Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    81. FEM NØKLER TIL
    VIRKNINGSFULL BØNN


    Et av de spørsmål som blir mest spurt til en Pastor, er hvordan å holde virkningsfull bønn. I de mange år i min tjeneste har jeg snakket med mange frustrerte mennesker, for hvem, bønnenen har bragt fram få frukter. Dette har gjort dem utilfredse, forvirrede og motløse. Etter min erfaring er denne mangel på virkningsfull bønn, forårsaket av en uklar visjon om hva bønn egentlig er.

    Skriftene er full av instrukser om hvordan vi skal be, hvorfor vi skal be, hva vi skal be om og hvilke resultat vi skulle forvente.

    I dag ønsker jeg å gi dere en veldig enkel oppskrift, men som går til selve hjertet av bønn. Denne oppskriften fikk jeg av en indisk predikant, og jeg vil se nøye på dette idag.

    1. Vær bestemte

    Det første rådet jeg vil gi kristne er å være bestemte. Ikke be om slike ting som "fred for verden", men be for bestemte situasjoner og mennesker, som har direkte påvirkning i fredssaker. Be for bestemte ledere i nasjonene, så Yahweh kan forandre deres hjerte. Bønn må alltid være personlig, og for at den skal kunne være personlig, må den komme fra hjertet. Når du ber for enkeltmennesker, så be angående bestemte problemer og for de praktiske midlene som kan hjelpe dem ut av problemene. Husk at Yahweh ikke gjør det vi selv kan gjøre. Han får meg ikke ut av sengen om morgenen ved å løfte meg opp på en mystisk måte. Jeg står heller ikke foran speilet og venter på at han skal pusse tennene for meg. Disse tingene er det forventet at jeg gjør selv. Hvis en person er ensom, så be om tid og anledning for å kunne besøke ham, eller be for andre som har bedre mulighet til å hjelpe ham. Hvis en person er syk så be for legene som hjelper ham, eller enda bedre; at sykdommen kan bli fjernet av kroppens egne, naturlige ressurser. Skjelne om sykdommen har sin opprinnelse i synd; be da om forsoningens tjeneste. Fokuser på behovene og gå helt ned til røttene av problemet. Noen ganger så fordrer bønn at vi ber om Guds overnaturlige innvirkning, fordi våre menneskelige hender ikke kan gjøre mer, men vi skulle ikke be om dette, som en unnskyldning for ikke å gjøre noe konkret selv.

    Så når dere ber om å løse et problem, gå til røttene. Dette betyr at i tillegg til bønn så må mange andre ting gjøres. Bønn skulle faktisk være den siste vurderingen, og handlingsplanen. Så bestemt bønn skulle komme som et slutt-resultat av mye forarbeide, og så følges opp av mye arbeide etterpå.

    2. Finn et skriftested som dekker det du ber om

    Nå kommer vi til den andre nøkkelen; å finne et skriftsted som dekker det en ber om, for det er ikke noen vits i å be om noe som er galt. For å få vite hva som er rett, så må vi være helt gjennomsyret av Guds ord. Vi må vite hva Gud ønsker å gi oss, og kjenne til Hans løfter. Skriften er en håndbok for livet. Dere vil finne ut at skriften dekker de fleste situasjonene i livet. Dere vil finne historier om menn og kvinner som har vært gjennom samme slags problemer som vi har, og de har funnet løsningen. Skriften er derfor en håndbok med erfaringer over menneskers samkvem med Yahweh, og omvendt.

    Yahweh har sagt, i Bibelen, at hans ord aldri kommer tomt tilbake. Sagt på en annen måte; Han holder ord. Derfor er Hans løfter fullstendig til å stole på, for han vil fullføre enhver ting han sier. Hvis vi er i tvil angående en sak, så gå til skriften og motta Guds ord og så stol fullstendig på det. En kristen skulle kjenne skriften godt, ikke bare intellektuelt, men den må være som en levende bøk i våre hjerter. Hvis vi ønsker å be angående helbredelse, så finn skriftsteder om helbredelse, og om Yahwehs løfter. Så dekk deres spørsmål eller problem med Ordet. Vær rustet med hva Herren har å si og med full overbevisning anta at han vil fullbyrde etthvert løfte.

