Sist måned snakket vi om renhet og modenhet, å rope på hyrden, å vinne over verden, og åndelig diarki. Jeg avsluttet kommentarene mine med å si at noen mennesker har "nok av Kristi kjærlighet i sine hjerter til å gjøre dem ulykkelige." Jeg tror at noen av dere ble forbauset over dette slik at jeg må forklare videre.

Hvis vi ikke lar Kristus komme inn i selve kjernen av vår eksistens og ta over kontrollrommene i våre liv, så vil hans tilstedeværelse, hans tilstedeværelse i noen deler av livene våre, og ikke i andre, skape en krig mellom de motsettende syn på livet, og vi vil leve i en krigstilstand. La oss derfor være fullstendig endefram og ærlige -- Kristi syn er ofte i konflikt med vårt syn, hvorfor ville Herren ellers si: "...du er verken kald eller varm; gid du var kald eller varm!" (Åpb.3:15). Så dypt festet i vår natur er selv-sentrerthet at vi ofte tror vi gjør ting til Kristi ære. Men ikke desto mindre når vi stopper opp og sjekker etter, ser vi at vi egentlig gjør dem for vår egen ære.

Sist måned sendte jeg et brev til alle medlemmene kalt Modent Disippelskap, i hvilket jeg utfordret alle av dere til virkelig å ærlig granske dere selv, og avsløre gudene i deres liv. For min egen del har jeg gjort mye av dette den siste måneden og har utfordret flere verdsatte antagelser i min egen personlige teologi. En av spørsmålene jeg stilte meg selv var: Er mitt personlige bilde og syn på Kristus resultatet av at jeg trekker ham ned på mitt eget personlige ståsted av kunnskap eller erfaring, eller oppfatter jeg ham virkelig som opphøyd over min egen erfaring? Eller med andre ord: Er Kristus enda større enn det jeg har turt å la meg selv tro, til tross for alle de teologiske ordene man har forestilt seg som vi bruker, slike som "alt-vitende", "allmektig", altomfattende, og så videre?

Resultatet var ikke bare at jeg ga meg selv litt av et sjokk men jeg erfarte også en søt innstrømning av den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) som gav meg en veldig fred. Bare ved å utfordre mine antagelser...som kan ha vært rette eller gale (jeg vet det fremdeles ikke), tillot jeg muligheten av at Gud kunne ta mere over i livet mitt. Etter at jeg gjorde det på toget når jeg kom hjem fra arbeid for tre uker siden, har ting i livet mitt forandret seg.

Hvis vi skal være varme -- og vi trenger å være rødglødende hvis Sion skal bli virkeliggjort -- så må vi ydmyke oss selv mer og overgi de siste gjenstående områdene av selvstyre i våre liv til Yahweh. Hvis dere har indre strekkspenninger -- og her understreker jeg ordet indre, fordi vårt indre, åndelige liv, skulle være fullstendig uavhengig av våre ytre omstendigheter hvis vi er i Kristus -- hvis vi har indre strekkspenninger blir ikke dette alltid synlig for det bevisste sinnet, men det er unektelig klart for det ubevisste sinnet.

En skriver sier, der synes kanskje det er ganske dristig: "Enten må dere bortvise Kristus fullstendig fra deres liv og glemme ham, og ta helle kontrollen i egne hender, i hvilket tilfelle dere vil bli forenet i selvets kontroll; eller så må dere fullstendig underlegge ethvert tilbakeholdt område under Kristi kontroll, i hvilket tilfelle livet vil være kontrollert av Kristus, og derfor forenet."

Brødre og søstre, denne mannen snakket sant. Valget er "enten eller". Du må enten velge Kristus 100% og gå den smale Vei, Sannheten og Livet, eller så må du bortvise ham 100% -- og gå den brede vei, Løgnen og Døden. Det er grunnen til at jeg råder dere til å være veldig påpasselige når det gjelder å komme inn i denne Guds Nye Pakts Kirke, fordi vi går 100% av veien. Og hvis dere vender bort fra den, så er det bare én annen vei å gå, og det ville jeg ikke ønske for noen. De som har forlatt oss vil, hvis de er ærlige, bevitne hvor ensom og øde den andre veien er når du tidligere har fått kunnskap om sannheten.

Vær så snill å ikke bortvis Kristus fra livene deres! Velg den andre muligheten -- å underlegge ethvert tilbakeholdt områder fullstendig under hans kontroll -- karriere, barn, penger, sex, biler, kjæledyr, ekteskap, hobbyer, familie, selv kirke og religion! -- absolutt alt må bli overgitt. Og det som er rent, hellig og rett, vil han gi dere tilbake, renere og mer herlig enn dere noen sinne har erfart før.

Poenget mitt er, brødre og søstre, at det ikke kan finnes noen virkelig lykke i hjertet til en som har reserverte områder der Kristus ikke er invitert. Tvesinnethet kan ikke eksistere i sjelen uten å forårsake katastrofe. La oss be:

Far, jeg er takknemlig for at du fordrer hele mitt hjerte og ikke bare en del av det. Tilgi meg for at jeg ikke har overgitt enhver del av mitt hjerte til deg, og for de indre kampene jeg har. Hjelp meg til å overgi mitt hjerte i sin helhet til Deg, og slik skjenk meg et klart syn på sannheten. I Yah'shua's (Jesu) Navn. Amen.