Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    130. Hvem er kalt?
    av Řyvind Larsen


    G.N.P.K står for den Guds Nye Pakts Kirke. GNPK er en levende kirke som er i utvikling og derfor er forandringer nødvendig. Da Yah'shua (Jesus) i sin tid innstiftet sin kirke så valgte han selv hvordan Hans kirke skulle være. Og jeg vil komme med en del påstander i kveld som dere kanskje synes er store, men sannheten er alltid stor, og når sannhet tales så vil den alltid gjøre inntrykk på den måten at mange vil undersøke den selv om den høres drøy ut.

    GNPK ble startet i Oslo for syv år siden og har i løpet av den tiden gjennomgått mange forandringer. Den er blitt prøvd for sin vilje og utholdenhet i mange ting. Den har blitt grunnlagt og ledet gjennom en profet, Lev-Tsiyon, kalt fra England av Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), og utviklet seg til det den er i dag. Lev-Tsiyons kall var å dra fra England til Norge for å samle de mennesker som ville la seg kalle til å bli tjenere for Yahweh, og igjen opprette Hans rike på jorden, og gjøre istand for Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) annet komme i de siste dager.

    Vi vet at det har vært snakk om "de siste dager" i lange tider. Apostlene som hadde gått sammen med Yah'shua (Jesus) forkynte også omvendelse for de siste dager. Men for de menneskene som levde samtidig med Yah'shua (Jesus), så levde også de i sine siste dager på samme måte som alle mennesker har gjort det, det har ingen betydning i hvilken del av tidsepoken en hadde sitt jordiske liv, for det ville allikevel bli den enkeltes siste dager som var nære. Vi lever nå i de siste dager før Yah'shua (Jesus) sitt annet komme, og vi ser frem til de dager, på samme måte som jødene så frem til de siste dager før Hans fødsel, for ca. totusen år siden.

    Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) tillot ingen mennesker å bestemme hvordan hans kirke skulle være. I Mat.7:22-23 kan vi lese:

      "Mange mennesker skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere, vik bort fra meg, dere som gjorde urett."

    Vi vet at da Kristus levde på jorden, så var det også mange trossamfunn den gangen, som det er nå.

    De "skriftlærde" som mente de hadde kunnskapen på den tiden, forfulgte Kristus. De mente at de hadde Abrahams Gud hos seg. På den måten så dannet de en dom over seg selv. Nå er det ikke denne dommen jeg skal prate så mye om. Jeg vil bare komme fram til det, at Kristus, da Han opprettet sin kirke så valgte Han nettopp ut sine arbeidere. Han valgte sine apostler til å bære vitnesbyrd om seg og Faderen som er Sannheten. Han tillot ingen andre å påta seg sitt Navn hvis han ikke selv hadde utvalgt dem. Til sammenligning med det, så er det det denne kirken også har gjort.

    Den er kalt og har påtatt seg Kristus sitt Navn. Den er ledet nettopp av Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Den er helt nystartet, og i dag er vårt første offentlige misjonsmøte etter en sånn prøveperiode etter at vi har gått gjennom de nødvendige forandringene.

    Vi er kommet hit til Bergen for å bære dette vitnesbyrdet ut i "verden". Dette er vårt mål. Og det er mange ting som jeg ikke vil komme fram med her. For det er mye som er skjult, - slik som Kristus også holdt mange ting skjult, da Han levde på jorden. Så må vi også holde mye skjult for mange mennesker, fordi kunnskap alene ikke fører til frelse.

    Mennesker sier så flott: kunnskap er makt. Men vår sørgelige erfaring er at når mennesker mottar mye kunnskap så misbruker de den, og ødelegger i stedet for å bygge opp. Og av samme grunn så holder Kristus også kunnskap tilbake. Men Han gir så mye som hver enkelt trenger. Han gir så mye som er nødvendig for å vekke hvert enkelt menneskes nysgjerrighet til å kunne undersøke hva som blir sagt.

