Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner


    #30. Et åpent hjerte

    Skriftsmeditasjon: Johannes' første brev 3:1-20

      "På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss..." (v.16).

    En gang en embetsmann ble intervjuet under et radio program i Australia, fikk han dette spørsmålet: "Hvis du hadde en åpen linje direkte til alle kirker i verden, og du kunne sende en melding på den til alle kirkene på en gang -- på under femti ord -- hva ville den ha vært? Jeg lurer på hva dere ville ha svart? Tenk over det et øyeblikk. En femti ord lang beskjed til alle kirker i hele verden, en en-gang-i-livet mulighet til å snakke til milliarder av kristne. Jeg lurer på hva en katolikk eller mormoner, eller en Jehovas vitne, eller en syvende dags adventist eller en pinsevenn ville ha sagt? Hva ville din beskjed som en Nye Pakts kristen være?

    Jeg kan komme på mange ting, men det jeg sannsynligvis ville sende ville være "Hvis du tror du har problemer med å elske Herren nok så tro om igjen, for du har det hele snudd på hodet. Ditt problem er at du ikke har oppdaget hvor mye Yahweh elsker deg."

    Kjærlighet starter og fortsetter i en kristens hjerte når vi tillater Kristi agapé kjærlighet å slå vår og skape den samme graden av agapé kjærlighet i oss.

    For mange år siden komme en viss kvinnelig misjonær til Kina. Mens hun i en rickshaw ble ført gjennom de overfylte gatene der hun skulle bo, flommet en bølge av frykt over henne. "Å Yahweh," gråt hun "Jeg tror ikke jeg kan elske disse menneskene. Den eneste måten jeg kan elske dem på er å få et klarere bilde av hvor mye du elsker meg." Mens hun satt i rickshawen sin ble hennes bønner svart. En bølge av guddommelig kjærlighet flommet over hennes ånd. Hun så på en ny måte hvor høyt hun var elsket av Yahweh og i samme øyeblikk forandret hennes holdning seg. Hvor det tidligere hadde vært kvalme kom det nå en øm kjærlighet og omsorg. Til sine dagers ende fortsatte hun å elske.

    Vår kjærlighet for Sion -- vårt begjær for det -- kan bare bygges på det samme prinsippet. Spørsmålet dere må stille dere selv, og Yahweh selvfølgelig, er dette: Hvor mye elsker YAHWEH Sion? og hvor mye ønsker HAN at vi skal samles? I det samme dere har oppdaget det, vil deres kjærlighet for Sion -- og hele det Patriarkalske teokratiet, blomstre til frydefullt behag. Du kan til og med spørre deg selv: Hvor høyt elsker jeg kirkens Patriark? Og hvis du finner det vanskelig å svare, be Yahweh om å åpenbare for deg hvor mye kirkens Patriark elsker deg og hvor mye Yahweh elsker ham!! Jeg vet tilfeldigvis at kirkens nye Patriark elsker dere alle veldig, veldig høyt, og at han bærer dere i sitt hjerte bestandig slik en sann åndelig far alltid gjør.

    Dette er kanskje min siste tale til dere på en veldig lang tid, sommeren er over oss. Om to måneder vil jeg ha vært i Norge i syv år, som er fristen for Sions etablering i de nordre land. Hvis fundamentet ikke er lagt timelig dette året, vil det sannsynligvis være syv nye år før vi vil være klare igjen. Da jeg i min tidligere lederskapspossisjon oppfordret dere til å la 1. mai være fristen for å hvite hvor Sion skulle være var det fordi jeg visste at august nå ville markere slutten på denne fasen av den Nye Pakt i de nordre land på en av disse to måtene -- enten å gå oppover og bygge den første originalen og embryoet av den Hellige Stad eller falle tilbake til et lavere nivå av lys og kun fungere som et ytre fellesskap uten den Hellige Ordens velsignelser.

    Mitt kall har vært intimt knyttet til alle av dere. Jeg vil ikke late som om jeg har syns at det har vært noe lett kall. Faktisk, har det gitt meg mye hjertepinsel, og, selv om jeg ikke står i noen formell posisjon her nå, det gjør det fremdeles. Sion har vært nært til mitt hjerte i nesten 20 år og jeg har hatt den bedre delen av mitt liv absorbert i det. Å se tilsynelatende frukt har noen ganger vært hjerteknusende. Den største fienden som jeg har møtt på er den nye kulturen som vi nå er i, løgnen som styrer nesten alt nå om dagen og som selv dette folket har blitt sterkt påvirket av, og fremdeles blir. Og hva er denne løgnen? Dette er løgnen: HVIS DET FØLES GODT, GJØR DET! Eller for å si det på en annen måte: HVIS DET FØLES GODT, ER DET RIKTIG! Jeg så til og med en reklame for jeans i en avis som reflekterte denne løgnen. Det sto: "Himmelen er ikke et sted. Den er en følelse." Denne løgnen, som underbyr hele det patriarkalske teokratiske systemet, ødela den Uavhengige kirken og har vært som en kreftsvulst som har spist i vei på søkingen etter Sion til denne dag. Og det er løgnen som ødelegger den vestlige sivilisasjonen. Du vil ikke finne noe som ligner på det engang noe sted i bibelen -- ikke et eneste sted.

    I begynnelsen var Ordet (Joh.1:1) -- ikke følelsen, ikke den nattlige drømmen, ikke brannen i brystet, ikke kriblingen i ryggraden, ikke et syn, eller noe annet rettleder som religionister søker etter. I begynnelsen var ORDET. Det er startsstreken. "Og Ordet var hos Elohim, og Ordet VAR Elohim." Og vet dere hva som har vært under størst angrep siden dette arbeidet begynte i 1988 her i Norge? ORDET HAR BLITT TVILT PÅ, OMGJORT OG ANGREPET, og bærerne av det Ordet -- Yahwehs salvede -- baktalt. Så hva gjorde Yahweh i 1992? Han tok det bort! Ikke hele -- han lot melke-evangeliet være igjen -- men han tok bort de Sion-bringende åpenbaringene og skriftene. De er borte, bortsett fra an liten håndfull, og forseglet. Og nå, med mindre folket omvender seg, vil han ta vekk den Hellige Orden, templet, og ordinansene, og paktene også til et land langt borte hvor hans Ord vil bli respektert og adlydt.

    Jeg snakker ikke med noen offisielt, ytre egenskap i dag men jeg snakker med autoritet fra oppdraget Yahweh ga meg i 1984, for det er brennemerket i mitt hjerte. Jeg vet at dette er den nye Patriarkens følelse også. Jeg vet det jeg vet og ikke noe menneske kan ta det bort fra meg. Synet om Sion er brent inn i min sjel, og har vært det i alle disse årene. Jeg vet hvordan det må bygges. Og det finnes kun én måte å gjøre det på, og det er den Hellige Ordens måte. Enhver annen måte vil være av mennesker og lede til oppløsning.

    Jeg har foretatt mye sjelesøking i løpet av disse få månedene, og spesielt under de seks månedene fra oktober til mars da mine egne åndelige grunnlag ble grundig rystet av det jeg vil kalle mine "tre overraskelser". I april fikk jeg en tannbyll og erfarte smerte jeg aldri har erfart noe lignende før. Jeg har kommet meg gjennom dette anseelig styrket, med en klarere forståelse av hva Yahweh ønsker, og til og med mer bestemt enn noen sinne om å fullføre mitt kall om å være en bygger av Sion hvor enn Herren ønsker at jeg skal være det.

    Jeg ber om at vi må klare det her i Skandinavia -- mange mennesker har utøvd stor tro og jobbet hardt med å legge de åndelig grunnleggende steinene av den Hellige Orden og det ytre fellesskapet. Jeg ønsker å se det ferdig og å være en del av det. Men, jeg er forberedt på muligheten av at kanskje tiden er inne for meg og min familie til å flytte til andre enger og å plante hans arbeid et annet sted. Vi har, når alt kommer til alt, 12 kolonier å etablere på kanskje mindre enn to generasjoner.

    Om dette skulle skje ville den skandinaviske kirke bli etterlatt med de to første forberedende gradene i den Hellige Orden, mulig forstørret, slik at forberedelse for en senere samling fremdeles kan finne sted. La oss likevel be om at Kadesj-Efraims samling kan skje ; og hvis vi virkelig ønsker det, la oss være forberedt på å ofre alt for det. Ettersom jeg lytter til de forskjellige medlemmenes syn på Kadesj er jeg fremdeles overrasket over hvor langt ute på jordet de er og hvordan virkelighetslivet i et førstefødt samfunn vil komme som en stor prøvelse på dem. La det ikke være noen misforståelse -- flesteparten av drømmene deres om Sion vil bli knust ettersom Yahwehs Sanne Sions orden blir åpenbart for dere.

    Gjennom all smerten jeg gikk gjennom sist april ble jeg tvunget til å åpne mitt hjerte for å motta hva enn Yahweh ønsket av meg. Jeg ble smadret en kveld da han tydelig talte til meg og sa: "Du har mangel på visdom." Det var alt, men det var en knusende åpenbaring. Er dere nå klare til å få deres drømmer, håp, og frykter fullstendig knust ettersom Herren Israels Elohim åpenbarer sin vilje for sitt folk? Er dere klare til å motta hans Ord igjen, og adlyde det uten knurring og vantro? For uten denne angeren -- denne dype følelsen av fattigdom når det gjelder vårt eget syn og godkjenningen av Yahwehs allvitenhet og allmakt -- kan det ikke bli noen Sion-innsamlende åpenbaring.

    Jeg har begynt å pakke sakene mine og gjøre meg klar til å flytte, og jeg har to sett klistremerker til å sette på alle eskene: På det ene settet står det "Kadesj" og på det andre står det "New Zealand". Har dere pakket og er klare til å dra? Er dere klare til å dra opp deres røtter, hvor enn dere er -- nå -- og flytte til stede utpekt av Yahwehs finger? Er dere klare til å utøve tro nok til å dele rødehavet eller å overvinne fiender som er betraktelig større enn oss i tall? Er dere klare til å risikere alt i det som ville bli vår og vår families største opplevelse i livet? Og jeg snakker ikke bare om de som har blitt forberedt for Kadesj i de siste syv årene -- og spesielt de tre siste årene siden NPKF startet -- men til de som falt bort også, for selv de har en mulighet til å flytte nå hvis de ønsker det så sterkt, og hvis de innvirker en stor omvendelse i sitt hjerte og kaster seg inn i Yahwehs arbeid i tro, lydighet, kjærlighet og energi.

    Historien har åpenbart at da Israel flyktet fra Egypt var det mange ikke-israelitter som slo følge med dem, som ønsket å flykte fra slaveriet, og de ble adoptert inn i de Tolv Stammene. Ja, selv de som ikke har identifisert seg med dette arbeidet på grunn av troløshet eller andre vanskeligheter har muligheten til å bli adoptert hvis de vil inngå dype og bindene pakter om å være sanne, og gi seg selv ureservert til Yahwehs Rike. Yahwehs nåde er stor, men den må ikke misbrukes.

    Derfor utfordrer og inviterer jeg ethvert medlem, tidligere medlem og undersøker som ønsker Sions arbeid, og har et vitnesbyrd om det brent dypt i sine hjerter, til å ta kontakt med kirkens Patriark og love sin lojalitet og lydighet til ham, Yahweh vår Elohim, og til alle den Hellige Ordens pakter. Dette er den siste timen. Vi flykter enten fra Babylon nå eller utholder enda en ukjent periode av slaveri i verden, undertrykket av systemet, bedrøvet ettersom våre barn blir forført av falsk filosofi, deprimert ettersom vil ikke klarer å oppnå den Sionske enheten vi trenger så sårt.

    Måneden juni er over oss -- timen er sen, men det er ikke for sent. Vi har sommeren framfor oss til å samle våre saker og våre elskede og flykte fra Ødeleggelsens By og vreden som skal komme (Jes.19:18; Matt.3:7; Luk.3:7).

    Måtte Yahweh Israels Elohims navn og hans Sønns Yah'shua haMashiachs Navn, være priset til evig tid, ettersom vi hans folk gir oss selv i tillit og lydighet til det store kallet om å samles til Sion. Amen.

    Tilbake til hovedsiden

    Laget: 14. november, 2004
    Oppdatert: 14. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling