Sp. Det er mange ting i Moseloven som jeg finner det vanskelig å tro at kommer fra Yahweh, slikt som slaveri og flerkoneri, for eksempel. Mesteparten av prestene som jeg har spurt har sagt at disse tingene var "innvilgelse på grunn av menneskelig svakhet" eller "de fikke den loven som de fortjente". Hva er din mening om dette?

Sv. Det finnes mange problemer med disse standpunktene som jeg personlig har vanskelig for å akseptere. Å tillate Israel å ha en konge i stedet for dommere kunne unektelig bli sett på som "innvilgelse på grunn av menneskelig svakhet" eller kanskje bedre beskrevet som "Yahwehs ettergivende vilje", som er, å tillate folket å få det på sin egen måte ved å gi dem et lavere bud etter at de ikke at tatt imot et høyere et.

Gnostikerne forklarte oppdiktede motsetninger mellom den Gamle Pakten og den Nye ved å påstå at det Gamle Testamentets Gud ikke var den Allmektige Gud men en halvgud eller verdensskaper. En gnostisk gruppe beskrev ham som den "sinte guden" som var uforløst, og påsto at da Kristus kom aksepterte dette halvgudommelige vesenet Evangeliet og ble "frelst" og "myk". Hentydningen er at Jahve (Yahweh) eller Jehova var en engel som fikk ansvaret for å styre en meget baklengs, uåndelig planet. Selv om denne teorien er tiltrekkende og tiltalende, er den uten garanti i bibelen. Hvis Yah'shua (Jesus) virkelig var den "Allmektige Elohim (Gud)" (selv om de fleste gnostikerne nekter for at han var Elohim (Gud)) og Jahve var en opprørsk, eller halv-forløst "verdensskaper", kan du være sikker på at han ville ha noe å si i saken. I stedet erklærte han seg lik Jahve -- han erklærte at han og Yahweh var en og samme!

Dette er derfor ikke løsningen på problemet ditt. Den andre populære "forklaringen" er at bibelens deler ikke er av samme autoritet. De fastholder ved at det Gamle Testamentet er "primitivt" og at det Nye Testamentet er mer "avansert", og at dette hentyder til tankeutvikling fra det primitive til det velutdannede. Kulturell Darwinisme er deres hypotese. Den Nye Pakt avviser denne teorien. Hvis vi utvikler oss til større forståelse (nå snakker jeg ikke om teknisk utvikling men sosial og moralsk) så når jeg ser på den jugoslaviske konfliktens barbarisme og den kambodiske borgerkrigens grusomhet, og mangfoldige andre konflikter mot slutten av 20 århundret , er jeg tvunget til å konkludere at moralsk og etisk har mennesket ikke forandret seg en smule. Assyrerne i gammeltestamentlig tid ville følt seg som hjemme blandt Pol Pots snikmordere og mer enn villige til å ta del i den "etniske rensningen" i Kroatia og Bosnia.

Vi blir derfor etterlatt med et dilemma. Konservative teologer erklærer, for eksempel, at flerkoneri var en innvilgelse på grunn av menneskelig svakhet. De erklærer at siden dette var kulturelt normalt på Mose tid, tillot Yahweh det til folket var av et mer omvendt sinnelag. Til dette må det selvfølgelig stilles et viktig spørsmål: Til hvem er dette en innvilgelse? Hvis vi skal forstå dem rett, så er det antageligvis bare til mennene, for å tilfredsstille deres seksuelle lyster. Er det derfor slik å forstå at Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), som sa at Yahwehs nåde var like tilgjengelig for kvinner som menn og som erklærte at han var det Gamle Testamentets Elohim (Gud), vek tilbake for mennenes seksuelle lyster og fikk kvinnene til å betale for det? Hvis flerkoneri faktisk er en "innvilgelse på grunn av menneskelig svakhet" så må det være en innvilgelse på grunn av mennene på bekostning av kvinnene! Og det ville gjøre Yahweh til en partisk Elohim (Gud), som favoriserte menn og foraktet kvinner ... som selvfølgelig er det bildet som humanister og feminister ønsker å vise av bibelens Elohim (Gud).

Yahweh erklærer utvetydig at han ikke er en partisk Elohim (Gud) (f.eks Job 34:18-19; 5.Mos.16:19; Luk 20:21). Over alt er partiskhet fordømt (1. Tim.5:21). Og han åpenbarer seg selv som Frelser for både kvinner og menn i like stor grad ved måten han behandlet begge upartisk som Elohim- (Gud)-i-kjødet, Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Vi må derfor velge enten vi vil forkaste bibelen og lage våre egne teorier eller akseptere den som det den påstår at den er: Yahwehs Ord. Med andre ord, må vi velge at Moseloven var Yahwehs lov og at dens sannhet er uten tid. Faktisk må vi tro dette, om ikke av noen annen grunn, så fordi Yah'shua (Jesus) sa det, for han sa at ikke en tøddel av Torahen (loven) ville bli uten gyldighet før alt var fullbrakt (Matt.5:18; Luk.16:17). Og han erklærte gjennom sin profet, Jeremias, at den eneste forskjellen mellom den Gamle Pakten og den Nye (som skulle komme, og som kom ved Yah'shua (Jesus)) var at loven, som hittil hadde vært satt med ytre reguleringer som hvis de ikke ble adlydt måtte bøtes med livet, ville bli indre -- skrevet i menneskets hjerte. I stedet for å være, som den var i den Gamle Pakten, en forbannelse som ytre ble pålagt, ville den bli en velsignelse skrevet på menneskets hjerte med den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) penn (Jer.31:31-34).

Hvis dette er sant om flerkoneri -- som bibelen sier vil være den naturlige tilstand for den menneskelige rase i tusenårsriket (Jes.4:1-3), så må dette antageligvis være sant angående slaveri. Hele slaveribegrepet er skrevet ikke bare i det Gamle Testamentet men også inn i det Nye, men kanskje ikke helt på den måten tenker seg det. Yah'shua haMashiach's (Jesu Kristi) evangelium er et evangelium av slaveri. Apostelen Paulus forsto at vi er "Kristi slaver" og at dette er den herligste og lykkeligste tilstanden man kan være i (Rom.6:22; Ef.6:6). Så hvorfor finner vi da slaveri avskyelig? Hvorfor opphøyer vi Wilberforce og tilhengerne av opphevelse av slaveri som kjempet for nettopp dette og å gi ethvert menneske sin verdighet? Fordi slaveriet som de kjempet mot var ondt og Yahwehs slaveri er rettferdig. Kristi evangelium setter oss ikke i lenker men frir oss fra dem. Så hvordan kan noe slikt bli sett på som "slaveri"?

Når jeg forteller mennesker at jeg tror på slaveri, tror de enten at jeg er fra vettet eller fullstendig ond. Men vanligvis vet de ikke hva jeg snakker om fordi ordenes betydning er forandret. Jeg ser på meg selv som en "gay" (glad) person, men jeg er aldeles ikke homoseksuell (også "gay"). Egentlig betydde "gay" "livslystig og glad" -- i dag betyr det ikke det. Jeg ser på meg selv som en slave -- en slave for min Elohim (Gud), en slave for Kirkens Patriarkat, og en slave for min lokale pastor. Jeg kan forsikre deg om at jeg ikke går rundt i lenker, heller ikke søker jeg å unnslippe deres autoritet ved den minste mulighet. Jeg er glad for å være deres slave fordi jeg er fri. Slaveri, i bibelsk betydning, er tjenerskap, eller, i Nytestamentlig sjargong, disippelskap. Jeg er en Yahwehs tjener, en tjener av kirkens ledere, og av disiplin -- eller disippelskap.

Å ta mennesker til fanger og sette dem i fysisk fangenskap er sant nok beskrevet i det Gamle Testamentet. Yahweh tillot Israelittene å ta sine fiender til fange. Grunnen til at han gjorde dette var for å gjøre dem i stand til å bli omvendt til Hellighetens Vei, til Mose Pakt som var den eneste tingen som kunne frelse dem. De som ble drept mistet sine liv fordi (a) de var ytterst fordervet, og (b) Yahweh visste at de aldri ville omvende seg og i stedet forderve Israel. Loven krevet at disse slavene skulle bli løslatt etter en tidsperiode. De skulle tas til fange til sitt eget beste, noe vi ikke alltid setter pris på. Men gjør ikke foreldre sine barn til "slaver", og bringer dem under disiplin (den "Gamle Pakt"), til deres eget beste før de er ansvarlige nok til å handle fritt med sin egen samvittighet (den "Nye Pakt")? Slik har Yahweh gjort med nasjoner.

Under den Nye Pakt, som krever at Rorahen (Loven) er skrevet i hjertet ved den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) til en fritt omvendt sjel, har den Gamle Pakts Lov med slaveri blitt løftet til et høyere plan av bevissthet. Mens den Gamle Pakts Lov ble forvaltet av et spesielt prestedømme -- det Aronske og Levittiske Prestedømmet -- så skulle den Nye Pakt forvaltet av et høyere prestedømme, det Melkisedekske Prestedømmet, ved hvilket Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er vår høyprest (Heb.7:11-12,24). I følge denne loven kommer slaveri naturlig ved den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Alle sanne kristne gjør seg selv til slaver for Kristus frivillig fordi de har smakt den fantastiske frukten av dette slaveriet. Det er sant at slaveri noen ganger kan være ubehagelig ettersom det åndelige selvet fører krig mot det kjødelige selvet -- det kjødelige selvet ønsker å gjøre det åndelige selvet til slave (etter den måten man vanligvis tenker på "slaveri") mens det åndelige ønsker å gjøre det kjødelige (på den måten som jeg her prøver å framlegge). Under slik krigføring, kan sant slaveri noen ganger virke som "vanlig" (undertrykkende) slaveri. Ja, gir vi ikke Yahweh full tillatelse til å gjøre med oss hva enn han, som Hersker, ønsker, selv om det er ubehagelig eller smertefullt? Og gjør vi ikke dette i tro, fordi vi stoler på ham når han sier til oss at det er til vårt eget beste og frelse?

Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) har helliget ekteskap og slaveri i den Nye Pakten ved å gjøre dem "naturlige" og fra hjertet. Han avskaffet aldri noen av dem. Hvordan tusenårsrikets verden med flerkoneri vil bli har jeg bare en svak aning om -- jeg vet bare at Yahweh har sagt at det vil være slik, og at det vil være naturlig for oss, og at han vil utpeke ektemenn sine hustruer slik han gjorde før (2.Sam.12:7-8). For mesteparten av verden er dette unaturlig, akkurat som rettferdighet og ærlighet blir mindre og mindre "naturlig". Vår oppfatning av ting er relativt -- det kommer annen på vår egen åndelige tilstand og måten sinnene våre er blitt opplært på. Vi, som kristne, skulle bli opplært av Yahwehs Ord og ikke av verden.

En dame skrev nylig til meg for å motsi det bildet jeg her har fremlagt om loven, og sendte noen av de klassiske skriftstedene til forsvar for sin stilling (1.Tim.3:2; Tit.1:5-6; 1.Mos.2:24; 1.Kor.6:18; 7:2; 1.Tes.4:4 osv.). Det hun ikke innså eller forsto var at den første kristne kirken var en overgangskirke. Selv om den originalt var jødisk (og derfor vant til både polygami og slaveri), ble den fortløpende hedensk (romersk og gresk), både kulturelt og generelt av utseende. Den kristne kirken (eller rettere sagt kirkene) har stort sett vært hedenske de siste to tusen år, og instruksjonene gitt i det Nye Testamentet etter evangeliene (og brev som Jakobs og Hebreerne, som var adressert til hebraier, og tilfeldigvis ikke skrevet av Paulus) er stort sett til disse hedenske kristne.

Vi lager et skarpt skille mellom "hedensk kristendom" og "hebraisk kristendom", for de to er ikke det samme. Og mange konflikter har vært reist mellom dem (interessant nok aksepterte hedensk kristendom slaveri helt til det 18. århundret). 21. århundrets kristendom -- katolikker, ortodokse, og protestanter -- er hedensk. Det er ikke de første kristnes kristendom og vil ikke være tusenårsrikets kirkes kristendom. Hedensk kristendom er, selv om den er en viktig del av verdenshistorien, en innvilgelse på grunn av menneskelig (og spesielt hedensk) svakhet.

Det vi kommer til å se i de siste dager og som vi til en viss grad ser allerede med grupper som Messiansk Jøder, Guds Verdensvide Kirke, Syvende Dags Adventister, BetHaShem Midrash, osv.) er en sammenflyttning av jødedom og kristendom. Med dette mener jeg ikke at den kristne kirken vil gjenoppta omskjærelse og dyreoffer eller andre skikker som ble opphevet ved den Nye Pakten, men den vil vende tilbake til sine hebraiske kulturelle røtter slik at den kan bli tusenårsrikets kirke, riktig etablert i Torahen (Loven) gjennom Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) Nye og Evigvarende Pakt.

Guds Nye Pakts Kirke er en slik kirke. Vi forbereder oss på tusenårsriket. Våre læresetninger og skikker utvikler seg progressivt mot og reflekterer tusenårsrikets omgivelser. Hedenske Kirker må, selv om deres motsetning til denne hedenske verden er viktig, og vil til slutt tilpasse seg til denne tusenårsrikets kirke. Faktisk vil de alle bli absorbert av den, eller for å si det mer presist, vil medlemmene dens bli det, fordi de hedenske kirkene som organisasjoner vil stort sett forsvinne i den Store Trengselen.

Som slutning, da, så var Moseloven blåkopien og forutanelsen av Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) Orden i tusenårsrikets teokratiske verden. Den inneholdt tillegg som dyreoffer for å peke ut Kristus for sjeler som, når han kom, ble opphevet. De uttrykte Kristi sanne prinsipper på et lavere plan som var i samsvar med menneskenes åndelighet, for Yahweh skaper alltid omgivelser som mennesker kan utvikle seg åndelig i. Paulus som var hedningenes apostel og som revolusjonerte evangeliet med den dybden av innsikt han hadde, var, som døperen Johannes, en forløper, som forberedte en vesentlig hedensk verden for tusenårsrikets ordens herlige dag.

La oss derfor være vise, ikke i å dømme Ordet, men i å forstå det i sin store og herlige historiske sammenheng. Bibelen må ikke forvrenges for å passe inn i de læresetningene og idéene som vi på forhånd har gjort oss opp en mening om. For noen kristne var det umoralt å spise kjøtt -- Paulus overga dem til sin egen samvittighet forutsatt at de ikke prøvde å påtvinge kjøttetere sine vegitarianske ideer som også måtte leve etter sin samvittighet. Begge skulle være tillatt å lovprise Yahweh. I dag har hedenske kristne (spesielt protestantiske som lutheranerne og anglikanerne) vondt av å innvilge at kulturer i Afrika og andre steder, hvor flerkoneri er normalt, skulle få lov til å leve etter denne ekteskapelige livsstilen i følge sin samvittighet fordi de ser at denne livsstilen er i tråd med bibelske skikker. Det er synd at de ikke også innvilger den bibelske læresetningen om at dette vil være normalt i tusenårsriket.

Apostelen Paulus etablerte renskårede regler for de hedenske kirkene og en av disse var at de stort sett skulle være monogame. Derfor ble pastorer og diakoner instruert til å leve monogamt og på denne måten sette et eksempel. Hans grunner var enkle -- ulikt hebreerne som hadde levd med flerkoneri i årtusener, var ikke hedningene så seksuelt moralske. Faktisk bruker Paulus mye tid på å irettesette hedningene på grunn av deres seksuelle tøylesløshet. Som et resultat har hedensk kristendom blitt monogamt, og dette er også slik det må være, for vi ser seksuell tøylesløshet over alt i den hedenske kulturen i dag, og for disse ville flerkoneri ganske enkelt bli en unnskyldning for perversitet.

Det samme er sant i dag når det gjelder slaveri (tjenerskap/disippelskap) i en kultur som understreker rettigheter og egosentrering. Patriarkalsk styresett, som vil være det karakteristiske ved tusenårsrikets kirke, er forbannelse for moderne hedensk kristendom. I disse dager går kristne fra en trosretning til en annen når det passer dem og viser liten overgivelse. Kirker fortsetter med å splittes i større og større grad. Problemet er "jeg" kulturen som forlanger at ethvert individ skal være fri til å gjøre alt hva han vil. Slik er det ikke med sann kristendom.

Jeg tror at med disse forståelses-nøklene, vil du begynne å sette pris på herligheten og skjønnheten ved Moseloven i den Nye Pakts lys. Framfor sannhet fordamper antatte motsetninger. Men, hvis du skal se sannheten, må du være helt ærlige og akseptere alle Yahwehs Ord, og ikke bare det som du liker og som støtter den rådende hedenske kulturen. Uten denne ærlige fremgangsmåten, vil bibelen forbli en forseglet bok, full av forestilte motsetninger og skrekkhistorier. Sannheten setter deg i sannhet fri. I mellomtiden, la alle kristne leve ved ren samvittighet (Apg.24:16), i det vi også husker at en ren samvittighet ikke alltid nødvendigvis gjør en mann uskyldig (1.Kor.4:4). Sakene du tar opp er ikke enkle og krever, for å bli løst, fullstendig ærlighet, og en dyp kunnskap om bibelen og historie, og følsomhet for den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Det er høyst usannsynlig -- jeg ville til og med si umulig -- at alle kristne vil være enige når det gjelder disse tingene. Hva enn vårt synspunkt er må vi føle oss frie til å være Kristi disipler i følge graden av vår åndelige utvikling og være tillatt å velge Yahweh framfor mennesker (Apg.5:29). Det er Yahweh som dømmer til slutt (1.Kor.4:4).

Det er sant å si at den Nye Pakts syn på tusenårsrikets kirke ikke er likt av de fleste kristne fordi de bringer århundrer av verdsatte tradisjoner i uorden. Uansett hvem som har rett, vil tusenårsriket komme på sin egen akkord og Kristus vil etablere et rike på sin egen måte, ikke menneskers. Nye Pakts Kristne søker ikke å påtvinge andre kristne sitt syn. Som jeg har sagt aksepterer vi nødvendigheten av hedensk kristendom og vi støtter den men vi tror ikke den er den endelige formen av Yahwehs Kirke. Ellers ville vi ha vært en del av den. Vi har valgt det vi tror er et bedre evangelium fordi det er det originale og evigvarende evangeliet.

Vi har ofte sagt at vi tror alt i bibelen, selv det vi ikke liker. De fleste av oss har angst og frykt for læresetninger og skikker som ikke er av det "normale" -- Jødene hadde i hvert fall det og foretrakk å bli vet det som var "gammelt og kjent" (Luk.5:39). Gamle vaner og tankemønstre har vanskelig for å dø. Tusenårsrikets orden kommer til å være så fullstendig annerledes fra alt vi kjenner i verden og kirker i dag -- spørsmålet er, vil du være forberedt for det? I Guds Nye Pakts Kirke liker vi å tro at vi er det.