehs vireklighet ligger i å gå inn i de helliges samvær, tilgivelse av synder, og fellesskap med den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Yahwehs virkelighet ligger i å være hjemme med Ham og Hans folk og å motta den endelige Sabbat. Amen.