Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner


    #25. Uredd

    Skriftsmeditasjon: 1.Mosebok 3:1-9

    Brødre og søstre, i løpet av de to siste månedene har vi sett at all frykt er rotfestet i èn ting -- indre splittelse. Følgelig er middelet mot frykt et forenet selv -- et selv som er gjort helt ved Kristus. Perfekt kjærlighet kaster bokstavelig talt ut frykt akkurat som uperfekt kjærlighet på sin side lar frykt komme inn i hjertet. Før Adam syndet var han en hel person, som nøt strømmen av Yahwehs evigvarende kjærlighet. Så, ved å være ulydig, satte han opp en barriere mot denne kjærligheten, og det første som for inn i hjertet hans var frykt. Legg merke til ordene hans: "Jeg var redd." Når kjærlighet strømmer inn, blir frykten holdt ute; når frykt strømmer inn, holdes kjærligheten ute.

    Siden sist august har vi stilt Yahweh et spørsmål: Vær så snill å åpenbare Sions beliggenhet for oss? Jeg antar at alle av dere har bedt om dette. Jeg lurer på hva resultatet har vært? Har vår søknad blitt innvilget? Vet vi nå beliggenheten til Kadesj, eller har søknaden vår ikke vært til noen nytte? Hvis resultatet har vært dårlig, hvorfor har det blitt slik? Og hvis resultatet har vært dårlig, hva er meningen med at vi har fått et negativt svar? Dette er retoriske spørsmål for det er patriarkatets del å vente et svar fra dere.

    Paulus sa til korinterne: "...hva dere så gjør, så gjør det til Elohims ære..." (1.Kor.10:31,(les 23-33)). Hva enn svaret på vår søknad har blitt, ber jeg at resultatet vil bli til Yahwehs ære.

    Nå hvorfor sier jeg det? Jeg sier det fordi Yahweh har arbeidet blandt oss disse siste få månedene og har prøvd å lære oss en viktig hensiktsmessig lekse om troen vår. Faktisk har han vært høyst ivrig etter å omforme vår oppfatning av sannhet og vår forståelse av hvordan han arbeider blandt sitt folk.

    En misjonær som var i Borneo forteller om at noen hodejegere som kom til Kristus sa følgende: "Kristendommen er den eneste trosretningen der du ikke kan ordne det slik med Gud at han gjør tjenester for deg". De var vant med en hedensk trosretning der du kunne smigre, bestikke, manipulere og ordne det slik at guden din gjorde deg tjenester.

    Slik er det ikke med Kristus. Hvis vi ærlig kommer til ham, og holder budene hans, oppnår vi alt vi trenger. Når vi kommer med feile motiver ender vi opp med å ikke motta noe. Det finnes kristne som , selv om de ikke vil innrømme det, møter Kristus med å behage ham slik at han i sin tur vil gi dem det de ønsker. De er interessert i å underkaste seg, ikke så mye fordi underkastelse er den eneste reaksjonen man kan ha på en Frelser som ham, men for å få noe -- et supplement til en eller annen ting de trenger eller et eller annet svar på en bønn -- som vårt ønske om Sion.

    Jeg er sikker på at vi alle har gransket våre motiver for å samles til Kadesj nøye disse siste månedene. Har vi ønsket oss Sion fordi vi ser hvilket behov vi har for det, eller fordi det er Yahwehs absolutte vilje at vi samles? Har vi for eksempel funnet ut at det at vi er adskilt ikke er godt for oss og at det å samles er godt for oss? Har vi kanskje funnet ut at det å samles lønner seg økonomisk... hvis vi bare får råd til å kjøpe hus og land? Eller har vi forstått -- og ønsket -- at å samles til Sion vil gi oss bedre mulighet til å omvende oss og bli renset kraftigere fra våre synder? Hvorfor ønsker vi oss Sion?

    Sion vil kreve det ytterste av dere. Det vil kreve total lydighet til timelig og åndelig autoritet. Ønsker dere å være fullstendig lydige? Eller foretrekker dere uavhengigheten som vi nå har ettersom vi er adskilte? Sion vil kreve en total forandring i vår livsstil -- er denne forandringen så tiltrekkende at dere ønsker å helhjertet omfavne den...nå? I dag? Hvor er ønskene deres? Hva ønsker dere egentlig?

    Borneo hodejegerne forsto at å følge Kristus krever 100% underkastelse. De forsto at å underkaste seg kristus betyr å følge ham, adlyde ham, og at det å være til behag går av seg selv. Det er en konsekvens, ikke noe man fremkaller, av vår underkastelse.

    Det er lett å si: "Herre jeg overgir meg!" men det at vi ikke er fullstendig overgitt vises ikke før vi blir vist hva overgivelse egentlig betyr. Det å overgi seg betyr at vi oppgir hele vår vilje, planer, alle våre ambisjoner...alt! Det er å overgi seg til Yahwehs vilje, selv om våre ønsker faktisk faller sammen med hans! Ja, vi må oppgi dem også! Betyr det at vi må oppgi ønsket om å samles til Sion? På en måte, ja, det betyr det dersom motivene våre er gale.

    Yahweh vil ikke samle et folk til Sion som ikke ønsker å leve under patriarkalsk ledelse og lov. Han vil ikke samle for samlingens skyld eller på grunn av fordelene som det vil meddele tjeneste for hverandre, misjonærarbeid, og slike ting. Han vil samle et folk fordi det ønsker å leve etter alle hans bud, selv de som noen ganger ikke ser tiltalende ut fordi de roter borti drømmer og håp som lenge har blitt dyrket.

    Nøkkelen til dette ønsket om å samles i den rette ånd slik Yahweh ønsker er, selvfølgelig, kjærlighet. uten denne kjærligheten vil det finnes hundre forskjellige former for frykt som mennesker vil ha for Sion. Er du redd for konsekvensene av å samles under et teokratisk, patriarkalsk styresett? For å samles må vi først bli kvitt frykten for å samles; og for å bli kurert av frykten for å samles må vi: (a) Erfare at den alt omfattende Kristi kjærlighet kurerer vår indre splittelse, og (b) erfare at den samme helbredende kjærligheten helbreder vårt mislykkede forsøk på å oppnå en brennende enhet. "Men er vi ikke forenet?" spør dere kanskje. Mitt svar er, ja, vi er forenet -- forenet som aldri før, i hvert fall på ett plan. Men er vi forenet av en voldsom kjærlighet? Er vår kjærlighet for hverandre så sterk at vi nesten ikke klarer å vente på å bli samlet som en stor familie? Lengter vi desperat etter hverandres selskap? Verker våre hjerter for hverandre når vi vender hjem etter den første søndagen i hver måned?

    Denne kjærligheten har første prioritet hos Yahweh. Den er det han venter på. Det ville være feil av oss å sette oss ned å tenke: Å, vi vil aldri få den kjærligheten før vi er samlet. Det er bare halvveis sant. Sant nok vil samling gi en unik mulighet for oss til å vokse videre i denne kjærligheten, men med mindre den er til stede helt fra starten av, vil ikke all verdens samling være til noen nytte i det hele tatt.

    Tilbake til hovedsiden

    Laget: 14. november, 2004
    Oppdatert: 14. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling