Jeg er norsk, har vokst opp i Norge og har norsk kultur ganske godt under huden. Jeg har også benyttet internett en god del og snakket med mennesker fra hele verden i det som kalles "chat-room" eller snakkerom. I slike forum kommer menneskers meninger ganske sterkt fram. Jeg tror man kan legge litt til ordtaket og nå si: "av barn, fulle folk og "chattere" får man høre sannheten".
I de norske rommene er det en ting som kommer veldig klart fram, og det er noe som karakteriserer hele det som kalles "vestlig" kultur, og det er holdningen om at indere, pakistanere, stort sett alle asiatere og noen fler som faller i samme kategori er fryktelig slitsomme fordi de ikke tar "nei" for et "nei" og ikke har noen skrupler med å trygle, tigge og mase. Det de vil ha er koner, penger, ting osv..
Slik oppførsel vekker avsky og forakt hos oss nordmenn som er vandt til å mene at en som ikke har noe ikke har rett til å klandre den som har for å ikke gi fra seg - med mindre det gjelder småting i nære relasjoner som å dele sjokoladen, gi noen kronestykker til en telefonsamtale e.l - men alle vet selv da at om en person nekter å dele, har ikke den andre rett på det som ikke er hans.
Vi har blitt vandt til å klare oss ganske godt og i alle fall ha tilgang til midler i vårt rike land. Og vi vil helst ikke ende opp som den store horden av mennesker som lider nød. Om vi ga til alle som ba, ville vi vært lut fattige på null komma nix. Derfor har vi skapt oss en tommelfingerregel, der vi vet at de som ønsker å få av oss er uansvarlige som småbarn. Og om vi gir dem litt vil de bare forlange mer, og om de får overflod vil de bare misbruke den, og sikkert ikke bry seg om oss om vi kommer i nød.
Problemet med denne holdningen er at vi forsøker å dressere noen som vi forakter. Vi tror at de er av et annet kaliber enn oss selv og så glemmer vi å se oss i speilet!
Mange nordmenn misbruker formuen sin. Vi deler ikke med de som er i nød.. ikke mer enn vi godt kan avse. Ja kanskje midlene vil bli misbrukt. Hva bruker vi dem til? Ofte til egennyttige ting. Er det farlig å gi? Er det i det hele tatt noen som fortjener rikdom? Nei! Er det noen som fortjener en gave? Nei! Hvordan skulle vi best bruke gavene vi har fått?
Når det gjelder forvalterskap av formue sa Yah'shua (Jesus), "Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!" (Mark.10:24). Om de får evangeliet forkynt og tror det skjer det at ."..mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt".
Vi ser på slitsomme tiggere som småunger, vi synes de forulemper oss med maset sitt og at de ikke eier folkeskikk eller ter seg rett. Men vi er heller som søsken enn som foreldre når vi i redsel snurper munnen og pengepungen sammen og skyver dem vekk. Jeg foreslår at vi bøyer kne og spør Han som faktisk eier rikdommen om hjelp til å behandle den rett. Om det så gjelder penger, evner, innsikt, eller andre gaver som vi ikke tør at andre skal misbruke. Når du vet at du gjør det rette kan du gi frimodig og holde frimodig tilbake i følge Hans hensikt og trygt hvile i at det Han styrer over ikke blir misbrukt. Da blir det så mye lettere å bære ansvaret og samvittigheten som følger med rikdom. Jeg håper vi nordmenn slipper å ha gravd ned talentet vårt.
