
120. Tro på Yah'shua haMashiach Forståelsesfull Dom, Nåde og Hellighet

"Yah'shua (Jesus) sa da til de jøder som var kommet til tro på
Ham: 'hvis dere blir i Mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere
kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri' De sa til Ham: 'Vi
er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller. Hvordan kan Du
si at vi skal bli fri?' Yah'shua
(Jesus) svarte dem: 'Sannelig, sannelig,
det sier Jeg dere: Den som gjør en synd, er syndens trell. En trell
blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.
Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri...'"
(Joh.8:31-36)
1. Dilemmaet
Brødre og søstre, jeg ønsker
dere velkommen i Yah'shua haMashiach's (Jesu Kristi) Navn og ber om at vi vil
holde oss nær til Ham i dag, som i de kommende måneder, jeg
henvender meg til en av de store trosdilemmaene som har delt Kristne opp i
så mange forskjellige teologiske systemer og har resultert i splittelse
av den originale kirken, grunnlagt av Kristus, inn i så mange
trosretninger av kristenheten, nemmlig sann apostolisk tjeneste, selv om det
i verden er få kirker som mener de har denne tjeneste. Forblir de dog i
det store og hele like forvirret over dette trosspørsmålet som
de som ikke gjør det. Så i dag, brødre og søstre,
i vår Herre og Mesters navn, vil dere motta den originale apostoliske
læren slik at, ihvetrtfall i den grad det anngår dere, deres
sinn kunne være fullkomment klare og deres hjerter hvilende.
Så hva er dette trosdilemma eller denne
uoveresstemmelsen? Jeg tror vi kan summere den opp i to faktaer representert
av et utsagn uttalt av apostelen Paulus og et annet uttalt av apostelen
Jakob. La oss først betrakte Jakob, som, som dere vet, besittet en noe
betydelig stilling i det originale apostolatet. Han var president i
Jerusalems råd og har gitt trosstriden over om hedninger skulle
være nødt til å følge alle lovene og reglene i
Torahs lov, spesielt innen kostlover (Apg.21:17-26). Den kristne
kirken kjempet lenge for å forstå hva forholdet mellom Moses'
gamle pakts lov av og Kristi nye pakt var. De møtte det dilemmaet
kristne tilsynelatende fremdeles møter i dag.
Så, la oss se på det første
standpunktet, utsagnet uttalt av apostelen Jakob i sitt brev til de kristne
hebreerne. Her er det, i andre kapittel, vers 10:
"For den som holder hele loven (Torah), men
bryter et av budene, han har forbrutt seg mot dem
alle" (Jak.2:10).
Nå, før vi ser på denne uttalelsen
i større detalj, trenger vi å ta i betraktning to andre viktige
ting.
For det førse, at loven, eller Torah (noen
ganger bedre kjent som Moseloven) var gitt av Yahweh for å adlydes av
Hebreerne. Den er sammenfattet i De Ti Bud og deretter utdypet i
grundig detalj i bibelens fem første bøker.
For det andre, når Yah'shua (Jesus) kom til
jorden støttet Han denne loven til punkt og prikke. Han lærte
Sine disipler at de ikke bare måtte de følge denne loven med
større nøyaktighet enn fariseerne (Matt.5:20) men at
loven var evig -- den ville gjelde for alltid -- ikke èn prikk eller
strek av den ville forgå før himmel og jord også ville
forgå (Matt.5:18).
På den andre siden, rettet Yah'shua (Jesus)
på loven. Til å begynne med la Han vekt på de delene som
var tilsidesatt av de jødende som levde på Hans tid, som
retferdighet og nåde (Matt.23:23) og lærte folket at
lovens hjerte ikke lå i ytre ritualer og gjerninger, men i indre,
åndelige prosesser (Matt.5:28; Luk.6:5) For det andre, opphevet
Han ritualene med dyreofring og renselsesritualene som hadde pekt mot Hans
komme of forsoning siden de allerede var oppfylt. For det tredje, omgjorde
Han, gjennom sine apostler, omskjæringsloven, og diverse andre sider av
loven.
Nå sier jeg disse ting -- og jeg har sagt dem
mange ganger -- fordi det er uriktig å tro at hele Moseloven ble
opphevet av Kristus på korset. Dette på grunn av en
missforståelse av Paulus' lære som har forvirret
kristenheten.
Så tilbake til Jakobs utsagn. Han minnet om at
Torahen, eller Moseloven, fremdeles gjalt for dem -- eller
rettere sagt, den omgjorte Torah -- kanskje vi skulle kalle den den
kristne Torah. Hans brev er ikke likt av mange kristne, fordi det motstrider
mange av deres yndlingslæresetninger angående frelse. Faktisk var
det en slik torn i siden på Martin Luthers nådedoktrine, at han
spottende kalte det "stråevangeliet" og ønsket
inntenst å fjerne det fra bibelen.
