Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    #20011201
    Forhold og evig liv
    Sabbatstale 1. desember, 2001


    Jeg er sikker på at alle her vil være enige med meg når jeg forteller dem att livet kan være svært komplisert. Det er tider i våre liv da alt virker lett og fredfullt, og andre da det virker å være ingen ting annet enn trøbbel, forstyrrelser, og indre kamp. Gå og snakk med hvemsom helst - religiøs eller ikke - og de vil fortelle dere at livet går i bølgedaler.

    Hva er livet? Livet er, sagt veldig enkelt, en serie med alternative valg. Hva enn vi velger å gjøre har konsekvenser, akurat som gravitetsloven. Desverre beståre ikke livet bare av noen få enkle valg - ikke bare er det bokstavelig talt hundrevis av valg, men noen av dem er frustrerende komplekse. Vi kjemper ofte ikke bare med ettrevirkningene av å ha gjort valg men i å bestemme hva slags valg vi skal ta til å begynne med.

    En del av forvirrelsen kommer av å ikke forstå hva som skjer. Og sant og si, vil de fleste ikke vite hva som skjer. Vi ville heller, hvis vi er ærlige med oss selv, foretreke noen andre, som Yahweh, till å ta de vanskelige avgjørelserne i livet for oss. Og når mennesker avviser Yahweh, så tror de heller på slike ting som 'lykke' eller 'sjebne', eller hvis de har vendt seg mot Satan, på magiske tylleformler og fortrylling. I noen land er overtro så stor at folk ikke vil gjøre noen valg i det heletatt uten først å konsultere et horoskop eller en astrolog - de forventer at stjernene skal fortelle dem hva de skal gjøre.

    Det er fem hovedområder i å gjøer valg i livet, alle som har innvirkning på oss på en eller annen måte, ingen som vi kan ignorere. Tenk på dem som handlekurver full av forskjellig slags frukt. Disse kurvene har følgende merkelapper på seg: fysisk, sosial, materiell, familie og åndelig. Hvem enn vi er og hva enn vi gjør, kan vi ikke ignorere dem. for det første er vi fysiske kropper som må puste, spise, drikke, holde oss varme, og har andre behov. For det andre, hvis vi ikke blir munker eller nonner og bor i en hule langt fra verden, så vil vi være omgitt av folk av varierende sorter og må lære å ha et sosialt forhold med dem, og velge hvem som skal være våre venner og hvem som ikke skal være det. For det tredje bor vi i en fysisk verden og står stadig ansikt til ansikt med valg om ting - hva vi skal eie, hva vi skal bruke - hva vi skal kjøpe. For det fjerde er vi alle oppdradd i familier, selv om vi er adoptert, og der lærer vi våre første og viktigeste ferdigheter - vi må velge hvordan vi skal behandle dem. Og for det femte, vi står ansikt til ansikt med åndelige valg og må ta avgjørelser - selv det å avvise Yahweh er et åndelig valg fordi, enten vi liker det eller ikke, har vi et åndelig selv.

    Som vi velger, sånn vokser vi. Hvis en mann eller kvinne elsker Yahweh mer enn fornøyelser, vil han bli lik Yahweh. Hvis han elsker verdslige fornøyelser mer enn Yahweh vil han bli mer og mer lik verden. De tingene vi velger virker inn på hvordan vi utvikler oss. Våre valg gjør oss til hva vi er.

    Som kristne snakker vi en masse om "evig liv". Mange troende lurer seg selv til å tro at idet de har valgt Yah'shua (Jesus) som sin Herre og frelser at de plutselig "har" evig liv. Men de har ikke egentlig forstått. "Evig liv" er en form for "liv" - det er ikke en aplesin som du bare kan plukke opp fra en kurv og si, "Hei, nå har jeg evig liv!" En person som har evig liv lever det type liv som er evig. Det er en måte å leve på som har evige kvaliteter.

    La meg forklare. Hvis du er en lærer i skolen så er ditt liv fyllt med å undervise på skolen. Det er en ting å motta en kompetanse fra et universitet eller college som sier at du nå har rett til å undervise i en skole. Det er ikke det samme som å leve en lærers liv. For å ha en lærers liv må du undervise. Det er akkurat det samme med å være en kristen. Det faktum at du har gjort et valg ved å akseptere Yah'shua (Jesus) som Herre betyre ikke at du plutselig har et kristent liv. Du kan ha på deg merkelappen Kristen og gjøre absolutt ingenting i det hele tatt. En lærer kan få en kompetanse til å bli en lærer men dersom han ikke har en jobb som en lærere lever han ikke en lærers liv. Han må finne en jobb og involvere seg i de daglige rutinene på skolen. Å inneha evig liv betyr å leve ditt liv i nærværet av evighet. Å ha evig liv betyr å gå med Kristus på en daglig basis. Å ha evig liv betyr å plukke de riktige fruktene fra hver av de fem kurvene. Det betyr å gjøre de rette valgene.

    Det er så lett å blande hva vi ønsker og være med hva vi faktisk er. Å være betyr å gjøre. Å ha evig liv betyr å gå i kvaliteten til et evig liv. Det er ikke et mentalt forslag. Det er ikke en idé. Livet er ikke en teori - det er noe som leves. Det involverer aksjon, bevegelse, og samkvem med andre liv.

    På noen måter er evig liv som et stykke musikk. Du kan ha melodien skrevet ned på et stykke papir men partituret er ikke musikken i seg selv. Musikken kommer ikke til liv før den er sunget eller spillt på et musikalsk instrument. Når den blir spillt, da blir den musikask liv. Den er levende. Det Kristne livet blir ikke evig liv før den oppnår evige attributter eller kvaliteter. Når en person begynner å inneha disse kvaliterer, da begynner han å inneha evig liv. Og jo mere han lever på denne måte, jo mer evig blir hans liv.

    En forfatter har beskrevet evig liv som "den kvalitet av karakteren og personlige integritet oppnådd gjennom Kristuslik tjeneste og livslang lydighet" til Yahwehs bud "som gjør individet i stand til å bli forandret - gradvis og nesten umerkelig, i selve hans natur." Selfølgelig kan ikke et individ gjøre dette i sin egen styrke. Vi vet at vi ikke kan frelse oss selv. Menneskets forsøk på å etterleve Moseloven slo til stadighet feil fordi han ikke var utrustet med oppstandelses Livet til Yah'shua (Jesus). Og Yah'shua (Jesus) advarte oss og sa at hvis vi tok feil på ett punkt i Torahen så feilet vi i alt.

    Evig liv er derfor ikke bare noe vi kan leve i vår egen styrke. Den virkelige utrustningn til å leve på denne måten er ikke noe vi har latent i oss som en skjult okkult kraft. Kraften til å leve på denne måten kommer fra at Kristius lever inni oss - og Kristus lever inni oss ved å gi oss den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Det er denne åndelige tilstedeværelse som utryster oss med evig livkraft. Det er som bensinen i en bil. Mens vi har mekanismen som tillater oss å leve et et evig liv i Kristus, så har vi ikke krafter i seg selv. Kravene som er fra utenrfor oss selv.

      "Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Elohim (Gud), og ham du utsendte, Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus)" (Johannes 17:3, 1988).

    Dette er en av de klareste definisjoner på evig liv i skriftene. Å ha evig liv er å kjenne Yahweh vår Himmelske Fader, og Hans Sønn Ya´h'shua (Jesus). Men den slags kunnskap er ikke å vite om Elohim (Gud) - å kjenne Elohim betyr ikke at du har noe forslag til læresetninger om Elohim inne i hodet ditt - for ordet 'kjenne' betyr alltid på hebraisk et intimt forhold. Dette samme ordet "kjenne" (Heb. Yada) blir brukt eufemistisk om Adam og Eva i deres intime forhold sammen (1. Mos 4:1) slik at vi forstår at den type av å kjenne som gir evig liv skal blir sammenlignet på et menneskelig plan med den slags intimt forhold som eksisterer mellom en mann og en hustru. Det som er så spesiellt med ekteskap er at det sørger for det intimitet som intet annet menneskelig forhold kan gi. For å inneha evig liv betyr å ha et imtimt forhold med Elohim (Gud) - så intimt at det finnes en dypt kjennskap til hverandre i forholdet.

    Sant åndelig kjennskap blir igjen sett på som væremåte. Det er den måten du er på på innsiden, ikke en samling av fakta om noe som du har i hodet. Å si at du er en Kristne gjør de ikke til en. Å gjøre krav på Yah'shua (Jesus) som Herre og frelser betyr ikke at du vandrer i et intimt felleskap med Ham. Å vandre med Ham må vi ta det åndelige innskudd som er den Ruach haQodesh (Hellig Ånd) som vi mottar ved en ekte tilståelse om tro og å gjøre noe med det.

    Yah'shua forklarte dette prinsippet mange ganger ved å bruke liknelser. En velkjent liknelser er liknelesr om talentene. Talentene er vårt åndelige innskudd, som gjæren i deigen. Hvis vi begraver det så mister vi det. En kristent liv som ikke blir levet er evig liv gitt og tatt vekk. Ja, legg nye merke til det - at talent ble tatt vekk fra mannen som ikke gjørde noen med det! Hvis Kristus ikke blir satt i gang i livet ditt gjennom å velge å leve det livet i lydigheten til budene, så vil det Kristuslivet - det åndelige innskudd - evig liv - bli tatt vekk fra det! Og hva skjer med den sjel som får det innskuddet tatt vekk? Det er hans garanti om å komme til himmelen. Ta den himmel garantien vekk og hva har du igjen?

    Evig liv blir sammenliknet mange ganger i skriften med Himmelens Rike. Det er Himmelens rike inni deg. Men med mindre du bruker det, og forøker det som gjær, er det for alle intensjoner og meniger, død inni deg. Det er dødfødt. Det er som bensin i en bil som aldri blir startet. Hva nytter er en tank full av bensin hvis bilen aldri brukes? Og alikevel er det det mange nominelle kristne gjøre med sine åndelige liv.

    Det er et hav av forskjell mellom en bil med en full tank med bensin som står i en garasje og gjør ingenting og en bil som blir brukt. Det første bilen blir ikke brukt som en bil. Den andre blir brukt til hva den ble skapt for.

    Dette guddommelige innskudd av den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) er den mest bemerkelseverdige kraft i universet (2.Korint.1:22; 5:5; Efes 1:13; 2.Tim 1:14), men den kan aldri bli oppdaget før den faktisk blir brukt. Og den eneste måten den kan bli brukt på er hvis den ene som innehar evig liv - uansett hvor moden eller umoden - begynner å gi sitt liv til andre i tjeneste. Evig liv trives og forøkes i samkvem med andre mennesker. Det er den eneste stedet hvor den kan blomstre. Menneskelige forhold er det medium den var skapt for. Det var det Kristus døde for. Det ble ikke gitt til oss for å bli lagret og brukt uproduktivt. Som den åndelige manna i ørkenene, hvis den ikke blir brukt som den skulle brukes, nedbrytes den.

    Nå, her er et stort mysterium. Kristus, som dere vil huske, sammeliknet seg selv med mannaen som israelittene ble matet med i ørkenene (Johannes 6:31-25), bare Hans opprinnelse var annerledes fra den slags mad. Mannaen som Yahweh ga sine barn var skapt for å bare vare en dag bortsett fra mannaen som falt dagen før Sabbat som varte i to. Hvis noen prøvde å lagre manna til sag selv så råtnet den. Det guddommelige innskudd av den Ruah haQodesh (Hellig Ånd) vil, selv om den ikke råtner, trekke seg tilbake. Dette er vitalt viktig for oss å forstå. Hver dag gir Herren oss evig liv, det er skapt til å bli brukt og forøket. Og den eneste måten den kan bli brukt og forøket på er når vi bruker våre liv til å tjene andre. Jo mer vi gir, jo mer mottar vi. Hvis vi ikke gir noe, så mister vi til og med det vi har blitt gitt. Evig liv trives i kjærlige forhold og vokser, og vokser, og vokser - prøv å holde det for deg selv, da, som med forvalteren som ble gitt ett talent og gjemte det, på regnskapets dag blir det tatt bort.

    Vi blir dømt og veiet, ikke bare ved slutten av dette liv men en gang i året ved Yom Kippur, en gang i måneden ved Nymåne, en gang i uken på Sabbaten, og hver kveld. Vi er i en sammenhengende syklus med dom, og for det meste er vi fullstendig uvitenede for det er en usynlig, åndelig prosess. Og alikevel merker vi ettervirkningene fra dissse dommene, spesielt hvis de er negative - tomhet, en fornemmelse av å ha feilet, av å bli avskjært, av ensomhet, selv når vi er omgitt av mennesker. Og når disse følelsene kommer, er vi rastløse og prøver å kompensere ved å gjøer andre ting - forskjellige aktiviter, bytte jobb, flytte hjemmefra, eller et anntall andre ting.

    Evig liv er både uendelig kraftfullt og på samme tid så skjørt som en valmue. Det er uendelig kraftfult når det er i de rette omgivelsene, det menneskelige hjerte som lever i det kristneliv, og håpløst svakt nå det er på utsiden av det. Evig liv ble bygget til en unik åndelig byggebeskrivelse - å jo mer du tenker på det, jo mer forbløffendeer det. Jeg er gledelig overrasket hver sommer når valmuene blomstrer - deler av hagen er som en sjø av rosa kronblader. Og allikevel ved den minste vind er de borte.De varer bare slik en kort kort tid.

    Og det er et passende bilde på evig liv utenfor et liv i Kristus - et liv i forhold med ham (et dypt kjennende) og et liv i forhold med medtroende (på samme måte et dypt kjennende). Et forhold i Kristus er på enhver måte som et ekteskapsforhold, og som i alle ekteskap, hvis du ikke arbeider med det vil ekteskapet ditt svinne bort og dø.

    Apostelen Peter forteller oss akkurat hva vi skal gjøre med denne kraften. :

      "Etter som hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, så legg nettopp derfor all vinn på at dere i troen viser dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmodighet, og i tålmodigheten gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder. Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når dere gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble, for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) evige rike" (2 Pet.1:3-11)

    Denne guddommelige kraften som Peter snakker om er det himmelske innskudd som kalles evig liv, den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Ved å bevege oss i den tar vi faktisk del i Yahwehs guddommelige natur, og det er gjennom dette at vi lærer å kjenne Ham.

    Å ha evig liv i Kristus er å bli daglig forandret gjennom et liv i tjeneste, omvendelse fra døde gjerninger, og en gjennomført anstrengelse i å etterleve budene. Tilståelser på dødsleie, ordinanser som dåp, og tilståleser med munnen alene forandrer ikke vår oppførsel. Det er derfor vi lever liv i en verden hvor vi konstant står ansikt til ansikt med å gjøre godt eller ondt. Denne verden er en plass med motsetninger og motsigelser - den er en prøveplass, et sted å lære og velge evig liv eller evig død. Det er et sted hvor Satan har tillatelse til å friste oss. Det er derfor politisk forandring er ytterst ubrukelig uten åndelig forandring. Som det er , prøver Satan nå å skape en verden hvor mulighetne til å velge det gode ikke eksisterer. Sannelig å prøve å finne det blir vanskeligere og vanskeligere, og det vil nå ted punkt når bare det gode som er tilbake vil bli, og er fremdeles mange steder, små samlinger av budadlydende kristne som bor sammen i samfunn.

    For å være lykkelig, stabil, produktive og på vei til himmelen betyr å motta gaven med evig liv, ta vare på den, og forøke den. For å gjøre det må vi etablere et trefoldsystemforhold hvor kraften av evig liv kan fungere i. Disse tre er Elohim (Gud), Familie, og Andre troende - først og fremst Yahweh, dernest familie, og til sist andre kristne. Hver del er viktig, de gir bredde, høyde og dybde. Disse er de åndelige tre dimensjonene av evig liv...og det minst viktige er selvet - faktisk, strengt tatt, eksisterer det ikke, fordi det er korsfestet med Kristus (Rom.6:6; Gal.2:20). Men til og med mer enn det, sier Paulus

      "Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden" (Gal.6:14, NKJV).

    Personen som innehar evig liv har ingen interesse i verden fordi all dets verdslige atraktivitet har blitt korsfestet med selvet. For verdens ånd er selviskhetenes ånd. Personene som innehar evig liv har en verden som består kun av tre sfærer av innteresse: Kristus, Familie, og Trosfellesskapet. Det er det evige livs omgivelse. Utenfor de sfærer dør det. Det rekker fram til utroende i verden og inviterer dem til å bli med i den sfæren av evig liv, og å delta i evig liv. Det er ikke interessert i noe annet. alt annet - alt som ligger utenfor - er død.

    Men hvorfor går folk glipp av det evige liv? Hvorfor omfavner ikke folk det ivrig? Hvorfor skulle ikke alle ville ha glede og lykke? Og svaret er fordi evig liv har en forfalskning - noe som ser ut som og føles som evig liv, men som bare er en illusjon. Verre en det, det er ikke evig. Det falmer og forsvinner. Det kalles kjødet, og dets krafthus kalles psykisk energi. Det er en berusende kraft, dessuten, fordi den en fullstendig basert på seg selv. Det er energien som all falsk åndeligehet før seg på - ateisme, materialisme, humanisme, okultisme, og alle falske religioner. Jeg har snakket til dere om det mange, mange ganger. Den tar alltid feil og den skuffer alltid fordi den aldri varer. Det er hva verden er bygget på. Det er Hovedfristelsen med stor 'H' - en av de største og mest lysende frukter i kurv som kalles åndelighet. Faktisk er det den største frukten av dem alle. Ikke frøet som kalles Evig Liv. Det er lite. Det er, forteller Yah'shua (Jesus) oss, ikke større enn et sennepsfrø. Det er så lite at de fleste mennesker ikke ser på det en gang. Og når de gjør det, så går de forbi det for en stor saftig frukt som heter kjødelighet. Og alikevel - alikevel, så gror det lille frøet ikke bare til et av de største trær men til Treet som kalles, i skrifen, Livets Tre - det Evige livs tre.

      "Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Elohims (Guds) og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt tolv ganger (eng. som bærer tolv frukter) og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene" (Åp 22:1-2 1988).

    Hver måned er det en åndelig dom og en åndelig velsignelse for den trofaste. Og i hva ventes det dem å være trofaste?

      "Velsignet er de som gjør Hans bud så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn. Jeg, Yah'shua (Jesus), har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene" (Åp. 22:14-16)

    Evig liv er der for oss å plukke, ikke som en rett men som en belønning for trofast levesett. Vi har blitt frelst ut fra verden gjennom å ha tillit til Yah'shua (Jesus) - la oss være sikre på at vi ikke faller tilbake inn der hvor lovløshet og død regjerer, og hvor det ikke er noe liv, bortsett fra det liv som fører til evig død. Amen.

    Laget: 21. mars, 2008
    Oppdatert: 21. mars, 2008

    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling