Selv om det ikke er naturlig å forestille seg at vi vil leve hele vårt kristne liv på fjelltoppene og aldri komme ned i tvilens dal eller desillusjon, er det naturlig å forvente at en stor størstedel av livene våre skulle bli betegnet som utstråling og glede. Jeg nevnte for litt siden doktoren som sa at: "De fleste kristne forventer ikke at religionen deres vil gjøre dem noe særlig eller umiddelbart godt". Han fortsatte med å si: "Når jeg forteller dem at denne tilstanden av moralsk og åndelig nederlag ikke trenger å vare, at de kan finne seier og tilstrekkelighet og livlighet, ser de på meg som en som bekjentgjør en rar læresetning. For dem har nederlag blitt det naturlige".

En annen doktor forteller om en liten jente som led av skjevhet, som ble brakt til ham for behandling. Etter å ha behandlet henne en stund fikk han henne til å stå helt rett og sa: "Gå nå bort til moren din." Hun gikk helt rett for første gang på flere år og så, i det hun brast i gråt, kastet seg selv i morens armer og gråt: "Åh Mamma, jeg er helt skjev."

Hvorfor er det at så mange av oss synes at å være åndelig rett og stående er noe rart og unaturlig? Hvorfor kan ikke folk tro at Yah'shua har tilgitt dem og at de kan få styrke her og nå til å leve et seirende liv? Så mange kristne forventer ikke noe utforbi gjentatt tilgivelse for hele tiden gjentatte synder. De forventer helt opplagt ikke seier over dem. Denne ikke-forventende holdningen er noe som vi som et folk må konfrontere, og nå. Vi har ikke råd til å la oss komme dit hen at nederlag er det naturlige.

I så mange år har det sett ut for oss som om kirken har stagnert. "Hvor er alle de nye medlemmene?" Har det blitt spurt om hele tiden. Vel, for det første, la oss være brutalt ærlige mot oss selv -- vi har blitt overvunnet! Ja, og mange ganger! Paulus sa: " Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut" (2.Kor.4:8-9). Så vi har tapt mange slag, men vi har ikke på noen måte tapt krigen. Og vi kommer ikke til å tape, eller hva? [Nei].

Vel, israelittene ble overvunnet da de gikk opp imot Amalek på sitt eget tiltak -- de ble grundig slått. De anerkjente sine synder, men de nektet å akte på Mose profetiske advarsel som fortalte dem at deres generasjon måtte dø ut i ørkenen. Så de gikk til angrep, og ble overvunnet.

Det samme skjedde med oss. Mange nektet å tro at den tidligere kirken var forkastet -- vist bort, og oppløst. De fortsatte, og hva skjedde med dem? De har blitt overvunnet. De er åndelig hjemløse og vil ikke innrømme sin dårskap. Men det vil de etterhvert, for de vil forbli overvunnet og ikke skapende, og livene deres vil kastes bort om de ikke våkner opp, og omvender seg. De fleste av dem har prøvd å gå i andre kirker, og har blitt skuffet. Og det er fordi de ikke er blitt kalt til de kirkene. De ble kalt til å komme hit. Og egentlig, brødre og søstre, er det alt vi trenger å vite for å tro og handle -- at Yahweh har kalt oss sammen. Og hvis Han har kalt oss, er det best at vi kommer i gang med arbeidet, ellers vil vi falle vekk og gå tilbake til Egypt fordi det ikke er noe annet sted hvor vi kan gå!

De fleste av dem som ble igjen og gikk inn i NPKF, opplevde at det "gamle" selvet døde -- om ikke fullstendig, så i hvert fall delvis. Denne "døingen" må fortsette mens vi fremdeles er i Kadesj-barnea -- inntil vi igjen har blitt gjenoppfylt av den Ruach haQodesh! Jeg vil at dere skal tenke over det løpet av den neste måneden og finne alle de skriftsstedene dere kan om åndelig dåp.

La oss be: Kjære Far i Himmelen, Du legger, akkurat, nå fingeren på behovet vårt. Hjelp oss å presse imot et rikelig livs porter og tre inn i Din seier. Hva enn som skjer, frels oss fra å la det å bli overvunnet være det naturlige, Brenn ut det kjødelige mennesket, slik at vi fullstendig -- 100% -- kan tilhøre Deg. Dette ber vi om i Yah'shuas Navn. Amen.

Hvis noen av dere har blitt stukket i hjertet av den Ruach haQodesh og ønsker å forandre livene deres ved å følge Kristus, så inviterer jeg dere til å komme og stå her framme og gjøre deres forespørsel kjent. Vi vil så invitere dere til å følge mønsteret som er gitt i det Nye testamentet der det står:

"Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, brødre' Peter sa da til dem: 'omvend dere, og enhver la seg døpe på Yah'shua haMashiachs navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Ruach haQodesh's gave!'" (Apg 2:37-39).

Måtte Yahweh velsigne dere og lede dere inn i et rikt liv, ved tro på hans Navn, er min bønn, i Yah'shuas navn. Amen"