    3. Har et brennende ønske

    Den tredje nøkkelen er å ha et brennende ønske. Så mange av bønnene vi sier er halvhjertede, fordi vi egentlig ikke tror at de vil være virkningsfulle. Da jeg var i Ukraina hørte jeg sann bønn. Da folk sa "amen", ropte de AMEN, fordi de virkelig trodde på bønnen. De var fulle av ønsker i sine hjerter. Vi ber ofte våre bønner av vane, eller kanskje i frykt for at Gud vil bli misfornøyd hvis vi ikke ber. Men dette er helt galt. Bønner som ikke strømmer ut av kjernen til menneskenes hjerte, vil aldri bli oppfylt.

    Bønner er ikke å ønske. Det er ikke en passiv mental øvelse, ikke bare å sette sammen ord. Bønn er menneskesjelens utrykksform.

    La oss prøve å tenke på en situasjon for et øyeblikk? Hvor hele deres sinn, hjerte og kropp måtte brukes. Når vi blir desperate, er det ikke da så at vi har en tendens til å utøse våre sjeler til Gud, som en orkan? Det er da vår ånd er mest levende. Hvis en brølende løve angriper deg, og det er tydelig at den har til hensikt å spise deg, da vil du ikke sitte passivt å vente på å bli dens neste måltid. I et slikt øyeblikk av ekstrem fare, blir bønn levendegjort på en slik måte at den involverer hele personen. Du vil sannsynligvis rope ut: "Herre frels meg!". Dere ville ikke finne en sånn person som sier: "Kjære himmelske Fader, takk for at jeg kan be til deg i et fritt land, takk for velsignelsene mine. Det ser ut til at jeg har et lite problem her. Fordi at det er en løve som jager meg og holder på å spise meg." Ville dere be sånn i en sånn situasjon? Selvfølgelig ikke. Men hvilken av de to bønnene tror du det er mest sannsynelig at Yahweh vil lytte til? Et rop fra hjertes dyp, eller en diskusjon?

    For mange av våre bønner er bare vås, en lek med ord, en reflekshandling. Det er som å skru på en bryter, og ut kommer det. Hvordan ville dere føle hvis noen kom til dere, og begynte å snakke som om de snakket til veggen. Slik snakker dessverre mange til Yahweh. Jeg ville kjede meg temmelig fort.

    Nå, desperat bønn trenger ikke å være negativ. Det må ikke være et nødsskrik i en livstruende situasjon. Men den type desperat bønn som Yahweh ønsker, er desperasjon for Guds ord. Vi behøver ikke å vente på at alt skal falle sammen rundt oss før vi kan be en bønn av desperasjon. Den slags aktiv bønn som jeg taler om, er ikke bønn på grunn av fare, men bønn på grunn av seier. Den seieren som jeg snakker om er kunnskapen om at Gud, gjennom Kristus, har overvunnet enhver fiende, som skriftene vitner om. Denne seier er en sikker realitet om at Gud er nærverende i den kristenes liv, og er mektig til å frelse, og rask til å velsigne. Så mange bønner er bedt utfra en følelse av nederlag. Vi blir sviktet i livet, så vi ber desperat om hjelp. Men dette er veien for en kristen. De kristne er allerede seirende. Selvfølgelig har vi problemer, men Yahweh har allerede løst dem og han venter på å gi løsningen... til dere... nå!. Så hva er deres ansvar? Å kjenne løftene og å tro på dem. Deres oppgave er ganske enkelt å ha en aktiv tro.