    Når han har gjort det så kommer vi innpå det som såmannen har til hensikt å gjøre. Han har til hensikt å finne grobunn for det frøet som han sår. Og det er det Kristus gjør, og som han har bedt oss om å gjøre, også. Vi skal så ut frø. Vi skal så det ut til alle de menneskene som kommer i vår vei, og vi skal så det på den samme måten som Kristus gjorde det da Han var her. Vi skal så det ut i alle, alle jordsmonn, - både grunne og dype jordsmonn. Og da er det opp til hver enkelt som mottar dette såkornet om de vil ta vare på det og vanne det så det kan spire. Og det er det vi har kommet hit til Bergen i dag, for å gjøre.

    For noen dager siden så så jeg et TV-program som Lønning holdt. Jeg husker ikke helt hva programmet het, for jeg kom midt inne i det, men det som det dreide seg om det var hvorvidt mennesker hadde tro på helbredelse, og jeg tror at det var en som het Pedersen der, som hadde reist litt rundt omkring og helbredet mennesker.

    Og det som jeg la merke til der, var at han sto fram helt frimodig mot alle de menneskene som var der, som ikke trodde på helbredelse. Han mente at vi måtte se litt nærmere på "Fader Vår". Jeg var helt enig med ham. For det han henviste til i "Fader Vår", var: "må Ditt rike komme og Din vilje skje på jorden, som i himmelen".

    I dette ligger det noe helt spesielt. For, om vi mennesker mener å ha funnet fram til Yahweh-Gud fordi om vi finner en kirke, eller et trossamfunn, så finner vi ikke Yahweh sittende blant de menneskene. Vi gjør virkelig ikke det. -- Yahweh han bor heller ikke i noe hus. Så når vi søker Yahwehs rike så kan vi ikke finne det i noen menigheter eller noen som helst organisasjon. Vi finner Ham kun i oss selv. Vi kan ikke gå rundt å si: "Her er Yahweh, eller Han er der, kom til meg, eller gå hit, eller dit, så finner du Ham der". Yahweh har selv sagt, - eller Kristus har sagt at Han bor i oss. Skal vi finne Ham så må vi vende oss inn i oss, for å finne Ham.

    Når vi leter etter Kristus så vil vi oppdage en merkelig ting. For når vi ber til Ham om hjelp, og om nåde over de ting vi foretar oss, så vil vi oppdage at andre mennesker som gjør det samme, vil bli ført sammen med oss, og vi vil forstå at de er på den samme veien. På den måten vil det oppstå et fellesskap mellom de menneskene, mens de er under søken etter Kristus. Det finnes ingen annen vei å finne han på. Han kommer ikke til noen på den måten som mange forfekter, "at de har Kristus hos seg". Han er ikke der.

    Det som også forundret meg når jeg så på TV programmet, var at de som utga seg for å være kristne, og som var i ledende posisjoner, de fornektet at mirakler og helbredelser skjer. Mens de i samme åndedrag påstår at de har Guds sanne lære, og at de vet det beste for sine medmennesker. Mens virkeligheten er at de ikke kjenner Ham. Yah'shua (Jesus) utvelger sine arbeidere til å spre hans ord. Og ikke for at vi skal komme med våre egne læresetninger og fine ord. Nå skal vi lese i Matt.7:15-17:

      "Vokt dere for de falske profeter de kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer vært godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt."

    Og dette er det Kristus mener, når dere leter etter lyset blant andre mennesker, så vil dere merke det på deres frukter. Om de søker Kristus eller om det er sitt eget de legger fram. For søker de sitt eget så skal de ikke bære riktig frukt. Men søker de Kristus så skal de bære god frukt, og husk da Kristus forbannet det treet som ikke bar frukt da han ville høste av det, selv om det var utenom sesongen så var det fordi at han mener vi alltid skal bære frukt og være beredte for å tjene til en hver tid, for det er ikke bare i spesielle sesonger eller tider fruktene skal vises.

    Og det hjelper ikke, hvor mye enn mennesker gir skinn av å søke Yahweh, og tjene Ham, for og trekke andre til seg, ved å opprette kirker. For Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) vil ikke godkjenne dem uansett. Vi kan ikke bestemme hva Yah'shua (Jesus) sin vilje er eller ikke er, for sannhet er uforanderlig og Yah'shua (Jesus) er sannhet og dermed også uforanderlig. Så uansett hvor mye vi mennesker streber for å reise vårt eget verk så vil det falle, det kan ikke bli stående. I Luk. 6:46-47 står det:

      "Men hvorfor kaller dere meg; Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier, hver den som kommer til meg og hører mine ord, og gjør etter dem, hvem er han lik? Det vil jeg vise dere."

    Han sier at han skal vise det, ikke at det er menneskene som gjør det. De som gjør etter Hans vilje gjør det ved Hans kraft. Det er ved Hans kraft mennesket går ut, det er ved Hans kraft mennesker bærer vitnesbyrd til verden, det er ved Hans kraft de finner veien, det er ved Hans kraft at mennesker i det hele tatt lever. Og alt som lever gjør det ved Hans kraft, ja alt som har ånde i seg.

    Kristus samler sine tilhengere, tjenere, arbeidere og venner, og det er mange rom i Hans hus. Og der skal det være etter Hans vilje. Verden samler også sine tjenere, på en litt lignende måte, men den er vesentlig forskjellig i sine metoder. De samler dem ved hjelp av tradisjoner, da tenker jeg på de høytidsdager de lager seg, feiring av egne fødselsdager, julaften, St.Hans, kåring av prisvinnere og mye mer. De lager seg lover og regler om forbud og påbud som binder mennesker og fratar dem deres frihet i å kunne utøve sin tro. De lager mange lover for å tvinge fram sin vilje. De tror at de kan redde jorda ved å innføre lover. Det står ikke noe sted i skriftene at jorda skal leve lenge, eller at det er gitt noe menneske å klare å redde den. I skriftene står det tvert i mot, at jorda skal dø og gjennoppstå. Og står det så, profetert i skriftene, så er det ikke noe menneske som kan hindre det. Når Yahweh har sagt det så er det ikke hensiktsmessig for mennesket og overprøve dette. Det er andre ting vi burde fokusere på.

    Barn i dag tror de skal arve jorda og at det er deres foreldre som gir dem jorda, dette er dagens lære i skoler og overalt i den "moderne verden". Jeg sier ikke at vi skal ødelegge eller sløse med jorda mens vi er der, men vi skal ikke la jorda bli en tro for oss, vi skal ikke sette den foran alt annet. Om det å ødelegge jorda kunne redde en sjel fra fortapelse så var det verdt det. Ja for en eneste sjel, så skulle det være verd det. Og vi lærer den læren i samfunnet i dag, at vi skal sette jorda fremfor menneskets verdi, og menneskets frihet, med å forene oss - nå også med andre land - om å lage regler og lover for hvordan vi skal redde den. Men det hjelper ikke et eneste menneske til frelse. De må gjerne tro det, men den sørgelige sannhet vil innhente dem. Vi burde heller søke etter Yahwehs plan, og bruke den. Jesus sier:

      "Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. Men søk Hans rike, så skal dere få dette i tillegg!" (Luk.12:29-31)

    Søk først Yahwehs rike! Har vi noe å tape på å søke Yahwehs rike? Nei; men vi har alt å tape om vi tar sjansen på å ikke søke etter Yahwehs rike. Vi setter alt på ett kort. Og det finnes kun to å velge mellom. Vi kan søke etter Yahwehs rike eller la være. Lar vi være så spiller det ingen rolle hva som skjer, for vi taper uansett... I Mat.19:29 sier Kristus:

      "Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navn skyld, skal få det hundre fold igjen, og arve evig liv."

    Så vi skal få mange fold igjen og arve evig liv. Det er det som er Kristus sin herlighet. Hans herlighet består i å kunne frelse mennesker. Vi mennesker gjør ofte den feilen, at når vi velger å gjøre noe galt, så har vi lett for å skylde på djevelen. Når vi ser noe ondt som er gjort, har vi også lett for å si det er djevelens verk? Hvem er djevelen? Hvem er djevelen? Vi vet at han er den personen som valgte å ikke følge Yahwehs plan, og som ble nedkastet på jorda sammen med tredjedelen av himmelens hærskare. Vi vet at han er blant oss. Og vi vet at han er mer enn det. For alle de som tilber Kristus og som tror på Ham, de blir ett med Ham. Og mennesker som ikke tilber Kristus, og som ikke er med Ham, de er mot Kristus. Og de tilhører djevelen. Det kan høres sterkt ut, men jeg skal lese hva Kristus sa til Peter i

      "Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Elohim (Gud) til, men bare for det som hører menneskene til." (Mat.16:23)

    Det sa han til Peter, -han som skulle bli "klippen"! Hvordan kunne Han si dette til Peter?: "Vik bak meg Satan!"

    Det kan vi si hver gang vi ønsker å gjøre vårt eget, og det ikke harmonerer med Kristus sin vilje. Da, er vi en "Satan". Det kan høres veldig hardt ut, og jeg sier det så sterk for at det skal vekke oss opp, så vi kan begynne å tenke, og begynne å undersøke disse tingene -- nøye. For undersøker vi dem ikke, da står vi nemlig i fare for å gjøre det som jeg nevnte i sta, at vi trekker feil kort. Og, trekker vi feil kort, så er det ingen vei tilbake når tiden er ute.

    Og når det gjelder det å skylde på andre, eller på djevelen, og tro at det er han, som står bak de tingene som vi foretar oss; så gjør ikke djevelen noe med folk som har valgt å ikke gjøre det rette. Han lar dem være i fred. De gjør jo allikevel hans vilje, så hvorfor skal han arbeide med dem? Hvilken hensikt er det i å gjøre noe med dem? For mennesker som holder lovverket, -dømmes de av det? De får være i fred! Satans lov er at de må arbeide imot Kristus. Og så lenge de arbeider imot Kristus - enten passivt eller aktivt - så holder de den.

    Men søker vi derimot å følge Kristus, og etterleve Hans bud og holde Hans lære, da er vi hans motstandere. Da er vi djevelens motstandere. Og da har han grunn til å oppsøke oss, og forfølge oss, og gjøre det som er vondt for oss. Og han er veldig flink til det. Han er aktiv hver dag, og bruker våre følelser, samvittighet og andre mennesker. Han legger ting som han vet at vi vil like å se foran øynene våre, som kan dra oss bort. Han bruker våre "evner", eller våre dårlige sider, til å friste oss. Disse tingene er han mester i å gjøre. Og han er dyktig. Han har hatt menge år på dette, - flere tusen år, - han kan leksa si. For han har det veldig travelt nå i de siste tidene, for han holder på å samle sine "krefter", sitt folk, som han skal bruke i den siste anstrengende kamp. Han gjør det virkelig i dag.

    Og derfor er det en så listig måte å lure folk på, å la dem tro at det er djevelens verk, at det er djevelen som får en til å gjøre det slik eller slik. Men det er ikke sånn, for han bryr seg ikke om disse. Dem har han allerede.

    Men de som begynner å våkne opp, som begynner å se sin egen situasjon og vil gjøre noe med den, dem legger han merke til. Dem vil han forfølge.

    Det finnes da bare to riker. Selv om mennesker prøver å skape sine egen riker, så finnes det allikevel bare to riker. Det er enten Yahweh sitt eller djevelen sitt. Gjør vi det onde da er vi av djevelen. Gjør vi det gode, da søker vi Yahweh. Da vil Kristus støtte oss.

    Det er viktig når vi har forstått omvendelsens prinsipp, at vi gjør det vi kan ut av det. Det første er at vi må be om tilgivelse hos vår Elohim (Gud) når vi finner fram til Ham, når vi har forstått vår egen situasjon. Dette for at vi skal ha mulighet til å kunne gå videre. Vi greier ikke det ved egen kraft. Vi kan forstå vår situasjon men vi greier ikke av oss selv å komme ut av den. Hvis vi hadde kunnet det, da hadde vi ikke hatt behov for Kristus. Og i den anledning, så er det at Kristus oppreiser sine apostler, for å kunne bære Hans budskap ut til menneskene og så frøet (ordet).

    Og når vi mottar dette frøet, og begynner å pleie det, så vil det vokse i oss, det vil begynne å begynne å spire, og vi vil skjønne at behovet er stort. Vi er underernærte på dette området. Vi spiser det vi trenger til fysisk føde hver dag. Vi lar sjelden eller aldri kroppen bli forsømt. Vi tilfredsstiller denne kroppen med omtrent alt det den vil ha.

    Men den åndelige siden i oss, hvor stor er den?? Hva slags føde gir vi den? Den har like stor trang til føde hver eneste dag som vårt fysiske legeme. Og som min situasjon, eller de aller, aller fleste menneskers situasjon er, så er vår åndelige del underernært. Det kjennes naturlig ut at den er det. Vi føler ikke noe helt spesielt, selv om den er underernært. Den skriker ikke, plager oss ikke, bare følger med oss hver dag. Derfor synes vi heller ikke det er så viktig å gi den den føden den trenger. Kroppen får sitt og er fornøyd, og den sier heller ikke noe.

    Hvis vi går uten mat i et døgn, så vet alle hvordan det kjennes å være uten mat. Og den følelsen vil vi kunne greie å vekke opp i vår åndelige del. Hvis begynner å fore vår åndelige del med riktig mat, så vil den våkne opp, og vi vil kjenne at den hungrer etter mat. At det er like nødvendig at den fores på samme måte som vi tar vare på vår fysiske del. Og det vi må fore vårt åndelige legeme med, det er Kristus sine ord, først og fremst. Begynne å studere dem, og ta dem til oss, og når vi smaker på dem, så vil vi kjenne at de gir mersmak. Når vi først har kjent den smaken da vil vi aldri slutte. Vi vil stadig søke etter å få mer. Helt til vi kjenner at det er balanse i mellom det åndelige og fysiske. Det er like nødvendig at begge deler får sitt.

    Mange eksempler kan nevnes fra bibelen, når det gjelder akkurat dette med åndelig føde. For som jeg sa tidligere, så mente de skriftlærde at de hadde Yahweh bak seg, - at de hadde læra. De søkte hele tiden etter å kunne felle Kristus og Hans apostler med sin lære. Det kommer av at de var i åndelig ubalanse, de kjente ikke Kristus. Det er nemlig den delen av oss som mangler, denne Kristi delen. For det er nemlig Kristus, det som vokser i oss.... Det er Han som tar bolig i oss på en slik måte. Det er ikke noe annet mystisk. Han har lovet at Han skal gjøre det når vi søker etter Hans navn.

    Til alle mennesker er det gitt denne anledningen. Han har kalt alle sammen til samme mulighet. Vi burde være overmåte glade, når vi forstår at det er dette som skjer, for det åpner nemlig nye dører for oss. Kanskje på en helt annen måte, en det vi før har trodd.

    Kristus er ingen mann som kommer ned på jorda for dømme den ene eller andre. Han har ikke kommet hit for å gjøre det. Han kommer ikke for å dømme deg, meg eller hvem som helst. Det gjør vi selv. Han har kommet til verden for å frelse. Frelse alle de mennesker som vil. Det har Han kommet for å gjøre. Han har kommet med det glade budskapet, for å tjene Sin Far i himmelen. Hans herlighet består i å tilveiebringe mennesket evig liv og frelse. Han gjorde ikke noe annet enn det Hans himmelske Far ba Ham om. Og var det ikke:

      "Å søke og frelse det som var fortapt" (Luk.19:10)

    Og det er det budskapet som vi har, som vi har kommet hit for å gi også.

    Jeg vet at det er kun ved Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) sin lære at vi vil kunne oppleve disse ting. Ved å følge de bud og den lære som Han gir, så vil vi kjenne, - vite - at det er Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) som taler i oss. Vi vil aldri ha trang til noe annet, enn å følge Ham. Alt annet vil bli uvesentlig, det spiller ingen rolle hva som skjer med oss. Våre personlige ønsker og alt vårt begjær vil bli beseiret. Vi vil da gi alt, og oppleve som vi leste i sta, at når vi har forlatt vår familie, våre venner, våre kjære og gitt alt vårt gods, så betyr det ingen ting. Det er en mye større rikdom vi har funnet, en rikdom som ingen andre en de som sanker i himmelen kan forstå.

    Tale gitt i Nordnes Bydelshus, Bergen 18. oktober 1995

    Laget: 21. november, 2004
    Oppdatert: 21. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling