Vi har sett hvordan ordet "mer" skiller seg ut i teksten som danner grunnlaget for dette årets undervisnings temaer (Rom.8:37) på en kraftfull og særegen måte: "Men i alt dette er vi mer enn seiersherrer" (dir. ov. fra eng.) Som det er sagt allerede, så er det "mer" som teller fordi det er det "plusset" som er eiendommelig for det kristne evangeliet og som gjør det forskjellig fra alle andre typer religion. Dette "mer" lar oss overgå det alminnelige nivået av godhet, oppnåelser, glede, og strålende liv. I livskampen, er det det lille ekstra av styrke som teller, den ekstra styrken til å hode ut, den ekstra energien som kristne har tilgjengelig som holder dem fra å falle sammen når alt rundt dem går i stykker.

Jeg lurer på hvor mange av de som er tilstede i dag som har noen uvaner? Kanskje jeg kan stille spørsmålet på en annen måte: Vil alle de som oppriktig kan si at de ikke har noen uvaner vennligst reise seg? ..... Nå la meg stille dere et annet spørsmål: Hvor mange av dere har prøvd av ren viljestyrke å slutte med en uvane, men etter kort tid har det mislykkes? ...rekk opp hånden... Jeg er sikker på at det gjelder oss alle. Kanskje er det røyking, latskap, uforsiktighet når vi snakker med andre, banning, uryddighet, hissighet, eller noe av hundrevis av andre uvaner som plager menneskeheten. Det kan være noe lite, som å glemme å re sengen etter å ha stått opp, eller det kan være noe alvorligere som en trang til å stjele. Jeg lurer på hvor mange ganger dere har inngått nyttårsforsetter om å slutte med en uvane og så gitt opp fordi det mislyktes etter bare noen få uker eller måneder? Vel, hvis dere har uvaner -- og det vet jeg dere har -- så har jeg noen gode nyheter til dere, for apostelen Paulus bevitnet: "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk" (Fil.4:13).

Der har vi det igjen, brødre og søstre, et til av disse superlativene -- "alt". Dette er et av de skriftstedene jeg liker best; og jeg tror det, fordi jeg vet at det er sant. Men hva betyr det egentlig? Betyr det at hvis jeg stoler på Kristus kan jeg bli en millionær? Eller bli den kjekkeste mannen i hele verden? Eller at jeg kan bli et intellektuelt geni? Eller at jeg kan kjøre bil med lukkede øyne? Ikke akkurat. Hvis Yahweh ønsker at jeg skal bli en millionær, så ja, selv om jeg har lite penger, betyr det at jeg kan bli en millionær. Hvis Yahweh ønsker at jeg skal bli et intellektuelt geni, ja, så kan jeg det. Dere skjønner, alle Yahwehs løfter avhenger av lydighet til Hans vilje.

Jeg skal nå skrive om Pauli utsagn på tre forskjellige måter som alle er sanne. Den første er dette: "Alt, som er Yahwehs vilje, makter jeg i Ham som gjør meg sterk" Den andre ligner "alt jeg trenger makter jeg å gjøre gjennom Ham..." Den siste måten er slik: "alt som behager Yahweh kan jeg gjøre gjennom Ham..." Skriftene forteller meg at Yahweh vil gi meg alt jeg trenger hvis jeg tror på Hans løfter, men ikke nødvendigvis alt jeg ønsker meg. Jeg må ha tro.

Jeg har selv prøvd å bruke ren viljestyrke til å kjempe med uvaner i livet mitt, men de fleste av dem har vunnet over meg hver gang. Så ofte intensjonene våre slår feil fordi vi prøver å komme over svakhetene våre med vår egen styrke. Siden jeg ga livet mitt til Yah'shua haMashiach for litt under tyve år siden har jeg blitt oppmerksom på en ny grunnleggende kraft som arbeider i meg og som hjelper meg gjennom fristelsene jeg en gang var bytte for og problemer det ikke virket som om jeg kunne løse. Jeg skal fortelle om noen av dem.

Jeg vokste opp som enebarn, og hadde lite kontakt med andre barn på min egen alder, ettersom foreldrene mine da bodde i den Fjerne Østen. Jeg var sjenert og tilbakeholden og likte okke å være sammen med mine jevnaldrene. Jeg likte å være sammen med voksne så lenge jeg bare kunne sitte på sidelinjen og følge med. Gjennom hele ungdomstiden min holdt jeg meg mye for meg selv -- jeg var redd for mennesker, redd for å dumme meg ut, redd for å snakke offentlig. Selv da jeg gikk på universitetet hadde jeg bare en liten omgangskrets, bare tre eller fire venner.

Da jeg bestemte meg for å overgi livet mitt til Yah'shua haMashiach i 1977 forandret livet mitt seg drastisk. Til å begynne med følte jeg faktisk at kroppen min fyltes med ny kraft -- den Ruach haQodesh -- det var som om et digert flomlys ble slått på innvendig. Frykten jeg hadde for mennesker forsvant. I dag, nesten tyve år etter, kan jeg stå framfor et publikum med hundrevis av mennesker som jeg aldri har sett før og snakke eller preke uten noen forberedelser i det hele tatt. Nå vet jeg at av min egen kraft er dette umulig; snarere, jeg har opplevd den levende Kristus gjennom meg. De gangene jeg har tvilt på Ham, har jeg gått helt i stå og ikke visst hva jeg skulle si. Så jeg kan bevitne at "Alt, kan jeg gjøre gjennom Ham som gjør meg sterk".

Det andre området som Yah'shua har forandret meg på er helsen. Da jeg kom fra tropene og til Europa lot det til at jeg ble plaget av dårlig helse og noen ganger brukte jeg mer tid på skolens helsesenter enn på skolen selv. For sirka ti år siden, ble jeg slått av en uhelbredelig sykdom kalt calcific tendonitis som betenner muskel-bens forbindelsene eller senene i skuldrene. Jeg var i konstant smerte; armene og skuldrene mine frøs til, og jeg kunne ikke sove behagelig om natten. Doktorene tilbø meg kirurgi og kemoterapi men de sa at jeg ville bli permanent svekket av det og at det ikke var noen garanti for at jeg ikke kunne får det igjen. Jeg bestemte meg for å ikke få behandlingen men at jeg ville stole på Yahweh.

Det ble litt bedre men da jeg kom til Norge forverret det seg plutselig igjen. Jeg var desperat. Etter jeg hadde klaget bittert til Yahweh i en tid, bestemte jeg meg for å akseptere tilstanden min og legge den i Hans hender, og jeg sluttet å ta medikamentene som hadde noen ganske ukoselige bivirkninger. Jeg bestemte meg for å stole på Yahwehs løfte som sier: "Alt, kan jeg gjøre gjennom Ham som gjør meg sterk". Så jeg sluttet å tenke og klage over smertene og fortsatte med dagliglivet, i det jeg stolte på at Yahweh ville gi meg styrke til å være lønnstaker, far, ektemann og pastor. En morgen jeg våknet var smerten rett og slett borte! Øyeblikkelig befrielse! Skuldrene mine er svake, selv om de har blitt sterkere, og jeg kan fremdeles bare sove i visse stillinger, men nå er smerten borte.

Så hva mener han når han sier at vi skulle være mer enn seierherrer? Erfaringene jeg har hatt i livet -- og jeg har bare sitert to av dem -- forteller meg følgene. For det første, så betyr seierherre å vinne i kamp. Det kristne evangelium er ikke et passivt evangelium -- det er aktivt. For å være en kristen må du gjøre ting. Enhver av oss ble født inn i dette livet for å møte visse problemer og overvinne dem. Noen kan vi overvinne ved våre egne anstrengelser men med en stor del av dem kan vi ikke klare det. Så hvis det å være seierherre betyr kamp, hva betyr det da å være "mer enn en seierherre"? Det betyr, ganske enkelt, å vinne uten kamp!

Dere skjønner, da jeg innså at medisin ikke kunne gjøre noe med sykdommen min, og at jeg ikke kunne gjøre noe med det, sluttet jeg å sloss. Jeg aksepterte rett og slett situasjonen min, og la den i Yahwehs hender. I mitt tilfelle var det tydligvis Hans vilje at jeg ble helbredet, fordi jeg ble det. Noen av svakhetene våre lar Han forbli hos oss -- ikke fordi Han er slam, men fordi noen svakheter er nødvendige for at vi skal forbli ydmyke. Og ydmykhet er en av de viktigste egenskapene i Yah'shua haMashiachs evangelium.

Jeg har, som de fleste mennesker, hatt problemer i livet mitt, og jeg er sikker på at det er mer i vente i årene som kommer. Mange av dem er ikke løst. Og apostelen Paulus gir oss grunnen. Han var, som dere vet, en stor profet og åpenbarer -- mye av nytestamentet ble skrevet av ham. Han sier: "Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg" (2.Kor.12:7). Han sier ikke hva denne tornen var, og vi vet det ikke. Det kan ha vært en sykdom, en åndelig svakhet, en dårlig hukommelse, motstand eller forfølgelse, eller hva som helst. Men vi skulle fortå at uten den ville Paulus, den store apostelen, falt i stolthet. Han var sannsynligvis sin tids største teolog. Han hadde gjort mer for å fremme Yahwehs Rike enn noen annen disippel, og som vi vet har suksess en tendens til å gå oss til hodet, ja, selv Yahwehs tjenere. Jeg tror for min egen del at Pauli problem hadde noe med menneskenaturens uutømmelige problem, for i sitt brev til romerne, syvende kapittel, klager han over at han noen ganger gjør ting han ikke ønsker å gjøre. "Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg." (Rom.7:15). Og gjør vi ikke alle det? Føler vi ikke ofte avsky mot det vi noen ganger tenker, føler eller sier? Og det er fordi vi har to naturer -- en åndelig natur, og en fallen, svak, selvisk, opprøsk og sanselig natur. Den siste er grunnen til alle verdens forbannelser. Den er det menneskelige dilemma. Og det var på grunn av vår kjødelige natur at Yah'shua haMashiach kom inn til verden for å hjelpe oss å overvinne den.

"Alt kan jeg gjører gjennom Ham som gir meg styrke" Alt. Alt som vil gjøre meg til et helt, lykkelig, sømmelig og elskende menneske kan bli oppnådd gjennom Kristus, og Kristus alene. Ja, du kan overvinne noen av problemene dine ved fysioterapi, ved religion, ved mentale øvelser, ved ren viljestyrke -- du kan overvinne noen av tingene. Du kan slutte å røyke ved viljestyrke, du kan komme ut av alkoholisme ved viljestyrke. Sykdommer kan på en bemerkelsesverdig måte bli helbredet ved tro på oss selv og våre naturlige hjelpemidler. Mennesker kan bli mer kjærlige, snille og oppmerksomme på andre ved å bo sammen med, eller være sammen med, mennesker som er kjærlige, snille og oppmerksomme på andre -- vi påvirker hverandre til en viss grad, men vi kan aldri bli satt fullstendig fri fra vår falne natur og vi kan ikke altid leve ved vå egen styrke. Det finnes ingen filosofisk løsning, ingen magisk drikk som vil gjøre oss udødelige, ingen hemmelig religiøs doktrine som vil holde oss i live for bestandig.

Nå, brødre og søstre, for å gi en dose realitet. Vi kommer til å dø. Det er den eneste tingen, dere egentlig kan være helt sikre på. Dere vet ikke når dere skal dø. Dere kan være et barn og kanskje dø i en bilulykke, eller dere kan komme til å leve til en godt voksen alder. Dere kunne komme til å dø i morgen. Er det mulig at jeg kan leve for alltid "gjennom Ham som gir meg styrke"? Dette er det første og viktigste budskapet i kristendommen. Ja, det kan dere! Og ikke bare som en ubetydelig ånd, som er det eneste løfte som andre religioner kan gi (noen gir ikke det engang) men en fysisk oppstandelse. Det betyr at etter at dere har dødd, vil dere bli gitt en ny fysisk kropp som vil være udødelig, dette gjør dere i stand til å nyte de fysiske sansene som dere nyter nå, som en ånd ikke kan nyte. Men det er mer enn som så. Paulus sa: "og jeg har det håp til Elohim, som også disse selv venter på at det skal finne sted en oppstandelse både av RETTFERDIGE og URETTFERDIGE" (Apg.24:15). "For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske" (1.Kor.15:21). "Det blir sådd i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet" (1.Kor.14:42).

De dødes oppstandelse, for både de gode og de onde, er en gratis gave fra Kristus. Han forsikret en ubetinget oppstandelse ved selv å overvinne døden på korset. Dette er en av de mest grunnleggende læresetningene i den kristne tro (Heb.6:2). Før Kristi personlige død, og oppstandelse, fantes det ingen oppstandelse for menneskeheten. Siden den gang, har oppstandelser funnet sted. Ganske visst finner vi det nedskrevet i Matteus evangelium: "Gravene åpnet seg og mange av de dødes hellige legemeer stod opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i [Jerusalem] og viste seg for mange." (Matt.27:52-53). Fra den dag av, har enkelte oppstandelser funnet sted, og denne prossessen vil øke under Tusenårsriket, som skal komme. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å takke Yahweh for denne gratise gaven.

Den andre gaven Yah'shua tilbyr har sine betingelser. Den er ikke gratis på samme måte som oppstandelse er det. Dette er gaven som skriftene kaller "evig liv". Dette betyr ikke at en person vil leve for alltid, dette er allerede gitt ubetinget. Det evig liv er, er en spesiell livskvalitet.

Det er mange mennesker som lever i dag, som ville beskrive seg selv som ulykkelige og nedfor. Robert Redford, en amerikansk skuespiller sa en gang: "Hele livet mitt har jeg blitt rakket ned av skyld, fordi jeg føler at det er en forskjell på hvordan jeg ser ut, som jeg antar at er godt, og hvordan jeg føler meg innvendig." Like før sin død ble Elvis Presley intervjuet av en reporter som stilte ham spørsmålet: "Elvis, da du begynte med musikk sa du at du ønsket deg tre ting: å bli rik, å bli berømt, og å bli lykkelig. Du er i hvert fall rik og berømt. Er du lykkelig, Elvis?" Og til dette svarte Elvis: "Nei, jeg er så ulykkelig og ensom som bare det." Raquel Welch, den amerikanske skuespillerinnen og sex dronningen, sa: "Jeg fikk oppfylt alt jeg ønsket meg som barn, rikdom, berømthet, oppnåelser i karieren min, jeg fikk vakre barn, og en livsstil som virket fortreffene. Likevel var jeg totalt og fullstendig ulykkelig".

Venner, jeg vet ikke hva dere ser etter i livet, men en ting som jeg vet er at: det finnes ingen sann, evigvarende, lykke uten Kristus. Dere kan bli rike, berømte, finne dere fantastiske ektefeller, få vakre barn, ha en god kariere, men alt dette er ytterst meningløst uten et INDRE LIV AV KVALITET.

En veldig religiøs mann spurte en gang Yah'shua hva han måtte gjøre for å få evig liv -- denne indre kvaliteten av lykke, fred og selvtilfredshet. Han ba ham om å holde de Ti Bud. Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnedsbyrd mot din neste, du skal ikke begjære, hedre din far og din mor" (Mark.10:19). Den unge mannen svarte at han gjorde alle disse tingene, fordi han var religiøst tilbøyelig. Og så identifiserte Yah'shua svakheten hans, hans idol, hans gud -- nemmelig, hans kjærlighet for penger -- og sa at han skulle gi alt til de fattige og følge Ham. Han nektet og gikk sørgmodig bort.

Penger hadde et tak på livet hans. Det kontrolerte ham. Det var hva han levde for. Men Yah'shua sa: NEI! Lev for Meg! Fordi DET er den eneste måten å få evig liv på. Og han sa det mange ganger, til mange mennesker. Og dem som har satt Ham på prøve og stolt på Ham i alle ting -- ikke bare de områdene av evangeliet som vi liker -- men på alle områder -- har oppdaget at hva Han sa var sant, og at de som mottar Ham som sin Frelser får kraft til å leve i en tilstand av evig liv.

Yah'shua sa: "Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv" (Luk.18:29-30).

Evig liv er tilgjengelig nå, for enhver som er villig til å følge Yah'shua haMashiach. Og det vil være tilgjengelig i overflod som en arv i våre neste liv for vår rettferdighet her. Dere skjønner, vårt jordiske liv er bare en liten del av vår eksistens -- en liten, men likevel en utrolig viktig del. Det er som et prøvegrunnlag, en tid for åndelig vekst og utvikling, for våre fortsettende liv. Det vi får her kan vi ikke få noe annet sted. Det er et engangs-tilbud.

Uansett hvor gammel du er, eller hvor mange feilgrep du har gjort i livet ditt, eller uansett hvilke forferdelige ting du har gjort, lover Yah'shua deg evig liv nå, om du bare vil forandre retning og motta Hans gratise gave. Han lover å forandre deg -- på noen områder fort og gradvis på andre. I det kristne livet finnes det ikke noe slikt som "du kan ikke lære en gammel hund nye knep" eller "det er for sent" for vi har løftet om at "Alt er mulig gjennom [Kristus] som gir meg styrke".

Jeg er her som en representant for Guds Nye Pakts Kirke som, som en apostolisk og profetisk kirke, presenterer Yah'shua haMashiachs evangelium på kanskje den mest innflytelsesrike måten. Ved Kristi nåde har Han plassert, blandt disse feilbarlige menneskene en skatt et visdoms, åpenbarings, og profetiens hus for å hjelpe oppriktige og velmenende sannhetssøkere til å bli kjent med menneskehetens frelser og til å leve et liv i overflod -- et liv av kvalitet og mening.

Hvis noen av dere har blitt stukket i hjertet av den Ruach haQodesh og ønsker å forandre livene deres ved å følge Kristus, så inviterer jeg dere til å komme og stå her framme og gjøre deres forespørsel kjent. Vi vil så invitere dere til å følge mønsteret som er gitt i det Nye testamentet der det står:

"Men da de hørte det, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Yah'shua haMashiachs navn til syndens forlatelse, så skal dere få den Ruach haQodesh's gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle den som er langt borte, så mange som Yawheh vår Elohim kaller til seg" (Apg 2:27-29).

Måtte Yahweh velsigne dere og lede dere inn i et rikt liv, ved tro på hans Navn, er min bønn, i Yah'shuas navn. Amen"