Jeg lurer på om dere noen gang har lurt på, slik som jeg, hvorfor Jesus sa at perfekt kjærlighet kaster frykten ut og ikke at perfekt tro kaster frykten ut? Men hvis dere tenker på det i et øyeblikk så er psykologien i dette logisk. Hvordan? Vel, hvis Johannes sa: "Perfekt tro kaster frykten ut," ville dette kaste lyset på personen som tror, og vi ville være i stand til å si: "Jeg har tro, derfor frykter jeg ikke." Men når det gjelder kjærlighet er jeg ikke oppmerksomhets-senteret fordi selve kjærlighetens natur er å gjøre noen utenfor seg selv til oppmerksomhets-senteret. Frykt blir kastet ut ved "den utdrivende kraften av ny hengivenhet". Derfor er kjærlighet, ikke tro, hovedkuren mot frykt. Likevel må vi aldri glemme at den troen er viktig, fordi den er et biprodukt av kjærlighet.

En kristen som nettopp var kommet til troen sa en gang: "Jeg åpnet mitt hjerte for Yahwehs kjærlighet og han ga meg en slik velsignelse som jeg aldri hadde trodd noe menneske kunne få på denne siden av himmelen. Å, hvordan jeg elsket! I den timen kjente jeg Yah'shua og jeg elsket til jeg trodde mitt hjerte skulle revne av kjærlighet. Jeg elsket spurvene. Jeg elsket hundene. Jeg elsket hestene. Jeg elsket små gatebarn på veien. Jeg elsket verden." Styrket og satt i stand av en slik kjærlighet finnes det ingen frykt for noen, noen ting, eller noen situasjon. Du er ikke redd for å gå bort til hva det den skulle være Yahweh ønsker at du skal gå bort til.

Nå, helt sant, er ikke denne formen for kjærlighet det som dette folket trenger? Er ikke dette Sions sement og kalk? Hemmeligheten ved sant disippelskap er funnet i ordene "Jeg åpnet mitt hjerte for Yahwehs kjærlighet..." Yahwehs kjærlighet kan ikke komme inn med mindre vi slipper den inn. Om vi bare ville åpne våre hjerter mer for Yahweh og hans kjærlighet ville vi se utrolige effekter.

Har dere noen gang sett Nigara-fossene? De er en av de mest praktfulle fossefallene i hele verden. Mengden vann som strømmer over i løpet av kun ett minutt er ufattelig og volumet er trolig større enn alle badene som menneskeheten noen sinne har tatt ... og mer!

Vel, Yahwehs kjærlighet er som Nigara-fossene. Vår, hvis vi egentlig kan si at vi har noen egen, er i sammenligning som sildringen fra en kran. Vi -- du og jeg -- er ikke kjærlighetens kilde. Vi er kun kanaler. Yahweh er villig til å gi dere kjærlighet så stor som Nigara-fossene så lenge dere lar den flyte videre til andre. Han vil ikke gi dere noe som dere prøver å holde for dere selv fordi dere bare vil drukne i det. Det er en underlig tanke ikke sant, at vi kan bli drept av kjærlighet, men det er sant. Yahweh gir oss kjærlighet i forhold til hva vi er villige til å dele med andre og ikke mer, ikke fordi han er gjerrig men fordi han vet at overskuddet vi ønsker å beholde vil ta livet av oss. La oss derfor åpne oss selv mer fullstendig slik at kjærligheten i oss fritt strømmer ut, i tro på at Yahweh vil etterfylle "kjærlighetsbeholderen" vår i forhold til det vi er villige til å gi.