Ordet NEPHESH kan da bety et dødt legeme, "ånden" som har forlatt en død persons legeme, "selvet" (egoet), hele personen (legeme og ånd), vilje og moral, følelsene, og fysisk sult. Ser man det i et nøtteskall, er der stor forvirring ettersom ordet blir brukt i så mange forskjellige betydninger, endog motsetninger (slik som den døde kropp og den levende sjel).

ALT DETTE SKULLE VÆRE EN ADVARSEL TIL JEHOVAS VITNER MOT Å PRØVE Å FINNE ENKLE LØSNINGER FRA DET GAMLE TESTAMENTET VEDRØRENDE PROBLEMET 'SJEL' OG 'ÅND'. Jehovas Vitners lære er klart nok riktig kun i visse sammenhenger.

I lys av det vi har sett om nephesh, så la oss nå ta for oss et av Jehovas Vitners favoritt-skriftsteder:

Vitnene vil hevde at det refererer til (c), men hvordan kan de være sikker? En tolkning av dette skriftstedet, og andre skriftsteder som vi skal se på, vil selvsagt i meget stor grad være avhengig av hva vi forstår med ÅND (ruach). Men før vi gjør det, la oss se litt på det greske ordet som er likeverdig med nephesh.

PSUCHÉ er det Nye Testamentets ord som relaterer til nephesh og framkommer i evangeliene med liknende meninger. Her finnes dog elleve tilfeller hvor det står i sammenheng med livet etter døden. I alle fire evangeliene betegner pneuma (ekvivalent til ruah) "prinsippet om å leve", selv om det andre ganger står for et høyere nivå av det åndelige liv. Kardia tilsvarer lev og benyttes også i åndelige eller fysiske sammenhenger.

Paulus bruker psuchè tolv ganger med 4 forskjellige betydninger:

(a) LIVET.

"...og nå står de meg etter livet (sjel/psuchè) (Rom.11:3)

"...Det første mennesket Adam, ble en levende sjel" (psuchè) (1.Kor.1:23)

"...Jeg tar Elohim (Gud) til vitne -- han som rår for mitt liv (liv/psuchè) (2.Kor.1:23)

"...Det var på grunn av arbeidet for Kristus han var døden nær, da han satte livet (sjel/psuchè) på spill.. (Fil.2:30)

"...vi ville gjerne gi dere, ikke bare Elohims (Guds) evangelium, men også vårt eget liv (liv/psuchè) (1.Tess.2:8)

Se også Rom.16:4.

(b) ØNSKE. (Sammenlign med (b) under Nephesh.)

"...men Kristi tjenere, som helhjertet (sjel/psuchè) gjør Elohims (Guds) vilje" (Ef.6:6)

"...for jeg bærer dere i mitt hjerte (sjel/psuchè)" (Fil.1:7)

"...alt dere gjør, skal dere gjøre villig [med hele deres sjel] (psuchè) (Kol.3:23)

(c) FØLELSER. (som (b))

"...og må deres ånd (pneuma), sjel (psuchè) og legeme bli bevart" (1.Tess.5:23)

(d) PERSON.

"...Trengsel og angst skal komme over hvert menneske (psuchè) som gjør ondt" (Rom.2:9)

"Enhver (psuchè) skal være lydig mot.." (Rom.13:1)

Paulus anvender pneuma på de høyere aspekter av menneskets åndelige liv, og atskiller menneskets natur (psychikos) fra guddommelig nåde (pneumatikos): "Men et sjelelig menneske (psychikos), tar ikke imot det som kommer fra den Ruach Elohim (Guds ånd) .....Det åndelige (pneumaticus) mennesket, derimot, bedømmer alt...(1.Kor 2:14-15, NV). Når Paulus bruker psuchè sammen med pneuma i 1.Tess.5:23 (...og måtte deres ånd og sjel og legeme bli bevart) beskriver han bare den samme immaterielle (åndelige) del av mennesket i sine LAVERE OG HØYERE ASPEKTER.

Dette er en viktig avsløring og kan summeres i dette:

Dette "lavere" aspekt viser seg like mye å inkludere kroppen (støv). Vi skal senere vende tilbake til Paulus' avklaring på forskjellen mellom Ruach/Pneuma og Nephesh/Psuchè.

2. ÅND. (hebraisk: Ruah, gresk: Pneuma)

Det hebraiske ordet ruah forekommer 378 ganger i GT, og kommer av verbet som betyr: "å puste ut med kraft gjennom nesen". Noen ganger står det for 'livets senter' og er faktisk et dekkende ord for nephesh, men slike tilfeller er relativt sett få. Stort sett blir ruah sett på som PRINSIPPET OM Å LEVE, mens nephesh er et LEVENDE VESEN.

I tillegg til at ruah er forbundet med det menneskelige aspekt, brukes det også til å henvise til vanlig vind (2.Mos.10:19; 14:21; Job.21:18; Sal.1:4; 35:5; 107:25; Esek.1:4; 1.Kon.19:11;), men den er alltid under Guds kontroll og kontrolleres av hans vilje (Amos 4:13; Job 28:25; Ords.30:4; Sal.104:3; 135:7; 148:8).

I Esekiels berømte syn om de tørre ben i dalen, ser vi et eksempel på variert bruk av ruah dersom vi ser nærmere på det. (Esek.37:1-14). I vers 9 betyr det 'vind', i versene 5,6,8,10 betyr det 'ånde' eller 'pust', og i vers 14 betyr det 'ånd'.

Som et psykologisk uttrykk, kan man si at ruah er den 'dominerende drivkraft eller karakter' (1.Mos.26:35; 4.Mos.5:14; 14:24; Job 20:3; Sal.32:2; 51:10; 2.Kon.19:7). Der finnes mange eksempler på at tilstanden ruah i et menneske fører til en bestemt handling (Ord.16:32; 25:28; Hag.1:14). Med andre ord; ruah er ikke en konstant, men kan være en variabel bestanddel av nephesh.

Onde ånder som personlige vesener blir hyppig nevnt (f.eks. 1.Sam.16:16; 18:10; 4.Mos.5:14; Hosea 4:12; 5:4), og 1.Kong.22:19-25 viser at det siktes til en personlig ånd. Men på den annen side, så antyder bruken av ruah noen steder at den gir en fordelaktig, overnaturlig innflytelse (f.eks. 2.Mos.28:3; 5.Mos.34:9; Jes.28:6; Sak.12:10). Yahwehs iboenhet i alle ting er åpenbar når hans vilje blir iverksatt alle steder ved hans Ånd (jmf. Sal.104 og 139). Det første stedet man finner ordet ruah i denne sammenheng, er i 1.Mos.1:2 (jmf. Job.32:8; 33:4). Det er verd å legge merke til den forbindelse det var mellom den Ruach Elohim (Guds Ånd) og den pakt Israel inngikk med Elohim (Gud) (Hag.2:5) samt Elohims (Guds) utrustning av de mange tjenere som er i hans tjeneste (4.Mos.11:25; 1.Sam.11:6; 16:13; Mika 3:8; Jes.11:2-3; 61:1). I tre tilfeller forekommer 'Ruach haQodesh' ('Hellig Ånd') (Sal.51:11; Jes:63:10-11). Ettersom mange av de formuleringer som brukes for å beskrive den Ruach Elohim (Guds Ånd), er upersonlig (i tråd med Jehovas Vitners tro), så er dens virksomhet, kunnskap og beskaffenhet andre steder tilskrevet en åndelig mening i retning av personlighet og guddommelighet (motstrider JVs tro). Således blir det like vanskelig å fastholde forklaringen om 'åndens' beskaffenhet like mye som å fastholde forklaringen om 'sjelens' beskaffenhet.

PNEUMA, det tilsvarende greske uttrykket, framkommer 220 ganger i NT. I ikke færre enn 91 av disse tilfeller, med eller uten egenskaper hva angår beskaffenhet eller opphav, står pneuma for den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). De allmenne betydninger av pneuma har store likhetstrekk med betydningene av ruah, men der er en merkbar forandring med hensyn til hva der legges vekt på, spesielt i Paulus' mange brev, hvor det sjelden blir brukt for å betegne 'prinsippet om liv' eller 'pust', men der ordet brukes mer i tilknytning til de høyerestående åndelige sider. Dette blir stort sett forbigått av Vakttårnet.

'Vind' er den korrekte oversettelsen i Joh.3:8, men andre steder brukes ordet anemos om 'vind'. I 1.Tess.2:8 er betydningen 'pust' relevant. En ytterligere betydning av pneuma, er den immaterielle (åndelige) side av menneskets sammensetning. Sammen med ordet sarx betegner det hele menneskets personlighet (2.Kor.7:1; Kol.2:5). Den samme tanke bringes tilveie når ordet benyttes sammen med soma (1.Kor.5:3-5; 7:34). Her blir legeme og ånd markert atskilt, hvor man kan oppnå hellighet i enten det ene (legemet) eller begge (legeme og ånd) som to atskilte deler. Nært knyttet til denne anvendelse, er der hvor ordet betyr 'den del av mennesket som overlever døden' (Matt.27:50; Luk.8:55; 23:46; Joh.19:30; Apg.7:59; Heb.12:23; 1.Pet.3:18-19).

Som et psykologisk uttrykk representerer pneuma setet for (sanse)oppfatning, følelser, vilje, sinnstilstand, eller det er jevnbyrdig med egoet (Mark.2:8; Luk.1:47; Joh.11:33; Apg.17:16; 18:25; 19:21; Matt.26:41; 1.Kor.4:21; Gal.6:1; 1.Pet.3:4; Rom.8:16; 1.Kor.16:18; Gal.6:18).

Mange steder i de synoptiske evangelier (Matteus, Markus og Lukas) og noen få steder i Apg., refereres det til onde ånder, men den tydeligste, atskilte bruken av pneuma i NT, ser vi i de tilfeller der den guddommelige Ruach (Ånd) tilkjennegis, og spesielt der den/han/hun (Ånden) blir direkte knyttet til Kristus, som en kilde hvorfra den/han/hun (Ånden) kommer fra eller som den/han/hun representerer. Noen ganger beskives den som 'Guds Ånd' (f.eks. 1.Kor.2:11,14), andre ganger 'Yahwehs Ruach' ('Herrens Ånd' f.eks. Apg.8:39, hvor det menes Kristus (jmf. de greske skrifter)), eller 'av Kristus' (f.eks. Apg.16:7; 1.Pet.1:11 (NV gir her en annen fortolkning; jmf. de greske skrifter eller den norske 1978-oversettelsen) og Fil.1:19). I mange skriftsteder finner man uttrykket Ruach haQodesh ('Hellig Ånd') (eng.: 'Holy Ghost/Spirit' i f.eks. Matt.12:32; Mark.3:29; Luk.12:10). To steder blir Ruach (Ånd) satt ved siden av Faderen og Sønnen i den sammenheng at det antydes guddommelighet og jevnbyrdighet (Matt.28:19; 2.Kor.13:14 jmf. 1.Pet.1:2).

KONKLUSJON

Det er anstrengende å undersøke GT og NT når man skal lete etter de mange forskjellige nyanser av hva som menes med 'sjel' og 'ånd', men hvis vi ikke gjør det (men som vi har forsøkt å gjøre her) vil vi ufravikelig komme fram til falske eller i det minste halve sannheter som konklusjoner. Det er klart at Jehovas Vitner har rett i noen av tilfellene, men at de også har fundamentale feil i andre.

Vi har lært noe viktig fra dette studiet, helt på siden av det vi tidligere kan ha lært om sjelen og ånden. For en ting er klart; språklig sett, er ikke Bibelen ufeilbarlig, ved at ord noen ganger er motstridende og at de som har skrevet ned guddommelige åpenbaringer noen ganger har famlet etter ord for å kunne gi uttrykk for ting som språklig sett ikke er mulig å gi uttrykk for. Vårt studie vedrørende nephesh alene, bør gi oss en advarsel om at det er meget galt å bruke Bibelen til 'korrekturlesing' slik Jehovas Vitner gjør, for ikke alle deler av Bibelen er likeverdig hva angår grad av inspirasjon. Det er tydelig at det er et eneste virvar av begreper hva angår nephesh, og Jehovas Vitner har valgt den fortolkning som best passer inn i deres forutfattede teologi.

Hva sier man til et av Jehovas Vitners yndlingsskriftsteder, som lyder slik: "Den sjel der synder, den skal dø" (Esek.18:4,NV)? Det avhenger av hva 'sjel' betyr. Det fremgår av sammenhengen at nephesh betyr en person. Hva dør? Er det legemet?, ruah, eller hele personen? Hva er det egentlig som "dør"? Dette er det neste spørsmål vi må ha svar på.

Der finnes ingen beviser for at ruah kan dø. Ruah vender, ved en persons død, faktisk tilbake til Gud som gav den, slik Jehovas Vitner påpeker (Fork.12:7). Men er ruah ganske enkelt Elohims (Guds) 'virkende kraft' som gir kroppen liv, eller er det en ånds-person? Vitnene vil mene det førstnevnte. Utsagnene fra alle skriftsteder som tar for seg dette emnet, sier imidlertid at BEGGE DELER er riktig. Slik at, - ja; der finnes en upersonlig virkende kraft som vender tilbake til Gud, men der finnes også en ånds-person, en som har bevissthet. Jehovas Vitner har fokusert på de skriftsteder som refererer til ruah som en upersonlig, guddommelig kraft, men ignorert de skriftsteder som klart og tydelig viser til en bevisst ånds-person. Derfor kan vi åpenbart ikke ha noen meningsfyllt teologi om sjel og ånd uten at vi tar begge begrepene i betraktning.

For mitt vedkommende, summerer Paulus problemet pent og ordentlig i 1.Tess.5:23, når han anerkjenner en trikotomi av ånd, sjel og kropp. Dessverre har dette skriftstedet, som ellers kunne ha vært til stor hjelp for Jehovas Vitner når det gjelder å forstå en meget kompleks lære, med overlegg blitt tilslørt av Selskapet Vakttårnets oversettere i New World Translation [NWT], for å få det til å stemme med deres forutfattede doktrine. Den engelske oversettelsen av NWT lyder slik:

"May the very God sanctify you completely. And sound in every respect may the spirit and soul and body of YOU [brothers] be preserved in a blameless manner in the presence of our Lord Jesus Christ" (1.Tess.5:23, NWT).

Selskapet Vakttårnets egen Emphatic Diaglot av Benjamin Wilson sier det heller bedre:

"And may the God of peace himself sanctify you entirely; and may your whole person -- the spirit and the soul and the body -- be preserved blameless in the precense of our Lord Jesus Christ."

Hva er en "hel person"? En hel person er en person hvor tre nødvendige bestanddeler -- ånd (ruah), sjel (nephesh) og kropp (belem) [pneuma, psuchè & sôma på gresk] -- blir bevart i en hellig (hel) tilstand framfor Kristus. Som vi har sett, er der en viss overlapping mellom alle disse tre delene (se Fig.1).

Inkludert i Fig.1 er den fjerde, eller høyeste sfære av liv, kalt neshama (Jes.57:16) som representerer menneskets høyere, intellektuelle anlegg. Under denne ligger ruah, eller "prinsippet om å leve". Som man kan se fra diagrammet, overlapper ruah i stor grad nephesh, som i sin tur overlapper belem, som er kroppen/støvet/kjødet.

Fig.2 viser hvordan kroppen ved døden atskilles fra de tre gjenværende sfærer, der støvet vender tilbake til jorden hvorfra det kom. Men de gjenværende sfærer overlever døden i en udødelig tilstand. Legg også merke til at noe av nephesh også "dør". Den "tankevirksomhet" man forbinder med den fysiske kroppen (hjernen), dør sammen med kjødet, slik Jehovas Vitner korrekt hevder (Sal.146:4), men det betyr ikke at personen er uten bevissthet. Hans høyere intelligente (åndelige) 'jeg' (neshama) sammen med hans naturlige eller følelsesmessige 'jeg' (ruah), overlever. Nephesh og ruah som tilhørte dem som omkom i vannflommen i Noas dager var i stand til (bevisst) å være lydhør overfor Jesu forkynnelse i åndeverden i tiden mellom hans død og oppstandelse (1.Pet.3:18-20). På samme måte var den nephesh og ruah som tilhørte de 'døde' Elias og Moses i stand til å tale forstandig med Kristus i historien om forklarelsen på berget, i Peters, Jakobs og Johannes' nærvær (Matt.17:1-9).

LYSET FRA DEN NYE PAKT

Vi har nå, meget detaljert, undersøkt hva Bibelen lærer om emnene 'sjel' og 'ånd', og sett hvor vanskelig det er å oppklare dette mysteriet. Til tross for de hindringer vi har hva angår språket, enten det gjelder det originale hebraiske/greske språk eller vårt eget, og den tydelige forvirring som eksisterte hos noen av Bibelens skribenter, er det allikevel mulig å komme fram til ordenes rette mening. Man kan derfor ha store fordeler ved å lese skrifter som kan kaste mer lys over Bibelen.

Alle disse skriftene -- de eldgamle som de nye -- bekrefter alle sammen og tydeliggjør Bibelens lære om sjelen. Med himlene åpnet enda en gang på jorden, med Yahweh enda en gang talende til sine profeter og profetinner, så blir de tvetydigheter som har ligget på et overfladisk nivå hva angår Bibel-tolkning på grunn av menneskets ufullkomne tilegnelse av åndelige ting, nå fordrevet. Vi lever i en spennende tid nå når Yahweh igjen har gjenopprettet den Nye Pakt i all sin herlighet og prakt og åpnet himlene som han alltid har lovet å gjøre til dem som vil ha tillit til ham og tro på ham (Joel 2:28-32).

Guds Nye Pakts Kirke forkynner derfor Yahwehs rikes gjenopprettelse på jorden for levningen av de sanne kristne som er villige til å etterleve alle de bud og prinsipper Kristus i fordums tid lærte menneskene. Derfor kaller vi på dem som i oppriktighet søker Yahwehs sannhet, og som finnes i alle slags religiøse forsamlinger -- Jehovas Vitner, katolikker, mormonere, protestanter, Syvende Dags Adventister, jøder eller hvem som helst -- hvor de enn måtte befinne seg -- at de må komme opp til Sion, til Yahwehs fjell, og bli undervist av hans apostler og profeter og kommme inn i et dypt, tilfreds og evig frelsende forhold til Herren Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), himmelens og jordens allmektige Elohim (Gud).

Å forstå den sanne lære om "sjel" og "ånd" er et viktig steg mot å virkeliggjøre menneskets dypeste lengsler -- å kjenne Yahweh og ha fred med Ham (Joh.17:3).