Det har til alle tider vært vanskelig for mennesker å forene seg i harmoni og enhet. Det skyldes at vi har forskjellige syn på ting, forskjellige mål som vi streber mot, og der vårt ego enten bevisst eller ubevisst står i sentrum. Derfor er det så å si umulig å finne en enhetlig løsning på noen problemer, ettersom våre egne behov eller personlige mening ofte synes mer viktig enn noe annet.

Vi ser på organisasjoner i verden, at de splittes opp og danner sine egne organisasjoner igjen. I politikken blir vi ofte vitne til heftige diskusjoner i media, hvor fortvilelse, sinne, sjalusi, hovmod, maktsyke og andre dårlige egenskaper blir lagt for dagen.

Og går vi til kristne organisasjoner, så finner vi også der uenighetens ånd, hvor akkurat de samme dårlige egenskapene hersker; ofte klarer heller ikke de å bli enige, selv om det utad kan virke som de er det, men i virkeligheten kan det ulme ganske sterkt under "enighetens" overflate, og medlemmene tør som oftest ikke si sin mening på grunn av frykt for de konsekvenser det kan få grunnet prestelist, der sannhet og frihet i Kristus er erstattet med lydighet til menneske-ledere som har laget sine egne lover.

Men Yahweh er i disse dager i ferd med å oppreise et folk som han ønsker skal vokse i enhet, en enhet som det ikke vil finnes maken til på jorden, ja enda Sion, det folk som skal være i stand til å ta imot Kristus i sin herlighet ved hans gjenkomst. Derfor er også prøvelsene til dette folket desto større, for de må lutres mer enn noen andre. De må brenne vekk mer av sin falne natur enn noen andre mennesker på jorden i dag.

For hvem kan ta imot Kristus, annet enn de som kan tåle hans herlighet? Og hvem kan tåle hans herlighet, annet en de som har herlighetens Ruach (Ånd)? Og hvem har herlighetens Ruach (Ånd), annet enn de som er ett i Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus?) "Vær dere ett i meg, slik jeg er ett i Faderen", har han sagt. "For et nytt bud gir jeg dere, dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre".

Og mange sier at de er Yah'shuas (Jesu) sanne disipler. Men har du hørt de samme menneskene baktale sin kristne bror? For i det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft -- ja, de elsker hverandre i det ytre for at andre skal se dem -- men i sine hjerter bærer de nag til hverandre.

De priser Yahweh med sine lepper, men i sine hjerter er de urene, og således bedrar de både seg selv og verden, og ofte hater de ikke bare sine brødre, men også dem som forfølger dem, og setter således en prislapp på sin kjærlighet og elsker kun sin neste på visse betingelser.

Hadde det allerede vært et folk på jorden i dag som hadde den nødvendige kjærlighet, enhet og hellighet i Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), så hadde ikke Yahweh behøvd å reise opp et nytt folk som skal bygge Sion. Men på grunn av mangel på slike mennesker blant jordens innbyggere, har han oppreist denne kirken, enda Guds Nye Pakts Kirke, som skal føre mennesker videre inn til Sion.

Og for å bli et hellig folk, vil alle som kommer inn i denne kirken få prøvet sitt hjerte i lys av nye pakter og bud fra Yawheh, og de vil få anledning til å bli dømt etter en høyere lov -- en sterkere ild. Men de som er oppriktige av hjertet og ikke ønsker å skjule noe for Herren -- de som er ydmyke av hjertet og ønsker å legge av seg sitt gamle "jeg " og finne sitt liv i Kristus -- de vil det ikke bli vanskelig for.

Men få er allikevel de som har disse egenskapene, hvis man tar i betraktning hvor mange mennesker som bor på jorden i dag..

Har noen av dere noen gang sagt én ting, men i hjertet ment en annen ting? Har noen av dere f.eks. sagt til sine neste: "Jeg tilgir deg", men i hjertet sagt: "Jeg kan ikke tilgi deg"?

