Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    121. Er du religiøs?
    av Daniel ben Dan (tidl. Bergen menighet)


    Denne verden er full av religioner og religiøse systemer, kirkesamfunn, filosofiske tankeretninger, ideologier og ismer. Men religion, hva er egentlig det for noe? Hva vil det si å være religiøs? Forenklet kan man si at religion er en måte å forstå verden på, ett sett av antagelser eller forestillinger som sier noe om hva som er og gir mening i tilværelsen. Religionen forteller hva som er sant eller galt, godt eller ondt, bra eller dårlig. Den forteller hva man bør og hva man ikke bør gjøre. Religionen gir et sett av tolkninger som til sammen danner et oversiktlig - om enn forenklet - bilde eller forståelse av mennesket, dets liv og den verden som omgir det. Enhver religiøs ideologi presenterer et ferdiglaget "produkt" av dogmer og ideer som sier noe om hva som er viktig og ikke viktig i livet, den "hjelper" mennesker til å "se" virkeligheten; kort sagt, den sier noe om hva som er meningen med livet.

    ALLE MENNESKER ER RELIGIØSE

    Mange mennesker vil si at de ikke tror på noe, at de ikke er religiøse. Men dette er ikke sant; til dags dato har jeg ennå ikke truffet et eneste menneske som ikke søker å oppnå noe meningsfylt i og med sitt liv. Alle mennesker søker trygghet gjennom tilhørighet med andre mennesker som betyr noe for en. Alle lager seg en forståelse av livet, hvordan ting forholder seg til hverandre. Alle mennesker foretar små og store valg hver eneste dag som uttrykker menneskets indre søken etter mening og trygghet: hvem de vil være eller ikke være med, hvilke fritidsinteresser de vil dyrke, hvilke blader, aviser og bøker de vil lese, hvilke fjernsyns- programmer de vil se, osv. Og hvilke valg vi velger er avhengig av den enkeltes livssyn, av hva den enkelte av oss synes gir mening eller ikke mening i livet.

    Ustanselig søker mennesker trygghet og kjærlighet, og denne søken er innflettet i motivene bak alle våre handlinger, selv om vi ikke alltid ser det. Det kan være vitenskaps- mannen som søker anerkjennelse gjennom sin forskning, musikeren som søker berømmelse gjennom sin musikalske utøvelse, eleven som søker foreldres eller venners beundring gjennom gode karakterer, idrettsutøveren som søker lagfellesskap eller beundring av venner og tilskuere, studenten som søker en trygg materiell fremtid gjennom målretted utdannelse, eller rett og slett barnet som søker foreldrenes kjærlighet, hengivelse, støtte og respekt for at det er nettopp den det er.

    Kort sagt, religion er å søke mening, fellesskap, kjærlighet og trygghet i tilværelsen.

    Ut fra denne definisjon vil jeg hevde at ethvert menneske er religiøst, enten de tror på en ide, en kraft, en gjenstand eller en personifisert Gud, og enten de vedkjenner seg denne "tro" eller ikke. Religiøsitet er en konkret faktor i alle menneskers liv, en menneskelig fellesnevner. Derimot varierer religiøsitetens innhold og uttrykk i tanke, ord og handling fra menneske til menneske, fra gruppe til gruppe. For eksempel kan det som av et menneske oppfattes som betydningsfullt, være betydnings- løst eller helt likegyldig for et annet menneske, men felles for dem begge er at de søker noe som de tror og mener har betydning nettopp for dem selv og deres eget liv.

    VÅRE VALG AVHENGER AV VÅR TRO

    Ikke bare er alle mennesker religiøse, men enhver lever i tro på noe som står utenfor en selv. En bonde som sår om våren har ingen garanti for at han skal høste frukten av sitt arbeid når den tid kommer. Regnet kan utebli, åkeren kan ta fyr, tidlig frost kan ødelegge avlingen. I utgangspunktet kan alt komme til å skje, men bonden velger likevel å så fordi han innerst inne bærer på en tillit, en tro på at alt skal gå bra.

