Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner


    #21. Frykt -- tingen frykte

    Skriftsmeditasjon: Jeremias 30:1-17

    Jeg har aldri møtt en person i verden som ikke er besatt av en eller annen form for frykt. Og jeg har møtt mange kristne som, etter å ha mottat Kristus som sin frelser, er skuffet over at fryktene deres umiddelbart har forsvunnet. De har vanligvis ikke forstått at frelse ikke er kun en hendelse men en prosess som ofte krever et langt, flittig disippelskap.

    Før jeg går nærmere inn på spørsmålet om frykt ønsker jeg å gjøre det helt klart at ikke alle former for frykt er dårlige. Jeg tinger ikke buddhistlæresetningen som ser på alle former for frykt som negative og usunne. Det finnes noen former for frykt som er positive og gagnlige så kanskje vi skulle ta de først.

    Noen former for frykt medvirker til vår effektivitet og velvære. Frykt er, når alt kommer til alt, den beste politimannen på våre svært trafikerte veier. For et par måneder siden, da jeg kjørte til arbeidet gjennom en skog, overrasket jeg en elg, og med en gang bykset den over veien mot trygheten. Den var virkelig redd. Men det var frykt som bidro til hurtighet og selvoppholdelse.

    Det var en gang en dame som skulle ha en liten operasjon og sykepleierne sa at hun var for rolig. Medisinsk undersøkelse viser at de som ikke viser noen frykt bruker lengre tid på å bli bra igjen etter en operasjon. Overrasket? Det ble jeg også. Noe frykt er gagnlig. Frykten for å synde er en åpenbar gagnlig form for frykt -- hvis vi ikke fryktet å mishage vår Himmelske Far ville det være sjangse for at samvittigheten vår ikke ville være så finstilt og vi ville mye lettere falle i synd.

    Men de former for frykt som jeg tenker på her er de som paralyserer og gjør oss udyktige. Jeg kommer aldri til å glemme en naturfilm jeg så en gang som viste en liten fugl som satt på grenen av et tre og ble hypnotisert av øynene til en diger kobra. Den satt huket seg av frykt framfor kobraens hette som hvelvet seg over den. Frykt hadde paralysert den og gjort den til et lett bytte.

    Ingen kristen trenger å bli paralysert av frykt. Klar over den, kanskje til og med fryktsom, men aldri byttet dens. Noe av det vi frykter kan være ytre ting som står over oss som en kobras hette og gjør oss redde. Eller så kan det vag innvendig frykt, som frykt for å gjøre feil, frykt for fattigdom, frykt for døden, frykt for sykdom, frykt for mennesker, og lignende. Hva det enn er vi frykter, hvis den hindrer oss fra en kristens virksomhet, så må vi rett og slett komme over den.

    Fra det øyeblikket Yahweh kalte dette verket til å eksistere har vi kommet i kontakt med disse fryktene i det kristne samfunnet -- frykten for å bli overskygget av et høyere lys. Dette var en innledning til at våre mennesker ble overmodige og skrytende og Yawheh har virkelig måttet ydmyke oss og minne oss om at det den Nye Pakt har er Hans lys, ikke vårt. Og på grunn av at denne ydmykelsesprosessen har tatt såpass lang tid -- og vil fortsette om vi ikke omvender oss -- har det ledet noen til å tvile på denne kirkens kall og fått dem til å frykte at de har gjort en forferdelig feil da de ble en del av den.

    Av de som kom til oss helt fra begynnelsen, har over halvparten forlatt oss. De fryktet for mange ting, alle forskjellige. Men den største formen for frykt av dem alle har uten tvil vært frykten for fremstilling av synd. Jeg har sett det i deres øyne, sett det i deres handling, sett det på mange måter. Og jeg ser det fremdeles fra tid til annen hos de som har forblitt her.

    Jeg antar at det er mange som begynner å frykte at det aldri blir noen Kadesj. Vi satte oss konkrete mål sist høst og fremdeles har ikke Yahweh åpenbart det nøyaktige stedet. Vi har satt oss 1. mai som siste frist til å vite dette underkastet Yahwehs samtykke. Jeg vet at mange av dere leter etter land men jeg lurer på hvor mange av dere det er som har funnet løsninger på de økonomiske hindringene vi møter? Det er en ting å finne et sted men det er noe helt annet å få tak i de pengene som trengs, spesielt med så stor gjeld som vi har her i kirken. Så nå stiller jeg dere et ærlig spørsmål: hvor mange her har store tvil om at Kadesj vil finne sted dette året? Rekk opp hånden hvis du også har tvilt?

