Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner


    Introduksjon

    Dette manuskriptet er ikke ment som en ferdig publikasjon, men som et midlertidig arbeidsdokument. Mange har følt at det er behov for en tilbakeføring av evangeliene til deres jødiske/ hebraiske opprinnelse. De skriftene vi i dag betrakter som "grunnteksten" er greske. Det første skrittet må være å få på plass, i størst mulig grad, de opprinnelige stedsnavn og personnavn slik de virkelig var. I den nåværende utformingen kan manuskriptet kanskje være nyttig som grunnlag for studiegrupper og diskusjonsgrupper blant messianske troende.

    For mange av oss synes det også som om en god del antisemittisme og en hellenistisk trend i tidlig kirkehistorie har satt sitt preg på de greske "grunntekstene".

    Jeg har her lagt frem et første forsøk på å rekonstruere et Mattitjahu evangelium ut fra mitt eget ståsted. Underveis har jeg fått kommentarer og råd fra en del venner som nok er godt kvalifisert både teologisk og lingvistisk. Nå håper jeg på å få til en prosess der flere kompetente og interesserte kan delta. Jeg har tidligere arbeidet med Johannes evangeliet og Lukas og Markus evangeliet.

    Det som er gjort her bærer preg av mine egne oppfatninger, og hensikten er ikke på noen måte å ville påtvinge andre mine oppfatninger. Det vil være mange innfallsvinkler, og det vil bare berike stoffet å få dem frem. Kanskje kan dette resultere i flere versjoner med hvert sitt forum.

    For å lette arbeidet har jeg benyttet en ferdig databibel som grunnlag: Bibelen Guds Ord, utgitt av Bibel Forlaget. Selv har jeg ingen kommersielle mål med dette arbeidet, og jeg vil gjøre oppmerksom på at dersom noen i fremtiden skulle ønske å foreta en publikasjon av stoffet, i form av bøker eller annet salgbart materiale, antar jeg at det vil være nødvendig å innhente tillatelse fra Bibel Forlaget å benytte dette programmet (Bibelen Guds Ord).

    Åsmund Knutson Aukland

    [email protected]

    3528 Hedalen

    2007-03-12


      JASHUA
      VED
      MATITJAHU

    Jashuas ættetavle

    1 Boken med Jashuas ha mashiachs ættetavle, Davids sønn, Avrahams sønn:

    2 Avraham ble far til Jitzhcaq, Jitzhcaq ble far til Ja`aqov, og Ja`aqov ble far til Jehudah og hans brødre.

    3 Med Tamar ble Jehudah far til Peretz og Zerach. Peretz ble far til Chetzeron, og Chetzeron ble far til Ram.

    4 Ram ble far til Amminadav, Amminadav ble far til Nachsjon, og Nachsjon ble far til Salmon.

    5 Med Rachav ble Salmon far til Boaz. Med Rut ble Boaz far til Oved, Oved ble far til Ishai,

    6 og Ishai ble far til David, kongen. Med Urijas hustru ble kong David far til Shlomo.

    7 Shlomo ble far til Rechavam, Rechavam ble far til Avijah, og Avijah ble far til Asa.

    8 Asa ble far til Jehoshafat, Jehoshafat ble far til Joram, og Joram ble far til Uzijahu.

    9 Uzijahu ble far til Jotam, Jotam ble far til Achaz, og Achaz ble far til Chizkijahu.

    10 Chizkijahu ble far til Menasheh, Menasheh ble far til Amon, og Amon ble far til Joshijahu.

    11 På den tiden da de ble bortført til Babylon, ble Joshijahu far til Jekhanjahu og hans brødre.

    12 Etter at de var blitt bortført til Babylon, ble Jekhanjahu far til Shealtiel, og Shealtiel ble far til Zeruvbael.

    13 Zeruvbael ble far til Avichud, Avichud ble far til Eljakim, og Eljakim ble far til Azur.

    14 Azur ble far til Tzadok, Tzadok ble far til Jakhin, og Jakhin ble far til Elichud.

    15 Elichud ble far til Elazar, Elazar ble far til Mattan, og Mattan ble far til Ja`aqov.

    16 Ja`aqov ble far til Josef, Miriams mann. Av henne ble Jashua født, Han som kalles ha mashiach.

    17 Altså er alle slektledd fra Avraham til David fjorten slektsledd, fra David inntil bortførelsen til Bavel fjorten slektsledd og fra bortførelsen til Bavel inntil ha mashiach fjorten slektledd.

    Ha mashiach blir født av Miriam

    18 Jashuas ha mashiachs fødsel skjedde på denne måten: Etter at hans mor Miriam var blitt forlovet med Josef, før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved den hellige ånd.

    19 Hennes mann, Josef, som var tzadik (en rettferdig), ville ikke føre offentlig skam over henne. Derfor ønsket han å løse henne fra forlovelsen i stillhet.

    20 Mens han grunnet på dette, se, da viste en JHVHs engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Miriam, din hustru, hjem til deg, for det som er unnfanget i henne, er av den hellige ånd.

    21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jashua, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

    22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var talt av JHVH ved profeten (ha navi), når han sier:

    23 «Se, en ung pike skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel,» (som er oversatt: «El er hos oss.»

    24 Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som JHVHs engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til seg.

    25 Men han kjente henne ikke (hadde ikke samleie med henne) før hun hadde født sin førstefødte sønn. Og han ga ham navnet Jashua.

    Magiene fra øst

    2 Etter at Jashua var født i Beitlechem i Judea i kong Hordos' dager, se, da kom magier fra land i øst til Jerushalaim.

    2 Og de sa: «Hvor er den jødenes konge som er født? For vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham.»

    3 Da kong Hordos hørte dette, ble han forskrekket, og det ble også hele Jerushalaim med ham.

    4 Og da han hadde samlet sammen alle yppersteprestene og de skriftlærde i folket, spurte han dem hvor ha mashiach skulle bli født.

    5 Da sa de til ham: «I Beitlechem i Judea (Jehudah), for slik er det skrevet ved profeten:

    6 Men du, Beitlechem i Jehudahs land, du er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Jehudah. For ut fra deg skal det komme en fyrste. Han skal være hyrde for mitt folk Israel.»

    7 Da fikk Hordos av magiene greie på når stjernen hadde vist seg, etter at han hadde kalt dem til seg i hemmelighet..

    8 Og han sendte dem til Beitlechem og sa: «Gå og let grundig etter det lille barnet! Og når dere har funnet ham, så la meg få beskjed, slik at også jeg kan komme og tilbe ham.»

    9 Da de hadde hørt på kongen, dro de av sted. Og stjernen som de hadde sett i østen, gikk foran dem til den stod over det stedet hvor det lille barnet var.

    10 Da de så stjernen, frydet de seg i stor glede.

    11 Og da de var kommet inn i huset, så de det lille barnet sammen med sin mor, Miriam, og de falt ned og tilbad ham. Og da de hadde åpnet skattene sine, bar de frem gaver til ham, gull, røkelse og myrra.

    12 Men da de fikk en guddommelig advarsel i en drøm om at de ikke skulle reise tilbake til Hordos, dro de en annen vei hjem til sitt eget land.

    Flukt til Egypt

    13 Da de hadde reist, se, da viste en JHVHs engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta det lille barnet og hans mor, flykt til Egypt og bli der til jeg gir deg beskjed. For Hordos vil lete etter det lille barnet for å drepe ham.»

    14 Da stod han opp, og om natten tok han det lille barnet og hans mor og dro til Egypt.

    15 Der var han til Hordos' død, for at det skulle bli oppfylt som var talt av JHVH ved profeten, når han sier: «Ut fra Egypt kalte jeg min sønn.»

    Småbarn blir drept

    16 Da ble Hordos meget vred, for han så at han var blitt lurt av magiene. Og han sendte ut noen og lot drepe alle guttebarn som var to år eller yngre, og som var i Beitlechem og i alle distriktene omkring, alt etter den tid han hadde fått vite av magiene.

    17 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jirmejahu, når han sier:

    18 «En røst ble hørt i Ramah, klagesang, gråt og stor sorg. Rachel gråt over sine barn, og hun ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.»

    Natzeret

    19 Da Hordos var død, se, da viste en JHVHs engel seg for Josef i en drøm i Egypt.

    20 Han sa: «Stå opp, ta det lille barnet og hans mor, og dra til Israels land, for de som stod det lille barnet etter livet, er døde.»

    21 Da stod han opp, tok det lille barnet og hans mor, og kom til Israels land.

    22 Men da han hørte at Archelaus hersket over Jehuda etter sin far Hordos, var han redd for å dra dit. Og etter å ha blitt advart av Elohim i en drøm, tok han veien inn i Galil-områdene.

    23 Og han kom dit og bosatte seg i en by som heter Natzeret, slik at det kunne bli oppfylt som var talt ved profetene: «Han skal kalles en netzer.» (netzer, et rotskudd Is.11:1 Eventuelt: nazir, nazireer, Dom.13:5. Det står ikke i bibelen at han skal kalles en nasareer, en fra Natzeret).

    Johanan, døperen

    3 I de dager sto døperen Johanan frem og forkynte i Judeas (Jehudahs) ørken.

    2 Han sa: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!»

    3 For dette er han det er talt om ved profeten Jeshajahu: «Røsten av en som roper i ødemarken: Forbered JHVHs vei. Gjør hans stier rette.»

    4 Selv var Johanan kledd i kamelhår med et lærbelte rundt livet. Hans mat var gresshopper og vill honning.

    5 Da dro Jerushalaim, hele Judea og hele Jarden-landet ut til ham

    6 og ble døpt av ham i Jarden, mens de bekjente sine synder.

    7 Men da han så at mange av ha Perushim (fariseerne) og ha Tzedukim (tzedukeerne, saduseerne) kom til hans dåp, sa han til dem: «Dere giftslangers avkom! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vreden?

    8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,

    9 og tro ikke at dere kan si med dere selv: «Vi har Avraham til far.» For jeg sier dere at Elohim er i stand til å oppreise barn for Avraham av disse stenene.

    10 Og allerede nå er øksen lagt til roten av trærne. Så blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugd ned og kastet på ilden.

    11 Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For ham er jeg ikke en gang verdig til å bære sandalene. Han skal døpe dere med den hellige ånd og ild.

    12 Han har kasteskovlen i hånden, og han skal rense treskeplassen grundig og samle hveten sin i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.»

    Johanan døper Jashua

    13 Da dro Jashua fra Galil til Jarden hvor Johanan var, for å bli døpt av ham.

    14 Men Johanan ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»

    15 Men Jashua svarte og sa til ham: «La det nå skje! For slik er det rett av oss å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johanan ham komme.

    16 Da Jashua var blitt døpt, kom han straks opp av vannet. Og himmelen åpnet seg for ham, og han så Elohims ånd fare ned som en due og komme over seg.

    17 Og fra himmelen lød en stemme som sa: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.»

    Fristelsen i ørkenen

    4 Da ble Jashua av ånden ledet ut i ødemarken for å bli fristet av satan.

    2 Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.

    3 Og da fristeren kom til ham, sa han: «Hvis du er Elohims sønn, da si at disse stenene skal bli til brød.»

    4 Men han svarte og sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Elohims munn.»

    5 Da tok satan ham med opp til den hellige stad, stilte ham på templets tinde

    6 og sa til ham: «Hvis du er Elohims sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og: På sine hender skal de bære deg, så du ikke støter din fot mot noen sten.»

    7 Jashua sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Jahve din Elohim.»

    8 Igjen tok satan ham med opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet.

    9 Og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg.»

    10 Da sa Jashua til ham: «Bort med deg, satan! For det står skrevet: Jahve din Elohim skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»

    11 Da forlot satan ham, og engler kom og tjente ham.

    Jashua begynner sin tjeneste i Galil

    12 Da Jashua hørte at Johanan var blitt satt i fengsel, dro han til Galil.

    13 Og han forlot Natzeret og kom og bosatte seg i Kefar Nachum, som ligger ved sjøen, i grenselandet mellom Zevulun- og Nafetali.

    14 Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt ved profeten Jeshajahu, når han sier:

    15 «Zevulun-landet og Nafetali-landet, ved veien til havet, bortenfor Jarden, goyims (hedningensajonenes) Galil: .

    16 Det folket som satt i mørke, har sett et stort lys, og over dem som satt i dødens land og skygge, har lyset gått opp.»

    17 Fra den tid begynte Jashua å forkynne og si: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær.»

    Fire fiskere kalles til talemidim (læresvenner).

    18 Da Jashua vandret langs Galil-sjøen, så han to brødre, Shimeon, som ble kalt Kefa, og hans bror Enosh (Andreas). De holdt på å kaste en fiskenot i sjøen; de var nemlig fiskere.

    19 Og han sier til dem: «Følg meg, og jeg skal gjøre dere til menneskefiskere.»

    20 De forlot straks garnene sine og fulgte ham.

    21 Da han gikk videre derfra, så han to andre brødre, Ja`aqov Ben Zavdai, og hans bror Johanan. De var i båten sammen med sin far Zavdai og bøtte garnene sine. Og han kalte dem,

    22 og de forlot straks båten og sin far, og fulgte ham.

    Jashua helbreder mange syke

    23 Og Jashua gikk omkring i hele Galil, underviste i forsamlingshusene (beit ha knesset) deres og forkynte budskapet (ha besorah) om riket og helbredet alle sykdommer og alle skrøpeligheter i folket.

    24 Og ryktet om ham spredte seg ut over hele Suria (Syria). Og de bar til ham alle syke mennesker som led av forskjellige sykdommer og plager, både dem som var demon besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem..

    25 Store folkeskarer fulgte ham - fra Galil og fra Dekapolis, Jerushalaim, Jehudah (Judea) og fra området bortenfor Jarden.

    Velsignelsene

    5 Da han så folkemengdene, gikk han opp på et fjell. Og da han hadde satt seg, kom læresvennene hans til ham.

    2 Han åpnet sin munn for å tale, lærte dem og sa:

    3 «Velsignet er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.

    4 Velsignet er de som sørger, for de skal bli trøstet.

    5 Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.

    6 Velsignet er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet.

    7 Velsignet er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.

    8 Velsignet er de rene av hjertet, for de skal se Elohim.

    9 Velsignet er de som skaper fred, for de skal kalles Elohims barn.

    10 Velsignet er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike er deres.

    11 Velsignet er dere når de håner og forfølger dere og for min skyld sier all slags ondt om dere på falskt grunnlag.

    12 Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere.

    Dere er jordens salt og verdens lys

    13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Da er det ikke godt for noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene.

    14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

    15 En tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar, men i en lampeholder. Da gir den lys til alle som er i huset.

    16 På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres far, han som er i himmelen.

    Ikke en tøddel av Torah skal forgå.

    17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve Torah eller profetene (ha neviim). Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

    18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av Torah forgå, før alt er oppfylt.

    19 Den som bryter et av de minste av dens bud og lærer menneskene det samme, skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som gjør etter dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

    20 For Jeg sier dere at hvis ikke deres rettferdighet langt overgår rettferdigheten til de skriftlærde (ha soferim) og fariseerne (ha peroshim), skal dere aldri komme inn i himlenes rike.

    Torah griper dypere enn til overflaten

    21 Dere har hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke slå i hjel», og «den som slår i hjel, blir skyldig for dommen.»

    22 Men jeg sier dere at den som blir vred på sin bror uten grunn, blir skyldig for dommen. Og den som sier til sin bror: «reika!» (elendige krek) skal bli skyldig for sanhedrin (det høye råd). Og den som sier: «ha naval!» (Fjols!) skal bli skyldig til Gei Hinnom (søpleplassen / fortapelsen).

    23 Derfor, hvis du kommer med din gave til alteret og der kommer på at din bror har noe imot deg,

    24 så la gaven din ligge der foran alteret og gå derfra! Bli først forlikt med din bror, kom så og bær frem gaven din!

    25 Bli raskt enig med den du ligger i strid med, mens du ennå er på veien med ham, så ikke den du ligger i strid med skal overlate deg til dommeren, og dommeren overlate deg til rettstjeneren, og du blir kastet i fengsel.

    26 Sannelig sier jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.

    Eksempler fra de ti bud

    27 Dere har hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke drive hor.»

    28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.

    29 Hvis ditt høyre øye fører deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele legemet ditt blir kastet i Gei Hinnom.

    30 Og dersom din høyre hånd fører deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele legemet ditt blir kastet i Gei Hinnom.

    Fedrenes regler kontra Torah

    31 Videre er det sagt: «Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne et skilsmissebrev.»

    32 Men jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, driver hor.

    Torah går foran fedrenes regler

    33 Igjen har dere hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Jahve.»

    34 Men jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Jahves trone,

    35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel. Heller ikke ved Jerushalaim, for den er den store konges stad.

    36 Du skal heller ikke sverge ved ditt hode, for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller svart.

    37 Men la deres «ja» være «ja» og deres «nei» være «nei». For det som er mer enn dette, er av det onde.

    Gå den andre milen!

    38 Dere har hørt at det er sagt: «Øye for øye, tann for tann.»

    39 Men jeg sier dere: Stå ikke imot et ondt menneske! Men den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til.

    40 Og den som vil saksøke deg og ta fra deg kjortelen din, ham skal du la få kappen din også.

    41 Og den som tvinger deg til å gå én mil, med ham skal du gå to.

    42 Den som ber deg, skal du gi, og den som ønsker å låne av deg, skal du ikke vende ryggen til.

    Elsk dine fiender!

    43 Dere har hørt at det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.» (Torah sier at du skal elske din neste. Ikke at du skal hate din fiende.)

    44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere.

    45 Slik skal dere være deres himmelske fars barn. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og han lar det regne over rettferdige og urettferdige.

    46 For dersom dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke til og med skatteoppkreverne det samme?

    47 Og dersom dere bare hilser på deres brødre, hva mer enn andre gjør dere da? Gjør ikke til og med goyim (ikke israelske folkeslag) det samme?

    48 Derfor skal dere være fullkomne, slik som deres far i himmelen er fullkommen.

    Vær ikke skinnhellige

    6 Se til at dere ikke gjør deres barmhjertighets gjerninger for mennesker, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn fra deres far i himmelen.

    2 Når du gjør en tzedaka (barmhjertighets gjerning), skal du ikke markere det ved å blåse i basun, slik hyklerne gjør i forsamlingshusene og på gatene, for at de skal bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn.

    3 Men når du gjør en barmhjertighets gjerning, skal du ikke la din venstre hånd vite hva din høyre hånd gjør,

    4 for at din barmhjertighets gjerning kan være i det skjulte. Og din far som ser i det skjulte, skal selv lønne deg åpenlyst.

    Avinu. Fader vår

    5 Og når du ber, skal du ikke være som hyklerne. For de elsker å be når de står i forsamlingshusene og på gatehjørnene, slik at de kan vise seg for menneskene. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn.

    6 Men du, når du ber, gå inn i lønnkammeret ditt! Og når du har lukket døren din, skal du be til din far som er i det skjulte. Og din far som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.

    7 Og når dere ber, så bruk ikke meningsløse gjentagelser, slik goyim gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord.

    8 Vær derfor ikke lik dem! For deres far vet om alt dere trenger før dere ber ham.

    9 Derfor skal dere be slik:
    Fader vår, du som er i himmelen, helliget være ditt navn.

    10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.

    11 Gi oss i dag vårt daglige brød.

    12 Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

    13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

    14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske far også tilgi dere.

    15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres far tilgi dere deres overtredelser.

    Rett faste

    16 Og når dere faster, så vær ikke som hyklerne, som faster med et trist ansikt. For de fordreier ansiktene sine, slik at de skal vise for menneskene at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har allerede fått sin lønn.

    17 Men du, når du faster, da salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,

    18 slik at du ikke viser deg fastende for menneskene, men bare for din far som er i det skjulte. Og din far som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.

    Samle skatter i himmelen!

    19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler.

    20 Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler.

    21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

    Legemets lys

    22 Øyet er legemets lys. Hvis altså øyet ditt er godt, vil hele legemet ditt være lyst..

    23 Men dersom øyet ditt er ondt, vil hele legemet ditt være fullt av mørke. Hvis lyset som er i deg, er mørke, hvor stort er ikke da mørket! .

    Ingen kan tjene både Jahve og mammon

    24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Jahve og mammon.

    Vær ikke bekymret!

    25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og legemet mer enn klærne?

    26 Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem?

    27 Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge så mye som en alen til sitt livs lengde? .

    28 Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner.

    29 Og likevel sier jeg dere at selv ikke Shlomo i all sin herlighet var kledd som en av disse.

    30 Hvis nå Jahve kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?

    31 Vær derfor ikke bekymret og si: «Hva skal vi spise?» eller: «Hva skal vi drikke?» eller: «Hva skal vi kle oss med?»

    32 For alt dette søker goyim etter. Men deres himmelske far vet at dere trenger alt dette.

    33 Søk først Jahves rike og hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.

    34 Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.

    Døm ikke!

    7 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.

    2 For med den dommen dere dømmer, skal dere selv bli dømt. Og med det mål dere måler, skal det bli målt opp for dere.

    3 Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?

    4 Eller hvordan kan du si til din bror: «La meg ta flisen ut av øyet ditt!» og bjelken er i ditt eget øye?

    5 Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da skal du se klart så du kan ta flisen ut av din brors øye.

    6 Gi ikke det hellige til hundene! Kast heller ikke perlene deres til svin! For de tramper dem bare under føttene sine, og vil vende seg mot dere og rive dere i stykker.

    Fortsett å be!

    7 Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere.

    8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet for.

    9 Eller hvilket menneske er det blant dere som vil gi sin sønn en sten når han ber om brød,

    10 eller som vil gi ham en slange når han ber om en fisk?

    11 Hvis altså dere som er slemme, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal ikke da deres far som er i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham!

    12 Derfor, alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er Torah og Neviim (loven og profetene = det gamle testamentet)..

    Den smale vei

    13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til ødeleggelsen, og det er mange som går inn gjennom den.

    14 For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.

    Falske profeter kjennes på fruktene

    15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver.

    16 På fruktene deres skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fiken fra tistler?

    17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men det dårlige tre bærer dårlig frukt.

    18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt.

    19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

    20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

    Jeg har aldri kjent dere

    21 Ikke alle som sier til Meg: «Rabbi, rabbi», skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske fars vilje.

    22 Mange skal si til meg på den dag: «Rabbi, rabbi, har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?»

    23 Men da skal jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som bryter Torahens bud!»

    Bygg på fjellgrunn!

    24 Derfor; hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ham vil jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell.

    25 Og regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.

    26 Men hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han er lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

    27 Og regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset. Og det falt. Og fallet var stort."

    28 Og da Jashua hadde endt talen sin, var folket overveldet av hans lære.

    29 For han lærte dem som en som har myndighet, og ikke som ha soferim (de skriftlærde).

    Jashua renser en spedalsk

    8 Da han kom ned fra fjellet, var det store folkeskarer som fulgte ham.

    2 Og en spedalsk kom og kastet seg ned for ham og sa: «Rabbi, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.»

    3 Da rakte Jashua ut hånden og rørte ved ham. Og han sa: «Jeg vil. Bli ren!» Straks ble spedalskheten hans renset.

    4 Og Jashua sa til ham: «Se til at du ikke forteller dette til noen! Men gå av sted og vis deg for presten, og bær frem den offergaven Moshe har befalt, som et vitnesbyrd for dem.»

    Jashua helbreder høvedsmannens tjener

    5 Da Jashua var på vei inn i Kefar Nachum, kom en høvedsmann til ham, bad ham

    6 og sa: «Rabbi, tjeneren min ligger lam hjemme, med svære plager.»

    7 Og Jashua sa til ham: «Jeg skal komme og helbrede ham.»

    8 Høvedsmannen svarte og sa: «Rabbi, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

    9 For jeg er også en mann under myndighet, og har soldater under meg. Og jeg sier til en: Gå! og han går, og til en annen: Kom! og han kommer, og til tjeneren min: Gjør dette, og han gjør det.»

    10 Da Jashua hørte det, undret han seg og sa til dem som fulgte etter: «Sannelig sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en så stor tro!

    11 Og jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Avraham, Jitzhcaq og Ja`aqov i himlenes rike.

    12 Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»

    13 Så sa Jashua til høvedsmannen: «Gå av sted! Og la det skje deg etter din tro!» Og tjeneren hans ble helbredet i samme time.

    Kefas svigermor blir helbredet

    14 Da Jashua var kommet inn i Kefas hus, så han at hans svigermor lå syk og hadde feber.

    15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Og hun stod opp og tjente dem.

    Mange blir helbredet

    16 Da kvelden kom, førte de til ham mange som var besatte av ånder. Og han drev ut åndene med et ord og helbredet alle som var syke,

    17 slik at det ble oppfylt som var talt ved profeten Jeshajahu, når han sier: «Han tok selv våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.»

    Prisen for å følge Jashua

    18 Da Jashua så de store skarene omkring seg, befalte han at de skulle dra over til den andre siden.

    19 En skriftlærd som kom, sa til ham: «Rabbi, jeg vil følge deg overalt hvor du går.»

    20 Men Jashua sa til ham: «Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men menneskesønnen (ben adam eller ben ha adam) har ikke noe sted der han kan hvile hodet sitt.»

    21 En annen av læresvennene hans sa da til ham: «Rabbi, la meg først gå bort og begrave min far.»

    22 Men Jashua sa til ham: «Følg meg, og la de døde begrave sine døde.»

    Vind og bølger adlyder Jashua

    23 Han gikk om bord i båten, og læresvennene hans fulgte ham.

    24 Og det blåste opp til en kraftig storm på sjøen, slik at bølgene skyllet over båten. Men han lå og sov.

    25 Da kom læresvennene hans og vekket ham. De sa: «Rabbi, frels oss! Vi går under!»

    26 Og han sa til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Da stod han opp og truet vinden og sjøen, og det ble en mektig stillhet.

    27 Da undret mennene seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?»

    To menn som var besatt av ånder blir helbredet

    28 Da han hadde kommet til den andre siden, til landet til ha Giregashim (Giregasheernes land), var det to besatte menn som møtte ham. De kom ut fra gravene og var svært voldsomme, slik at ingen kunne gå forbi den veien.

    29 Og de ropte og sa: «Hva har vi med deg å gjøre, Jashua, du Elohims sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?»

    30 Et langt stykke fra dem var det en stor flokk griser som gikk og beitet.

    31 Så bønnfalt åndene ham og sa: «Hvis du driver oss ut, så la oss fare inn i griseflokken.»

    32 Og han sa til dem: «Far av sted!» Og da de var kommet ut, for de inn i griseflokken. Og hele griseflokken sprang i stor fart nedover et bratt stup og ut i sjøen. Og de døde i vannet.

    33 Da flyktet de som hadde passet dem. Og de gikk inn i byen og fortalte alt, også det som var skjedd med de demonbesatte mennene.

    34 Og hele byen kom ut for å møte Jashua. Og da de så ham, bad de ham om å dra bort fra områdene deres.

    Jashua tilgir synder

    9 Deretter gikk han om bord i båten, satte over og kom til sin egen by.

    2 Da førte de til ham en lam mann som lå på en seng. Da Jashua så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, min sønn! Dine synder er deg tilgitt.»

    3 Og noen av de skriftlærde sa seg i mellom: «Denne mannen spotter Elohim!»

    4 Men Jashua kjente tankene deres og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?

    5 For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?

    6 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» - så sa han til den lamme: «Stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus!»

    7 Og han stod opp og gikk til sitt hus.

    8 Da alt folket så dette, undret de seg og æret Jahve, som hadde gitt slik makt til menneskene.

    Skatteoppkreveren Mattitjahu (Levi)

    9 Da Jashua gikk videre derfra, så han en mann som satt i tollboden. Han hette Mattitjahu. Og han sa til ham: «Følg meg!» Så stod han opp og fulgte ham.

    10 Nå skjedde det mens Jashua satt til bords i huset, da kom mange tollere og syndere og satte seg sammen med ham og læresvennene hans.

    11 Og da fariseerne så det, sa de til læresvennene hans: «Hvorfor spiser deres rabbiner sammen med tollere og syndere?»

    12 Men Jashua hørte det og sa til dem: «De friske trenger ikke lege, bare de syke.

    13 Gå og lær hva dette betyr: «Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer». For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

    Jashua får spørsmål om faste

    14 Deretter kom Johanans læresvenner til ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte, men læresvennene dine faster ikke?»

    15 Og Jashua sa til dem: «Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brudgommen vil bli tatt fra dem, og da skal de faste.

    16 Ingen setter et stykke nytt, ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For tøylappen vil rive i stykker plagget, og riften blir bare verre.

    17 En fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil skinnsekkene sprekke, vinen vil bli sølt bort, og skinnsekkene blir ødelagt. Men en fyller ny vin i nye skinnsekker, slik at begge deler blir bevart.»

    En pike vekkes opp og en kvinne helbredes

    18 Mens han talte alt dette til dem, se, da kom en leder i forsamlingshuset og kastet seg ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, og hun skal leve.»

    19 Så stod Jashua opp og fulgte ham, og det samme gjorde læresvennene hans.

    20 Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved titzitene på talliten hans (duskene på bønnesjalet hans).

    21 For hun sa med seg selv: «Hvis jeg bare kan få røre ved talliten hans, så skal jeg bli helbredet.»

    22 Men Jashua snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme time.

    23 Da Jashua kom til huset til forstanderens for forsamlingshuset og så fløytespillerne og den støyende mengden,

    24 sa han til dem: «Gjør plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de bare lo av ham.

    25 Men da folkemengden var sendt utenfor, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.

    26 Og nyheten om dette spredte seg utover i hele det området.

    To blinde menn blir helbredet

    27 Da Jashua gikk derfra, var det to blinde menn som fulgte ham. De ropte og sa: «Davids sønn, miskunn deg over oss!»

    28 Og da han var kommet inn i huset, kom de blinde mennene til ham. Og Jashua sa til dem: «Tror dere at jeg makter å gjøre dette?» De sa til ham: «Ja, Rabbi.»

    29 Så rørte han ved øynene deres og sa: «La det skje med dere etter deres tro!»

    30 Og øynene deres ble åpnet. Men Jashua formante dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite om det!»

    31 Men da de hadde gått, spredte de nyheten om ham i hele det området.

    En stum mann snakker

    32 Da de gikk ut, førte de til ham en mann som var stum og besatt av en ånd.

    33 Og etter at ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg og sa: «Slikt har aldri vært sett i Israel!»

    34 Men fariseerne sa: «Det er ved de onde ånders hersker han driver åndene ut.»

    Jashuas medlidenhet

    35 Deretter dro Jashua omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i forsamlingshusene deres, forkynte budskapet om riket og helbredet all sykdom og skrøpelighet blant folket.

    36 Men da han så folkeskarene, ble han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet og spredd omkring, som får uten hyrde.

    37 Da sa han til læresvennene sine: « Sannelig, høsten er stor, men arbeiderne er få.

    38 Be derfor høstens herre å drive ut arbeidere til sin høst.»

    De tolv sendebudene

    10 Og etter at han hadde kalt de tolv læresvennene sine til seg, ga han dem makt over urene ånder, til å drive dem ut og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

    2 Dette er navnene på de tolv shlichim (sendebudene, apostlene): Først Shimeon, som kalles Kefa, og hans bror Enosh, Ja`aqov Ben Zavdai, og hans bror Johanan,

    3 Filip og Ben Talmai, Teom og skatteoppkreveren Mattitjahu, Ja`aqov Ben Chalfai, og Taddai.

    4 Shimeon ha Qanai (Zeloten), og Jehudah Ish Keriot, som også forrådte ham.

    De tolv blir utsendt

    5 Disse tolv sendte Jashua ut, og han befalte dem og sa: «Gå ikke ut på veien til goyim, og gå ikke inn i noen av byene til ha shomeronim (samaritanerne)!

    6 Men gå heller til de tapte får av Israels hus!

    7 Og når dere går av sted, skal dere forkynne og si: Himlenes rike er kommet nær.

    8 Helbred syke, rens spedalske, vekk opp døde, driv ut urene ånder! For ingenting har dere fått det, for ingenting skal dere gi det videre.

    9 Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber i pengebeltene deres,

    10 ta ikke skreppe med på reisen, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller staver. For en arbeider er sin mat verd.

    11 Uansett hvilken by eller landsby dere kommer inn i, så spør etter hvem i byen som er verdig til det, og bli der til dere drar ut!

    12 Og når dere går inn til en husstand, så hils den!

    13 Hvis husfolket er det verd, skal deres fred komme over den. Men dersom de ikke er det verd, skal deres fred vende tilbake til dere.

    14 Og hvis noen ikke vil ta imot dere eller høre på deres ord, skal dere riste støvet av føttene deres når dere drar fra det huset eller den byen.

    15 Sannelig sier jeg dere: Det skal bli lettere for landet ved Sedom og Amorah på dommens dag enn det skal bli for den byen!

    Forfølgelser kommer

    16 Jeg sender dere som får midt blant ulver. Derfor skal dere være kloke som slanger og enfoldige som duer.

    17 Men pass dere for menneskene, for de skal overgi dere til domstolene og piske dere i forsamlingshusene sine.

    18 Dere skal bli ført frem for landshøvdinger og konger for min skyld, som et vitnesbyrd for dem og for goyim.

    19 Men når de overgir dere, skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.

    20 For det er ikke dere som taler, men den som taler i dere, er deres fars ånd.

    21 Bror skal overgi bror til døden, og far sitt barn. Og barn skal gjøre opprør mot foreldre og volde deres død.

    22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

    23 Når de forfølger dere i den ene byen, da flykt til en annen! For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke være ferdige med byene i Israel før menneskesønnen kommer.

    24 En læresvenn står ikke over sin mester, og en tjener er heller ikke over sin herre.

    25 Det er nok for en læresvenn at han er som sin mester, og en tjener som sin herre. Hvis de har kalt husets herre Baal Zevuv, hvor mye mer da dem som tilhører hans husfolk!

    26 Frykt derfor ikke for dem! For ingenting er skjult, som ikke skal bli avslørt, og ingenting er gjemt, som ikke skal bli kjent.

    Frykt ikke

    27 Det jeg forteller dere i mørket, skal dere tale i lyset! Og det som blir sagt dere i øret, skal dere forkynne på hustakene!

    28 Og frykt ikke for dem som dreper legemet, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som er i stand til å ødelegge både sjelen og legemet i Gei Hinnom..

    29 Blir ikke to spurver solgt for en kobber mynt? Og ikke én av dem faller til jorden uten deres fars vilje.

    30 Men til og med alle hårene på hodene deres er telt.

    31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.

    32 Derfor, den som bekjenner meg for mennesker, ham skal også jeg bekjenne for min far som er i himmelen.

    33 Men den som fornekter meg for mennesker, ham skal også jeg fornekte for min far som er i himmelen.

    Den som elsker far eller mor mer enn Jashua

    34 Tro ikke at jeg kom for å bringe fred på jorden. Jeg kom ikke for å bringe fred, men sverd.

    35 For jeg har kommet for å sette en mann opp mot sin far, en datter opp mot sin mor, og en svigerdatter opp mot sin svigermor.

    36 Og en manns husfolk skal bli hans fiender.

    37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som elsker sin sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.

    38 Og den som ikke tar sitt åk opp og følger etter meg, er meg ikke verd.

    39 Den som finner sin sjel, skal miste den, og den som mister sin sjel for min skyld, skal finne den. .

    Et glass kaldt vann

    40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.

    41 Den som tar imot en navi (profet) fordi han er en profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en tzaddik (rettferdig mann) fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn.

    42 Og den som bare gir en av disse små et glass kaldt vann fordi han er en talemid (disippel, læresvenn), sannelig jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.»

    Døperen Johanan sender budbærere til Jashua

    11 Og det skjedde da Jashua var ferdig med å befale de tolv læresvennene sine, at han dro derfra for å undervise og forkynne i byene deres.

    2 Mens Johanan satt i fengslet, hørte han om ha mashiachs gjerninger. Derfor sendte han to av læresvennene sine.

    3 De sa til ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

    4 Jashua svarte og sa til dem: «Gå og fortell Johanan alt dere hører og ser:

    5 Blinde ser og lamme går. Spedalske blir renset og døve hører. Døde blir vekket opp, og budskapet (ha besorah) blir forkynt for fattige.

    6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

    7 Da de var gått, begynte Jashua å tale om Johanan til folkeskarene: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?

    8 Eller hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Sannelig, de som bærer fine klær er i kongenes hus.

    9 Men hva dro dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mer enn en profet!

    10 For det er han dette er skrevet om: Se, jeg sender min budbærer foran ditt åsyn. Han skal bane veien for deg.

    11 Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke stått frem noen større enn døperen Johanan. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.

    12 Og fra døperen Johanans dager og til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg.

    13 For alle profetene og loven (Neviim ve Torah, det gamle testamentet) profeterte frem til Johanan.

    14 Og hvis dere vil ta imot det: Han er den Eliahu som skal komme.

    15 Den som har øre, han høre!

    16 Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den er lik barna som sitter på torgene og roper til vennene sine,

    17 og sier: «Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sørget for dere, men dere klaget ikke.»

    18 For Johanan kom, uten å spise eller drikke, og de sier: «Han har en uren ånd.»

    19 Menneskesønnen kom, og både spiste og drakk, og de sier: «Se, en storeter og en vindrikker, skatteoppkreveres og synderes venn!» Og visdommen er rettferdiggjort av sine barn.»

    Ve over byene som ikke vil omvende seg

    20 Så begynte han å refse de byene der størstedelen av de kraftige gjerningene hans hadde skjedd, fordi de ikke omvendte seg:

    21 «Ve deg, Korazin! Ve deg, Beit Tzaidah! For dersom de mektige gjerningene som ble gjort i dere, hadde vært gjort i Tzor og Tzidon, ville de ha omvendt seg i sekk og aske for lenge siden.

    22 Men Jeg sier dere: Det skal bli lettere for Tzor og Tzidon på dommens dag enn for dere.

    23 Og du, Kefar Nachum, som er opphøyet til himmelen, skal bli kastet ned til dødsriket. For dersom de mektige gjerningene som ble gjort i deg, hadde vært gjort i Sedom, ville Sedom blitt stående til denne dag.

    24 Men jeg sier dere at det skal bli lettere for Sedoms land på dommens dag enn for deg.»

    Jashua gir sann hvile

    25 På den tid tok Jashua til orde og sa: «Jeg takker deg, far, himmelens og jordens herre, at du har skjult dette for vise og kloke og åpenbart det for umyndige.

    26 Ja, far, for slik var det velbehagelig i dine øyne.

    27 Alle ting er overgitt til meg av min far, og ingen kjenner sønnen uten faderen. Heller ikke kjenner noen faderen uten sønnen og den sønnen vil åpenbare ham for.

    28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile!

    29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler .

    30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.»

    Jashua er Herre over sabbaten

    12 På den tiden gikk Jashua gjennom kornåkrene på sabbaten. Og læresvennene hans var sultne og begynte å plukke kornaks og spise.

    2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: «Se, læresvennene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»

    3 Men han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var sammen med ham?

    4 Hvordan de gikk inn i Elohims hus og spiste skuebrødene som det ikke var tillatt for ham å spise, og heller ikke for dem som var sammen med ham, men bare for prestene?

    5 Eller har dere ikke lest i Torahen at prestene i templet vanhelliger sabbaten, og likevel er uten skyld?

    6 Likevel, sier jeg dere: her er en som er større enn templet.

    7 Men hvis dere hadde forstått hva dette betyr: «Jeg ønsker barmhjertighet og ikke offer», ville dere ikke ha fordømt de skyldfrie.

    8 For menneskesønnen er herre også over sabbaten.»

    Helbredelse på sabbaten

    9 Da han hadde dratt derfra, gikk han inn i forsamlingshuset deres.

    10 Og det var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham og sa: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» De spurte for å få noe å anklage ham for.

    11 Da sa han til dem: «Hvem blant dere er det som har et får, som ikke tar tak i den og løfter den opp hvis den faller i en grøft på sabbaten?

    12 Hvor mye mer verd er da ikke en mann enn et får? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.»

    13 Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden din!» Og han rakte den ut, og den ble god igjen og like frisk som den andre.

    14 Da gikk fariseerne ut og la en plan mot ham om hvordan de kunne få tatt livet av ham.

    Se, min tjener!

    15 Men siden Jashua forstod dette, trakk han seg tilbake derfra. Og en stor folkeskare fulgte ham, og han helbredet dem alle.

    16 Likevel formante han dem og sa at de ikke skulle gjøre ham kjent,

    17 slik at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten Jeshajahu, som sier:

    18 «Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har velbehag i! Jeg vil legge min ånd på ham, og han skal forkynne rett for goyim.

    19 Han skal ikke trette eller rope, heller ikke skal noen høre hans røst på gatene.

    20 Et knekket rør skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slokke, før han sender retten ut til seier.

    21 Og til hans navn skal goyim sette sin lit.»

    Et hus i strid med seg selv

    22 Da ble det ført til ham en som var besatt og som var blind og stum. Og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme mannen både kunne tale og se.

    23 Og hele folkemengden ble forundret og sa: «Kanskje dette er Davids sønn?»

    24 Da fariseerne hørte det, sa de: «Han driver ikke ut urene ånder uten ved Baal Zevuv, de urene ånders hersker.»

    25 Men Jashua kjente tankene deres, og han sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

    26 Hvis satan driver ut satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?

    27 Og hvis jeg driver ut urene ånder ved Baal Zevuv, ved hvem er det da deres sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

    28 Men hvis Jeg driver ut de urene åndene ved Elohims ånd, sannelig, da er Elohims rike kommet til dere.

    29 Eller hvordan kan en gå inn i huset til en sterk mann og plyndre hans gods, hvis en ikke først binder den sterke mannen? Da først kan en plyndre hans hus.

    30 Den som ikke er med meg, er imot meg. Og den som ikke samler med meg, sprer.

    Den utilgivelige synd

    31 Derfor sier jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot ruach ha qodesh (den hellige ånd) skal ikke menneskene bli tilgitt.

    32 Den som taler et ord mot menneskesønnen, får det tilgitt. Men den som taler imot den hellige ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tidsalder eller i den kommende.

    Et tre kjennes på frukten

    33 Enten må dere holde treet for å være godt og frukten god, eller dere må holde treet for å være dårlig og frukten dårlig. For et tre kjennes på frukten.

    34 Giftslangers avkom! Hvordan kan dere som er dårlige, tale noe godt? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

    35 Et godt menneske henter frem gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter frem onde ting fra den onde skatten.

    36 Men jeg sier dere at hvert unyttig ord menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag.

    37 For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»

    De skriftlærde og fariseerne ber om et tegn

    38 Da tok noen av de skriftlærde og fariseerne til orde og sa: «Rabbi, vi ønsker å se et tegn av deg.»

    39 Men han svarte med å si til dem: «En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonahs tegn.

    40 For som Jonah var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

    41 Menn fra Niniveh skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonahs forkynnelse. Og her er en som er større enn Jonah.

    42 Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For hun kom fra jordens ender for å høre Shlomos visdom. Og her er en som er større enn Shlomos.

    En uren ånd vender tilbake

    43 Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom tørre steder på leting etter hvile, og finner ikke noen.

    44 Så sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra. Og når den kommer, finner den det tomt, feid og gjort i stand.

    45 Så går den og tar med seg syv andre ånder, mer onde enn den selv, og de drar inn og bor der. Og den siste tilstanden til dette mennesket blir verre enn den første. Slik skal det også være med denne onde slekt.»

    Jashuas mor og brødre sender bud på ham

    46 Mens han fremdeles snakket til folkeskarene, se, da stod hans mor og brødre utenfor og ønsket å få snakke med ham.

    47 Da var det en som sa til ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil snakke med deg.»

    48 Men han svarte med å si til den som fortalte ham dette: «Hvem er min mor og hvem er mine brødre?»

    49 Og han rakte ut hånden mot læresvennene sine og sa: «Her er min mor og mine brødre!

    50 For den som gjør min himmelske fars vilje, er min bror og søster og mor.»

    Lignelsen om såmannen

    13 Samme dag gikk Jashua ut av huset og satte seg ved sjøen.

    2 Og store menneskeskarer samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der. Og alt folket stod på stranden.

    3 Så talte han mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

    4 Og da han sådde, falt noe såkorn ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.

    5 Noe falt på stengrunn, hvor det ikke fikk mye jord. Det spirte snart opp siden det ikke hadde dyp jord.

    6 Men da solen stod opp, ble det avsvidd, og siden det ikke hadde røtter, visnet det bort.

    7 Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

    8 Men noe annet falt i god jord og ga frukt: noe hundre foll, noe seksti og noe tretti.

    9 Den som har ører å høre med, han må høre!»

    Hensikten med lignelsene

    10 Og læresvennene kom og sa til ham: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

    11 Han svarte med å si til dem: «Dere er det gitt å kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

    12 For den som har, han skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han har.

    13 Derfor taler jeg til dem i lignelser. For selv om de ser, så ser de ikke, og selv om de hører, hører de ikke og forstår ikke.

    14 Og på dem blir Jeshajahus profeti oppfylt, som sier: «Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne.

    15 For hjertet til dette folket er blitt sløve. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med sine hjerter og vende om, så Jeg kunne få lege dem.»

    16 Men velsignet er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.

    17 For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se, og har ønsket å høre det dere hører, men fikk ikke høre.

    Forklaringen på lignelsen om såmannen

    18 Hør derfor lignelsen om såmannen:

    19 Når noen hører rikets ord og ikke forstår det, kommer den onde og røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er den som tok imot såkorn ved veikanten.

    20 Men den som tok imot såkorn på stengrunn, er den som hører ordet og tar imot det med glede med en gang.

    21 Han har likevel ingen rot i seg, og holder bare ut en stund. For når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, snubler han med en gang.

    22 Den som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet, men denne verdens bekymringer og rikdommens forførelse kveler ordet, og han blir uten frukt.

    23 Men den som tok imot såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning: en hundre foll, en seksti, en tretti.»

    Lignelsen om hveten og ugresset

    24 Han la også frem en annen lignelse for dem og sa: «Himlenes rike er likt en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.

    25 Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk så bort.

    26 Men da kornet hadde vokst opp og ga avling, kom også ugresset til syne.

    27 Eierens tjenere kom så og sa til ham: Herre, var det ikke godt såkorn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?

    28 Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og samle det sammen?

    29 Men han svarte: Nei, dere kunne også komme til å dra opp hvete når dere samler sammen ugresset.

    30 La begge vokse sammen inntil høsten. Når tiden for å høste kommer, vil jeg si til høstarbeiderne: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det! Men hveten skal dere samle inn i låven min.»

    Lignelsen om sennepsfrøet

    31 Han la frem en annen lignelse for dem og sa: «Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

    32 Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.»

    Lignelsen om surdeigen

    33 Han fortalte dem en annen lignelse: «Himlenes rike er som en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel til alt var gjennomsyret.»

    Profeti og lignelser

    34 Alt dette talte Jashua til folkemengden i lignelser. Og uten lignelser talte han ikke til dem,

    35 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten, som sier:

    «Jeg vil åpne Min munn i lignelser. Jeg vil tale om det som er holdt skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.»

    Forklaring på lignelsen om ugresset

    36 Deretter sendte Jashua folkemengden bort og gikk inn i huset. Og læresvennene hans kom til ham og sa: «Forklar lignelsen om ugresset i åkeren for oss!»

    37 Han svarte og sa til dem: «Den som sår det gode såkornet, er menneskesønnen.

    38 Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

    39 Fienden som sådde det, er satan. Høsten er tidens ende, og høstarbeiderne er englene.

    40 Som når ugresset blir samlet sammen og brent på ilden, slik skal det være ved denne tidens ende.

    41 Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal samle sammen og ta ut av riket alt som er til anstøt og dem som driver med lovløshet.

    42 Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

    43 Da skal de rettferdige stråle som solen i sin fars rike. Den som har ører å høre med, han høre!

    Lignelsen om den skjulte skatten

    44 Himlenes rike er også likt en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og siden gjemte. Og i glede over den gikk han bort og solgte alt han hadde og kjøpte åkeren.

    Lignelsen om den kostbare perlen

    45 Himlenes rike er også likt en kjøpmann som søker etter vakre perler.

    46 Og da han hadde funnet en meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.

    Lignelsen om noten

    47 Himlenes rike er også likt en not som ble kastet i havet, og fanget fisk av alle slag.

    48 Da den var full, dro de den inn til stranden. Og de satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet ut de dårlige.

    49 Slik skal det bli ved denne tidens avslutning. Englene skal komme og skille de dårlige fra de rettferdige,

    50 og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»

    51 Jashua sa til dem: «Har dere forstått alt dette?» De sa til ham: «Ja, Rabbi.»

    52 Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husholder som tar frem fra sin skatt, nytt og gammelt.»

    Jashua blir forkastet i Natzeret

    53 Nå skjedde det at da Jashua hadde avsluttet disse lignelsene, dro han derfra.

    54 Da han var kommet til hjemstedet sitt, lærte han dem i forsamlingshuset deres, så de ble forundret og sa: «Hvor fikk denne mannen slik visdom og slike kraftige gjerninger fra?

    55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Miriam? Og hans brødre Ja`aqov, Josef, Shimeon og Jehuda?

    56 Og hans søstere, er de ikke alle blant oss? Hvor fikk da denne mannen alt dette fra?»

    57 Derfor tok de anstøt av ham. Men Jashua sa til dem: «En profet blir ringeaktet andre steder enn på sitt eget hjemsted og i sitt eget hus.»

    58 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.

    Døperen Johanan blir halshugget

    14 På den tiden fikk fjerdingsfyrsten Hordos høre ryktet om Jashua,

    2 og han sa til tjenerne sine: «Dette er døperen Johanan. Han er stått opp fra de døde. Derfor virker disse kreftene i ham.»

    3 For Hordos hadde grepet Johanan og satt ham i fengsel for Horodias skyld, hans bror Filips hustru.

    4 For Johanan hadde sagt til ham: «Du har ikke lov til å ha henne.»

    5 Og selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han for folkemengden, for de regnet ham for å være en profet.

    6 Men da fødselsdagen til Hordos ble feiret, danset Her Horodias datter for dem, og hun var til behag for Hordos.

    7 Derfor lovte han med ed å gi henne det hun måtte be om.

    8 Etter press fra sin mor sa hun: «Gi meg døperen Johanans hode hit på et fat.»

    9 Dette gjorde kongen sørgmodig. Likevel befalte han at det skulle bli gitt henne, på grunn av edene, og på grunn av dem som satt sammen med ham.

    10 Så sendte han noen og fikk Johanan halshogd i fengslet.

    11 Og hans hode ble båret inn på et fat og gitt til piken, og hun tok det med til sin mor.

    12 Da kom læresvennene hans og tok med seg legemet hans og begravde det. Deretter gikk de og fortalte det til Jashua.

    Fem tusen blir mettet

    13 Da Jashua hørte det, dro han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv. Men da folkemengdene hørte det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

    14 Og da Jashua gikk ut av båten, så han en stor folkeskare. Og han fikk dyp medlidenhet med dem og helbredet deres syke.

    15 Da det ble kveld, kom læresvennene hans til ham og sa: «Dette er et øde sted, og det er allerede blitt sent. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.»

    16 Men Jashua sa til dem: «De trenger ikke dra bort. Dere skal gi dem noe å spise.»

    17 Og de sa til ham: «Vi har bare fem brød og to fisker her.»

    18 Han sa: «Kom hit til meg med dem!»

    19 Så bad han folkeskarene sette seg i gresset. Og han tok de fem brødene og de to fiskene, og mens han så opp mot himmelen, velsignet han dem, brøt brødene og ga dem til læresvennene. Og læresvennene ga dem til folkemengden.

    20 Så spiste alle og ble mette, og de samlet inn tolv fulle kurver av de stykkene som var igjen.

    21 De som hadde spist var rundt fem tusen menn, utenom kvinner og barn.

    Jashua går på vannet

    22 Straks fikk Jashua læresvennene sine til å gå i båten og dra foran ham til den andre siden, mens han sendte folkeskarene av sted.

    23 Og da han hadde sendt skarene av sted, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Og da kvelden kom, var han alene der.

    24 Båten var nå midt ute på sjøen, og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom Jashua til dem. Han kom gående på sjøen.

    26 Og da læresvennene så ham komme gående på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av redsel.

    27 Men straks talte Jashua til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde!»

    28 Og Kefa svarte ham og sa: «Rabbi, hvis det er du, så be meg komme til deg på vannet.»

    29 Han sa: «Kom!» Og da Kefa var kommet ut av båten, gikk han bortover vannet for å komme til Jashua.

    30 Men da han så at vinden var så kraftig, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Rabbi, frels meg!»

    31 Og straks rakte Jashua ut hånden sin og grep ham, og han sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32 Og da de kom opp i båten, stilnet vinden.

    33 De som var i båten kom da og bøyde seg for ham og sa: «Sannelig, du er Elohims sønn.»

    Mange rører ved Ham og blir friske

    34 Da de hadde reist over sjøen, kom de til Ginosar distriktet.

    35 Og da mennene på stedet kjente ham igjen, sendte de bud til hele distriktet omkring. Og de førte til ham alle som var syke,

    36 og ba ham om bare å få røre ved kanten av klærne hans. Og så mange som rørte ved dem, ble gjort helt friske.

    De holdt sin orale lov fremfor Jahves Torah

    15 De skriftlærde og fariseerne som var fra Jerushalaim, kom da til Jashua og sa:

    2 «Hvorfor bryter læresvennene dine fedrenes forskrifter? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.»

    3 Han svarte med å si til dem: «Hvorfor bryter så dere Jahves bud på grunn av deres egne forskrifter?

    4 For Elohim har befalt og sagt: «Du skal hedre din far og din mor». og: «Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.»

    5 Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Elohim,

    6 så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Jahves Torah ut av kraft for å holde deres egne forskrifter.

    7 Hyklere! Jeshajahu profeterte rett om dere da han sa:

    8 «Dette folket kommer nær meg med sin munns tale og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg.

    9 Og forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære.»

    10 Da han hadde kalt til seg folkemengden, sa han til dem: «Hør og forstå:

    11 Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent. Men det som går ut av munnen, det gjør et menneske urent.»

    12 Da kom læresvennene hans og sa til ham: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte det du sa?»

    13 Men han svarte og sa: «Hver plante som min himmelske far ikke har plantet, skal bli rykket opp med roten.

    14 La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, vil begge havne i en grøft.»

    15 Da svarte Kefa og sa til ham: «Forklar denne lignelsen for oss!»

    16 Men Jashua sa: «Er også dere fortsatt uten forstand?

    17 Forstår dere ennå ikke at det som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen, kommer ut og blir kastet?

    18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør et menneske urent.

    19 For ut fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd og bespottelse.

    20 Disse ting er det som gjør et menneske urent. Men å spise med uvaskede hender (å spise uten å gjøre netilat jadaim) gjør ikke et menneske urent.»

    En hedning viser sin tro

    21 Deretter dro Jashua bort derfra og trakk seg tilbake til distriktene ved Tzor og Tzidon.

    22 Og en kanaaneisk kvinne fra dette området kom og ropte til ham og sa: «Rabbi, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages svært av urene ånder.»

    23 Men han svarte henne ikke et ord. Og hans læresvenner kom og bad ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»

    24 Men han svarte med å si: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de tapte får av Israels hus.»

    25 Da kom hun og tilbad ham og sa: «Rabbi, hjelp meg!»

    26 Men han svarte med å si: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»

    27 Men hun sa: «Ja, det er sant, Rabbi! Men de små hundene spiser likevel smulene som faller fra sine herrers bord.»

    28 Da svarte Jashua og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil!» Og hennes datter var helbredet fra samme stund.

    Jashua helbreder store skarer

    29 Jashua dro så derfra, fortsatte langs Kinneret sjøen og gikk opp på fjellet og satte seg der.

    30 Da kom store folkeskarer til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre. Og de la dem ned ved Jashuas føtter, og han helbredet dem.

    31 Folkemengden ble forundret da de så de stumme tale, de vanføre bli helbredet, de lamme gå og de blinde se. Og de æret Israels Elohim.

    Jashua metter fire tusen

    32 Og Jashua kalte til seg læresvennene sine og sa: «Jeg synes synd på disse menneskene, for de har nå vært sammen med meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for at de ikke skal bli helt utmattet på veien.»

    33 Da sa læresvennene hans til ham: «Hvorfra kan vi få nok brød her i ørkenen til å mette en så stor folkeskare?»

    34 Jashua sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» Og de sa: «Syv, og noen få småfisker.»

    35 Så befalte han folkemengden å sette seg på bakken.

    36 Og han tok de syv brødene og fiskene og takket, brøt dem og ga dem til læresvennene sine, og læresvennene ga dem til folkemengden.

    37 Så spiste alle og ble mette, og de stykkene som ble til overs, samlet de inn og fylte syv store kurver.

    38 De som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.

    39 Og han sendte folkemengden fra seg, gikk opp i båten og dro til området ved Magdela.

    Fariseerne og tzedukeerne søker et tegn

    16 Fariseerne og tzedukeerne kom så for å friste ham, og de bad ham vise dem et tegn fra himmelen.

    2 Han svarte med å si til dem: «Når det er kveld, sier dere: Det blir pent vær, for himmelen er rød.

    3 Og om morgenen: Det blir dårlig vær i dag, for himmelen er rød og truende. Hyklere! Dere vet hvordan dere skal tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.

    4 En ond og troløs slekt søker etter tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt den, bortsett fra profeten Jonahs tegn.» Og han forlot dem og dro derfra.

    Fariseernes og tzeddukeernes surdeig

    5 Da læresvennene hans var kommet til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.

    6 Jashua sa da til dem: «Pass på at dere tar dere i vare for fariseernes og tzedukeernes surdeig!»

    7 Men de snakket med hverandre og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.»

    8 Men da Jashua merket det, sa han til dem: «Så liten tro dere har! Hvorfor snakker dere med hverandre om at det var fordi dere ikke har tatt med brød?

    9 Forstår dere ennå ikke, eller husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet inn,

    10 eller de syv brødene til de fire tusen, og hvor mange store kurver dere samlet inn?

    11 Hva kommer det av at dere ikke forstår at jeg ikke snakket til dere om brød? Men ta dere i vare for fariseernes og tzedukeernes surdeig!»

    12 Da forstod de at han ikke snakket til dem om å ta seg i vare for surdeig i brød, men for fariseernes og tzedukeernes lære.

    Kefa bekjenner at Jashua er ha mashiach

    13 Da Jashua kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte han læresvennene sine og sa: «Hvem sier menneskene at jeg, menneskesønnen, er?»

    14 Da sa de: «Noen sier døperen Johanan, noen Eliahu, og andre Jirmejahu eller en av profetene.»

    15 Han sa til dem: «Men hvem sier så dere at jeg er?»

    16 Shimeon Kefa svarte og sa: «Du er ha mashiach, El Elions sønn.»

    17 Jashua svarte og sa til ham: «Velsignet er du, Shimeon Ben Johanan, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men min far, han som er i himmelen.

    18 Og jeg sier også til deg at du er Kefa. På denne klippen vil jeg bygge menigheten. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

    19 Og deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike, og alt du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

    20 Deretter bød han læresvennene sine at de ikke skulle si til noen at han var Jashua ha mashiach.

    Jashua forutsier Sin død og oppstandelse

    21 Fra den tid begynte Jashua å forklare for læresvennene sine at han måtte dra til Jerushalaim og lide mye av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, og at han skulle bli slått i hjel og bli oppreist på den tredje dagen.

    22 Da tok Kefa ham til side og begynte å advare ham og sa: «Var deg rabbi! Dette må aldri skje deg!»

    23 Men han snudde seg og sa til Kefa: «Vik bak meg, satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Elohim til, men bare for det som hører menneskene til.»

    Ta opp åket og følg ham!

    24 Da sa Jashua til læresvennene sine: «Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt åk opp og følge meg.

    25 For den som vil frelse sin sjel, skal miste den, men den som mister sin sjel for min skyld, skal finne den.

    26 For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?

    27 For menneskesønnen skal komme i sin fars herlighet med sine engler, og da skal han lønne enhver etter hans gjerninger.

    Jashuas herlighet åpenbares på fjellet

    28 Sannelig sier jeg dere: Det er noen som står her, som ikke skal smake døden før de ser menneskesønnen komme i sitt rike.»

    Jashuas herlighet åpenbares på fjellet

    28 Sannelig sier jeg dere: Det er noen som står her, som ikke skal smake døden før de ser menneskesønnen komme i sitt rike.»

    17 Seks dager deretter tok Jashua med Seg Kefa, Ja`aqov og hans bror Johanan, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv.

    2 Og han ble forklaret for dem. Hans åsyn skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.

    3 Og Moshe og Eliahu viste seg for dem og snakket med ham.

    4 Da tok Kefa til orde og sa til Jashua: «Rabbi, det er godt at vi er her. Hvis du vil, så la oss lage tre løvhytter her, en til deg, en til Moshe og en til Eliahu.»

    5 Mens han fremdeles snakket, se, da kom en strålende sky og skygget over dem. Og plutselig lød det en røst ut av skyen, som sa: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag. Hør ham!»

    6 Da læresvennene hørte det, falt de ned på sine ansikter og ble meget redde.

    7 Men Jashua kom og rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»

    8 Men da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jashua alene.

    9 Da de kom ned fra fjellet, befalte Jashua dem og sa: «Fortell ikke noen om synet før menneskesønnen er oppstått fra de døde.»

    10 Og læresvennene hans spurte ham og sa: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Eliahu først må komme?»

    11 Jashua svarte og sa til dem: «Sannelig, Eliahu kommer først, og han skal gjenopprette alle ting.

    12 Men jeg sier dere at Eliahu er allerede kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville. Slik skal også menneskesønnen komme til å lide ved deres hender.»

    13 Da forstod læresvennene at han snakket til dem om døperen Johanan.

    En gutt blir helbredet

    14 Og da de var kommet frem til folkemengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:

    15 «Herre, forbarm deg over min sønn, for han plages av månesyke og lider meget. For han faller ofte i ilden og ofte i vannet.

    16 Derfor tok jeg ham med til læresvennene dine, men de kunne ikke gjøre ham frisk.»

    17 Da svarte Jashua og sa: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg!»

    18 Og Jashua truet den urene ånden, og den kom ut av ham. Og barnet var friskt fra samme stund.

    19 Da kom læresvennene til Jashua mens de var for seg selv, og sa: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

    20 Jashua sa til dem: «På grunn av deres vantro. For sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit! Og det skal flytte seg. Og ingenting skal være umulig for dere.

    21 Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.»

    Jashua forutsier igjen sin død og oppstandelse

    22 Mens de oppholdt seg i Galil, sa Jashua til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.

    23 Og de skal slå ham i hjel, og på den tredje dagen skal han oppstå.» Da ble de meget sorgfulle.

    Hvem skattelegger herrene på jorden?

    24 Da de var kommet til Kefar Nachum, kom de som krevet inn tempelskatten, til Kefa og sa: «Betaler ikke deres rabbiner tempelskatt?»

    25 Han sa: «Jo.» Men da han var kommet inn i huset, kom Jashua ham i forkjøpet og sa: «Hva tror du, Shimeon? Hvem tar kongene på jorden imot toll eller skatt fra? Fra sønnene sine eller fra fremmede?»

    26 Kefa sa til ham: «Fra fremmede.» Jashua sa til ham: «Da går altså sønnene fri.

    27 Likevel, for at vi ikke skal uroe dem, gå ned til sjøen, kast ut en krok og ta den fisken som kommer opp først. Og når du har åpnet munnen på den, skal du finne et pengestykke. Ta det og gi det til dem for meg og for deg.»

    Hvem er størst?

    18 På den tiden kom læresvennene til Jashua og sa: «Hvem er den største i himlenes rike?»

    2 Da kalte Jashua til seg et lite barn, satte det midt iblant dem og sa: «Sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke omvender dere og blir som små barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.

    4 Derfor, den som fornedrer seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike.

    5 Den som tar imot et lite barn som dette i mitt navn, tar imot meg.

    Den som forfører en av de minste små

    6 Men den som fører en av disse små som tror på meg, til fall, for ham ville det være bedre om en kvernsten ble hengt rundt halsen hans, og at han ble druknet i havets dyp.

    7 Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme! Men ve det menneske som forførelsen kommer ved.

    8 Hvis din hånd eller fot fører deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lam eller ufør inn til livet, enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.

    9 Og hvis ditt øye fører deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå inn til livet med ett øye enn å ha to øyne og bli kastet i Gei Hinnoms ild.

    Lignelsen om det bortkomne fåret

    10 Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere: I himmelen ser deres engler alltid min fars åsyn, han som er i himmelen.

    11 For menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

    12 Hva tror dere? Hvis en mann har hundre får, og en av dem kommer bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene for å lete etter den som er kommet bort?

    13 Og hvis han skulle finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene fåret enn over de nittini som ikke var kommet bort.

    14 På samme måte er det heller ikke deres himmelske fars vilje at en eneste av disse små skulle gå fortapt.

    Det dere binder på jorden

    15 Hvis din bror synder mot deg, gå da og irettesett ham som en sak bare mellom deg og ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.

    16 Men dersom han ikke vil høre, skal du ta med deg en eller to til, for med utsagn fra to eller tre vitner skal hvert ord stå fast.

    17 Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men hvis han til og med nekter å høre på menigheten, skal han være som en goy (et medlem av de ikke israelske nasjoner, en hedning) og en skatteoppkrever for deg.

    18 Sannelig sier jeg dere: Det dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

    19 Igjen sier jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, så skal det bli gjort for dem av min far i himmelen.

    20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

    Lignelsen om tjeneren som ikke ville tilgi

    21 Da kom Kefa til ham og sa: «Rabbi, hvor ofte skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham? Så mye som syv ganger?»

    22 Jashua sa til ham: «Ikke syv ganger, sier jeg deg, men sytti ganger syv.

    23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.

    24 Og da han hadde begynt å gjøre opp regnskapet, ble det ført til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.

    25 Men da han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.

    26 Da falt tjeneren ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.

    27 Da ble tjenerens herre grepet av dyp medlidenhet. Han slapp ham fri og etterga ham gjelden.

    28 Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal meg det du skylder!

    29 Da falt medtjeneren hans ned for føttene hans og tryglet ham og sa: Ha tålmodighet med meg, og jeg skal betale deg alt sammen.

    30 Men han ville ikke, og gikk bort og fikk kastet ham i fengsel. Der skulle han være til han kunne betale gjelden.

    31 Da medtjenerene hans så hva som skjedde, ble de meget sorgfulle. Og de kom og fortalte sin herre alt som hadde hendt.

    32 Etter at hans herre hadde kalt ham til seg, sa han til ham: Du dårlige tjener! Jeg etterga deg hele gjelden fordi du bad meg om det.

    33 Burde ikke du også ha barmhjertighet med din medtjener, slik som jeg forbarmet meg over deg?

    34 Og hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, helt til han kunne betale alt det han skyldte.

    35 Slik skal også min himmelske far gjøre med dere, dersom ikke hver eneste en av dere av sitt hjerte tilgir sin bror hans overtredelser.»

    Ekteskap og skilsmisse

    19 Da Jashua hadde endt denne talen, dro han fra Galil og kom til Judea-områdene bortenfor Jarden.

    2 Og store folkeskarer fulgte ham, og han helbredet dem der.

    3 Fariseerne kom også til ham for å friste ham. Og de sa til ham: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?»

    4 Han svarte og sa til dem: «Har dere ikke lest at han som skapte dem i begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne

    5 og sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød?»

    6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Jahve har sammenføyet, skal ikke noe menneske skille ad.»

    7 Da sa de til ham: «Hvorfor ga da Moshe befaling om å gi hustruen et skilsmissebrev, for så å sende henne bort?»

    8 Han sa til dem: «På grunn av deres hårde hjerter tillot Moshe dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen av var det ikke slik.

    9 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med henne som er skilt, driver hor.»

    10 Læresvennene hans sa til ham: «Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre å ikke gifte seg.»

    11 Men han sa til dem: «Ikke alle kan forstå dette ordet, men bare de som det er blitt gitt:

    12 For det finnes kastrerte menn som er født slik fra mors liv, og det er kastrerte menn som er gjort til det av mennesker. Og det er kastrerte menn som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å fatte dette, la ham fatte det.»

    Jashua velsigner de små barna

    13 Så ble små barn ført til ham for at han skulle legge hendene sine på dem og be. Læresvennene irettesatte dem.

    14 Men Jashua sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For himlenes rike hører slike til.»

    15 Og han la hendene sine på dem og dro så derfra.

    Hvis du vil gå inn til livet, da hold Jahves bud

    16 Se, det kom en og sa til ham: «Gode rabbi, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

    17 Da sa han til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten en : Jahve. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!»

    18 Han sa til ham: «Hvilke?» Jashua sa: «Du skal ikke drepe. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd.

    19 Hedre din far og din mor, og du skal elske din neste som deg selv.»

    20 Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom. Hva er det fremdeles jeg mangler?»

    21 Jashua sa til ham: «Hvis du vil være fullkommen, så gå og selg det du eier og gi det til de fattige (ha evionim), og du skal få en skatt i himmelen, og kom, følg meg!»

    22 Men da den unge mannen hørte disse ordene, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.

    De tolv læresvennene skal regjere Israels tolv stammer

    23 Da sa Jashua til læresvennene sine: «Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

    24 Igjen sier jeg dere: Det er lettere for et tau å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Jahves rike.»

    25 Da læresvennene hans hørte det, ble de meget forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

    26 Men Jashua så på dem og sa til dem: «For mennesker er dette umulig, men for Jahve er alt mulig.»

    27 Da svarte Kefa og sa til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hvordan skal det bli for oss?»

    28 Jashua sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen, når menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt meg sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

    29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstere eller far eller mor eller hustru eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundre foll igjen og arve evig liv.

    30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

    Lignelsen om arbeiderne i vingården

    20 For himlenes rike er å ligne med en landeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.

    2 Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården sin.

    3 Da han gikk ut omkring den tredje time, så han andre som stod ledige på torget.

    4 Og han sa til dem: Gå inn i vingården dere også, og det som er rettferdig, vil jeg gi dere. Så gikk de.

    5 På ny gikk han ut, både ved den sjette og den niende time, og han gjorde det samme.

    6 Og omkring den ellevte time gikk han ut og fant andre som stod ledige, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her ledige hele dagen?

    7 De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå inn i vingården dere også, og det som er rettferdig, skal dere få.

    8 Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres! Begynn med de siste og fortsett til de første!

    9 Og da de som var blitt leid ved den ellevte time, kom, fikk hver av dem en denar.

    10 Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer. Men de fikk også bare en denar hver.

    11 Men da de hadde fått den, klaget de på husbonden

    12 og sa: Disse siste har bare arbeidet i en time, og du stilte dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete.

    13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble ikke du enig med meg om en denar?

    14 Ta det som er ditt og gå bort! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.

    15 Er det ikke tillatt for meg å gjøre som jeg vil med mitt eget? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?

    16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kaldt, men få er utvalgt.»

    Jashua forutsier sin død og oppstandelse for tredje gang

    17 Da Jashua dro opp til Jerushalaim, tok han de tolv læresvennene til side på veien og sa til dem:

    18 «Se, vi går opp til Jerushalaim, og menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og til de skriftlærde. Og de skal dømme ham til døden

    19 og overlate ham til goyim for å bli hånet, pisket og korsfestet. Og den tredje dagen skal han stå opp igjen.»

    Storhet i tjeneste

    20 Da kom mor til Zavdais sønner til ham med sønnene sine. Hun knelte ned for å be ham om noe.

    21 Han sa til henne: «Hva vil du?» Hun sa til ham: «Si at disse to sønnene mine kan få sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre side, i ditt rike.»

    22 Men Jashua svarte med å si: «Dere vet ikke hva dere ber om. Er dere i stand til å drikke det beger som jeg skal drikke, og til å bli døpt med den dåp jeg døpes med?» De sa til ham: «Vi er i stand til det.»

    23 Så sa han til dem: «Dere skal sannelig drikke mitt beger og bli døpt med den dåp jeg døpes med. Men å sitte ved min høyre eller min venstre side, er ikke noe jeg kan gi, men det er for dem som min far har beredt det for.»

    24 Og da de ti hørte det, ble de meget forarget på de to brødrene.

    25 Men Jashua kalte dem til seg og sa: «Dere vet at herskerne over goyim har fullt herredømme over dem, og de som er store utøver makt over dem.

    26 Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener.

    27 Og den som vil være den første blant dere, han skal være deres slave

    28 slik som menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.»

    To blinde menn får synet

    29 Da de gikk ut fra Jericho, var det en stor folkemengde som fulgte etter ham.

    30 Og to blinde menn satt ved veien. Da de hørte at Jashua gikk forbi, ropte de ut: «Miskunn deg over oss, rabbi, Davids sønn!»

    31 Da truet folkemengden dem og sa at de skulle være stille. Men de ropte enda høyere og sa: «Miskunn deg over oss, rabbi, Davids sønn!» (Jashua Ben David channenu!)

    32 Da stanset Jashua opp, og han kalte på dem og sa: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»

    33 De sa til ham: «Rabbi, at våre øyne må bli åpnet.»

    34 Og Jashua syntes inderlig synd på dem, og rørte ved øynene deres. Og straks kunne de se med øynene sine, og de fulgte ham.

    Jashua rir inn i Jerushalaim

    21 Da de nærmet seg Jerushalaim og kom til Beit Pagei ved Har ha Zeitim (Oljeberget), sendte Jashua to av læresvennene av sted.

    2 Og han sa til dem: «Gå inn i landsbyen rett foran dere, og der skal dere finne et esel som er bundet, en eselfole. Løs det og før det til meg!

    3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: «Mesteren har bruk for det.» Og straks skal han sende dem med.»

    4 Alt dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse som var talt ved profeten, når han sier:

    5 «Si til Tzions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på en eselfole, trældyrets fole.»

    6 Så gikk læresvennene av sted og gjorde som Jashua hadde befalt dem.

    7 De kom med eselfolen, la klærne sine på den og satte ham på den.

    8 Og en meget stor folkemengde bredte klærne sine ut på veien. Andre skar grener av trærne og spredte dem utover veien.

    9 Folkeskarene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte så ut og sa: «Hosha na, Ben David! Velsignet være han som kommer i Jahves navn! Hosha na i det høyeste!»

    10 Og da han var kommet inn i Jerushalaim, ble hele byen satt i bevegelse og sa: «Hvem er dette?»

    11 Da sa folkemengden: «Dette er Jashua, profeten fra Natzeret i Galil.»

    Jashua renser templet

    12 Så gikk Jashua inn i Jahves tempel og drev ut alle dem som kjøpte og solgte der, og veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.

    13 Og han sa til dem: «Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.»

    14 Og blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.

    15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde og barna som ropte ut i templet og sa: « Hosha na, Ben David!» ble de forarget.

    16 Og de sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Og Jashua sa til dem: «Ja, men har dere aldri lest: Fra spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?»

    17 Deretter forlot han dem og gikk ut av byen til Beit Hini. Og han overnattet der.

    Fikentreet visner

    18 Om morgenen da han vendte tilbake til byen, ble han sulten.

    19 Da han fikk se et fikentre ved veien, gikk han bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa han til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet.

    Tro som flytter fjell

    20 Da læresvennene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne med det samme?»

    21 Da svarte Jashua og sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med fikentreet. Men også om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.

    22 Og alt det dere ber om i deres bønn, som troende, det skal dere få.»

    Jashuas myndighet trekkes i tvil

    23 Da han nå var kommet inn i templet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han lærte. Og de sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem ga deg denne myndigheten?»

    24 Men Jashua svarte og sa til dem: «Jeg vil også spørre dere om noe. Og hvis dere svarer meg på det, skal jeg på samme måte si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

    25 Johanans dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De snakket med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?

    26 Men hvis vi sier: Fra mennesker, frykter vi for folkemengden, for alle regner Johanan som en profet.»

    27 Så de svarte Jashua og sa: «Vi vet ikke.» Og han sa til dem: «Da vil heller ikke jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

    Lignelsen om de to sønnene

    28 Men hva tror dere? En mann hadde to sønner, og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården min!

    29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke! Men etterpå angret han og gikk.

    30 Så kom han til den andre og sa det samme. Og han svarte og sa: Jeg går, herre, men han gikk ikke.

    31 Hvem av de to gjorde sin fars vilje?» De sa til ham: «Den første.» Jashua sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Skatteoppkrevere og horer kommer inn i Elohims rike før dere.

    32 For Johanan kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men skatteoppkrevere og horer trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke senere og trodde ham.

    Lignelsen om de dårlige vingårdsarbeiderne

    33 Hør en annen lignelse: Det var en landeier som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Og han leide den ut til vingårdsarbeidere og dro til et land langt borte.

    34 Da tiden for vinhøsten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårsarbeiderne, så de kunne ta imot frukten hans.

    35 Men vingårdsarbeiderne tok tjenerne hans, en slo de, en drepte de, og en annen stenet de.

    36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn den første gangen, men de gjorde det samme med dem.

    37 Men til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

    38 Men da vingårdsarbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!

    39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

    40 Når da eieren av vingården kommer, hva skal han gjøre med disse vingårdsarbeiderne?»

    41 De sier til ham: «Han skal ødelegge disse onde mennene på en grusom måte. Så skal han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere som vil gi ham frukten i rett tid.»

    42 Jashua sier til dem: «Har dere aldri lest i Tanakh: Stenen som bygningsmennene forkastet, er blitt hoved hjørnesten Dette var Jahves verk, og det er underfullt i våre øyne?

    43 Derfor sier jeg til dere: Jahves rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.

    44 Og den som faller på denne stenen, skal bli knust. Men den som stenen faller på, skal den knuse til støv.»

    45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem han talte om.

    46 De ville gripe ham, men de fryktet for folkemengden, som tok ham for å være en profet.

    Lignelsen om bryllupsfesten

    22 Og Jashua tok til orde og talte igjen til dem i lignelser. Og han sa:

    2 «Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som laget i stand bryllup for sin sønn.

    3 Og han sendte ut tjenerne sine for å kalle på dem som var invitert til bryllupet. Men de ville ikke komme.

    4 Da sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har gjort i stand festmåltidet mitt. Oksene mine og gjøkalven er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!

    5 Men de foraktet det og gikk sin vei, en til sin egen gård, en annen til sin forretning.

    6 Og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.

    7 Men da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, utslettet disse morderne og satte ild på byen deres.

    8 Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige.

    9 Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange som dere finner til bryllupet!

    10 Så gikk tjenerne ut på hovedveiene og samlet sammen alle de fant, både dårlige og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester.

    11 Men da kongen kom inn for å se til gjestene, så han en mann der som ikke hadde på seg bryllupsklær.

    12 Så sa han til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde.

    13 Da sa kongen til tjenerne: Bind armene og føttene på ham, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel.

    14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»

    Er det rett å betale skatt til keiseren?

    15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne få fanget ham i ord.

    16 Og de sendte læresvennene sine til ham, sammen med hordosianerne, og de sa: «Rabbi, vi vet at du er sannferdig og lærer Elohims vei i sannhet. Du bryr deg heller ikke om folks mening, for du ser ikke på menneskenes ytre.

    17 Si oss derfor hva du mener: Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?»

    18 Men Jashua kjente deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?

    19 Vis meg skattens mynt!» Så kom de til ham med en denar.

    20 Og han sa til dem: «Hvem er dette bilde av, og hvem er det innskriften tilhører?»

    21 De sa til ham: «Keiseren.» Og han sa til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Elohim hva Elohims er!»

    22 Da de hadde hørt disse ord, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.

    Tzedukeerne spør om oppstandelsen

    23 Samme dag kom tzedukeerne til ham - det er de som sier at det ikke er noen oppstandelse - og de spurte ham

    24 og sa: «Rabbi, Moshe sa at om en mann dør uten å ha barn, skal hans bror gifte seg med hans hustru og slik oppreise sin bror en etterkommer.

    25 Nå var det syv brødre hos oss. Den første døde etter at han hadde giftet seg. Han hadde ikke barn, og etterlot derfor sin hustru til sin bror.

    26 På samme måte var det også med den andre og den tredje, helt til den syvende.

    27 Sist av alle døde også kvinnen.

    28 Hvem av de syv skal hun da være hustru til i oppstandelsen? For de hadde jo alle hatt henne.»

    29 Jashua svarte og sa til dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Tanakh og heller ikke Jahves kraft.

    30 For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som Jahves sendebud i himmelen.

    31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som er sagt dere av Jahve:

    32 «Jeg er Avrahams Elohim, Jitzhcaqs Elohim og Ja`aqovs Elohim.» Jahve er ikke de dødes Elohim, men de levendes.»

    33 Og da folkemengden hørte dette, ble de meget forundret over hans lære.

    Elsk Jahve og elsk din neste, dette er Torah

    34 Men da fariseerne hørte at han hadde fått tzedukeerne til å tie, samlet de seg.

    35 En av dem, en lovlærd, stilte ham da et spørsmål for å prøve ham, og sa:

    36 «Rabbi, hva er det største budet i loven?»

    37 Jashua sa til ham: «Du skal elske Jahve din Elohim av alt ditt hjerte, og av all din sjel, og av all din hu.

    38 Dette er det første og største budet.

    39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

    40 Hele Torah og Neviim hviler på disse to budene.»

    Hvordan kan David kalle sin sønn adoni?

    41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jashua dem

    42 og sa: «Hva mener dere om Ha mashiach? Hvem er han sønn av?» De svarer ham: «Av David.»

    43 Han sier til dem: «Hvordan kan da David i ånden kalle ham Adoni (min herre) og si:

    44 «Jahve sa til adoni (min herre): Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter»?

    45 Hvis da David kaller ham adoni (min herre), hvordan kan han da være hans sønn?»

    46 Og ingen var i stand til å svare ham med et ord. Fra den dagen var det heller ingen som våget å spørre ham mer.

    .

    Ve over de skriftlærde og fariseerne

    23 Så talte Jashua til folkeskarene og til læresvennene sine

    2 og sa: «De skriftlærde og fariseerne sitter på Moshe' stol.

    3 Derfor skal dere holde og gjøre alt det de ber dere om å holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres, for de sier det, men de gjør det ikke.

    4 De binder sammen tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre. Men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger.

    5 Alle gjerningene sine gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør sine tefillin (bønneremmer) brede, og sine tzitziot (minneduskene på klesplaggene) gjør de store.

    6 De elsker de beste plassene i gjestebudene, de beste setene i forsamlingshusene,

    7 å få hilsener på torgene og å bli kalt «Rabbi» av menneskene.

    8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi. For en er deres Rabbi, nemlig ha mashiach, og dere er alle brødre.

    9 Kall ikke noen på jorden «Abba» (far). For en er deres Abba, nemlig han som er i himmelen.

    10 Og la dere ikke kalle «Moreh» (lærer). For en er deres Moreh, nemlig ha mashiach.

    11 Men den som er størst blant dere, skal være deres tjener.

    12 Og den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet.

    13 Men ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere stenger himlenes rike for menneskene. For ikke går dere inn selv, og dem som er på vei inn, hindrer dere i å gå inn.

    14 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få strengere dom.

    15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere reiser både over sjø og land for å vinne en etterfølger, og når han er vunnet, gjør dere ham til et barn av Gei Hinnom dobbelt så ill som dere selv.

    16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: «Om noen sverger ved templet, betyr det ingenting. Men om noen sverger ved gullet i templet, så er han forpliktet til å holde eden.»

    17 Dårer og blinde! For hva er størst, gullet eller templet som helliger gullet?

    18 Og «om noen sverger ved alteret, betyr det ingenting. Men om noen sverger ved gaven som er på det, så er han forpliktet til å holde eden.»

    19 Dårer og blinde! For hva er størst, gaven eller alteret som helliger gaven?

    20 Derfor, den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt det som er på det.

    21 Den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som er i det.

    22 Og den som sverger ved himmelen, sverger både ved Jahves trone og ved ham som sitter på den.

    23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere betaler tiende av mynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i Torah: retten, barmhjertigheten og troen. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.

    24 Blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen!

    25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere renser utsiden av beger og fat, men innvendig er de fulle av rov og nytelsessyke.

    26 Du blinde fariseer, rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!

    27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere er som hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet.

    28 På samme måten gir også dere menneskene inntrykk av å være rettferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

    29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere bygger profetenes graver og pynter de rettferdiges gravstøtter

    30 og sier: «Hvis vi hadde levd på våre fedres tid, hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod.»

    31 På den måten vitner dere mot dere selv at dere er barn av dem som drepte profetene.

    32 Fyll da deres fedres mål!

    33 Slanger! Giftslangers avkom! Hvordan kan dere flykte fra Gei Hinnoms dom?

    34 Se, derfor sender jeg dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i forsamlingshusene deres og forfølge fra by til by,

    35 for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Hevels (Abels) blod og til blodet av Zekharjah Ben Berekhijah sønn, han som dere myrdet mellom templet og alteret.

    36 Sannelig sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt.

    Jashua klager over Jerushalaim

    37 Jerushalaim, Jerushalaim, du som dreper profetene og stener dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene sine, men dere ville ikke!

    38 Se! Deres hus etterlater dere øde.

    39 For jeg sier dere: Dere skal ikke se meg mer før dere sier: «Velsignet være han som kommer i Jahves navn!»

    Jashua forutsier templets ødeleggelse

    24 Deretter gikk Jashua ut og bort fra templet, og læresvennene hans kom opp for å vise ham templets bygninger.

    2 Og Jashua sa til dem: «Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli sten tilbake på sten, som ikke skal bli revet ned.»

    Tidens tegn og denne tidsalders ende

    3 Da han nå satt på Oljeberget, kom læresvennene til ham. Og mens de var alene, sa de: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på ditt komme være, og på verdens (olam hazes) ende?»

    4 Jashua svarte og sa til dem: «Se til at ingen forfører dere!

    5 For mange skal komme i mitt navn og si: «Jeg er ha mashiach.» Og de skal forføre mange.

    6 Og dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se da til at dere ikke blir skremt! For alt dette må skje, men enden er ikke ennå.

    7 For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli hungersnød, pest og jordskjelv på forskjellige steder.

    8 Men alt dette er bare begynnelsen til veene.

    9 Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld.

    10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal angi hverandre og hate hverandre.

    11 Mange falske profeter skal da stå frem og forføre mange.

    12 Og kjærligheten bli kald hos mange fordi de tar avstand fra Torah.

    13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

    14 Og dette budskapet (ha besorah) om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle Goyim, og så skal enden komme.

    Den store trengsel

    15 Når dere da ser avskyeligheten som fører til ødeleggelse, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - den som leser, han forstå det -

    16 da må de som er i Jehuda (Judea), flykte opp til fjellene.

    17 Den som er på hustaket, må ikke gå ned for å ta noe ut fra huset sitt.

    18 Den som er ute på marken, må ikke gå tilbake for å hente klærne sine.

    19 Men ve dem som er med barn og dem som ammer spedbarn i de dager!

    20 Be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten.

    21 For da skal det bli så stor en trengsel som det ikke har vært siden verdens begynnelse og frem til denne tid, og som det heller aldri senere skal bli.

    22 Og hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.

    23 Hvis da noen sier til dere: «Se, her er ha mashiach!» eller: «Der!» så tro det ikke.

    24 For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte - om det var mulig.

    25 Se, jeg har sagt dere det på forhånd.

    26 Så hvis de da sier til dere: «Se, han er i ørkenen!» da gå ikke ut dit. Eller: «Se, han er i de skjulte kamrene!» så tro det ikke.

    27 For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også menneskesønnens komme være.

    28 For der hvor åtselet er, der vil gribbene samles.

    Menneskesønnens komme

    29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rokkes.

    30 Da skal menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle stammene i landet sørge. Og de skal se menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.

    31 Og han skal sende sine sendebud ut med en shofarens (bukkehornet som det blåses i for å kalle Israels menighet sammen) mektige lyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene ende av himmelen til den andre.

    Lignelsen om fikentreet

    32 Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene skyter knopper og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær.

    33 Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at han er nær; han står for døren!

    34 Sannelig sier jeg dere: Dette folket (Israel) skal slett ikke forgå før alt dette skjer.

    35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

    Ingen kjenner dagen eller timen

    36 Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare min far.

    37 Men som det var i Noachs dager, slik skal det også være når menneskesønnen kommer.

    38 For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og ga til ekte, helt til den dagen Noach gikk inn i arken.

    39 Og de forstod ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved menneskesønnens komme.

    40 Da skal to menn være ute på marken. Den ene blir tatt med, og den andre blir tilbake.

    41 To kvinner skal male på kvernen. En blir tatt med, og den andre blir tilbake.

    42 Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres mester kommer.

    43 Men dette skal dere vite: Hadde husets herre visst i hvilken time tyven ville komme, ville han holde vakt og ikke tillate at det ble gjort innbrudd i huset sitt.

    44 Derfor skal også dere være beredt, for menneskesønnen kommer når dere ikke venter det.

    Den trofaste tjeneren og den onde tjeneren

    45 Hvem er da den trofaste og kloke tjeneren som hans herre har satt til å styre over sitt husfolk for å gi dem mat i rette tid?

    46 Velsignet er den tjener som hans herre finner opptatt med dette når han kommer.

    47 Sannelig sier jeg dere: han skal sette ham over alt han eier.

    48 Men hvis den dårlige tjeneren sier i sitt hjerte: «Min herre drøyer med å komme»,

    49 og han så begynner å slå medtjenerne sine og å spise og drikke sammen med drukkenbolter,

    50 da skal denne tjenerens herre komme på en dag han ikke venter ham, og på en tid han ikke er klar over.

    51 Og han skal hugge ham i to og gi ham hans del sammen med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

    Lignelsen om de kloke og uforstandige jomfruene

    25 Da skal himlenes rike kunne lignes med ti ungpiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.

    2 Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige.

    3 De som var uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg.

    4 Men de kloke tok olje i kannene sine sammen med lampene sine.

    5 Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sovnet.

    6 Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham!

    7 Da stod alle ungpikene opp og stelte i stand lampene sine.

    8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner.

    9 Men de kloke svarte og sa: Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.

    10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var ferdige gikk inn med ham til bryllupet. Og døren ble stengt.

    11 Etterpå kom også de andre ungpikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss!

    12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.

    13 Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen for menneskesønnens komme.

    Lignelsen om talentene

    14 For himlenes rike er å ligne med en mann som reiste til et land langt borte, og som kalte tjenerne sine til seg og overlot hele eiendommen sin til dem.

    15 Og til en ga han fem talenter, til en annen to og til enda en annen en talent, til hver etter hans egen evne. Og straks dro han på reise.

    16 Han som hadde fått de fem talentene, gikk da og drev handel med dem og tjente fem talenter til.

    17 På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.

    18 Men han som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

    19 Etter en lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.

    20 Da kom han som hadde fått fem talenter, og hadde med fem talenter til, og han sa: Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter i tillegg til de fem.

    21 Hans herre sa til ham: Rett gjort, du gode og trofaste tjener! Du var tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!

    22 Også han som hadde fått to talenter, kom og sa: Herre, du overlot to talenter til meg. Se, jeg har tjent to talenter i tillegg til de to.

    23 Hans herre sa til ham: Rett gjort, du gode og trofaste tjener. Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!

    24 Så kom han som hadde fått en talent, og han sa: Herre, jeg kjente deg som en hård mann, som høster der du ikke har sådd, og sanker der du ikke har spredd såkorn.

    25 Og jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt!

    26 Men hans herre svarte med å si til ham: Du dårlige og late tjener. Du visste at jeg høster der hvor jeg ikke har sådd, og sanker der hvor jeg ikke har strødd såkorn.

    27 Derfor burde du ha satt inn pengene hos pengevekslerne. Og da jeg kom, ville jeg ha fått tilbake mitt eget med renter.

    28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.

    29 For hver den som har, skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

    30 Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

    Menneskesønnen skal dømme menneskene

    31 Når menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle de hellige englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

    32 Og alle nasjoner skal bli samlet fremfor ham, og han skal skille dem fra hverandre, slik som en gjeter skiller fårene fra geitene.

    33 Og han skal stille fårene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.

    34 Så skal kongen si til dem ved sin høyre side: «Kom, dere som er velsignet av min far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

    35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok imot meg.

    36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere besøkte meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.»

    37 Da skal de rettferdige svare ham og si: «Mester, når så vi deg sulten og mettet deg, eller tørst og ga deg å drikke?

    38 Når så vi deg som en fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?

    39 Eller når så vi Deg syk eller i fengsel og kom til Deg?»

    40 Og kongen skal svare og si til dem: «Sannelig sier jeg dere: Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse mine brødre, det gjorde dere mot meg.»

    41 Da skal han også si til dem ved sin venstre side: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort ferdig for satan og hans engler.

    42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke å spise. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke.

    43 Jeg var en fremmed, og dere tok ikke imot meg, Jeg var naken, og dere kledde meg ikke, Jeg var syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.»

    44 Da skal også de svare ham og si: «Mester, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, uten å tjene deg?»

    45 Da skal han svare dem og si: «Sannelig sier jeg dere: Alt det dere ikke gjorde mot en av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot meg.»

    46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

    Planer om å drepe Jashua

    26 Det skjedde etter at Jashua hadde talt alt dette, at han sa til læresvennene sine:.

    2 «Dere vet at om to dager er det Pessach (påskekvelden) og menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»

    3 Yppersteprestene, de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i borgen til ypperstepresten, som hette Kaiafa.

    4 Og de la planer om å pågripe Jashua med list og drepe ham.

    5 Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.»

    Jashua blir salvet i Beit Hini

    6 Og da Jashua var i Beit Hini, i huset til Shimeon den spedalske,

    7 kom en kvinne til ham. Hun hadde en alabastkrukke med meget kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.

    8 Men da læresvennene hans så det, ble de harme og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for?

    9 For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til ha Evionim (de fattige).»

    10 Men siden Jashua visste dette, sa han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot meg.

    11 For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

    12 For da hun helte denne velduftende oljen ut over mitt legeme, gjorde hun det som forberedelse til min begravelse.

    13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette budskapet (ha besorah) blir forkynt, skal det som denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.»

    Jehudah går med på å forråde Jashua

    14 En av de tolv, han som ble kalt Jehudah Ish Keriot, gikk da til yppersteprestene

    15 og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?» Og de telte opp tretti sølvpenger til ham.

    16 Og fra den tid så han etter en anledning til å forråde ham.

    Jashua feirer påske med læresvennene sine

    17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom læresvennene til Jashua og sa til ham: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskemåltidet?»

    18 Og han sa: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske i huset ditt sammen med læresvennene mine.»

    19 Så gjorde læresvennene som Jashua hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet.

    20 Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv.

    21 Mens de åt, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»

    22 Da ble de meget bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til ham: «Rabbi, det er vel ikke jeg?»

    23 Han svarte og sa: «Han som dyppet hånden sin i fatet med meg, skal forråde meg.

    24 Menneskesønnen går bort slik som det er skrevet om ham, men ve det menneske som forråder menneskesønnen! Det ville vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.»

    25 Jehudah, han som forrådte ham, svarte da og sa: «Rabbi, det er vel ikke jeg?» Han sa til ham: «Du har sagt det.»

    Den nye pakt ved Jashuas legeme og blod

    26 Og mens de holdt måltid, tok Jashua brødet, velsignet det, (Baruch atah Jahve, Eloheinu, melech ha olam, hamotzi lechem min ha aretz.) brøt det og ga det til læresvennene og sa: «Ta dette og et det! Dette er mitt legeme.»

    27 Så tok han begeret takket (Baruch atah Jahve, Eloheinu, melech ha olam, borei pri ha gafen.) og ga dem og sa: «Drikk alle av den!

    28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod (ha dam ha berit haddashah), som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

    29 Fra nå av og til den dag da jeg drikker den ny med dere i min fars rike, skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt (pri ha gafen).»

    30 Og da de hadde sunget hallel (lovsangene), gikk de ut til Oljeberget.

    Jashua forutsier Kefas fornektelse

    31 Så sa Jashua til dem: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene i flokken skal bli spredt.

    32 Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galil.»

    33 Kefa svarte og sa til ham: «Selv om alle kommer til å ta anstøt på grunn av deg, skal aldri jeg ta anstøt.»

    34 Jashua sa til ham: «Sannelig sier jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»

    35 Kefa sa til ham: «Selv om jeg skulle dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg!» Og det samme sa alle læresvennene.

    Jashuas bønn i Gat Shemanim

    36 Så kom Jashua sammen med dem til et sted som kalles Gat Shemanim. Og han sa til læresvennene: «Sett dere her mens jeg går bort der og ber.»

    37 Og han tok med seg Kefa og de to sønnene av Zavedai. Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over ham.

    38 Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med meg!»

    39 Han gikk litt lenger frem og falt på sitt ansikt, ba og sa: «Min far, hvis det er mulig, så la dette beger gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!»

    40 Så kom han bort til læresvennene og fant dem sovende. Og han sa til Kefa: «Så kunne dere da ikke våke med meg i en time?

    41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

    42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: «Min far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»

    43 Og han kom og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tunge.

    44 Så forlot han dem, gikk igjen bort og ba for tredje gang, og han sa de samme ord.

    45 Så kom han til læresvennene sine og sa til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Se, tiden er nær, og menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

    46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»

    Jashua blir tatt til fange i Gat Shemanim

    47 Og mens han ennå talte, se, da kom Jehudah, en av de tolv, og med ham en stor folkeskare med sverd og stokker fra yppersteprestene og folkets eldste.

    48 Han som forrådte ham hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!»

    49 Straks gikk han bort til Jashua og sa: «Vær hilset, Rabbi!» Og han kysset ham.

    50 Men Jashua sa til ham: «Venn, hvorfor er du kommet hit?» Så kom de frem, grep Jashua og tok ham til fange.

    51 Og en av dem som var sammen med Jashua, rakte ut hånden og grep sverdet sitt. Han slo yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

    52 Men Jashua sier til ham: «Stikk sverdet ditt tilbake i sliren, for alle som griper til sverdet, skal falle for sverdet.

    53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan be min far, og han ville sende meg mer enn tolv legioner engler?

    54 Men hvordan kunne da Tanakh bli oppfylt, som sier at det må skje på denne måten?»

    55 I samme stund sa Jashua til folkemengden: «Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker for å fange meg? Jeg satt daglig sammen med dere og lærte i templet, men dere grep meg ikke.

    56 Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.» Da forlot alle læresvennene ham og flyktet.

    Jashua for Sanhedrin

    57 Og de som hadde grepet Jashua, førte ham bort til ypperstepresten Kaiafa, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

    58 Men Kefa fulgte ham på avstand til yppersteprestens gårdsplass. Og han gikk inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

    59 Yppersteprestene, de eldste og hele rådet søkte nå etter et falskt vitnesbyrd mot Jashua, for å kunne ta livet av ham.

    60 Men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner kom frem, fant de ikke noe. Men til slutt kom to falske vitner frem,

    61 og de sa: «Denne mannen har sagt: Jeg kan ødelegge Elohims tempel og bygge det opp på tre dager.»

    62 Og ypperstepresten reiste seg og sa til ham: «Svarer du ikke? Hva er det disse mennene vitner imot deg?»

    63 Men Jashua tidde. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: «Jeg tar deg i ed ved El Elion for at du skal si oss om du er ha mashiach, Elohims sønn!»

    64 Jashua sier til ham: «Du sa det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se menneskesønnen sitte ved Jahves høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

    65 Da flerret ypperstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Elohim! Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt hans blasfemi!

    66 Hva mener dere?» De svarte og sa: «Han fortjener døden.»

    67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Og andre slo ham med håndflaten.

    68 Og de sa: «Profeter for oss, ha mashiach! Hvem er det som slår deg?»

    Kefa fornekter Jashua

    69 Kefa satt nå utenfor på gårdsplassen. Og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jashua fra Galil.»

    70 Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»

    71 Men da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sier til dem som var der: «Han var også sammen med Jashua fra Natzeret.»

    72 Men igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke den mannen!»

    73 Og litt senere kom de som stod der bort til Kefa og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»

    74 Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen!» Straks gol en hane.

    75 Da mintes Kefa Jashuas ord som han hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.

    Jashua blir overlatt til Pontios Pilatos

    27 Da morgenen kom, la alle yppersteprestene og folkets eldste planer slik at de kunne få tatt livet av Jashua.

    2 Og da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overlot Ham til Pontios Pilatos, landshøvdingen.

    3 Da Jehudah, han som hadde forrådt ham, så at Jashua var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene.

    4 Og han sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Og de sa: «Hva angår det oss? Det er din sak.»

    5 Da kastet han sølvpengene inn i templet og gikk så bort og hengte seg.

    6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er blodpenger.»

    7 Og de rådslo sammen og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, for å kunne begrave fremmede der.

    8 Derfor er den åkeren blitt kalt "Ha Sadeh ha Dam" (Blodåkeren) til denne dag.

    9 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jirmejahu, som sier: «Og de tok de tretti sølvpengene, verdien av Ham som var verdsatt, Ham som Israels barn hadde verdsatt,

    10 og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg.»
    (Åsmund Auklands bemerkning: Her synes det som Mattitjahu har gjort en feil i referansen. Eller det kan ha skjedd i senere redaksjon av manuskriptet. Referansen er ikke til Jirmejahu, men til Zechariah 11:13: "Da sa Jahve til meg: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Jahves hus til pottemakeren. Så brøt jeg i stykker min andre stav Ha Chovelim (Båndene, repene, målebåndene, snarene, eiendelene, loddene eller samholdet) for å gjøre brorskapet mellom Jehudah og Israel til intet." Zechariahs fokus synes å gå på bruddet mellom sydriket Beit Jehudah og nordriket Beit Israel ).

    Jashua blir fremstilt for Pilatos

    11 Jashua stod nå foran landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham og sa: «Er du Jehudas konge?» Jashua sa til ham: «Du sier det.»

    12 Og mens han ble anklaget av yppersteprestene og de eldste, svarte han intet.

    13 Da sier Pilatos til ham: «Hører du ikke alt det de vitner imot deg?»

    14 Men han svarte ham ikke med ett ord, så landshøvdingen undret seg meget.

    Bar Abba blir satt fri

    15 På høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange for folket, den som de ønsket.

    16 På den tiden hadde de en beryktet fange som kaltes Jashua Bar Abba.

    17 Da de nå var samlet, sa Pilatos til dem: «Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Bar Abba, eller Jashua som blir kalt ha mashiach?»

    18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt ham.

    19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og sa: «Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av ham.»

    20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be om å få Bar Abba løslatt og Jashua drept.

    21 Landshøvdingen svarte og sa til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De sa: « Bar Abba!»

    22 Pilatos sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jashua, som blir kalt ha mashiach?» Alle svarte ham og sa: «Korsfest ham!»

    23 Da sa landshøvdingen: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda mer og sa: «Korsfest ham!»

    24 Da Pilatos så at han ikke kunne utrette noe, men at det i stedet holdt på å bli opprør, tok han vann og vasket hendene sine foran folkemengden. Så sa han: «Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod. Dette får bli deres sak.»

    25 Og hele folket svarte og sa: «Hans blod får komme over oss og over våre barn!»

    26 Så ga han dem Bar Abba fri. Og da han hadde pisket Jashua, overlot han ham til å bli henrettet på en pel.

    Soldatene spotter Jashua

    27 Landshøvdingens soldater tok deretter Jashua med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt ham.

    28 Og de kledde av ham og tok på ham en skarlagenfarget kappe.

    29 Etter å ha flettet en krone av torner, satte de den på hodet hans, og ga ham et rør i den høyre hånden hans. Og de bøyde kne for ham og spottet ham og sa: « Shalom lecha, melech ha jehudim! (Fred være med deg, du konge over jødene!)»

    30 Så spyttet de på ham og tok røret og slo ham i hodet.

    31 Og da de hadde spottet ham, tok de kappen av ham, kledde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

    Jashua blir korsfestet

    32 Da de kom ut, fant de en mann fra Cyrene, ved navn Shimeon. Ham tvang de til å bære korset hans.

    33 Og da de var kommet til et sted som kalles Gulgalta

    34 ga de ham sur vin å drikke, blandet med galle. Men da han hadde smakt på den, ville han ikke drikke.

    35 Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten (salmedikteren og kongen David), kunne bli oppfylt: «De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel.»

    36 Så satte de seg ned og holdt vakt over ham der.

    37 Og over hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot ham:
    "Zeh hu Jashua melech ha jehudim"(Dette er Jashua, kongen over jødene.)

    38 To opprørere ble så korsfestet sammen med ham, en på høyre og en på venstre side.

    39 Og de som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet.

    40 Og de sa: «Du som ødelegger templet og bygger det opp på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Elohims sønn så kom ned fra korset!»

    41 På samme måte spottet også yppersteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste. Og de sa:

    42 «Han frelste andre; Seg selv kan han ikke frelse! Hvis han er Israels konge så la ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro ham!

    43 Han har satt sin lit til Elohim. La ham utfri ham nå hvis han vil ha ham. For han sa: Jeg er Elohims sønn.»

    44 Også opprørerne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måten.

    Jashua dør på korset

    45 Fra den sjette time til den niende time ble det mørke over hele landet.

    46 Og omkring den niende time ropte Jashua med høy røst og sa:

    «Eli, Eli, lema shevaqetani?» (Det betyr: «Min El, min El, hvorfor har du forlatt meg?»)

    47 Da noen av dem som stod der hørte det, sa de: «Han roper på Eliahu!»

    48 Straks sprang en av dem og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på et rør og ga ham å drikke.

    49 De andre sa: «La ham være! La oss se om Eliahu kommer og frelser ham!»

    50 Og Jashua ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

    51 Og forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. Og jorden skalv, og fjellene revnet,

    52 og gravene ble åpnet, og mange av de hellige (ha qedoshim) som var døde, fikk sine legemer oppreist.

    53 Og de kom ut av gravene etter Jashuas oppstandelse, og de gikk inn i den hellige staden og viste seg for mange.

    54 Men da høvedsmannen og de som var med ham - de som holdt vakt over Jashua - så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, han var Elohims sønn!»

    55 Og mange kvinner som hadde fulgt Jashua fra Galil, og som tjente ham, stod på avstand og så på.

    56 Blant dem var Miriam ha Magdalit (Miriam fra Magdela), Miriam, mor til Ja`aqov og Josef, og mor til Zavdai sønnene.

    Jashua blir begravet i Josefs grav

    57 Da kvelden var kommet, kom en rik mann fra Ramah ved navn Josef (Josef ha Ramahti), som også selv var blitt en disippel av Jashua.

    58 Denne mannen gikk til Pilatos og bad om Jashuas legeme. Da befalte Pilatos at legemet skulle bli gitt ham.

    59 Da Josef hadde fått legemet, svøpte han det inn i et rent linklede

    60 og la det i sin nye grav, som han hadde hugget ut i fjellet. Og han veltet en stor sten foran gravåpningen, og så gikk han bort.

    61 Men Miriam ha Magdalit (Miriam fra Magdala) var der sammen med den andre Miriam; de satt rett overfor graven.

    Pilatos setter ut vakt

    62 Neste dag, den som kom etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatos.

    63 Og de sa: «Herre, vi husker hva denne forføreren sa, mens han ennå var i live: Etter tre dager skal jeg oppstå.

    64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dag, slik at ikke læresvennene hans kan komme om natten og stjele ham med seg, og så si til folket: «Han har stått opp fra de døde! » Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.»

    65 Pilatos sa til dem: «Her har dere en vaktstyrke. Gå av sted og vokt graven så godt dere kan!»

    66 Så gikk de og voktet graven. De forseglet stenen og satte ut vakten.

    Han er oppstått!

    28 Etter sabbaten, da det led mot den første dag i uken (den første dag i uken begynner ved solnedgang på lørdag), kom Miriam ha Magdalit og den andre Miriam for å se til graven.

    2 Og det ble et stort jordskjelv. For et sendebud (malak) fra Jahve kom ned fra himmelen, gikk bort og veltet stenen fra åpningen og satte seg på den.

    3 Hans ansikt var som lynet, og hans klær så hvite som sne.

    4 Og vaktene skalv av frykt for ham, og de ble som døde.

    5 Men sendebudet tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jashua, den korsfestede.

    6 Han er ikke her; for han er oppstått, som han sa. Kom, se stedet hvor han lå!

    7 Og skynd dere å gå og si til læresvennene hans at han er oppstått fra de døde. Og han går foran dere til Galil; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»

    8 Så skyndte de seg bort fra graven med frykt og stor glede, og de sprang for å fortelle det til læresvennene hans.

    9 Og da de gikk for å fortelle det til læresvennene hans møtte Jashua dem og sa: «Shalom» Så kom de frem og bøyde seg for ham og grep om føttene hans.

    10 Da sa Jashua til dem: «Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galil, og der skal de få se meg.»

    Soldatene blir bestukket

    11 Mens de gikk, kom noen av vaktene inn i byen og meldte fra til yppersteprestene om alt det som var skjedd.

    12 Da de hadde vært sammen med de eldste og rådslått med hverandre, ga de en stor pengesum til soldatene.

    13 Og de sa: «Dere skal si: Læresvennene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.

    14 Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.»

    15 Så tok de pengene og gjorde som de hadde fått beskjed om. Og dette ryktet er blitt spredt blant jødene helt til denne dag.

    16 Så dro de elleve læresvennene av sted til Galil, til det fjellet der Jashua hadde satt dem stevne.

    17 Da de så ham, bøyde de seg for ham, men noen tvilte.

    18 Og Jashua stod frem og talte til dem og sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.

    19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til læresvenner, i det dere døper dem til faderens, sønnens og den hellige ånds navn (navnet Jahve),

    20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Amen.

    Laget: 24. mars, 2008
    Oppdatert: 24. mars, 2008

    Copyright © 2007 Åsmund Knutson Aukland
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling