En dag mens jeg var på besøk i London, ble jeg av Fleet Streets store aviskonge Lord Thomson, invitert med på den ukentlige lunsj-tilstelning i The Times, sammen med distingverte redaktører og skribenter, såvel som fremstående forretningsmenn.
I den praktfulle spisestuen spente samtalen seg over tema som verdenstilstanden, britisk og amerikansk politikk og utsikten for en bedre økonomi. Plutselig, blant all godmodig spøk sa Thomson: "Dr. Peale, jeg er en gammel mann nå, og en av disse dagene vil jeg komme til å falle bort." Det ble helt taust i rommet. "Jeg ønsker å vite: er det noe liv etter døden?"
Jeg var ikke sikker om han terget meg; men da merket jeg på hans ansiktsuttrykk at spørsmålet var både veloverveid og alvorlig ment. "Lord Thomson," svarte jeg, "jeg tror på Bibelens løfter. Men foruten det Bibelen selv sier, finnes også forstandens og den sunne fornufts bevis."
Så fortalte jeg ham og de andre en lignelse om et ufødt barn som lå skjult under morens kjærlige hjerte. "Anta", sa jeg, "at noen kom til dette ufødte barnet og sa, "Du kan ikke bli her lenge. Om noen måneder vil du bli født, eller som du selv vil se på det, dø fra den tilstand du nå er i."
"I gjenstridighet kunne barnet da si, "Jeg ønsker ikke å dra herfra. Jeg føler meg varm, elsket og lykkelig. Jeg vil ikke at det skal skje det som du kaller å bli født, eller som jeg kaller å dø, fra dette sted."
Men han ble født. Han døde fra sitt daværende liv. Og hva fant han? Rundt seg kjente han noen sterke og kjærlige armer. Han stirret opp og så rett inn i et vakkert ansikt fylt av ømhet, morens ansikt. Han var ønsket velkommen og nøt omsorg, og sa, "Hvor tåpelig jeg var. Det er et vidunderlig sted jeg har kommet til."
"Han fortsatte så med å nyte barndommens gleder. Han vokste opp og tok del i ungdommens spenning og romantikk. Han giftet seg og opplevde hvordan barna elsket ham."
"Årene løp hen med manndommens styrke og med mellomalderens mange oppnåelser og bragder; livets glede og under var hans. Han ble en gammel mann, og noen sa til ham, "Du vil snart måtte dø, eller som vi sier, bli født ut av dette sted og inn i et annet."
"Og bebreidene svarte han: "Men jeg ønsker jo ikke å dø. Jeg har de jeg elsker her. Jeg er glad i denne verden -- sol- oppgangen og solnedgangen, månen og stjernelyset. Jeg liker å kjenne bålets varme i mitt ansikt når kulden kommer, og å høre snøen knake under mine føtter i den kalde vinternatt. Jeg ønsker ikke å forlate denne verden. Jeg ønsker ikke å dø."
"Men etter naturens gang døde han en dag. Hva skjedde da? Ville Yahweh-Elohim, Skaperen, plutselig ha endret Sin natur? Kan vi ikke anta at mannen på ny vil føle to kjærlige armer rundt seg, og på ny kunne se opp og rett inn i et sterkt og vakkert ansikt mer kjærlig enn det han først så for så lenge siden?"
"Ville han ikke da utbryte, "Hvorfor var jeg redd, dette er et vidunderlig sted! Her vil jeg være for evig og alltid"?
"Gir ikke dette mening?" avsluttet jeg. En dyp stillhet lå over bordet; flere i selskapet synes å være rørt.
Thomson sukket. "Det gir virkelig mening," sa han. "Det har hjulpet meg til å få svar på et spørsmål som har jaget meg i flere år." Så med ett endret hans humør seg. "Tror du jeg vil like meg der?"
"Selvsagt, for det vil bli spennende."
"Hva vil jeg drive på med der?", spurte han med et grin.
"Kanskje kjøpe og selge avis- er!" En latter bredte seg rundt bordet.
Siden dengang har Lord Thomson vandret over i det hinsidige. Og, etter den bekreftende måte han besvarte troens kraft å dømme, tror jeg nok at Gud tar godt vare på ham.
(Forkortet utdrag fra boken "The Positive Power of Jesus Christ" av Norman Vincent Peale)
Alle mennesker stiller seg spørsmålet om livet etter døden en eller annen gang i løpet av sitt liv. For de flestes vedkommende utsettes spørsmålet til de er blitt eldre og dødsdagen nærmer seg med sikre skritt. Bare en liten del av befolkningen bryr seg om å stille dette livsnødvendige spørsmålet mens de ennå er ung og ved god helse.
Bortgangen til en som står oss nær får oss ofte til å reflektere dypere over livets hensikt og over hva som befinner seg (eller ikke befinner seg) på den andre siden av dødens slør. Eller det kan være at vi ved en anledning der vi selv har stått døden nær, har begynt å tenke mer alvorlig over livets mening.
Den gruppe mennesker som stiller seg selv slike spørsmål, pleier vanligvis å gjøre det på en av flere måter. Og disse spørsmålene pleier å endre hele deres holdning til livet.
Noen søker å flykte helt fra livet og følger en sykelig eller negativ kurs, der de søker å oppnå kontakt med døde ånder gjennom spiritisme eller ulike former for okkultisme. Slik virksomhet bringer dem sjelden lykke, men fører dem uungåelig inn i en eller annnen form for alvorlig elendighet.
Andre, idet de tror på det kristne budskap, tar bokstavelig imot Yah'shuas (Jesu) løfte, og i stedet for å rømme unna livets utfordringer, søker de heller å ta del i livet mer inderlig enn før, for de har en sikker tro på det som venter dem etter døden.
Fra tid til annen blir troen på livet etter døden stadfestet gjennom syner, besøk fra avdøde som en hadde kjær, englebesøk og gjennom økt kunnskap og personlig åpenbaring om livets hensikt.
Medlemmene i Guds Nye Pakts Kirke har et sikkert vitnesbyrd om livet etter døden, og ofte blir deres tro belønnet med bekreftende tegn. Vi har en nidkjær interesse for livet, og tror på det å leve livet så helt og fullt som det er mulig mens vi er her på jorden, slik Yah'shua (Jesus) lærte oss å gjøre, idet vi innser at det er en hensikt med at vi er her.
Vi har ingen hast med å forlate dette jordelivet, til tross for at vi gjennom åpenbaring har kjennskap til hvilke herlig- heter som venter i det neste liv. Mange av oss har sett de hinsidige verdener og har fått våre vitnesbyrd bestyrket. Disse vitnesbyrd har overbevist oss om å leve våre liv enda mer fullstendig her på jorden.
Hvis dette er ditt syn også, vil vi gjerne møte deg og dele erfaringer med deg.
Hvis du derimot ikke eier visshet om dette viktige spørsmålet, men ønsker å høre mer om hva vi har erfart, vil vi være glade over å kunne snakke med deg.
Hvis du er innvolvert i spiritisme, vil vi gjerne vise deg en bedre vei.
Vi skulle ikke lenger være mer redd for å snakke om døden mer enn vi er for å snakke om fødselen, for disse to er uoppløselig forbundet.
Vi bærer vårt samlede og individuelle vitnesbyrd om at det finnes et liv etter døden, at livet ikke er en tilfeldig hendelse, men full av hensikt.
Vi bærer videre vitnesbyrd om at livet, så komplekst og innviklet det enn måtte synes, har en mening, og at uansett hvordan våre omstendigheter måtte være, er det mulig å leve et fullt liv.
Å eie en erkjennelse av hensikt er å være fri. Å vite at denne hensikt er kosmisk i sitt omfang og anvendelig for alle og enhver er i sannhet å være fri.
