Når vi ser tilbake inn i livene til noene av de største menn og kvinner som har levet noen gang og prøver å oppdage kilden til den storheten så blir vi kanskje overrasket over å finne ut at det som behaget Yahweh mest ved disse menneskene ikke så mye dreide seg om deres varierende prestasjoner men kraften eller makten som drev dem. Noa viet hele sitt liv til å bygge en ark som alt dyreliv og menneskeliv ble reddet ved. Abraham ble stamfar for en stor nasjon, Moses frigjorde den nasjonen fra slaveri, ga dem en samfunns- og religiøs kodeks som har innvirket på hver eneste nasjon på jorden, og så delte han ut et splitter nytt land for dem gjennom Josva. David etablerte et kongerike og hans sønn skapte det til en av de mest eventyrlige stater i verden. Og vi kan lese om mange mange fler, fra profetene og hele veien fram til Frelseren Selv.

Men hvis dette er alt vi kan se, så går vi glipp av det elementet som binder disse store sjeler sammen. Enda viktigere enn dette, vi vil gå glipp av det som virkelig teller i Yahwehs øyne og det som faktisk først og fremst gjør livet hvert å leve. Det elementet kalles TRO.

Hvis øyeeplene konfererer til, på mennesket, sansen som kalles syn slik at vi kan navigere rundt i den fysiske verden, så er Tro den sansen som gjør oss i stand til å bevege oss rundt i den usynlige åndeverdenen. Det er et ord du sjelden hører snakk om utenfor religiøse sirkler og alikevel er tro det mest sentrale prinsippet for ethvert menneske. Troende eller utroende.

Som troende liker og trenger vi visshet. Vi vil ha livet nøye definert slik at vi kan leve det på en konfortabel måte. Ordinære mennesker er lykkeligst når de har en regelmessig lønn som kommer inn, har et stabilt ekteskap, og har sitt eget hjem. Vi lengter alle av oss etter stabilitet og trygghet. Og alikevel vil du bli forbauset over akkurat hvor usikkert livet er. Det har blitt sagt at omtrent den eneste tingen vi kan være sikre på er at vi er i live og at vi vil dø en dag. Alt annet er avhengig av tro.

Så hva er tro? "...tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. " (Heb.11:1, 1988). Den er virkelig og det er alltid bevis for sann tro, men den slags bevis er ikke hva du ville bruke for å teste et vitenskapelig teorem/læresetning. For eksempel, et blått øye er bevis for at du har blitt truffet hardt i øyet. Noen kan til og med ha sett hendelsen skje men enten de gjorde det eller ikke, så er det alikevel fysisk bevis - blåmerket - fra angrepet.

Når Yahweh roste forfedrene så var det alltid på grunn av deres tro og ikke for hva den troen ledet dem til. Byggingen av arken av åtte ulærde arbeidsfolk var en enorm prestasjon men det som imponerte Yahweh var ikke dette skipet på størrelse med et krigsskip, men det faktum at Noa trodde Yahweh når Han fortalte han at denne forbløffende jobben ville bli utført. Enda mer forbløffende enn det er det, at Noa faktisk trodde Elohim når Han sa at verden ville bli druknet.

Nå har vi hørt historien om arken hundrevis av ganger, så vi er kanskje ikke så forbløffet over den som Noa var, når han første gang fikk den guddommelige oppgave å bygge den. Noe sammenliknbart kan være en av våre pastorer i India som har blitt fortalt at om 32 års tid vil han ha ansvaret for å oppløse alle kirkedenominasjonene i Europa og bli apostolisk leder for alle Guds kirker fra Spania til Sibir under lederskap av Kristus. Enda så absurd det kan virke for oss i dag, hvis vi tar med i betraktningen selve størrelsen og makten til de største kotolske, ortodokse og luteranske kirkene, hvorfor skulle vi ikke tro en slik hevdelse hvis Yahweh erklærer den? Yahweh kan gjøre akkurat det Han vil. Hvis jeg fortalte deg hva jeg vil gjøre i tusenårsriket, og hvordan jeg vil gå kledd ville du antageligvis le. Vel, da Noa og hans familie begynte å bygge den båten lo menneskene av dem og synes de var gale for det var aldeles ikke ulikt svensken som åpnet en vintertøy fabrikk i Sahara ørkenen. Alikevel, hvis Yahweh ba deg om å gå å gjøre det, ville du ha gjort det?

Det Yahweh ser i Ånden er vi blinde for i kjødet. Yahwehs logikk er ikke den samme som vår. Når Yahweh befalte en mobb med uøvede og udisisplinerte ex-slavearbeidere om å overvinne den siviliserte og høyt militæriserte samling av bystater som ble kalt Kanan så mente Han aldri å bruke konvensjonell militær kunnskap. Han sendte ikke Josva og andre håndplukkede ledere til Sandhurst eller West Point. Han ba dem ikke om å gå å studere under store Egyptiske eller Greske generaler. Han kalte ikke en Cromwell for å skape en nymodell armé. Istedet ba han menneskene om å marsjere stille rundt en by som het Jeriko og blåse på trumpeter. Han ba ikke Abraham og Sara om å gå til en fruktbarhets klinikk og ta en spesiell sprøytekur så hun kunne bli gravid selv om hun var nesten 100 år gammel. Han ventet kun fra dem at de hadde tro og at de adlød. Og når de gjorde det, gjorde Han det Han hadde lovt å gjøre.

Tro er åndelig visjon. Det gjøre deg i stand til å "se" uten noen gang å åpne øynene. Tro gjør oss i stand til å gjøre ting som mennesker som har sin base i kjødet sier er umulig. Det mest usannsynlige folk har forandret historie fordi de hadde tro på et kall som var langt større enn de var istand til å oppfylle i sin egen kraft. Noe tro var, selvfølgelig, feil type tro: Hitler trodde han ville etablere et 1000 års langt rike som varte kun 12 år til tross for en lovende begynnelse. Bolsjevikene trodde også at de ville etablere et tusenårsrike med ateistisk sosialisme men klarte ikke riktig et helt århundrede. Katolikker, mormonere, og muslimer har alle trodd at de ville overvinne verden, men fordi deres tro var falsk så grep Yahweh inn og lot dem snuble.

Yahweh forventer tro fra hver levende sjel. Vår tro, eller mangel på tro, er det som behager eller vekker misnøye hos Ham. Og hva vi har tro på er det som gjør oss rettferdige eller urettferdige. Tro i seg selv er ikke nok. For noen få uker siden var det en heller grusom historie i avisene om en koreansk evangelist som, jeg tror, besøkte enten Australia eller New Zealand. Noen i forsamlingen døde og han profeterte at personen skulle bli bragt tilbake i live igjen. En bønnevåking pågikk dag etter dag ettersom forsamlingen nektet å la liket bli brent. Til slutt råtnet det helt og ble svart. Men koreaneren trodde fremdeles til tross for det faktum at det var tydelig at Herren ikke skulle bringe denne spesielle døde personen tilbake i live. Heldigvis ble politiet tilkalt og hele den tåpelige saken kom til en ende.

Nå, ikke forstå meg feil. Jeg tror meget bestemt at de døde kan bli bragt tilbake til livet, men bare når Yahweh befaler det. Koreaneren trodde på et rett prinsipp men kunne ikke høre hva Yahweh faktisk fortalte ham. Han trodde på gal ting til gal tid. Og hvis han tilhører en spesiell karismatisk bevegelse som er kraftfull i Korea, så er denne handling følgeriktig med den falske rhema læresetningen som har vidt feste internasjonalt og som har ført til at mange mennesker har mistet livet. Tro på gale ting til gale tider kan ikke bare gjøre deg til latter men til og med drepe uskyldige mennesker.

Alle av oss lever ved tro. Vi tror at solen vil stå opp i morgen. Det er en temmelig høy sannsynlighet for at den vil det men det er ikke garantert. Kanskje du dør før solen står opp i morgen så for deg kan det være din siste soloppgang. Det er også mulig at Yahweh kunne la solen stå stille på himmelen som Han gjorde en gang tidligere i Josvas dager. Selv ting som er sett på som 100% sikkert er ikke det. Vitenskapsmenn vet dette og vi kaller det 'Heisenbergs usikkerhetsprinsipp'. Selv de ting som vi tar som en selvfølge som soloppgang krever tro fra vår side. Så det er ikke et spørsmål om hvorvidt vi har tro eller ikke, men hva slags tro vi har.

Jeg kjenner mange kristne som tror de er mennesker med tro og som alikevel viser ved den måten de lever på at de har nesten ingen. For eksempel kjenner jeg mennesker som har blitt befalt av Herren å gjøre spesielle ting men som fortsetter å utsette ved å påstå at Han først må ordne opp i andre ting før de vil adlyde og handle.

La oss tenke oss at du er Abraham. Du er en veldig rik kjøpmann med høye samfunnsposisjoner i Urs mesopotaniske metropol. En natt viser Yahweh seg for deg og befaler deg å slutte med alt du gjør, pakke ryggsekkene dine, og flytte til et fullstendig fremmed land som du vet så godt som ingen ting om.

Nå gjorde den virkelige Abraham akkurat dette. Han sluttet med alt. Jeg er sikker på at du kan se for deg protestene fra familie og venner. De forteller han at til forskjell fra de høyt utviklede byene i Mesopotamia, som den gangen var ekvivalent med Stockholm, London og New York, så er Kanaan et vilt øde sted hvor folk bor i telt. En slik forandring ville være den samme som om en oljefinansfyrste fra Texas med iøynefallende kontorer i Dallas og en stor ranch på landet plutselig ble befalt å gå ut å bo i en mongolsk Berbers telt i Gobi ørkenen og begynne å holde gjeiter.

Nå ga ikke Yahweh Abraham tillatelse til å gjøre en internettscan eller å ta en forberedende forretningsreise for å sette opp et datterselskap fra sitt kontor i Ur i Kanaan. Abraham sa ikke: "OK, Herre, jeg reiser, men ikke før jeg har kjøpt noe land utenfor Hebron, funnet en god skole i Jebus for mine tjeneres sønner og samlet nok kapital til å sikre meg å overleve det første året. Ikke noe av dette fikk han lov til. Han ble bare bedt om å gå. Og det gjorde han, idet han stolte på at Yahweh ville ordne ting med en gang bestemmelsen om å være lydig var tatt.

Denne troen var det som gjorde han til en rettferdig mann, ikke hans etterfølgende reise. Reisen kunne ha blitt gjort på mange forskjellige måter, men troens natur bak hver måte ville ha vært forskjellige og alle ville ikke ha behaget vår Himmelske Fader. Sann tro har ikke synlig bevis men handler på basis av hva vi vet om den sanne Naturen til Den Allmektige.

Det er derfor det å tro på Kristus aldri er nok for å gjøre oss rettferdig overfor Yahweh. Å ha den rette tro på Han er det som teller. Så hvis en kone forlater sin mann kun for sin mangel på tro, så kan hun ikke vente at Herren skal be henne om å gå tilbake, eller å påstå at han ikke har fortalt henne når. Hun skulle faktisk ha gått tilbake til han i går. Det er like absurd som om en tyv spør Yahweh når han skulle gi tilbake stjålet eiendom til den rette eieren og så forvente et svar som han aldri vil få, og så lure på hvorfor han aldri blir velsignet. Mennesker stiller de aller dummeste spørsmål noen ganger.

De ting som er soleklart galt i våre liv krever ikke noe ord fra Gud til oss for at vi skal vite når vi skal gjøre noe med dem fordi nå er tiden for å gjøre noe med dem. Og jo lenger vi utsetter, jo verre blir det for oss. Hvis vi har stjålet, så har vi et klart eksempel på hva vi skal gjøre i historien om Sakkeus. Herren ba ikke han om å levere tilbake det han hadde snytt andre for - han bare visste at han måtte gjøre det som et tegn på sin ekte omvendelse, å gi tilbake mer enn han hadde tatt. Når Hagar løp vekk fra Sara så påla en engel henne å gå tilbake hjem igjen med sin sønn Ismael, ikke fordi betingelsene nå var i hennes favør eller riktige men fordi det var der hun skulle være! Familier skal ikke være splittet. Punktum.

Tro. Tro på den rette ting til den rette tid. Tro, ikke på våre evner, eller mangel på dem, men på hva Yahweh venter av oss nå. Så mye dyrebar tid har blitt kastet bort av kristne mens de venter for det rette "øyeblikk" til å gjøre ting de ble fortalt å gjøre år tilbake. Det er okkultisme, å vente på det som virker gunstig på det synlige plan. Når Yahweh forteller deg at du skal gå, så går du, og lar Han sørge for dine behov. Og jeg vet det er sant. Jeg har sett Han gjøre det umulige, flytte uoverkommelige hindringer uten at Han har ventet noen anstrengelse fra min side; og jeg har sett store kraftanstrengelser bortkastet i prosjekter som jeg prøvde å fullføre Hans vilje i min egen styrke istedet for tro på Hans styrke.

Jeg sier ikke at tro nødvendigvis er enkelt, bare at det er mye enklere enn du antageligvis tror. Vi blir for lett avledet av kjødelig tenking forsterket av verdens venner og verdslige ideer. Vi bygger våre egne tvilens bur og lurer på hvorfor det er hindringer i veien. Vi utsetter og lurer på hvorfor vår reise er som å trekke jernkuler festet med lenker til føttene våre. Det verste av alt, vi kan bli så "komfortable" med vår egen åndelige fengsel at vi begynner å glemme hva virkelig frihet er.

En av de største illusjonene skjer når vi tror vi er uunværlige for andre eller at en forandring i omstendighetene vil føre til for mange problemer for andre som barn og slektninger. Jeg kjente en gang en dame i England som hadde vært en heks og en madam som hadde ansvar for å passe på prostituerte. Fordi de prostituerte stolte på og "elsket" henne fordi hun passet på "interessene" deres i farlige omgivelser, så beretter hun hvordan hun faktisk hadde alvorlig tvil i å forlate dem til å klare seg selv eller å bli under en mindre snill madam hvis hun tok imot Kristus og forlot denne livsstil. Nå synes du kansje dette var en sprø tanke når man overveier hva prostitusjon og heksekraft er og alikevel var det en virkelig fristelse for henne .. hun trodde virkelig at hun var uunværlig når hun faktisk var en del av problemet. Til slutt vitnet hun om Kristus til dem, omvendte noen, og forlot resten til sitt eget mørkets valg.

Sann tro betyr å gjøre ukomfortable og noen ganger smertefulle valg. Hvis vi ser nøye nok vil vi alltid finne "bra" ting som vi må avstå fra for å være lydige mot Herren, og dette kan lure oss til å tenke at kanskje Herren tar feil. Men når vi gjør dette spotter vi faktisk Yahweh og forteller Han at Han fremdeles trenger oss i en situasjon hvor Han tidligere kan ha velsignet oss i våre uvitenhets dager. Men omstendigheter forandrer seg. Omstendigheter som så ut til å være Hans absolutte vilje viser seg ofte å bare være omstendighetstilpasninger Han lager, i Sin nåde, basert på alt annet enn gode valg. Slik overgir Han oss ikke fullstendig hvis vi med vilje velger feil. Ikke desto mindre skulle aldri de velsignelser Han gir oss under slike omstendigheter bli tolket til å bety at Han er fornøyd med hva vi har gjort. Han venter fremdeles på at vi skal omvende oss og gjøre det som vi skulle ha gjort til å begynne med. Vi kan ikke utnytte nåde og barhjertighet uendelig.

Jeg vil invitere alle til nøye å lese det 11. kapittelet i Hebreerbrevet en gang. Det handler om tro og hva som behager Yahweh. Paulus sier, mens han snakker om mange store:

"I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Yahweh seg over dem, ved å bli kalt deres Elohim (Gud). For han har gjort en stad ferdig til dem." (Heb 11: 13-16, 1988)

"Men rettferdigheten av tro sier: ...Ordet er deg nær , i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. For dersom du med din munn bekjennerat Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Elohim (Gud) oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnene bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme...Alle har den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham.For hver den som påkaller Yahwehs navn, skal bli frelst" (Rom 10:6-13, 1988).


Laget: 23. mars, 2008 Oppdatert: 23. mars, 2008
Copyright © 1987-2008 Guds Nye Pakts Kirke
Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling