Enhver av oss som går for å være en Herre Yah'shua haMashiachs etterfølger må møte dette flengende og utfordrende spørsmålet: Reflekterer mitt kristne liv det faktum at i Kristus er jeg "mer enn en seierherre"? Kan jeg stå ved begynnelsen av enhver dag grepet av en forsikring om at ikke noe kan hende den dagen som ikke Kristus og jeg kan hamle opp med sammen? Dette, brødre og søstre, er en tøff utfordring, men den må bli møtt, spesielt hvis du føler at dine personlige problemer er så vanskelige at ingen andre kan ha muligheten til å forstå eller hjelpe deg.

Dette folket -- dette Nye Pakts Kristne folk -- trenger ikke noe mer akkurat nå enn selv å oppdage at i Kristus har vi ikke bare ressurser til å møte problemene våre idet de oppstår, men å vinne over dem. Hva er dine problemer? Økonomisk gjeld? Ekteskaps-problemer? Frykten for å vitne? Sykdom? Usikkerhet?

En av den moderne kristendommens problemer er, som en kommentator la merke til, "ingen-forventning". Jeg håper det ikke gjelder for oss for hvis det gjør det, så er situasjonen veldig alvorlig. Når vi ikke venter at noe skal skje, skjer det heller ingenting. De av oss som lever i vesten -- og det er de fleste av de som er tilstede -- har sett hva skjebnetroens forferdelige kraft kan gjøre i andre deler av verden når talentfulle og dyktige mennesker lener hodet tilbake i håpløs oppgivelse. Men det som er verre er å se at kristne slår seg til ro i en "ingen-forventnings" ånd og lever livet ut i åndelig og moralsk nederlag.

En kristen psykiater, en Dr. Worcester, La merke til: "De fleste kristne forventer ikke at religionen deres vil gjøre dem noe særlig eller umiddelbart godt. De ser ikke engang på seg selv som seierherrer, og i hvert fall ikke mer enn seierherrer".

Vel, brødre og søstre, det er ikke noe vi har råd til å gjøre i den Nye Pakt. En av skriftstedene dere ble spurt om å lese som forberedelse til i dag var fra Johannes 17 der det står: "Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden" (v.14). Nå ønsker jeg ikke at noen skal hate oss, men det er best at dere begynner å tro og akseptere at når vi virkelig begynner å gjøre Herrens arbeid i Hans styrke, kommer det bare til å være to typer mennesker vi møter -- de som elsker oss og de som hater oss, akkurat som det var da Jesus levde på jorden.

Nå vet jeg at det er mange av oss som er redde fordi -- vi ikke vil skake opp ekteskapets, familiens og arbeidsforholdenes båt -- vi ønsker å være i Kristus, men likevel holde fred med vår neste, spesielt med våre familier som så ofte vender seg imot oss. Men vi, som har i oppdrag å bygge byer av lys og hellighet, hvor vi kan erklære: "...Ham være æren og makten i all evighet..." (Åpb.1:6) fordi Hans makt og ære sannelig er blandt oss, har ikke råd til med noen andre forventninger enn den svart-hvite som vi har lest om i Åpenbaringens Bok i dag, fordi det er hva Yah'shua har lovet oss.

Guds Nye Pakts Kirke er ikke bare "enda en trosretning" -- en av alle disse trosretningene som bare dukker opp rundt omkring. Guds Nye Pakts Kirke er forløperen til det teokratiske styresettet, som vil regjere i tusenårsriket, under Kristus, som alle førstefødte kristne en gang vil strømme til. Det er, som sagt, den Nye Pakts Union eller Echad av alle sanne troende som elsker hele evangeliet. Det er det nye Israel, i hvert fall en del av det, og på dette tidspunkt, mest i håpet. Ikke desto mindre gjelder fremdeles de løftene som ble gitt til våre forfedre i Israels Hus oss.

Temaet vårt dette året er Samling. Samling til hva? [Kadesj]. Det er riktig. Men vet noen hvor vi er nå? [Verden]. Ja, men mer enn det. Hvor vi -- den Nye Pakts Kirke -- nå er, åndelig, korresponderer nøyaktig med et sted der Israels barn var før deres angrep på Kanaan. Har noen, som er godt kjent i bibelen sin, en aning om hvor det kan være? [...]. Vennligst slå opp i biblene deres i femte Mosebok 1:19 -- hva var navnet på stedet som israelittene kom til etter at de hadde passert den forferdelige ørkenen Horeb? [Kadesj-Barena]. Ja! Kadesj-barnea!

Hva betyr ordet "Kadesj"? [By av Hellighet]. Ja, et Hellig Sted, eller en By av Hellighet! Slik skulle det i hvert fall ha vært. Men kan noen fortelle meg hva som hendte der? [...]. Det var herfra et det ble sendt ut tolv spioner til Kanaan (4.Mos.13), og hva skjedde så? To ga en positiv tilbakemelding -- Josva og Kaleb -- og ti en negativ tilbakemelding. Hvem trodde israelittene på? De ti! Flertallet! Hva skjedde så? Folket ønsket å dra tilbake til Egypt! (4.Mos.14:3). Miriam og Aron hadde allerede knurret mot Moses (4.Mos.12) og betalt dyrt for sin kritikk, og nå var hele Israel, bortsett fra to, mot Moses og Yahweh! På grunn av sin tvil, forbannet Herren dem, og sa at de skulle vandre i ørkenen i førti år. Så hva gjorde de? De prøvde å komme seg inn i Kanaan i sin egen styrke og ble overvunnet av malakittene (4.Mos.14:40-45).

Så hva gikk galt? Hvorfor trodde ikke folket? Hvis dere studerer skriftene nøye, vil dere se at folket hadde tro til å skvette soningens blod (4.Mos.12:28) og å komme ut av Egypt (verden), men de hadde ikke tro til å komme inn i deres "Kanaanske" hvile. Derfor, selv om de var forløste, var de en førti års sorg til Yahweh.

Nå, de av dere som har profetiens ånd vil med en gang merke at dette er det som skjedde i den tidligere kirken. Folket knurret og klaget på sin leder, selv hans egne "Aron og Miriam", og alle med noen få unntak ga "negative tilbakemeldinger" om fremtiden. De prøvde å ta sitt Kanaan, men de ble drevet tilbake. Derfor oppløste Yahweh kirken og har latt den vandre i de siste årene, slik at folk kunne bli forfinet og renset.

Så her er vi -- Vi har samlet oss ut av Egypt -- verden -- og har søkt om Yah'shua haMAshiachs sonende blod i våre sjeler, men vi har ikke gått inn i vår "Kanaanske hvile".

Etter at Israel hadde vandret i førti år gikk hun tilbake til Kades-barnea, der Miriam var blitt begravet (4.Mos.20:1). Og der hendte det en ny begivenhet da Moses mislyktes i å lovprise Yahweh -- han slo til berget og vann strømmet ut, men han mislyktes i å gi Yahweh æren. Åpenbaringens berg er igjen blitt slått, brødre og søstre, slik at de hellige får slukket sin tørste. Måtte vi ikke mislyktes i å gi Yahweh æren denne gangen.

Vel vi er nå tilbake i Kadesj-Barnea igjen, brødre og søstre, og vi har fremdeles en marsj i vente -- til det Lovede Land gjennom Edom og Moab. Så har vi vår åndelige "østbanke" som vi må overvinne. Og når vi kommer dit kommer vi til å møte "Jerikoet" vårt. Og å overvinne det kommer til å kreve en tro vi aldri tidligere har hatt!

I mellomtiden, er vi i vårt Kadesj-Barnea, i hvert fall de fleste av oss. Det er fremdeles litt tid igjen for de som forlot oss da kirken ble oppløst -- de som går for seg selv langt etter, som ikke har noe annet sted å vende seg enn til Egypt -- får å ta igjen, og være en del av den neste store utvandringen. Vi ønsker elle at de skal komme hjem, men bare de kan velge. I mellomtiden, kommer flere medlemmer med oss, akkurat som nye sønner og døtre ble født til Israel, og deres komme er vesentlig og høyst velkommen! Så til de som blir med oss, sier vi: Velkommen i Yahweh Israels Guds Navn!

La oss be: Far, vi ser hvordan vi har forlatt verden og har søkt etter Yah'shuas blod for tilgivelse av våre synder, men vi tilstår fritt at vi ennå ikke har gått inn i vår Kanaanske hvile. Vi ønsker av hele våre hjerter å gå inn i vårt lovede land, vårt Kadesj, og ber om at du vil overgi det i våre hender slik at vi kan fullføre det verk som du har gitt oss og finne vår hvile. I Yah'shuas Navn. Amen.