Sist måned begynte vi å studere problemet frykt i en kristens liv. Teksten vi så på -- 2. Timoteus 1:7 -- informerte oss om at Yahweh ikke har gitt oss en fryksomhetens ånd. Så hvor kommer den da fra?

I begynnelsen av dette (20.) århundret trodde mange psykologer at vi kom til denne verden med kun to former for frykt -- frykten for å falle og frykten for høye lyder. Men innen vi blir voksne, sa de, har vi samlet opp dusinvis av dem på veien. Nådagens vitenskap om før-fødsels psykologi mener, midlertidig, at babyer kan komme til verden med mange former for frykt som de har plukket opp i morens mave. Det må også gjøres klart at Djevelen direkte er ansvarlig for noen former for frykt. Enten puster han frykten rett inn i sjelen eller så overdriver han frykt som allerede er tilstede.

En historie fra den fjerne Østen handler om en reisende som krysset en ørken, på veien møtte han en annen reisende som kom fra den andre siden og identifiserte seg som Kolera. "Hvor kommer du fra?" spurte den reisende. Kolera oppgav navnet på byen han nettopp hadde forlatt. Den reisende sa: "Hvor mange døde?" "Åtti tusen," svarte Kolera "men jeg rørte bare ved tyve tusen." "Og resten?" "å, de døde av frykt."

Skriftstedet som vi har framfor oss i dag informerer oss om en mann hvis yteevne og effektivitet ble ødelagt på grunn av frykt: "Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden" (Matt.25:25). Jeg lurer på hvor mange kristne som fremdeles går ut i verden og mislykkes i å forøke den åndelige investeringen som Mesteren, vår Herre Yah'shua haMashiach, har avsatt hos dem, som følge av en eller annen frykt som gjør dem udyktige. Frykt paralyserer oss og våre bestrebelser. Vi må oppnå seier over slike former for frykt.

Jeg må tilstå at jeg er bekymret for denne kirken. Det har jeg vært i de siste syv årene, men spesielt i dag fordi vi står på terskelen til fullbyrdelsen av store løfter. Jeg er bekymret, ikke fordi kirken har begravet talenten sin i bakken -- som jeg tror den sannelig har gjort fra tid til annen i løpet av de siste årene -- men fordi jeg tror den vil gjøre noe overilt og ødelegge seg selv, ikke på grunn av uvirksomhet men på grunn av et plutselig utbrudd av vill-ledet nidkjærhet.

Dere lurer sikkert på hva jeg snakker om så lytt oppmerksomt. Husker dere hendelsen da israelittene i Mose dager angrep amorittene på grensen til det Lovede Land og plutselig ble slått? De hadde mottatt rapporter om det Lovede Land fra 12 spioner -- en god rapport fra Josva og Kaleb, og en dårlig rapport fra de andre ti. De trodde på de ti fordi de var forkrøplet av frykt da de hørte om kjempene som bodde der. På grunn av sin mangel på tro knurret og klaget de, og som et resultat av dette forbannet Yahweh dem, og sa et ve over dem om at ingen av dem, bortsett fra Josva og Kaleb, skulle komme inn i det Lovede Land, men dø i villmarken.

Effekten av denne skremmende åpenbaringen var en falsk omvendelse -- en omvendelse ikke på grunn av kjærlighet men grunnet i frykten for å miste Yahwehs delikate velsignelser. Så uten rådføring med Yahweh gikk de i gang med sitt skjebnesvangre angrep på amorittene. Yahweh sa de ikke skulle gjøre det, men de ville ikke høre. Skriften sier: "Da vendte dere tilbake og gråt for Yahwehs åsyn. Men Yahweh hørte ikke på klagene og vendte ikke sitt øre til dere. Derfor måtte der bli i Kadesj (Barnea) i så lang tid, hele den tiden dere var der" (5.Mos.1:45-46).

Det står videre: "I trettiåtte år var vi på vandring fra Kades-Barnea, til vi gikk over Seredbekken. Da var hele den slekt -- alle våpenføre menn -- utdødd av leiren, slik Yahweh hadde sverget at det skulle gå dem. Og Yahwehs hånd var mot dem, så Han utryddet dem av leiren til det var ute med dem" (5.Mos.2:14-15).

Så jeg gir en profetisk advarsel til dette folket: Gjør ikke opprør mot Yahweh, ellers vil Han ikke gi dere Kadesj Efraim men til neste generasjon, og dere vil vandre rundt i verden til alle dere som er voksne er gått bort eller deres kall er gitt til den kommende generasjonen. Ikke prøv å etablere Kadesj Efraim slik dere selv ønsker det men gjør det på Yahwehs måte. Gi akt på det Patriarken [Gunnar Mjølsvik] sier til dere!

Vi er mer enn seierherrer gjennom Kristus som døde for oss men vi har ikke fått retten til å utføre Yahwehs arbeid i følge våre egne ønsker og forventninger. Ta dere i vare! For dette folket står i dag ved et kritisk kryss som ikke er ulikt det israelittene sto overfor ved grensene til det Lovede Land. Dere vil møte store fristelser før dere går inn i Kadesj Efraim.