Men her er det i dag, et sentralt vitne om Herren
Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) lære, nemmlig at loven er her for
å bli, og den gjelder for kristne inntil tidens ende. Å si noe
annent er å erklære Yah'shua (Jesus) som en løgner.
La oss lese hele sammenhengen av dette utsagnet
uttalt av Jakob og bli sikker på at han sier det vi tror han sier. Vi
starter med vers 8:
"Dersom dere oppfyller den kongelige
lov i skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere
rett." Med andre ord, dere er erklært "rettferdige",
eller lever i rett forhold med Yahweh. "Men gjør dere
forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som
lovbrytere." Legg nøye merke til at det er loven som
avslører synd -- det er budenes lov som forteller oss om vi
gjør rett eller galt. "For den som holder hele loven, men
bryter ett av budene, han har forbrutt dem alle. For Han som sa: 'Du skal
ikke bryte ekteskapet,'" (2.Mos.20:14; 5.Mos.5:18) "Han sa
også: 'Du skal ikke slå i hjel.'" (2.Mos.20:13;
5.Mos.5:17) "Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da
er du en lovbryter." Nå lytt nøye til vers tolv:
"Dere skal dømmes etter frihetens lov, og etter det
må dere leve, i ord og i gjerning. For dommen skal være
ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet
roser seg mot dommen." (Jak.2:8-13)
Vi har lært at loven gir oss frihet. Hva slags
frihet er det? Å være lydig mot loven -- å være lydig
mot sanne prinsipper -- gir deg først og fremst en ren
samvittighet. Det får deg til å føle deg ren.
Det får deg til å føle godt. Hvor fantastisk det er
å leve slik! Paulus forteller oss at kristne kan kjennes blant annet
på deres lydighet mot loven (Jak.2:10).
Å gjøre rett -- å være
retterdig -- er sannelig å glede seg over himmelens velsignelser,
å føle seg innvendig fri. Men Jakob advarer oss mot å
adlyde kun de budene som passer oss best, for om vi synder på det ene
stedet i loven, er vi skyldige i å bryte hele.
Jakob konkluderer deretter med en avhandling som
gjør millioner av kristne over hele verden krypende på grunn av
de falske læresetningene de har mottatt og trodd på. Han
sier:
"Mine brødre! Hva hjelper det
om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen
frelse ham? Sett en bror eller søster ikke har klær eller
mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: 'Farvel, hold dere varme
og spis dere mette' -- hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen
trenger? Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den
rett og slett død. Noen kan si: 'Den ene har tro, den andre har
gjerninger'. Vis meg da din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg
min tro av mine gjerninger." Temmelig klart, ikke sant? Og så,
for å klargjøre sin mening, fortsetter han: "Du tror at
Elohim (Gud) er èn? Det gjør du rett i. Også de onde ånder
tror det -- og skjelver!" Fordi de ikke er frelst!
(Jak.2:14-18).
Så vi kan ikke gjemme oss bak den kjetterske
doktrinen, som apostelen Jakob så klart motsa, at alt vi må
gjøre er å tro på orden for å bli rettferdiggjort
for Gud. Det er ikke godt nok. Hvis noen tror det, må de faktisk tro at
demoner er frelst, for de tror også! Men deres tro er ikke til frelse.
Og hvorfor ikke? Fordi de bringer ikke frem verket -- handlingene --
lovens gjerninger. Deres handlinger er akkuratt det motsatte, for de
søker bare å ødelegge arbeidene av rettferdighet ved onde
handlinger.
Ålreit. La oss oppsumere dette før vi
fortsetter. Loven, omgjort av Krtistus, gjelder i dag som den alltid har
gjort. Vi må adlyde budene. Yah'shua (Jesus) sa at å
gjøre det var den eneste måten å virkelig elske Ham
på (Joh.14:15), for husk, alt Han noensinne gjorde var å
undervise loven. Lydighet til loven, og særlig det største budet
om å elske, gjør oss retferdige for Gud. Vi kan ikke velge og
vrake i hva vi ønsker å adlyde. Hvis vi hensiktsmessig er ulydig
mot en lov, har vi vært ulydig mot dem alle.
Synes dere at dette virker utrolig strengt? Vel, la
oss prøve å ikke se det fra menneskets side, men fra Yahwehs.
Hvorfor kan ikke Yahweh tollerere ulydighet mot sine bud? Hvorfor resulterer
overlagt ulydighet mot et bud i ulydighet til dem alle? Hvis dere tenker
tilbake til det gamle testamentet står det veldig klart at Yahweh ikke
kan tollerere synd. Han komprimitterer aldri med den. Yahweh kan ikke
ignorere synd, eller snu ryggen til den, i noe større grad enn det vi
kan ignorere en sterk forkjølelse eller en alvorlig skade. For synd er
åndelig sykdom -- det er åndelig skade. Ønsker dere ikke
å være fri for all sykdom? Ville dere ikke, hvis dere hadde
valget om å være helt friske eller syke, valgt å være
friske? Dere ville være utrolig rare hvis dere ikke hadde valgt
det.