    Jeg håper dere har vært ærlige for uten ærlighet kan vi ikke flytte slik Pastoren utfordret oss til sist måned. Hvis vi har vært uærlige da vi svarte, var det rotfestet i frykt? Var vi redde for å bli sett på som svake? Vel, la oss være ærlige, vi er svake, og å late som om vi ikke er det er en stor løgn, uansett hvor mye vi måtte vite! Vi er ikke en stor forsamling som tilhører en verdensomfattende trossetning der vi kan være sikre på at det finnes rike mennesker blandt oss som Yahweh kan bevege til å gi et stort bidrag. Dette er ikke tilfellet! Vi trenger betydelig mere tro en det. Mye mer! Har ikke Gud lovet å styrke de som er svake? (Esekiel 34:16). Er vår tro svak? [Ja/Nei].

    De siste månedene har jeg fått flere slag etter hverandre som har fått Kadesj til å virke enda mer fjerntliggende for meg personlig. Til visse tider, innrømmer jeg, at jeg har tvilt. Men når jeg har sett meg rundt etter andre alternativer har jeg sett at det ikke finnes noen. Men jeg har også forstått at Kadesj ikke kommer til å falle ut fra himmelen det er en rekke hendelser som må finne sted først.

    Her om dagen ga Yahweh den den manglene nøkkelen som jeg har lett etter. Dere vet alle at den Hellige Orden har gitt oss mange åpenbaringer angående Kadesj. En som skiller seg ut i for meg er synene av den "Nye Pakts Skip". I det første synet hang skipet i luften, flunkende nytt, og ventet på å bli brukt. Det representerte oss, Guds Nye Pakts Kirke. I det andre var skipet i vannet, med et stort NPKF flagg på masten, ankret fast mens det ventet på å seile. Problemet var at lagerrommet var tomt. Det hadde ikke noe last ombord.

    Vel, jeg tror jeg vet hva den lasten er nå. Her om dagen hadde jeg en drøm der jeg fant meg selv i en kornsilo. I midten av siloen var det en diger haug av tresket hvete, omringet rundt hele av tresket halm. Med en gang visste jeg at hvetekornene representerte Yahwehs Ord og at all halmen representerte redskapet som fikk oss hit -- den gamle Uavhengige Kirken som har blitt tresket ut av oss i løpet av de siste årene. Skipets lagerrom skal fylles med Yahwehs rene Ord og ikke med spekulative læresetninger eller de ting som er reservert for den indre kirken. Skipet seilte under NPKFs flagg ikke under Ordenens, skjønt det hadde Ordenens autoritet på pipene. Skipet må fylles inntil lagerrommet er fulle av Frelsens Ord for en verden som har et skrikende behov. Det vi gjør her i NPKF på vår søndagsskole og på andre møter er å forberede frøet som vil skjøsette denne kirken inn til sin verdensmisjon. Hva du investerer i dine sødagsskolestudier vil utruste deg for det tjenestearbeidet som kommer.

    Jeg tror fast på at det nye lederskapet i Ordenen gjorde helt rett da de utsatte Ordenens aktiviteter for en stund og gjorde NPKF til vårt nærmeste mål. Vi har bedt Yahweh om å åpne nye dører for oss. Han har gjort det. Hvilken dør har blitt åpnet? Svaret er Holmlia, i Oslo. Det er den eneste dør som har blitt åpnet. Og jeg tror vi ville være utrolig dumme hvis vi ikke går gjennom den nå!

    Jeg vet at dette er pastorens overbevisning også og derfor inviterer jeg denne forsamlingen inntrengende om å kaste sin sjel inn i misjonsarbeid og inn i etableringen av Holmlia Bibel-studie Gruppe. Jeg, for min del, vil gjøre det jeg kan for å støtte oppunder, og jeg har selv fått tillatelse til å starte et Engelsk Bibel-fellesskap i Oslo.

    Jeg anbefaler derfor, i Yahwehs Navn, at (1) vi gjør oss selv til flittige studenter av skriftene og absorberer det vi har blitt undervist i Sabbatsskolene, og (2) vi blir aktivt innvolvert i Holmlia-prosjektet.

    Jeg tror fast på at dette er den første døren inn til Kadesj og at hvis vi ikke går inn i den kommer vi heller ikke inn i Kadesj. Dett er jo det Kadesj er for -- den er en misjonsbase for de hellige som lever i et tett, samarbeidende fellesskap med hverandre. Hvis vi ikke allerede er aktiv på misjonær- og undervisningsfrontene, hva vil da være meningen med Kadesj?

    Jeg lar disse tingene bli så dere kan be om at Yahweh, i sin visdom og nåde, fremdeles vil nedlate seg til å åpenbare Kadesj for oss innen mai. Men først, la oss overgi oss selv til Bibelgrupper og starte å vitne på gatene, dette er min bønn i Yah'shuas Navn. Amen.

    Tilbake til hovedsiden

    Laget: 14. november, 2004
    Oppdatert: 14. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling