Nye Pakts Kristne betrakter samboerskap som verken mere eller mindre gyldig, enn ekteskap innsatt av staten. Det er tre grunnleggende fordringer til et ekteskap, som gjør det bindende i Yahwehs øyne: (1) At partene det angår går inn i en pakt om å være sanne og trofaste til hverandre resten av sine liv, (2) At det er to eller flere vitner til denne overenskomsten; og (3) At overenskomsten blir seksuelt fullbyrdet.

Læren at et par må være viet av staten for at deres ekteskap skal være gyldig i Yahwehs øyne er en ny "oppfinnelse". Den underliggende tanke er at siden Yahweh er giveren av stater og regjeringer, så er deres ekteskapslover, Yahwehs lover. Derfor vil mange kristene kirker i dag påstå at et par som ikke er gift ifølge landets lov, lever i hor.

En slik stilling kan ikke forsvares. Først og fremst må vi forstå at Bibelens ekteskapslover tilhørte en teokratisk stat, det vil si en stat der kirken og regjeringen var den samme. Enn mere, denne regjeringen og "kirken" var guddommelig innsatt av Yahweh.

I dag bor vi i verdslige stater hvor stat og kirke er mere eller mindre to adskilte institusjoner (avhengig av hvilket land det gjelder). Ekteskap blir gjort gyldige av staten. Staten tillater kirker og andre religiøse organisasjoner å foreta ekteskapsseremonier. Det er staten som autoriserer ekteskap ikke kirken, synagogen, moskeen eller hva det måtte være.

Men staten har ikke alltid påberopt seg denne autoriteten til å vie folk "lovlig", og gjør det heller ikke i dag, i mange land. På de Britiske Øyer, var "håndfestelse" det gamle hedenske ekteskapsritualet. Det forble lovlig i Skotland helt til i 1939! Og dette selv etter at Lord Harwicke's Act i 1753 erklerte at ekteskap i England kun var gyldige hvis de var foretatt av en prest. Intil da var ekteskap akseptert som gyldige når paret selv hadde gitt hverandre sin hånd i vitners nærvær. Etter Lord Harwicke's Act, ble den skotske grenseby Greta Green et mekka for par som rømte dit for å gi hverandre hånden i lovlig ekteskap.

"Håndfestelses" skikken, som så lenge var normen for europeiske ekteskap, ser ut til å ha vært avledet fra de gamle indiske indoeuropeiske forestillinger om mann-kvinne forening, det grunnleggende tegn, hvis tvillingsirkler representerer sol (mannlig) og måne (kvinnelig) sykluser, den ene høyrehendt og den andre venstrehendt som når figur 8 blir tegnet med en med- og en mot klokka-sirkel. Begge kjønns høyre siden ble alltid betraktet som solsiden eller den mannlige siden, mens den venstre siden var månens eller kvinnelig. Således besto ekteskap i forene de to høyrehendene, som et vanlig håndgrep, og dernest de to venstrehendene, slik at partnerenes armer formet de grafiske sykluser av "uendelighet" eller fullendelse.

Det er interessant at moderne samfunn bare har beholdt høyrehåndens håndtrykk som tegn på avtaler, vennskap eller hilsen. Bruken av "kvinnelig" venstrehender ble "droppet", uten i en hensikt: Å formalisere det monogame ekteskap, som var kjent som "venstrehånds-ekteskap" ved bare å forene venstrehendene. Denne type ekteskap ble oppunnet av den tyske overklassen for å tillate menn av rang å leve åpent med sine underklasse-medhustruer, idet de lovlig sikret ekteskapet mot rettigheter eller krav fra hustruens eller barnas side på arv, eindom eller familienavn.

To-håndet "håndfestelse" består fremdeles som et fullt lovlig ekteskap i Europa, enten velsignelse fra kirken (den Romersk Katolske vanligvis) ble mottatt eller ikke. Selvfølgelig anbefalte presteskapet de nygifte å oppsøke kirken så snart som mulig, for velsignelse av kontrakten og "håndfestelsen"; men ekteskap har i så mange år blitt ignorert av kirken, under ledelsen av vanlig lov heller enn kanon lov, slik at kirkelige regler for ekteskap var vanskelige å tvinge fram. I Sveits kunne et par fra det 16. til det 18. århundre gifte seg lovlig bare ved å drikke sammen offentlig. Den nå så populære verdslige skikk å drikke gjennom hverandres sammenlenkede albuer, var en gang en annen måte å forme det uendelige tegn på ekteskapsforening.

Som mange andre lemninger av avguderi, ble "håndfestelses" skikken bevart i barneleker og tradisjonelle folkedanser. Kontinentale versjoner av sving-din-partner bevegelser oppmuntrer par til å holde hendene på denne måten og hvirvler rundt hverandre.

Det er her viktig å legge merke til at tradisjoner har forandret seg og vil fortsette å forandre seg. I mange vestlige land er samboerskap offisielt godkjent av staten, nå. Alt som fordres er at paret bor sammen. Å... i disse stater, er derfor samboerskap og ekteskap etter landets lov like bindene. Og parene har de samme eller lignende rettigheter til eindom og så videre.

Den Nye Pakt har selvfølgelig sine egne sermonier og pakter som vi betrakter som bindene og med autoritet i Yahwehs øyne. Hjertet av ekteskap er, og vil alltid være pakt. Vi anerkjenner alle vanlige ekteskap, både statens, kirkens eller samboerskap som bindene for par. Hvis et land fordrer at et par skal registreres, vil vi råde paret til å adlyde denne loven hvis de ikke må kompromisse sin religiøse tro. Stater og deres lover kommer og går, men Yahwehs lover -- som er åndelige -- er evige. Hvis, for eksempel et samboerpar kommer til den Nye Pakt, venter vi av dem å inngå pakter med hverandre framfor vitner, men det er opp til dem om de vil registrere seg i staten, eller ikke. Ekteskap er av selve sin natur, en åndelig tilstand, ikke et par signaturer på et stykke papir. Derfor lar vi dette være en sak for den personlige samvittighet.

Vi ville ikke ta samme stilling som enkelte kirker gjør, at de som ikke er gift ifølge landets lover lever i en tilstand av hor. Heller ikke ville vi automatisk anta at de, som for eksempel "gifter seg" av økonomiske eller noen andre grunner virkelig er "gift" i kristen betydning. Ikke desto mindre, uavhengig av den åndelige tilstand av deres forening, ville vi likevel respektere integriteten i slike "ekteskap" og behandle dem som sanne ekteskap for rettferdighetens skyld. For vi tror det er Yahweh som må bedømme om deres ekteskap er sanne eller (som i så mange tilfelle) bare "tillatt" hor. Så enten ekteskapet er et statlig ekteskap i et kommunistisk land, et relgiøst ekteskap i en kirke, moske, synagoge eller hindutempel, eller et polygamt ekteskap i Afrika, USA eller et arabisk land -- ville vi anerkjenne og oppholde dem alle, uansett hvor ufullkomne eller fjernt fra Yahwehs sanne ekteskapslover de måtte være, for de er alle mulige å støtte ifølge standardene bibelen har lagt. (Selvfølgelig ville vi ikke oppholde såkalte "homoseksuelle" eller "lesbiske" ekteskap som er fordømt gjennom hele skriften).

Og dette skulle, etter vårt syn være holdningen til alle kristne, som altfor ofte dømmer, ikke etter ånden, men ifølge ytre normer og tradisjoner som vi har sett endrer seg hele tiden.

Vi lever ikke i Yahwehs teokratiske rike i dag. Det vil komme. I mellomtiden bor vi i en svært utilfredstillende verden, hvor Yahwehs ekteskapslover nesten universielt blir foraktet. Men vi kan gjenkjenne visse minimumskrav som Bibelen oppholder. Enten et par derfor vies ved "håndfestelse", av en prest i en kirke eller ganske enkelt lever sammen, så lenge som det er oppriktig kjærlighet og forpliktelse, og det ikke bare er seksuelt motivert, så respekterer og ærer den Nye Pakts Kristne disse ekteskapene. Og hvis slike kommer til vårt Felleskap vil vi oppmuntre paret til å fordype sitt forhold og gå inn i pakter framfor vitner. Vi kjemper for å bevare og oppbygge ekteskapet, for dette er Yahwehs vei.