    Legg merke til at jeg ikke bare sa tro, men jeg brukte et utfyllende ord -- aktiv tro. Har du et problem som du ikke ser løsningen på? Ønsker du at det skal løses... med en gang? Så lytt til denne historien, som er en perfekt illustrasjon på aktiv tro. Hvilket problem du enn måtte ha, forstå at denne historien, som er en sann historie, er en lignelse på enhver situasjon i livet.

    Det var en gang fire menn, og de hadde en venn som var alvorlig syk; som var permanent bundet til sengen. Da vennene hørte at Yah'shua (Jesus) var i nabolaget, tok de opp sengen, og gikk til huset hvor Yah'shua (Jesus) underviste. Det var fullt av folk der -- så fullt at de ikke kunne komme i nærheten av Ham. Så hva gjorde de? De kunne ikke gå gjennom døren, den var stappfull av folk. De kunne ikke engang komme gjennom vinduet. Der var hundrevis av mennesker. Ropte de på hjelp? Gav de opp da de ikke kom gjennom mengden?

    Nei, de bar vennen sin opp på taket, og begynte å ta taket fra hverandre. Og det var ikke engang deres eget hus! Hva ville du ha følt, hvis Yah'shua (Jesus) besøkte ditt hjem, og mens han talte til en fullpakket forsamling, så kom fire menn og begynte å rive ned taket! De gjorde det, og Yah'shua (Jesus) roste dem for deres store tro. Han sa ikke: "vær forsiktig med taket". De var overbevist, de trosset skikk og bruk. De ønsket så sterkt at vennen deres skulle bli helbredet, at de var villig til å gjøre alt for å få ham til Yah'shua (Jesus). De hadde desperasjonens ånd, men det var ikke en negativ ånd. De var villig til å rive en annens hus istykker, fordi de visste, ved tro, at de ville lykkes i sitt forsett.

    Hvis deres sønn eller datter holder på å dø, ville dere ikke gjøre det samme? Hvis dere åndelig holdt på å dø, ville dere gjøre det da? Hvor langt er dere villig til å gå, for å oppnå velsignelsene av Yahwehs løfter. Er dere villig til å ta Ham på sitt ord? Er dere villig til å bryte gjennom taket av deres vantro, får å få frelse?

    Tro er alltid handling. Hvis dere ikke kan komme gjennom døren, ja så gå gjennom vinduet! Hvis dere ikke kan komme gjennom vindu, gå gjennom taket! Bare gjør det! Husk hvis dere ikke gjør det, så kan dere miste Yah'shua (Jesus) og den indre helbredelse. Noen ganger venter han av oss at vi skal vise denne type tro i handling, ikke fordi han ønsker å gjøre livet i evangeliet vanskelig, men fordi han vet at dette er den eneste måten å forløse oss fra fangenskap og å fullkommengjøre vår karakter. Han har en grunn for alle ting. Det betyr ingenting om Han mottar oss gjennom døren, vinduet eller taket, det som betyr noe er at han kaller oss, og at vi adlyder -- umiddelbart. La oss tenke på de fire mennene med vennen på sengen. Kanskje de skulle ha ventet til etter møtet og fått tak i Jesus når han kom ut døren? Men de kunne risikert å ikke treffe Ham. De visste at hvis de tvang seg vei inn i huset da, så kunne de være sikker på at han ville være der. Vil du ta den samme sjansen? Vil du risikere å ikke bli helbredet. Er du villig til å risikere å bli stående utenfor Sion. Nei, brødre å søstre, aktiv tro er ikke tro på framtiden, det er tro nå. Ikke vent, ikke utsett, handle med en gang. Yah'shua (Jesus) venter på dere akkurat nå. Yah'shua (Jesus) ønsker å helbrede dere akkurat nå. Yah'shua (Jesus) kaller dere til å samles i Sion akkurat nå.

    Tro er handling -- alltid. Tro er å gjøre det Yahweh har befalt dere å gjøre. Det er først å gjøre hva som for mennesket er naturlig, som å tvinge seg vei gjennom taket, først da gjør Yahweh det overnaturlige. Enten dere taler eller ber gjør det med hjertets overflod og med et brennende ønske.

    4. Se for deg at du allerede har fått det du ba om

    Nå kommer vi til den fjerde nøkkelen. Og jeg tror at for de fleste av dere vil dette være helt nytt. Og dette er nøkkelen: Hvis dere har bedt Yahweh om noe, tenk som om dere allerede har fått det. Å fysisk (virkelig) motta det kan ta tid, men det tilhører deg allerede nå. Betyr det at vi bør late som om vi har noe? Nei selvfølgelig ikke, Yahweh ønsker ikke at vi skal leve i en løgn eller i en illusjon, men han ønsker at vi skal leve i Hans realitet.

    La meg illustrere hva jeg mener, med å se på troens far, nemlig patriarken Abraham. Gud sa til Abraham at han ville gjøre ham til far til "mange nasjoner", og dette var før det engang hadde skjedd.... før han hadde gitt fødsel til den lovede sed, nemlig Isak. Men hvordan kunne Abraham bli en far til mange nasjoner, før den virkelig skjedd, før Isak ble født?

    Når Yahweh sier noe skal skje, så skjer det. Det er ingen diskusjon, det er ingen mulighet for at han kan ha ta feil. Så hvis Yahweh sier: "Du skal få seks sønner", så kan du være helt sikker på at du vil få det. La oss si han kommer til deg når du er nedtrykt og sier: "Jeg vil velsigne deg med allt du ønsker deg, i rettferdighet." Hva ville din reaksjon være? Hvis dere har en barnlig tro, så ville dere hoppe av fryd!

    Yahweh fortalte meg i en åpenbaring om mine tre barn før de ble unnfanget i deres mors liv. Jeg frydet meg, og priste ham, som om jeg alt hadde fått dem, for jeg visste at de ville komme! Jeg var en ung mann da jeg fikk disse løftene, men Abraham og Sarah var gamle. Likevel trodde de, ja, han tvilte virkelig aldri.

    Troen Abraham var kalt til å ha, er den samme troen som vi er blitt kalt til å ha. Har vi ikke alle blitt fortalt, at som kristne skal vi gjøre Abrahams gjerninger? Sier ikke Nye testamentet, at som "født på ny kristne" er vi nå Abrahams avkom, hans barn? Vi er sønnene og døtrene til Abraham ved adopsjon. Abraham ble gitt sitt navn, som betyr "far til mange nasjoner", slik at når Yahweh kalte ham ved navn, ble han minnet på Yahwehs løfter til ham ... at selv i gammel alder ville han bli far til mange nasjoner! Dette er grunnen til at Yahweh har gitt oss åndelige navn, for å minne oss på løftene han har gitt til oss, og å kalle oss til aktiv tro slik at de kan bli fullbyrdet.

    Det er ikke ofte at Yahweh personlig viser seg for oss, eller sender en engel eller profet til oss, for å fortelle oss hvordan han skal velsigne oss. I de fleste sakene trenger han det ikke, fordi han allerede har gitt oss tusenvis av løfter i skriften, løfter som skulle gjøre våre hjerter glade og fornye vår tro. Men hvordan kan vi kjenne løftene, og å bli fornyet av dem hvis vi ikke leser dem? Hvordan kan vi da få styrke gjennom dem? Men vi må ikke lese bare for å lese, men vi må lese med det mål -- å kunne komme rett inn i Yahwehs hjerte. For å komme til et personlig forhold til Ham, gjennom Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Dere kan få den samme glede og kraft, ved å tro på Yahwehs løfter gjennom det skrevne ord, som dere kan ved å høre det direkte fra Ham. Eller fra en taler som meg selv idag, eller en profet. Fordi Guds ord kommer aldri tomt tilbake.

    Å ha tro er å røre ved selve Yahwehs hjerte. Å røre ved Yahwehs hjerte er å åpne himmelens vinduer for deres velsignelse. Hele evengeliet er grunnlagt på denne troen. Det er det kristne evangeliets hjerte.

    Denne troen er mer enn å tro på ord. Det er ikke noe vits i å tro på sånne ting som at Yahweh er kjærlighet i ordet. Dere må ha et bilde i deres sinn, om hva kjærlighet er. Dere må forstå hva det betyr. Yahweh har fortalt oss mye om kjærlighet i fortiden, men det er ikke riktig forstått av folk.

    Evangeliet er ikke abstrakt, men intenst virkelig. Det er ikke noe langt unna, men noe svært nær, noe alle kan erfare og fryde seg over. Jeg er sikker på at alle har hørt om Thomas Edison. Han var en amerikansk oppfinner, og da han ble spurt om hvordan han var i stand til å finne opp ting så svarte han at han så ting i bilder. Ord er veldig begrensende, men bilder eller syner er av en mye høyere orden. Ingen profet har noen gang vært i stand til helt å forklare et syn han har sett, i ord. Ofte gjør han det veldig klumsete og blir missforstått. Det som er virkelig for ham er ikke ordene han har skrevet ned, men det overordnede bilde som han oppfatter gjennon den hellige Ånds øyne. Og sånn må det være med hvert individ. Det hjelper ikke å snakke om et abstrakt begrep som himmelens rike, men vi må ha et klart bilde i våre sinn om hva det er når det manifesterer seg blandt menneskene. Så når dere ber, må dere ha en visjon eller et bilde om hva det er. Ikke bare be om lykke -- let i skriftene til dere har fått et klart bilde om hva lykke er. Be deretter til Yahweh om det og tro at dere har fått det.

    Alt Yahweh sier vil skje, vil skje. Han sa til profeten Habakuk: "skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet. For ennu må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger så bi etter det! For komme skal skje, det skal ikke utebli". Men selv om en åpenbaring ikke umiddelbart blir oppfylt fysisk, som at Abrahams sønn skulle fødes, så må vi åndelig oppføre oss som om at den alt er blitt oppfylt, for i sannhet har den det.

    Det er ingen tid i den åndelige dimensjon. Hvis dere velsigner i ånden så er den velsignelsen der med en gang. Faktumet at den ikke manifisterer seg selv med en gang på vårt fysiske plan, det betyr ikke at den ikke har skjedd åndelig. Den åndelige mann ville skjelne det med en gang, fordi han ville forstå det åndelige rike, og vite at Guds ord ikke er tomme. Men den kjødelige mann vil ikke forstå, og han vil tvile, og ende opp med å ikke tro. Selv kristne tviler fordi de overgir seg til kjødet og svikter ånden. Slike mennesker må søke etter ånden med hele deres sjels kraft. Og de må gjøre det med en gang, for å motta åndelig velsignelse.

    Vi må holde oss nær til hvær visjon vi har, og ethvert løfte som Yahweh har gitt oss. Har Han ikke lovet at han vil sende Sion til Jorden? Har han ikke sagt at det Nye Jerusalem vil dale ned på denne planeten? Har han ikke sagt at han vil oppreise et lite folk i de siste dager og bygge opp Den Hellige By? Derfor uansett hvor mye ondere verden blir -- og den vil bli betraktelig verre -- samme hvilke vanskeligheter de hellige kan kjempe med i seg selv og fra verden -- så må vi fortsette å tro på løftene, for de vil oppfylles.