I Sion vil det ikke være mulig å være slik, for Yahweh vil bruke hellige menn som har fått den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) kraft, og som således kan dømme utifra menneskets innerste tanker. Og alle som bekjenner med sin tunge noe annet enn det deres hjerte sier, vil få en hard dom. Og på denne måten vil hans folk bli lutret, helliget og forenet, -- der vil ikke være rom for mørket -- og de som ikke kan tåle denne ild, kan heller ikke oppholde seg i Sion.

Høres dette hardt ut? Ja, for en som er sentrert i verden vil det nok være hardt. Men for en som søker sannhet og rettferdighet, vil det være som balsam for hans sjel.

Troen på Kristus er en personlig sak, for vi må alle komme fram for Yahweh med et sønderknust hjerte og en angergiven ånd og bekjenne våre synder for ham, slik at vi kan rense vårt tempel. Men troen er også en kollektiv sak som har med dine medtroende å gjøre, for hvis vi ikke er forenet i Herren ved at vi er ett, da er vi heller ikke hans legeme. Vi kan ikke bare være forenet på det ytre plan slik mange hyklerske religionssamfunn praktiserer det, men vi må også være forenet i våre hjerter.

Vi er brødre og søstre i Kristus, vi er ett legeme i Kristus, for han alene er vårt hode. Vi er hans legeme. En fot kan ikke si: "Jeg vil gå den ene veien" og den andre si: "Jeg vil gå den andre veien". For da vil legemet naturligvis falle. Kan øyet si til munnen: "Jeg trenger deg ikke"?

Derfor er vi alle lemmer på Herrens legeme, og ve til den som sier: "Jeg vil gå min egen vei." For enten må han omvende seg og komme i harmoni med legemet, eller bringe disharmoni til legemet og til slutt bli avskjært for at ikke hele legemet skal falle.

Kan jeg si til min bror: "Det vedkommer deg ikke", hvis vi er uenige? Kan munnen si til øyet: "Om du er blind, så vedkommer det meg ikke!"?

Vi må som Kristi Legeme være ett, men vi vet hvor vanskelig det er å finne enhetens Ånd. For hvis vi skal finne enhetens Ånd, må vi åpne våre hjerter for hverandre, -- det hjelper ikke å åpne sitt hjerte kun for Yahweh. For hvis vi ikke åpner våre hjerter for hverandre, så har vi heller ikke åpnet våre hjerter for Yahweh. Da er der et mørkt sted i vårt hjerte som Yahweh heller ikke kan oppholde seg i, for lyset kan ikke gjemme seg i mørket.

Derfor, kjære brødre og søstre i Kristus, la oss lære å tie og tale til frelse og oppbyggelse, for taler du når du skulle tiet, da synder du, og tier du når du skulle talt, da synder du også. Vend derfor ikke ryggen til en bror eller søster når Yahweh sier i ditt hjerte og at uenighetens ånd splitter dere. Om så er tilfelle, er det hele legemets ansvar å bringe Kristi lemmer i harmoni igjen. Da må vi alle komme sammen, for hvis vi ikke kommer sammen, hvordan kan vi da utarbeide frelse som ett legeme i Kristus? Ja, når uenighetens ånd begynner å arbeide -- da er det mer viktig enn noen gang før at vi kommer sammen i bønn, hvor hver og èn påkaller Yah'shua (Jesus) og bekjenner med sin tunge at vi ønsker å være forenet i ham, med åpne hjerter til hverandre og til Yahweh, ja at hans Ruach (Ånd) igjen må fylle oss, og at vi så blir forenet i Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Og den som ikke kan be for sin neste og komme ham i møte en sådan stund, har ikke åpnet sitt hjerte for Yahweh. For den ånd som lærer mennesket ikke å be, det er djevelens ånd. Og våre bønner må komme til uttrykk i våre gjerninger. Yah'shua (Jesus) sa: "Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn? Men sannelig, sannelig sier jeg dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg dere som gjør urett".

Ja, et sønderknust hjerte og en angergiven ånd er et antakelig offer for Yahweh, for først da kan han virke i oss og forene oss. Og da kan vi vokse sammen til ett legeme i vår Herre Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), og være ett med Ham, slik Han er ett med Faderen. Amen.