    Når man setter penger i banken, er det fordi man tror at man kan ta pengene, renter medregnet, ut igjen på et senere tidspunkt som en selv måtte velge. Men bankinnskyteren har likevel ingen absolutt garanti. Banken kan gå konkurs, landets økonomi kan bli rammet av en alvorlig depresjon, bankfunksjonæren kan svindle kunden. Alt kan skje. Likevel velger bankkunden å ha tro, dvs. å ha tillit til banken og dens medarbeidere.

    Når jeg kjøper mat i butikken velger jeg å tro at ingen har forgiftet maten i hemmelighet. Men heller ikke her har jeg noen absolutt garanti.

    Når jeg reiser med fly stoler jeg på flykapteinens kvalifikasjoner. Han kan bli syk underveis, han kan være beruset, det tekniske utstyret kan slå feilt ut, noen kan ha plassert noe eksplosivt blant all bagasjen - det skjer jo fra tid til annen - men likevel velger man å tro og håpe på at ikke noe av dette vil inntreffe, skjønt noen garanti for dette har man heller ikke.

    Hvorfor nevner jeg disse eksemplene? Jo, ganske enkelt for å understreke at intet mennekselig samfunn eller aktivitet kan eksistere eller fungere uten en viss grad av tro og tillit iboende enkeltmennesket. Hvis mennesket var helt uten tro og tillit til seg selv og andre, det være seg til det som er synlig eller det som ikke er synlig, da ville ikke denne planeten, og særlig dens nasjoner, kunnet ha eksistert noe særlig lenge. Alt ville ha gått i indre oppløsning.

    La meg gi et siste eksempel på hvor dypt menneskets tillit stikker og hvor sterkt våre behov for tilhørighet driver oss. Alle vet at barn har en medfødt åpenhet og tillit til sine omgivelser. Riktignok ser vi at denne medfødte gaven etterhvert blir kraftig undergravet, enten ved at foreldre eller andre myndighetspersoner i barnets liv ikke respekterer barnets egenakt, tanker og følelser, eller fordi barnet psykologisk eller på andre måter blir utnyttet eller utbyttet av dem som det ser opp til. Denne prosessen hvor tro og åpenhet raseres og etterhvert erstattes med skepsis og tvil, fortsetter gjennom hele livet, men når denne utviklingen fortsetter i voksen alder, er det selvfølgelig like mye en følge av egen synd som det er en følge av det andre gjør mot en. Det som er interessant her, og som burde være en tankevekker i vår vestlige kultur hvor kritikk og opprør nærmest har blitt opphøyet som prisverdige dyder, er at barn som ikke har tiltro, respekt, ærefrykt og beundring til voksne personer som de kan identifisere seg med og føle seg trygg sammen med, heller ikke vil være i stand til å utvikle selvstendighet, dyp moralsk ansvarsfølelse og indre frihet. Vi lever i et samfunn hvor ekte åpenhet og tillit blir foraktet, samtidig som tross og overdreven selvhevdelse blir opphøyet som noe ønskelig.

    FRA ORDEN I TILVÆRELSEN TIL ÅNDELIG TYRANI

    Vi er ikke bare skapt for å kunne eksistere, dvs. sove spise og arbeide, men også for å kunne leve, dvs. føle glede, meningsfylde, ekstase, opplevelse av indre utvikling og oppdagelse av ny innsikt. Og føle at man stadig lærer noe og utvikler seg, er kanske det høyeste behov et menneske kan ha. Bare når mennesket eier tro og åpenhet og ønsker å tjene sine medskapninger, kan det oppnå en ekte glede og tilfredstillelse med sitt liv, bare da kan det føle liv inni seg og rundt seg. Et menneske som har kvelt sin indre tillit og nysgjerrighet, vil føle seg innvendig tom og livløs.

    Som sagt er denne verden full av religioner, men den er også full av mennesker som hevder at de ikke tror på annet enn det de kan se og ta på. Slike mennesker er ikke annet enn dårer som bedrar seg selv. For det første har jeg gitt eksempler på hvordan vi alle tror og har tillit til forhold som vi ikke selv kan forutse eller kontrollere. For det andre bekrefter moderne vitenskap at våre fysiske og psykiske sanser er svært begrensede og at vi mennekser bare ser og erfarer en liten del av den egentlige virkelighet.

    Religioner og religiøs utøvelse kan uttrykke seg på så mange forkjellige måter; meditasjon, sang, bønn, lidenskapelig dyrking av en hobby, fordyping i noe man har sterk interesse for, søke tilflukt i naturen, osv. Uansett hvordan man velger å kanalisere sin energi gjennom tanker, føleleser og handlinger, så er det et faktum at de valg en foretar er et utrykk for hva man føler bringer lykke, tilfredsstillelse og mening i livet. Et overordnet mål i denne henseende er søken etter indre harmonoi og fred gjennom det man gjør.

    Religionene har sin styrke, eller kanskje jeg heller skulle si sin nødvendige funksjon, men de har også sin svakhet. Nødvendigheten ligger i at religiøse systemer hjelper menneskene til å rydde og skape orden på sine (kaotiske) tank er slik at tilværelsen blir mer oversiktlig og forståelig. Samtidig formidler religionen et felles språk som danner utgangspunkt for kommunikasjon i et samfunn, og ikke minst gir den enkelte et begrepsforråd som kan danne utgangspunkt for videre søken og formulering av nye spørsmål. Å stille spørsmål er jo viktig fordi dette danner grunnlaget til oppnåelse av større erkjennelse og viten.

    Svakheten ved religiøse systemer er at de lett begrenser fri meningsutveksling og videre søken blant mennesker, og isteden fanger mennesket og stenger inne dets åndsliv. Religioner og kirkesamfunn kommer lett i den situasjon at de hindrer mennesket fra å søke Yahweh-Gud og virkeligheten for seg selv. Svarene er nemlig allerede gitt, veien er allerede på forhånd fastlagt av andre. Vi ser tydelig hvordan hvert enkelt kirkesamfunn har sine kjepphester og læresetninger som de er særlig glad i, mens de samtidig kanskje helt utelater andre sentrale deler av evangeliets helhet. Derfor kan kirken like mye bli et fengsel som binder sine pånyfødte medlemmer i Kristus fast til krybben, som den er en mor som gir stabilitet, næring, omsorg, oppmuntring og trygghet.

    "KLØR DEM I ØRET..."

    I verden finnes et utall av filosofier; humanisme, eksistensialisme, anarkisme, sosialisme, materialisme, etc. Det er alle slags moteretninger for hvordan vi skal kle og te oss, hver samfunnsgruppe har sine egne idealer som er "in". Folk velger seg de verdier og forestillinger som harmonerer med deres egen natur og egne syndige tilbøyeligheter. På denne måten søker man å rettferdiggjøre seg selv. Paulus forutså vår egen tid, som i mangt og meget har mye til felles med det romerske riket i det første århundre etter Kristus. "For det skal komme en tid da folk ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine lyster ta seg selv lærere i mengde, fordi de stadig må høre noe nytt. De skal snu det døve øre til sannheten og vende seg til sagn." (2 Tim 4:3-4)

    Mange mennesker, ja kanskje de fleste bruker hele livet på å finne sitt livsmønster, sin rolle i denne verden. Man søker etter en identitet, men dette faller vanskelig fordi en hele tiden må ta hensyn til andre slik at vissheten om at man er akseptert og satt pris på fortsatt er der. Ingen ønsker å bli fordømt, utstøtt eller mobbet, i hvert fall ikke av dem man selv er mest glad i eller ønsker å identifisere seg med. Som allerede nevnt, så virker religionen med å forenkle virkeligheten, og den krever at menneskene marsjerer i takt, at de blir lik i sinn og tanke. Og fordi menneskene hindres i å finne sitt sanne jeg, sin egentlige gudgitte identitet, og fordi de ikke kjenner det sted hvorfra de kommer, nemlig Faderens nærhet i foruttilværelsen, så lever de under hverandres og religionenes slaveri.

    Men for snart to tusen år siden kom det en mann, en Frelser, for å sette menneskene fri fra syndens trelldom. Han ville frigjøre dem fra deres uvitenhet, utakknemlighet, bitterhet, blindhet og tomhet. Han kom for å lære menneskene å være seg selv, å leve i pakt med det evige mønster som de var skapt til. Han kom ikke for å dømme menneskene slik vi er så flinke til å gjøre, nei, han kom for å frelse dem, for å hjelpe dem ut av den hengemyr av fortvilelse, ensomhet og frykt som de befinner seg i, og for å vise dem den vei de må gå for å bli lykkelige. Han ønsker ikke å sette mennesker i en religiøs tvangstrøye. Derfor er også Hans evangelium såre enkelt, ja så lett å forstå at ikke en gang dåren skal fare vill. Han, Yah'shua Mashiach (Jesus Kristus), sa og sier fremdeles: Elsk og tjen din Elohim (Gud) av hele ditt hjerte. Elsk din neste som deg selv. I disse to bud sammenfattes Yahwehs kall til mennesket. Han sa, og han sier fortsatt: Glem deg selv, og du skal finne deg selv, dø fra din egen vilje og underkast deg Min vilje, og du skal finne Livet og Gleden.

    KRISTUS KOM IKKE FOR Å OPPRETTE EN NY RELIGION

    Hva mente Yah'shua (Jesus) når han sa "følg meg"? Kom han med en mengde bud og paragrafer som sier at du må gjøre det og det, eller ikke gjøre dette og hint? Kom han for å gjøre oss strømlinjeformet og regulere våre liv til minste detalj? Satte han opp forordninger, regler og instrukser? Nei!

    Når Yah'shua (Jesus) sa "følg meg", så mente han ganske enkelt at vi skulle si ja til livet og nei til døden. Ja, for Yah'shua (Jesus) er selve Veien. Yah'shua (Jesus) er Sannheten. Yah'shua (Jesus) er Livet. Å følge ham innebærer at man glemmer seg selv og lever for sin neste. Jeg er sikker på at den største lykke du kan huske å ha opplevd, er i forbindelse med noe du uselvisk har gjort for å glede en annen. Bare når vi glemmer oss selv vil vi vite hvem vi er. Bare når vi mister oss selv vil vi finne livets kjerne inni oss. Det er ingen andre veier enn denne ENE VEI. Mange tror at det å følge Yah'shua (Jesus) er ensbetydende med å bli ufri, å si farvel til alt som er gøyt, moro og spennende. Men det er faktisk det helt motsatte som er tilfelle. Å si ja til Yah'shua (Jesus) er å si ja til selve livet. Ingenting gir større glede enn det å kjenne Ham, ingenting er mer oppglødende og meningsfylt enn det å vandre med Ham hver dag i sitt liv.

    Yah'shua (Jesus) kom ikke for å tynge oss ned med alle slags ritualer eller innholdsløse ideer. Jesus er ingen teoretiker, men tvert om en handlingens mann som ønsker å hjelpe hver enkelt av oss til å våkne opp fra vår søvnstilstand, håpløshet og fangenskap av illusjoner og forfengelige drømmer som er ved å kvele vår ånd. Ikke bare kom han for å stimulere og oppkvikke våre følelser og tanker, men han kom også for å lære oss å leve, å finne ut av hvem vi egentlig er, hvor vi kommer fra, hensikten med vårt jordeliv her og nå og hva vi er på vei til.

    Yah'shua (Jesus) kom ikke for å oppfinne eller opprette en ny religion. Yah'shua (Jesus) var ingen "religiøs" type, som forsøkte å finne meningen med seg selv og livet. Nei, Han var og er et levende menneske og menneskehetens Frelser, som ikke ønsker annet enn å hjelpe ethvert menneske å finne sin Far i himmelen, til å leve i Lyset og derigjennom erfare livets dypeste lykke og mening i en ellers så fallen verden. Yah'shua (Jesus) sa ganske enkelt: "Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære; jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig (fredelig/ stillferdig) og ydmyk av hjertet; så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min bør er lett". (Matt. 11:28-30)

    Yahweh tvinger oss ikke til å følge hans veier. Han ønsker at vi skal gå til ham av egen fri vilje, at vi skal ta Ham med oss når vi er på skolen eller arbeid, når vi er glad eller trist, når vi er sammen med andre eller alene, når vi opp- lever noe sørgelig, spennende eller interessant. Vi skal gå til ham fordi vi beundrer ham for den han er . For hans grenseløse godhet og omsorg for hver enkelt av oss. For det er nemlig ingen annen som kjenner deg bedre, respekterer deg mer og elsker deg slik som ham. Om du visste alt han har gjort for deg og alt han ønsker å gi deg, ja om du visste og forsto dette hadde du straks løpt til ham og ønsket å være sammen med ham 24 timer i døgnet.

    Kan kjente deg til og med før du ble født. Det er nemlig ham som skapte deg i begynnelsen før du ble født inn i denne verden. Hvorfor tror du at mennesker som aldri har opplevd et kjærlig og trygt hjem, fra dypet av sitt indre lengter etter å kunne få oppleve dette en dag? Hvordan kan et menneske lengte etter eller ønske noe som det aldri før har opplevd, som det verken har erfart eller vet om? Svaret er ganske enkelt; innerst inne vet vi at det må være en Gud, en kilde hvorfra alt godt kommer fra. Vi vet at det et eller annet sted må være en God, Kjærlig og Forståelsesfull Far. Vi vet at det må være et Trygt og Varmt Hjem et sted. Hvorfor? Jo, fordi vi en gang bodde i Yahweh-Guds nærhet. Og minnet om dette lever ennå i våre hjerter, dypt nedgravd i vår ånd. Når vi ble født inn i denne verden bar vi med oss en gave fra vår Skaper. Og denne gave er Kristi Lys som bor i ethvert menneske, enten dette mennesket til hverdagen har kontakt med dette Lys eller ikke. Den gang var vi ennå som små barn, vi kjente ikke til noe annet enn varme, lys og trygghet. Men før eller siden må et barn flytte hjemmenfra. Barnet er født for å vokse, utvikle egen identitet og bli selvstendiggjort. Bare en ond Gud ville binde barnet fast til krybben og ikke tillate det å oppleve verden for seg selv.

    Og nå er vi her altså. Vi er alle sendt hit ned som følge av eget fritt valg. Vi visste at vi ville leve adskilt fra Yahweh-Gud for en kort periode. Vi visste at denne verden er full av ondskap og prøvelser. Men ønsket om å lære å skjelne godt fra ondt drev oss framover. Og vi dro hit ned i full visshet og håp om at vi, tross syndefallet og denne verdens mørke, ville klare å finne veien hjem igjen til det himmelske hjem. Og Yahweh-Gud har ikke fornektet seg. Han har talt til mennesket gjennom sine profeter. Han har gitt oss sitt Hellige Ord, han har gitt oss Den Hellige Ånd og sin Menighet. Ja, i tidenes midte sendte han endog sin enbårne Sønn, for at vi gjennom hans forsoning skulle ha mulighet til å overvinne døden gjennom hans rensende blod.

    ARVEN OG LØFTENE VIL BLI GITT TIL DE TROFASTE

    Vi vet at vi bor på en jord der mennesker plager, undertrykker og utnytter hverandres svakheter. I kampen mellom det gode og onde er det ondskapen som råder. Når vi bodde i Yahwehs nærhet visste vi ikke om annet, vi hadde det godt men tenkte ikke noe særlig videre over det. Det bare var slik. Først når vi hadde flyttet hjemmenfra og etter at vi hadde komme ned på denne mørke kloden, forsto vi hvor godt vi hadde hatt det der vi kom fra. Og samtidig lærer vi nå for oss selv å skjelne godt fra ondt. Og nå ønsker vi å komme tilbake til det himmelske rike hvor vi først ble opplært. Dette rike er det Yah'shua (Jesus) tilbyr oss når vi tror på ham og tar imot hans evangelium.

    Vi vet at en dag skal det bli en ny himmel og en ny jord. Men denne himmel, eller rike som er uten begynnelse eller slutt - dette riket er allerede nå tilgjengelig på grunn av Jesu soningsdød for våre synder. Gjennom Hans død på korset er dødens makt brutt og vi har fått et nytt liv i ham. Dette rike kan du ta imot i dag der du er.

    Fordi Yah'shua (Jesus) kom hit ned er vi nå full av håp, sikkerhet og framtidstro. Når vi følger Yah'shua (Jesus) vandrer vi samtidig på den veien som leder tilbake til vårt himmelske hjem. Gjennom troen på ham kan synd, depresjon og ulykkelighet i stedet bli forvandlet og erstattet av tro, håp og kjærlighet. Og bare gjennom denne troen på Yah'shua (Jesus) er det at vi mottar ånd, kunnskap, kraft og mot nok til å holde fast ved løftet om evig frelse fra denne verdens fall og ondskap.

    De som ikke vil følge ham, men heller følge sin egen vilje eller andre mennesker, ledere, idoler eller filosofier; de kan aldri bli virkelig fri. Hvis de fortsetter å snu ryggen til Kristi frelse og herlighet, vil de bli overlatt til seg selv og sin egen uvitenhet og sitt eget mørke. Det er disse skriften taler om når den beskriver en evig fortapelse.

    Denne verden er for mange mennesker et slags helvete, for andre en forgård eller utpost til samme rike. De som velger å overgi seg til denne verdens guder, som alle representerer menneskers og djevlers falne orden, kan aldri bli befridd fra den tilstand av ulykke som de lever i, men må nødvendigvis forbli i sin ulykkelige tilstand i all evighet. Mennesket har full handlefrihet til å velge hvilken herre og mester de vil underkaste seg og tjene, mennesket er fri til å søke eller å la være å søke, til å leve for andre eller for seg selv.

    Dessverre ser vi at så mange mennesker dyrker det skapte, eller skapningen, mens de helt glemmer at det skapte har sin kilde, sin opphavsmann som er Universets Skaper. Mange mennesker hevder å tro på det gode, men de glemmer at alt godt har en kilde, og denne kilde er Herren Yahweh. Mennesker som tror på det "gode" (hva de nå enn måtte legge i begrepet), men ikke på Elohim (Gud), tilber egentlig solstrålene men ikke solen. Og hva er vel solstrålene uten solen, eller skapningen uten Skaperen? Ingenting!

    Hele universet har en skaper. Alt liv som er skapt har en hensikt. Verden er ikke til av seg selv, men vår klode og våre liv (kropp som ånd) er skapt av Yahweh-Elohim og gitt oss i gave. Vi eier det ikke, men er satt til å forvalte det. Hvis vi bruker alle disse dyrebare gaver til kun å tilfredstille oss selv og ødelegge det hellige mønster som var innstiftet fra før verden ble skapt, vil det en dag bli tatt fra oss alt sammen. Vi er gitt en prøvestand her på jorden. Når vi er tro mot lite vil vi også bli tro mot mye. Under den endelige og siste dom skal Herren skille de rettferdige fra de onde. Og da skal Yahwehs arv, en ny himmel og en ny jord, bli gitt til dem som den rettmessig tilkommer, nemlig alle dem som bøyde kne foran Herrens majestetiske trone og elsket rettferdighet mer enn noe annet.

    La oss alle gå til Yah'shua (Jesus), for å gå til ham er å gå til kilden av alle ting. Der er bare en vei som fører til evig liv. Det er bare et navn gitt hvorved frelse finnes. Alt annet er omveier, krokveier eller blindspor. Alt annet kommer og går, bare Yahwehs ord og Hans kjærlighet er varig og vil evig bestå. Derfor bygger et klokt menneske sitt liv på Frelseren alene, og ikke på andre mennesker, guder, ideer eller religioner. Yah'shua (Jesus) illustrerte tydelig forkjellen på en vis og tåpelig mann i en av sine mange lignelser:

      "Den som hører dette Jeg har sagt, og gjør etter det, han likner en klok mann, som bygde huset sitt på fjell. Så skyldte regnet ned, flommen kom, og vinden blåste og kastet seg mot huset. Men det falt ikke, for det sto på fjell. Men den som hører dette jeg har sagt, og ikke gjør etter det, han likner en tåpelig mann, som bygde huset sitt på sand. Så skylde regnet ned, flommen kom, og vinden blåste og kastet seg mot huset. Da falt det, og det ble et stort fall!" (Matt 7: 24-26)

    Hvem av disse to vil du være? La oss lære av denne lignelsen. La oss ikke gi avkall på det evige liv. La oss ikke forblindes av denne verdens tomhet, men rette blikket hen mot Sions Klippe, som er verdens Skaper, Opprettholder og Fullender. Frelsen er fri for alle. Evig liv eller evig død, det er ikke Yahwehs valg, men vårt. Hans løfter til alle dem som tror på Hans Navn står fast til evig liv.

    2. utgave, Moss, 19928

    Laget: 19. november, 2004
    Oppdatert: 19. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling