Sitter vakt på p22 kontaktsenter for narkotisk- og alkoholisert ungdom. En ung gutt, sterkt narkotisert klager over at han fristes og dras ut mot sprøyta ute på gata. Jeg greier det ikke Herman, sier han. Jeg ber min kolega på vakt, en eldre kvinne og en yngre kvinne om å be for ham. Det er ikke de sene om å etterkomme. Samtidig lukker jeg døra og begynner å snakke med ham. Prøv å tenk deg om, kamerat. Samtidig roper jeg til Herren, hjelp oss Herre. Han er for værdifull til å gå tapt i den onde`s hender. Men gutten skjelver og blir uroligere for hvert minutt.

Plutselig reiser han seg og ser på meg med tårer i øynene: Herman, jeg greier det ikke. Jeg svarer ham at: Vel, gå i YAH'SHUA HA-MASHIACHS (JESU KRISTI) NAVN. Hvoretter han styrter ut mans jeg sitter og gråter for meg selv. Damene kommer ut til meg mens de spørrende ser på meg. har han gått likevel. Ja desverre han ble overmannet av fristelsen. Jeg ba ham gå i YAH'SHUA HA-MASHIACHS (JESU KRISTI) NAVN.

De fortsatte å be mens jeg tok meg av de andre klientene. Jeg vet ikke om det gikk en eller flere timer før det ringte på dørklokka og det viser seg å være den unge sønn av Herren YAH'SHUA HA-MASHIACH (JESUS KRISTUS) som er tilbake på døra. Jeg styrter ned trappa svært spendt på hvilke tilstand han er i nå. Jeg åpner døra og der ligger han på trammen, gråtende. Jeg bærer han først inn i gangen. Deretter bører jeg ham opp til avrusnings-rommet. Jeg setter meg ved siden av ham på senga og prøver å få kontakt med ham. Han bare gråter og gråter. Etterhvert gjenvinner han selv-kontrollen, tørker tårer og jeg støtter ham opp. Jeg spør ham hva som egentlig har skjedd. Dette er hva gutten forteller:

Jeg styrtet bort mot byen, får tak i hva jeg ønsker, setter meg ned for å sette sprøyten i armen. Plutselig sier en stemme til meg: Min sønn, se opp mot P22. Jeg løfter blikket mot himmelen over taket på P22 ser jeg et kjempe-kors på 50-100 meter. Korset er i rent gull som stråler i det himmelske lys. Samtidig brenner korset med himmelsk ild. Synet er fantastisk å se på. Straks sier en stemme på nytt til meg. Kast sprøyta og gå tilbake til P22, min sønn. Jeg styrter gråtende tilbake mot huset og greier å ringe på å gi meg til kjenne med navn før jeg ikke greier mer. Jeg bryter sammen i gråt, hemningsløs gråt. Slik finner jeg altså gutten 3 min senere.

LOVET VÆRE YAHWEH-ELOHIM! AMEN.