Yahweh-Elohim Almektig er en perfeksjonist da Han er
perfekt. Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er også en perfeksjonist
fordi Han var, og er, perfekt. Han har det enestående særpreg av
å aldri ha syndet enda Han ble fristet som Han ble (Matt.4:3-11)
dessuten ga Han et veldig klart budom at vi skulle være perfekte lik
Yahweh er perfekt. Ja, brødre og søstre, Han har kalt dere og
meg til perfeksjon -- til å være lik Ham og Hans -- og vår
-- Himmelske Fader.
Nå hvis vi skulle være perfekte, må
vi bli lik Yahweh i våre moralske egenskaper. Det betyr at vi må
være uten synd. Nå kan dere ikke si at små synder er OK --
dere kan ikke si at dere vil unngå de store syndene, og børste
de små under teppet. Det er ikke perfeksjon. La oss si at du satte noen
til å male huset ditt hvitt på utsiden og etterpå tok han
deg med ut på veien og du så denne vakre, strålende hvite
byggningen. Hva ville du så si om han deretter tok deg helt nært
til malerarbeidet og du så at det var dårlig malt -- at det var
glemt igjen noe her og der? det så fint ut i det store og hele, men
når du kom nærmere så du at det var uperfekt? Ville du ha
vært tilfredsstilt? Det tviler jeg på. For om jobben er
dårlig utført, vil ikke malerarbeidet vare så lenge. Det
er det samme med synden. Små synder kan ikke bli "gjemt bort"
-- De forøkes og gror lik bakterier. Nei, brødre og
søstre, det er enten BARE eller INGEN synd. Dere adlyder enten ALLE
lovene eller INGEN av lovene. Dere er enten PERFEKTE eller UPERFEKTE.
Yahweh er absolutt. Hans standarder er absolutte. det
er ingen unntak. Dere vet at det er mange kristne som tror at når vi
blir dømt av Yahweh ved våre livs ende at denne Dom vill
involvere en form for veiing eller balanse handling, med deres gode
gjerninger på en side av vektskåla og deres dårlige
gjerninger på den andre siden. Hvis deres gode gjerninger veier tyngre
enn de dårlige, eller hvis deres hjerter i grunnen er gode og dette
veier tyngre enn deres synder, så kan de få adgang inn til
Yahwehs nærvær. Venner, denne doktrinen er fullstendig
falsk. Den er ikke bibelsk. Den er et stort bedrag.
Yahweh kan ikke, og vil ikke, tillate noe moralsk
eller etisk uperfekt i noen som helst grad å dvele i Hans
nærvær. Som et moderne profetisk ord sier det: "...Yahweh
kan ikke se på synd med den minste grad av
godtgjørelse". Det er ikke et spørsmål om
våre gode gjerninger overveier våre synder. Om det bare er
èn synd på "rullebladet", er vi ferdige. Enkelt og
greit. Den himmelske standard er fullstendig uskyldig, og ikke noe mindre enn
uskyldighet vil bli tollerert i Yahwehs Kongedømme.
Nå kanskje dette har gjort dere noe deprimert.
Vennligst ikke vend dere bort hvis det har, for det er gode nyheter i vente.
Men dere må forstå at Yahwehs moral først av alt er
streng. Mange av dere, som har mottat åndelig
opplæring i disse ting, vil vite at dette er sant. Så dere
må forstå at Yahweh er streng. hvis dere ikke gjør det,
vil dere aldri verdsette, eller motta, de gode nyheter.
Nå til Pauls utsagn, til den andre av
dilemmaet. Jeg tror alle av oss åpent vil innrømme at vi synder,
og vi synder hver dag. Ingen av oss er uskyldig i himmelsk betydning.
Vi misslykkes til å være perfekte på en mer eller mindre
stabil basis. Våre handlinger er uoverensstemmende med den
oppførselen som Yahweh forventer av oss for at vi skal få komme
inn i Hans Kongedøme. en av mange skriftsteder som illustrerer denne
sannheten finnes i Pauls brev ti romerne:
"For alle har syndet, og de har ingen
del i Elohims (Guds) herlighet" (Rom.3:23)
Alle mennesker, selv den beste blandt oss, har
begått synder eller fremvist uperfektsjoner som er uforenelig med
himmelsk eller celestial moral. Og Yahweh kan ikke tollerere det. Her, som et
annet sted, forutsetter Paul at det bare er to kategorier: For Ham er
du enten perfekt eller synder i en eller annen grad. Det er ingen mellomting.
Husk at en tilsynelatende "liten" synd, var nok til at våre
første foreldre ble utelukket fra Edens hage og ut av Hans
nærværelse. Det forårsaket åndelig og fysisk
død, både for dem, og for hele planeten. ÈN
"LITEN" SYND! Da Adam og Eva var totalt uskyldige, kunne de
gå og snakke med Gud -- en overtredelse, og de var ferdige. Ja, venner,
det er hvor alvorlig synd er, selv de "små".
