Jeg våknet tidlig i morges, kanskje fire, og begynte å be for familie, venner og de som lå meg på hjertet. Jeg ba om helse og visdom men aller mest om Ruach (Ånden) inn i de forskjellige situasjonene. Jeg var glad og fornøyd.

En god stund senere våknet også mannen min. Da merket jeg at jeg ikke hadde noen lyst til å dele meddele. Det var som om all den glede jeg hadde var forsvunnet, og jeg visste ikke hvorfor. Det var forvirrende og jeg kunne ikke sette fingeren på hvorfor.

Min ektemann på sin side så en visjon av meg som han ikke fortalte meg, han så to telys, fulle av møkk og skitt som var formet som briller og jeg hadde dem på.

Han spurte meg hva jeg tenkte. Det var vanskelig og forvirrende å finne ut av, for det ligger lag av uvilje utenpå den virkelige grunnen. Så kom det fram, jeg likte ikke utsikten/framtiden for resten av mitt liv. Sånn jeg trodde det skulle bli. Men samtidig visste jeg at jeg hadde elsket denne samme utsikten/framtiden og virkelig sett fram mot den.

Jeg la alt dette fram for min elskede med tårer og i ærlighet og da datt brillene av, jeg kunne igjen se med håp og glede, og vite at det jeg elsker og som kommer i fremtiden og er nå er såre godt og som jeg hele tiden visste (selv med brillene på, på grunn av erfaring) er fullstendig i Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus).

Det var ikke lenger noen vegg mellom min elskede og meg og alt var såre godt.