Ei jente på en norsk skole hadde med øks på skolen for å ta livet av ei venninne hun hadde kranglet med dagen i forveien
Mange ungdommer er avhengige av spilleautomater før de er tjue år!
Stort sett all profane ungdomsblader gir teknisk, seksuell veiledning til tenåringer helt ned i trettenårsalderen uten noen som helst etisk basis!
De kristne ungdommene utsettes for et kolossalt press. Hva kan våre menigheter gjøre med dette?

Under halvårskonferanse for Telemark i Porsgrunn 5. september 1998 hadde undomspastor i Evangeliehuset, Porsgrunn, Rolf Inge Gulliksen (28), et rystende og tankevekkende innlegg, der han beskriv den virkelighet våre ungdommer vokser opp i. Han har systemastisk samlet stoff om dette, klippet fra aviser og ukeblader og intervjuet såvel barnevernsansatte som helsearbeidere og politi. I tellegg har han fuglt med i radio og på TV for å kunne ta pulsen på dagens ungdomsverden.

KS møtte ham og kona Anne (24), som begge opplever at Gud har gitt dem et kall til å arbeide blant ungdom.

- Det er spesielt ungdommen her i vårt eget fylke, Telemark, som ligger oss på hjertet, sier Rolf Inge ivrig. - Det er 26.000 ungdommer mellom 13 og 25 år her, og toppen fem prosent av dem kjenner Jesus. En del av dem som er med i kristen sammenheng, har nok heller ikke noe personlig og levende gudsforhold, men er helst det vi kan kalle miljøkristne. Det samme gjelder nok også i landet for øvrig.

Dette er ressurssterke, unge menneske, skyter Anne in. - Men de trenger veiledning og forstring. Og tar vi oss tid med dem mens de er unge, vil vi slippe å høste alt det negative siden. Det er den beste og mest effektive måten å påvirke samfunnet på for neste generasjon. Det er der framtidens ledere befinner seg, også kommende statsministre.

- presset de unge utsettes for i dagens samfunn er mye hardere enn i tidligere generasjoner, sie Rolf Inge alvorlig. - Det gjelder ikke minst sexpresset. Det blir de møtt med over alt, i aviser, blader, på TV og i mange miljøer. Og tenåringene i menighetene våre blir påvirket. All denne "informasjonen" gjør noe med dem; til slutt sitter de igjen med inntrykk av at sex plant ungdom er noe helt normalt.

Anne vil også gjerne skyte inn noe: - Det gjelder ikke bare sex. Vi leser jo stadig om at unge robber pspillautomater. Andre blir avhengige av å spille på slike automater før de fyller tjue. Det er også mange unge som ruser seg. Først er det piller eller hasj; det lukter ikke og og kan letter skjules for foreldrene. Deretter blir det ofte også alkohol. Og vold og våpen blir stadig mer utbredt i ungdomsmiljøene. Jeg leste for eksempel om ei ung jente som tok med seg selv øks på skolen for å ta livet av ei venninne hun hadde kranglet med dagen før. Skillet mellom rett og galt viskes ut.

- Men vi kan ikke bare skylde på de unge; det er først og fremst forteldregenerasjonen som har sviktet. De har vært opptatt av seg selv og sin egen karriére og forsømt den viktige oppgaven å være foreldre som bryr seg. De høye skilsmissetallene gjør ikke saken bedre. En politimann kom med følgende hjertesukk: De fleste problemungdomene kommer fra skilsmissehjem med aleneforeldre.

Alt vi opplever av nye trender er egentlig angrep på familien. Det gjelder ikke bare skilsmisse, men også homofil, abort, det at folk ruser seg og seksuelt misbruk. De som har greie på det, mener at det i hver eneste klasse i barne- og ungdomsskolen er så mange som tre som er blitt seksuelt misbrukt. Det er på tide at vi kristne våkner opp - det er en krise!

- Men hva kan vi som foreldre og som menighet gjøre med dette?

- Som menighet har vi det som skal til, vi har mulighet til å redde ungdommen. Vi må derfor ikke gjemme oss på lokalet og slå oss til ro med tingenes tilstand. Og en viktig sannhet er at dersom vi skal nå de ungdommene som er utenfor, må vi bruke dem vi har. Ungsommene våre er noen fantastiske evangelister - hvis de bare får de rette impulsene og blir fostret til å bli Jesu disipler. Vi trenger derfor en stor flokk brennende undomsarbeidere med en visjon, som kan inspirere de unge og sette dem i brann for Jesus, ja, rett og slett gjøre dem lit "ville". Som kristne ungdommer har vi noe de andre ungdommene ikke har; vi har Guds kraft, vi har Jesus!

- Men rent konkret, hvordan bør vi gå fram?

- La meg være litt provoserende og si at vi først og fremst må våge å si nei til tradisjon. Men det mener jeg at vårt motiv for å gjøre en ting, ikke må være at vi alltid har gjort det sånn. Hvis det blir det viktigste for oss, vil vi miste kontakten med de unge. I deres verden er dans, drama, musikk og slike ting viktige faktorer. Derfor må ikke vår kjærligheten til de tradisjonelle, rammene bli sterkere enn kjærligheten til ungdommene. Utfordringen er å bli i stand til å kommunisere evangeliet på deres språk, uten dermed å vanne det ut.

Her trenger vi virkelig Guds nåde og hjelp. Ungdommene lengter etter kjærlighet, etter noen som bryr seg, men samtidig noen som våger å sette grenser og fortelle dem at noe er rett og noe er galt. Mennesker med et gudgitt kall til å arbeide blant ungdommen er derfor det viktigste, mennesker som tar seg tid å innvie seg og søke Herren om visdom og kjærlighet, og som vil gi av sin tid for å fostre radikale, unge disipler som brenner for å vinne sin egen generasjon for Jesus.

- Hva kommer det av dere to selv brenne så for dette?

- Vi kan rett og slett ikke la være; det er Gud som har lagt det ned i hjertene våre. Vi ser ikke på det å være ungdomsarbeidere som er mellomstadium på veien til en "ordentlig" tjeneste. For oss er det å arbeide blant ungdom et kall i seg selv.

I menigheten vår har vi en klar visjon når det gjelder ungdomsarbeidet. Den er hentet fra Kol.1:28-29, og målet er at telmarks ungdom skal bli frelst. Skal vi lykkes, er det viktig at vi har en klar målsetting med det vi gjør, og at Gud får gi oss en strategi - og fylle oss med kraft, kjærlighet og nåde, slik at vi kan nå målet: De unge må bli utfordret til å gjøre Jesus til Herre i sine liv.

På bildet over ser du noen ab de blader dagens unge jenter fra 12-14 år og oppover leser og blir preget av! Her finner du ingen søndagsskolefortellinger, men en haug med rett på sakartikler om sex, med de mest intime detaljer og beskrivelser - beregnet for barn langt under den seksuelle lavalder.

Her finner du også intervjuer med og artikler om de unge jentenes idoler. Blant annet forteller en 21 gammel svensk sangstjerne at hun 16 år gammel rømte hjemmefra sammen med kjæresten og "tok et sabbatsår" fra lekselesningen. Hun har følgende råd til sine mange beundrere: "La aldrig noe trampe på deg! Og sist men ikke minst må dere beskytte dere når dere har sex."

I et lite blad som rett og slett heter "Girls", og som er beregnet på de alle yngste tenåringsjentene, får vi i en selvbiogrfisk fortelling møte Trine, som den sommeren hun er 17 år møter den stor kjærligheten. Den sekselle akten beskrives i de mest intime detaljer. Det ender med at hun både blir gravid og smittet med hiv-viruset, men likevel ingen moralske formaninger.

Leserspaltene med svar av "fagfolk" og redaktører er et kapittel for seg. I bladet, "Vi og gutta", med jenter på ungdomsskolen som tydelig målgruppe, er det et oppslag om onani, og så avslutter redaktøren av leserspaltene slik: "Det aller, aller viktigste er å være åoen, og å akseptere at menneskers seksualitet er forskjellig fra person til person. Noen er heterofile, andre er homofile - noen onanere flere ganger om dagen, noen gjør det en gang i uka, og andre gjør det aldri. Men uansett: Alt er like riktig - alt er lov - så lenge man ikke gjør andre noe vondt*."

Dette er altså den seksualmoral dette jenteblad står for, og de andre bladene forkynner nøyaktig det samme budskapet.

I Narvesens hyller fant vi imidlertid også et underlig unntak. "Zoom 9-15" er et blad det går an å legge i hendene på de unge, og det er da heller ikke tilfeldig at 60% av landets skoler har valgt å tegne abonnement på dette bladet. Bladet har en frisk layout, er absolutt moderne i form og innhold, men fri for den spekulative vinklingen de andre bladene legger opp til. Redaktøren, Marianne H.D.Hansen, forteller til KS at "Zoom 9-15" bare har vært på markedet et drøyt år. Det er politisk og religiøst uavhengig og opsto egentlig på bakgrun av at lærere, barn og unge etterlyste et slik blad. Ei 15 år gammel jente sa det slik: "Kan vi ikke få et blad som handler om noe annet enn onani!" Ja, til og med den kjente TV-presten Sunniva Gylver får slippe til med en egen, faste spalte. (JKV).