Nå fra disse to realitetene -- Yahwehs absolutt
fordring for perfeksjon og vår fullstendig manglende evne til å
imøtekomme den --- en konklusjon er uungåelig: Vi -- det er,
du og jeg -- kan ikke få adgang til å dvele i Yahwehs
nærvær, syndfulle og uperfekte som vi er. Denne uoverensstemmelse
melom Yahwehs fordringer og vår manglende evne til å
utføre dem representerer det mest alvorlige problemet for
menneskeheten, med de grusomste konsekvenser for hele universet. Anntar dere
noen gang at alle andre gjør det mye bedre enn dere? Tror dere noen
gang at andre mennesker ikke er syndere og at de holder alle budene hele
tiden? Og når dere gjør det, avskyr dere noen gang dere selv
fordi dere ikke kan gjøre de samme tingene? Vel, hvis dere gjør
det, er dere ikke alene. Dere skjønner, selv den såkalt
"beste" blandt oss fortviles over det som vi ser som et
uoverkommelig gap mellom Yahwehs fordringer og det vi egentlig gjør.
Selv den store fiskeren, som vi kjenner som "klippen Peter", sa da
han for første gang ble konfrontert med Mesterens makt:
"...'Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann'."
(Luk.5:8).
Idet Peter så kristus' makt og viste at Han
virkelig var sendt fra Yahweh, kunne han bare trekke en konklusjon --
"Jeg er ikke verdig. Du skulle ikke være her sammen med meg.
Hvis du vet hvor bedervet jeg er, ville du skjønne at det er
håpløst. Jeg er ikke som deg -- jeg er full av synd. Så
ikke sløs bort mer av tiden din her med meg; gå og finn noen
rettferdige og religiøse, noen som kan bli frelst. En hellig som kan
være den disippel som du fortjener, mye bedre enn et elendig vrak som
jeg." Ingen kjente den enorme avgrunnen mellom Yahwehs
fordringer og den manglende evnen hos mennesker til å oppfylle disse
fordringene bedre enn Peter. Og før han lærte de gode nyhetene,
kunne tilsynelatende ikke engang den store fiskeren se noe håp. Ingen
vei ut av det store dilemmaet.
Nå dere fedre blandt dere -- og alle av dere
... og det er alle ... hvem har, eller har hatt, en far -- kanskje en
erfaring fra mitt eget liv vil hjelpe dere og andre til å forstå
hva jeg har snakket om i dag. Nå har jeg noen livlige barn som er
besittere av stor viljestyrke, er veldig selvstendig innstilt og, hvis ikke
kontrollert, innimellom går og gjør veldig gale ting. Mange av
dere vil vite at jeg er veldig hard mot barna mine og mange har reagert
sterkt på dette, men jeg er hard fordi jeg elsker dem. En dag gjorde
min eldste sønn noe spesielt galt og jeg straffet ham veldig hardt. I
ukevis hadde han spart opp penger, ved å gjøre forskjellige
jobber rundt i huset, for å dra på en tur. Han hadde virkelig
jobbet hardt og lagt sjelen sin i det. Så i en fei, tok jeg alt fra ham
-- timer på timer på timer med hardt arbeid, entusiasme, ivrig
forventning, og håp -- og sendte ham på rommet sitt.
Etterpå måtte jeg gå på rommet mitt for å
gråte for det jeg gjorde sønderknuste hjertet mitt. Jeg vet at
det sønderknuste hans hjerte og jeg visste at han gråt. Jeg
følte meg fullstendig som et monstrum og jeg ville ha gjort hva som
helst for å kunne gi alt tilbake til ham. Men samtidig visste
jeg at det jeg hadde gjort var riktig. Mitt hjerte var i fullstendig
opprør mot det jeg hadde gjort, men ånden min visste at jeg
måtte gjøre det.
Han tok det hardt. Jeg lot ham kjempe over det han
hadde gjort, og det jeg hadde gjort mot ham, for en stund, og hvert minutt
holdt på å drepe meg. Jeg ønsket å skynde meg til
soverommet hans, ta ham i armene mine, og tilgi ham. Tiden gikk -- jeg var
fullstendig hjelpeløs -- jeg kunne ikke gjøre noe annet fordi
det hele mitt hjerte ønsket å gjøre var å tilgi ham
og gjenopprette ham til fellesskap. Men jeg holdt igjenn intil hele
inntrykket av hva han hadde gjort hadde arbeidet med samvittigheten hans.
Så, til slutt, gikk jeg inn på rommet hans, øynene hans
var hovne, annsiktet rødt, og han hadde tårer på kinnene.
Han hadde pakket seg inn i dyna og lagt seg i sengen sin påkledd og
begravd hodet sitt i puten. Vel, til slutt kunne jeg ikke holde meg lenger.
Jeg klemte ham og forsikret ham om at jeg elsket ham av hele mitt hjerte. Jeg
måtte straffe ham men jeg gjennoprettet mesteparten av det jeg hadde
tatt fra ham i kort ettertid så han skulle forstå et vesentlig
prinsipp -- kjærlighetens gode nyheter.
Vi er alle i samme båt som min eldste
sønn var. Vi vet hvordan det føles å bli "sendt
på rommene våre" og å bli åndelig fjernet fra
vår Himmelske Far. Vi vet hvordan det er å adskilles og bli
alene. Vi erfarer det store dillemaets smerte her i dødlighet. Og
kjenner bedre enn noen andre vår egen forferdelige utilstrekkelighet,
noen ganger er alt vi kan gjøre å sende Herren til noen andre
som er mer verdig enn oss syndefulle. Dette er ikke nødvendigvis en
avvisningshandling mot Frelseren -- hvis det da ikke er selvmedlidenhet --
det er heller et uttrykk for vår håpløshet.
Vi har alle gjort ting vi skammer oss over, og vi har
følt den grusomme tyngden av skyld og samvittighetsnag og
selvbebreidelse. Det finnes synder som skamferer oss åndelig; synder
som kanskje ikke dreper oss straks, men som nager og ikke vil leges; synder
som får oss til å føle som om vi har drukket kloakk eller
har en avskyelig sykdom som henger ved, som om vi kan vaske oss men aldri bli
ren. I grepet på slike synder og mitt i skyld og fortvilelse, i
vår forferdelige ensomhet, avskjært fra Yahweh, løfter vi
våre øyne og roper ut: "O Fader, når vil jeg bli
gjenreist til Ditt nærvær?"
2. De gode
nyhetene
Dette har vært en trist innledning til
min tale i dag, men det er viktig. De dårlige nyhetene, at vi er
syndige og avskjært fra Gud på grunn av synd, er
nødvendige om vi skal sette pris på, og motta, de gode nyhetene
om at det er en utvei. Likeledes er det nødvendig for oss
å kjenne, og å gjøre vårt beste for å leve
etter Torahen (Loven) slik at vi kan komme til full bevissthet -- og
forståelse -- om vår syndefulle og avskjærte tilstand, slik
at dom kan bli overmannet av nåde.
Følelsene jeg hadde for min eldste sønn
-- kjærligheten jeg følte for han -- kom bare fram ved lovens
strenghet som jeg anvendte i mitt hjem. Og han trengte å se
begge sidene av mynten -- dommen og nåden. Likeledes må
vi, som ledere i fellesskapet, noen ganger være veldig ubehagelige mot
de som med vilje synder mot pakten, fordi dette er Yahwehs lov. Det er bare
når slike personer omvender seg at de lærer å kjenne, ikke
bare den kjærligheten vi i virkeligheten føler for dem, men enda
viktigere, den kjærligheten vår Himmelske Far føler for
dem. Selv om våre hjerter ønsker å tilgi dem i overflod
uten å anvende dommens lov, tvinger en høyere lov oss, og vi
må være lydige mot den.
Nå -- akkurat som Nye Pakts Kristne foreldre
elsker sine egne barn og avskyr å straffe dem, så elsker
vår Himmelske Fader oss desto mer og avskyr å straffe oss.
Skriftene forsikrer oss om at ingen sønn eller datter har vært
elsket av en dødelig mor eller far slik som vi er elsket av Ham. Og
hvordan er denne kjærligheten åpenbart for oss? Den er
åpenbart ved Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) soning.
Dette ordet -- å sone -- er ett stort ord. Det
er det innerste hjertet i de gode nyhetene som jeg har snakket om. Soning er
både kjærlighetens åpenbaring og dens handling i det
virkelige liv. Det betyr å ta to ting som har blitt adskilt,
fremmedgjort, eller uforenelige, som en fullkommen Gud og en ufullkommen meg
eller deg, og føre dem sammen igjen, og på denne måte
få de to til å bli "en". Det engelske ordet for soning
er atonement, dette ordet avledes historisk fra to mindre ord og en
endelse/(suffiks) at:one:ment (å gjøre til en), og det greske
ordet for soning er ofte oversatt med "å forene".
Derfor tillegger Herren Yah'shua haMaahiach (Jesus Kristus) de to ubehagelige
realitetene som jeg har omtalt -- nemlig at hvis vi bryter ett bud bryter vil
alle og at alle er en synder og har kommet til kort ovenfor Yahwehs
herlighet, --- en tredje realitet -- Soningen, gjenforeningen, de "gode
nyhetene" eller Evangeliet. Og de gode nyhetene er disse -- selv om vi
er adskillt fra Gud finnes det en måte vi kan bli ett med Han igjen.
Herren uttrykker denne ideen med Sine egne ord i
Jesaja 1 kapittel når han sier til den avskårede
menneskeheten:
"Kom, la oss gjøre opp
vår sak! Sier Yahweh. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite
som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som
ull" (Jes.1:18).
Hva mener Yahweh her? Vel, la meg utvide dette litt
slik at betydningen av disse ordene ikke går forbi oss. Han sier:
"Det er det samme hva dere gjorde. Hva enn det var, samme hvor grusom
eller skammelig, så er ikke det spørsmålet.
Spørsmålet her er at, hva enn deres synd var eller er, så
kan Jeg stryke den ut, Jeg kan rense dere og gjøre dere
uskyldige, rene, og verdige, og Jeg kan gjøre det i dag; Jeg kan gjore
det NÅ".
Uheldigvis er det alt for mange kristne som ganske
enkelt ikke tror dette. Enda de mener at de er født på nytt, og
har vitnesbyrd om Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) guddommelighet og Hans
forsonende arbeid, de avviser skriftenes og profetenes vitneprov om Kristi
forsonings gode nyheter. ofte holder disse menneskene naivt på
forandrende selmotsigende påstanderuten engang å skjønne
selvmotsigelsens natur. De tror for eksempel at Yah'shua haMashiach (Jesus
Kristus) er frelser mens de på samme tid nekter å akseptere
muligheten for deres egen fullstendige tilgivelse og eventuelle
opphøyelse i Yahwehs kongedømme. De tror på
Kristus, men de tror ikke Kristus. Han sier: "Om deres synder
er som purpur, skal de bli hvite som snø. Jeg kan gjøre dere
rene, og verdige, og himmelske," og de svarer Ham. "Nei det
kan du ikke, Evangeliet virker bare på andre mennesker; det vil ikke
virke på meg."
Høres kjent ut? Likevel er evangeliets
"gode nyheter" gode nyheter for meg, ikke fordi at andre
folk som er bedre enn meg kan bli frelst, men fordi det er et løfte om
at også jeg kan bli frelst -- puslete, utilstrekkelige og
uperfekte meg. Og intil jeg aksepterer den muligheten, intil jeg tror kristus
når Han sier Han kan bringe meg inn til Yahwehs kongedømme og
sette meg på en trone, har jeg ikke virkelig akseptert evangeliets gode
nyheter -- jeg har bare akseptert Budbringeren mens jeg avslår Hans
vidunderlige budskap.
Herren Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) evangeliums
første prinsipp er tro. De som ikke har lest GNPKs serie i
"Forelesninger om tro", skulle gjøre det snarest mulig.
Nå er ikke tro bare å akseptere evangeliets historiske
fordringer. Der er ikke bare å tro at den Nye Pakt er Yahwehs
gjenopprettede pakt på jorden. Det er ikke bare å tro at apostler
og profeter går på jorden igjen. Det er ikke bare å tro at
Yahweh sender åpenbaringer til verden. Dette er kanskje viktig for oss
som vet disse ting (selv om andre kristne ikke aksepterer dem), men de er
ikke evangeliet i seg selv. De er kun frukter av det. Herren Yah'shua
haMashiachs (Jesu Kristi) evangeliums første prinsipp er TRO. Tro
på hva, eller hvem? Tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus
Kristus). Apostelen Paulus sa:
"Tro på Herren Yah'shua
(Jesus), så skal du og dine bli frelst."
(Apg.16:31)
Tror dere på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus
Kristus)? Hva er tro på Herren Yah'shua haMashiach (Jesus
Kristus)? Det er mange mennesker som mener at å ha tro på Kristus
betyr å tro på Hans identitet som Yahwehs Sønn og verdens
frelser. Men tro på Yah'shuas (Jesu) identitet som Kristus er
bare den første halvdelen av tro. Den andre haldelen er tro
på Hans evne, Hans makt til å rense og frelse
-- til å gjøre oss uverdige sønner og døtre
verdige.
Ikke bare må vi tro at Han er den Han sier Han
er, vi må også tro at Han kan gjøre det Han sier
Han kan gjøre. Vi må ikke bare tro på Kristus, vi
må også tro Kristus når Han sier Han kan rense oss
og gjøre oss himmelske og celestiale. Når Yah'shua (Jesus) ga
oss Sitt Ord i skriftene til sine apostler og profeter, Han henvendte seg
ikke bare til det hebreiske folk, men alle mennesker -- og det
innkluderer deg og meg. Så inntil vi aksepterer den virkelige
muligheten for vår egen opphøyelse i Yahwehs kongedømme,
har vi ikke ennå tro på Kristus; vi tror ikke ennå.
Vel, la oss se hva for slags menneske du er. Som en
tjener lytter jeg til mange mennesker og jeg har hørt mange
variasjoner av det samme tvilstemaet. "o, bror Chris, jeg kan ikke
forvente de samme velsignelsene som de trofaste medlemmene. Jeg kan ikke
vente å komme inn i den høyeste himmel fordi jeg har gjort en
fryktelig synd. Du skjønner jeg gjorde "ditten", eller jeg
gjorde "datten". Jeg vil støtte fellesskapet og håpe
på det beste, men jeg kan umulig bli opphøyet etter det jeg
gjorde".
Hva med denne: "Du skjønner ikke, da jeg
var ung, gjorde jeg valg som førte meg på en annen sti, og
nå, etter alle disse årene, kan jeg bare ikke komme meg herfra og
over dit."
Og denne: "o, nei, jeg venter ikke å klare
å komme tilbake til Yahwehs nærvær. Jeg er ingenting. Jeg
er kun en gjennomsnittlig kristen, bare en som kommer og går
uten å virkelig gjøre noe. Jeg har alltid hatt små jobber
i Fellesskapet. Jeg har aldri vært noen leder, og jeg har ingen
talenter. Jeg vil helt opplagt aldri bli en pastor eller lærer. Jeg har
bare ikke mye å bidra med, så jeg forventer ikke å motta
veldig mye i oppstandelsen. Jeg håper bare at jeg vil komme til det
nederste stadiet av himmelen, men jeg vet jeg ikke vil bli
opphøyet."
Mitt yndlingseksempel er om en mann som sa dette:
"Se, jeg er rett og slett ikke av himmelsk materiell". Hans
patriark mistet tålmodigheten og sa: "Så, hva er poenget
ditt? Selvfølgelig er du ikke av himmelsk materiell, det er ingen av
oss. Det er derfor vi trenger Kristi soning, Som kan gjøre oss
himmelske. Hvorfor ikke tilstå ditt virkelige problem -- at du ikke har
noen tro på Kristus? Vel, mannen eksploderte da han fikk høre
det: "Hvordan våger du å si det til meg? Jeg vet at Yah'shua
haMashiach (Jesus Kristus) er Yahwehs Sønn. Jeg vet at Han er min
Frelser." Pastoren svarte: "Ja, du tror på Kristus;
bare det at du ikke tror Kristus. Han sier at han kan
gjøre deg slik at du blir av himmelsk materiell, og du er frekk
nok til å sitte her og si, 'Nei, det kan han ikke.' Greit, du tror --
du tror at Kristus inngår løfter Han ikke kan
holde!"
Alle de fire menneskene sender den samme beskjeden --
alle sier: "Jeg tror ikke at Yah'shua (Jesus) kan det Han
påstår. Jeg har ingen tro på Hans evne til å
opphøye meg." Hvis dere spør disse menneskene om hva deres
problemer er, vil de skylde på alt unntatt deres manglende tro. De vil
si de har enestående problemer som ingen andre har. Men sannheten er at
de har det samme problemet som alle andre. Deres problem er det første
trinnet -- evangeliets første prinsipp -- TRO. Alle disse fire,
og mange andre invendinger som mennesker har er ganske enkelt måter
å kamuflere det samme grunnproblemet -- manglende tro på Herren
Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus).
Disse menneskene vil rett og slett ikke tro at
evangeliet kan virke på dem. Og uten å adlyde evangeliets
første prinsipp, uten å ha oppriktig tro på Kristus, kan
ikke disse individene glede seg over kraften og velsignelsene på grunn
av tro på Kristus eller de Prinsippene som følger tro --
omvendelse, dåp og den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds)
gave. Selv om de ser på seg selv som erfarne voksne kristne, har de
ennå ikke blitt åndelig født.
Gjennom hele min tjeneste har jeg ofte stilt
spørsmålet om hvorfor folk synes det er så vanskelig
å omvende seg, og hver gang kommer jeg til den samme konklusjon -- det
er fordi de egentlig ikke tror på Kristus! De tror på Ham
og tror kanskje på noen av løftene Hans. Men om ikke troen er
fulstendig -- hvis en person ikke tror alt Kristus sier, tror han
egentlig ikke på Ham i det hele tatt. Ser dere parallellen med det
Jakob sa om loven? Om dere ikke tror alle Kristi lover og
læresetninger, kan dere ikke omvende dere, dere kan ikke bli innvendig
døpt, dere kan ikke motta den Hellige Ånds tjeneste. Er det rart
at menneskene føler seg avskåret?
Brødre og søstre, hvis vi bare tror
på Kristus uten å tro Kristus, er vi som mennesker som
sitter i kalde, mørke hus omgitt med lamper og ovner som vi ikke
bruker, mennesker som tror på elektrisitet men som aldri slår
på bryteren for å skru på strømmen. Slike mennesker
later ofte som, både overfor andre og seg selv, at kun troen
på elektrisitet gjør dem varme og gir dem lys, men
ennå skjelver de i mørke med mindre de skrur på
strømmen. Selv om alle husholdnings-apparatene skulle virke og
ledningene var i god orden, intil vi aksepterer strømmen i seg selv,
hinsides kun tro på elektrisitet i teorien, kan vi ikke frydes over
lyset og varmen. Dette er hvorfor oppriktig tro på Kristus -- aktiv
mottagelse av Hans kraft og ikke bare passiv tro på Hans identitet --
er, og må være evangeliets aller første prinsipp. det er
det første frelses- prinsipp. Samme hvor mye av evangeliet man
lærereller til og med tror på som teori, intil vi aksepterer
realiteten av vår egen frelse, har vi ikke ennå skrudd på
kraften Hans.
Neste gang skal jeg snakke litt mer om de gode
nyhetene og den sentrale viktigheten av pakt i evangeliet. Deretter
skal vi se nærmere på nådes-prinsippet og se hva
dets sanne forbindelse med arbeid eller gjerninger er.
Brødre og søstre, jeg inviterer dere i
dag til å tro ikke bare at Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) er
menneskehetens frelser som døde for deres synder, men at dere tror
alt Han har sagt -- Hans løfter, hans læresetning og Hans
ønske om å møte dere personlig. Og jeg etterlater dere
denne målestokken slik at dere kan se om dere virkelig tror Kristus
eller ikke. Jeg ønsker at dere skal stille dere selv dette
spørsmålet: Har dere kjærlighet til alle mennesker -- en
overtsvømmende hjertets kjærlighet for alle? Bruker dere
læresetninger og fremgangsmåter -- andre ting -- som
unnskyldninger for å ikke møte det sentrale
spørsmålet for et liv i kristent disippelskap. Nemlig om du
elsker din nabo eller ikke? For det er det samme hvor begavet du er, og
på hva du tror, hvis du til syvende og sist ikke kan elske. Det betyr
ikke noe om du kan: Profetere, motta åpenbaringer og visjoner, snakke i
tunger, helbrede syke, eller hva som helst annet, hvis du ikke ved dagens
ende kan si: "Jeg er forlikt med alle menn og kvinner. Jeg elsker dem i
mitt hjerte." Hvis du ikke kan si det, da har du ikke trodd. Hvis du
ikke elsker, har du ikke blitt født på nytt. Hvis du ikke
elsker, da er ditt disippelforhold meningsløst.
Mitt vitnesbyrd og vitnesbyrdet til alle de som er i
den Nye Pakt, er det samme som apostelen Paulus sitt, som skrev til
korinterne og sa:
"Vi bruker ikke knep, og vi forfalsker
ikke Elohims (Guds) Ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Elohims (Guds)
ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes
samvittighet. Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som
går fortapt det er skjult. For denne verdens gud har blindet de vantros
sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om
Kristi herlighet, Han som er Elohims (Guds) bilde. Vi forkynner ikke oss
selv, men Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus) som Herre og oss som tjenere
for dere -- for Yah'shuas (Jesu) skyld. For Elohim (Gud), som sa: 'Det bli
lys i mørket,' Han har også latt lyset skinne i våre
hjerter, for at kunnskapen om Elohims (Guds) herlighet, som stråler i
Kristi ansikt, skal lyse fram ... Det står skrevet: 'Jeg trodde, derfor
talte jeg. Også vi tror, og vi taler, fordi vi har den samme troens
Ruach (Ånd). For vi vet at Han oppreiste Herren Yah'shua (Jesus), Han
skal også oppreise oss sammen med Ham og føre oss fram til Seg
sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli
stor og få takken til å stige fra så mange flere -- til
Elohims (Guds) ære" (2.Kor.4:2b-6, 13-15).
Måtte Yahwehs kjærlighets lys velsigne
dere alle og bringe dere inn til et forsonende fellesskap med Han og med de
som Han har kalt dere til og leve og tjene med, dette er min bønn, i
Yah'shuas (Jesu) Navn. Amen.
Oversatt fra engelsk av Jannicke
Larsen & Kari A. Enger, Oslo NPKF
Tale gitt i GNPKs Genneral Konferanse i Oslo,
søndag 1.juli 1993
Copyright © GNPK, Oslo, 1993(7)
Til Alle som Søker etter
Sannhet
Den Hellige Orden eller Profetenes
Søners Orden1 ble i 1986 gjenopprettet av Yahweh på jorden i England. Den
Hellige Orden gjenopprettet Kristi apostoliske kirke i 1988 (Guds Nye
Pakts Kirke) i Norge, med apostolisk, profetisk, evangelisk, pastorisk, og
utdannende tjeneste, som bringer fram nesten 600 moderne åpenbaringer,
eldgamle hebreiske og kristne skrifter, og apostolisk råd.
1
1.Sam.19:20; 1.Kon.20:35,41; 22:13; 2.Kon.2:3,5,7,15; 5:22;
6:1; 9:1; Hos.12:10
Laget: 19. november, 2004
Oppdatert: 19. november, 2004
Copyright © 1987-2008
Guds Nye Pakts Kirke Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling
|