    Hva enn som er godt er fra Yahweh. Be om det som er godt. Vil dere at hele familen skal motta Kristus, så be om det og takk Han som om det allerede har skjedd. Det behøver ikke å skje med en gang, eller på måten som du tror, men hold fast på den visjonen og gi den aldri opp. Still deg selv dette spørsmålet: er det Yahwehs vilje at alle skulle bli frelst? Selvfølgelig er det det, vi vet at det er det, fordi det står i skriften. Dere har dekke for bønnene der, så betvil det ikke. Behandle en som ikke tror på sammen måten som en som tror. Tro at det allerede har skjedd.

    Problemet er det å tro at han har gjort det, og så handle som om han har gjort det. Evangeliet er ikke om å vente på hva som skal komme til å skje. Hvis du venter på i morgen, så vil den aldri komme. Morgendagens frukter er plantet i avgjørelsene, handlingnene og troen av i dag. Ikke sitt og vent. Hvis dere gjør det så vil dere komme til å sitte for alltid. Ikke vent på at andre skal komme å sette dere i brann. Ikke vent på at noen skal ta dere ved hånden og leie dere inn til Sion. Lær å leve i Yahweh nå! Andre kan komme til å ta deres hånd, men de må slippe den til slutt. Og dere må bli fyllt av den Ruach Elohim (Guds Ånd) ved deres egen tro. Jeg vet at noen av dere fremdeles vil finne ideen om å handle som om noe allerede har skjedd vanskelig. Og jeg vet at mange vil tro at jeg taler en illusjon, men det gjør jeg ikke. Og jeg skal illustrere dette prinsippet med en sann historie, som dere vil se gjentatt tusen ganger i hverdagslivet. Jeg vil at dere skal lytte veldig nøye til den:

    Det var en gang en liten indisk gutt på vei hjem fra skolen. Da han gikk gjennom landsbyen sin kom han til en liten butikk og i vinduet så han en liten lekebil. Han ble med en gang forelsket i den og ønsket den av hele sitt hjerte. Han løp hjem med all den energi han kunne finne i sin lille sjel og fortalte moren sin om denne fantastiske bilen. "Mamma, mamma," sa han, "den er så flott, og så billig, vær så snill, vær så snill, kan jeg få den bilen?" Moren var opptatt på kjøkkenet som mødre ofte er, så hun sa til sin sønn: "Vent til far kommer hjem og spør han". Da pappa kom hjem gjennom døren løp den lille gutten mot ham, kastet armene rundt han, klemte og kysset ham, han var så forventningfull at pappaen med en gang forstår at han er ute etter et eller annet. "Ro deg ned," sier pappa. Og nå blir gutten ganske genert, for han skjønner at faren har funnet ut at han ønsker seg noe. Men han sier hva det er til faren likevel. "Pappa, jeg har funnet den mest fantastiske bilen, den er ikke dyr, vær så snill ... kan jeg få den?" Farens hjerte smelter som smør, og han prøver å tenke etter hva bilen koster. Han sier: "Vel jeg vet at det ikke er svært mye penger, men jeg har ikke nok akkurat nå ... men jeg er glad i deg, og ønsker at du skal ha den, men jeg kan ikke kjøpe den akkurat nå. Bursdagen din kommer snart, så jeg skal love deg at du skal få den da." -- Dere kan tenke dere guttens reaksjon -- kan dere ikke det, han ønsket seg den bilen så mye, at når faren sier "ja", så hoppet han til av glede. Han løp inn på kjøkkenet og tok tak i moren: "Mamma, Mamma jeg har fått bilen". Deretter løper han hele veien ned til naboen og forteller ivrig, "jeg har fått bilen, jeg har fått bilen." Neste dag løper han til skolen, og forteller vennene at han har fått bilen. Kan vi få se den, spør vennene? "Ja, hvor er den?" "ÅÅ," sier gutten, og oppdager plutselig at han egentlig ikke har fått den ennå. "Jeg har den ikke nå" sier han, "men jeg skal få den til bursdagen min."

    Ser dere hva som skjer her? Gutten har ikke bilen fysisk i hånden --- Men han tror på farens løfte. Han trodde på det så mye at han faktisk trodde han hadde den. Der og da. Han hadde fullstendig tillit til sin far.

    Når den lille gutten kunne ha slik tillit til sin jordiske far, hvor mye mer tillit skulle ikke vi ha til vår Himmelske Fader? Yahweh har fortalt i skriften at han vil oppfylle alle våre behov ifølge sine ønsker. Dere har den høytidelige forsikring fra Yahweh om at hvis dere tror på han og stoler på Han, at dere allerede har alt dere trenger. Er ikke det hva Yah'shua (Jesus) prøvde å forklare sine disipler? Da han fortalte om den eldste sønnen i "den fortapte sønn". Sa ikke faren at han hadde alt nå, jo absolutt alt! Selv om jeg er i gjeld? Selv om min hustru akkurat er død? Selv om min mor nettopp har fått diagnosen ondartet kreft? Hvis dere har mottatt Yah'shua (Jesus) som deres Frelser, og jeg mener virkelig mottatt Han, så har ytre omstendigheter ingen betydning, dere har alt dere trenger for å være lykkelige og ha fred i sinnet. Dere kan bli forfulgt, torturert og ydmyket ... dere kan, som Job, miste all deres fysiske eiendom, men hvis dere har Yah'shua (Jesus) så vi alle deres åndelige behov være dekket nå, og hvis dere har tillitt, er sannferdige og trofaste, så vil alle deres ytre og fysiske behov bli møtt til rett tid, i Hans tid og på Hans måte. Men selvfølgelig, det er avhengig av, om dere ser på ting med åndelige øyne som en gjenfødt disippel skulle, eller med kjødelige øyne som barn av denne verden. Men det er ikke alt. Gud sier ikke bare at dere skal være fornøyd med hva dere har, hjemmet, famile, jobb, skolen, han sier ikke at vi skal begrense visjonen på denne måten. Han sier, ja, være glad for det dere har, men være også glad, ja tusen ganger mer glad for det jeg skal gi dere. Og vær lykkelig på grunn av det... nå!.

    Nå skal jeg stille dere et tåpelig spørsmål: "Vet dere hvordan det kjennes ut å bli forelsket?" Vel, dere må bli det for å bygge Guds Rike. Dere er nødt til å bli forelsket i Kongen og i Riket. Når gutter og jenter forelsker seg i verden, så tror de alt som hjertet sier til dem, samme hvor tåpelig det er. Hele deres syn på ting blir forvridd. Dere har alle sett det, har dere ikke? De fleste av oss har erfart det også. Kanske noen av dere erfarer det til og med akkuratt nå. Alle er forelsket i noen eller noe, hvis det ikke er en romanse, så er det vanligvis noe annet. Alt har sine røtter i selvet, i selviskhet. De som er forelsket tror at de eier universet.

    Mine barn er veldig glad i en Engelsk TV serie som vi har på video, og som er kalt "Det suser i sivet", som er om hverdagslivet til noen dyr som bor ved en elv. Deres navn er Grevling, som er den klokeste av dem alle, Moldvarpen, som er snill og god, og harmløs som et lam, Rotte, er praktisk og hjelpsom, og så til sist er det Padde. Han er en "helt", og alle elsker ham. Det er ikke noe ondskap i ham , men han liker å vise seg fram, han er stolt, og oppblåst, og han er selvisk og tåpelig. Han er veldig rik, ja han eier faktisk en stor borg. Han kommer alltid opp i trøbbel. Han blir lett smigret og enda lettere lurt. Han er den perfekte represetasjon av det menneskelige ego, vår fallene kjødelige natur.

    I en histore blir Padde forelsket i en dansepike i London. Hele hans verden forandrer seg plutselig for han. Han går ut og kjøper roser og sjokoladeesker. Plutselig har ingen av hobbyene og interessene hans betydning lenger. Ikke bare glemmer han seg selv, men han glemmer også hans venner. Han tenker bare på å vinne sin kjære. Hun vet ikke en gang at han eksisterer, men han handler som om han allerede har fått henne, og han er i "paradis". Dansepiken viser seg å være gift alt og har fire barn. Plutselig detter hele hans verden sammen, men det er ikke lenge før han er tilbake til sin vanlige livsstil, til sin selviske livsstil. Alle kan identifisere seg med Padde og få en god latter. Selv om vi ikke er så ekstreme som han er, så er hans erfaring i å bli forelsket et eksempel på det falne menneskets, falske evangelium. Som Paddes drømmer, så forandrer de fleste menneskers sine drømmer fra dag til dag. De blir stadig forelsket i forskjellige ting, og blir bestandig skuffet. Selv om løftene gir dem stor personlig tilfredsstillelse og lykke for en liten stund. I hvertfall tror de det, men slutten er alltid tomhet, en slags utilfredshet, en følelse av å være forkastet.

    Verden gir løfter som den ikke kan holde, fordi Satan er verdens herre og holder aldri løftene sine. Men hjertet vårt gir oss også løfter som det ikke kan holde, fordi det menneskelige hjertet er av kjødet. De eneste løfter som vi kan stole på er Yahwehs løfter.

    Og hvis vi blir forelsket i Yahweh, og i Sion, og i Kristus, hva da?! Vil vi bli skuffet? Nei aldri! Vil kjærligheten bli borte? Nei aldri! For Guds kjærlighet lever for evig, den er evigvarende. Er denne kjærligheten mer tilfredsstillende enn kjærligheten folk søker etter i verden? Å ja, den er uendelig mer tilfredsstillende! Menneskehjertet feiler alltid, men Yahwehs hjerte er alltid sant!

    Nå har jeg brukt ganske mye tid på den fjerde nøkkelen, fordi jeg føler at den er viktig for alle. Vi må tro på Yahwehs løfter og handle som om de var oppfyllt allerede. Fordi de kan bare bli oppfyllt nå hvis dere tror at de kan det. Dere kan ha den åndelige realiteten av ethvert løfte akkurat nå. Akkurat dette sekundet, selv om noen materielle eller utvendige velsignelser ikke blir oppfyllt før dere er gamle, som Abraham.

    5. Takk Yahweh

    Den siste nøkkelen jeg vil snakke om er å takke Yahweh.

    Vi har nå snakket om fire av trinnene som leder til meningsfulle og oppfyllende bønner, men la oss ikke glemme den siste, som er meget viktig, og det er å takke Yahweh for det vi ber om. Det er ikke noen hjelp i å bare tro som om bønnen skulle ha vært besvart; vi må også prise Ham med hele vår sjel. Vi må svare som den lille indiske gutten, da faren sa: "Ja". Hvis det er et rettferdig ønske, hvis det er i harmoni med Yahwehs vilje, eller vi har et skriftsted til å dekke det, da har Yahweh allerede sagt: "Ja". Og Han har gitt det dere har bedt om, åndelig. Det er ved å prise Ham at vi egentlig mottar gaven. Å prise Ham er å åpne armene vidt ut og ta i mot det som Gud gir. Dette vil jeg understreke.

    Ja, det må være ekte takknemlighet, rett fra hjertet, for visjonen som vi tror at skal bli oppfyllt, en takknemlighet som om det allerede har skjedd. La meg stille deg et annet spørsmål: Hva hvis dere stilte Yahweh et spørsmål og Han gav dere et svar som dere ikke likte -- vil dere fremdeles kunne prise Ham? Å svare "ja" på dette spørsmålet er et vitne på at dere er sant grunnfestet i Kristus; hvis dere svarer "nei" så er det å innrømme at dere lever med deres egen kjødelige vilje og at dere ikke har korsfestet deres lavere natur for Kristi skyld.

    Alle har allerede fått mange "nei" som svar på sine bønner, og noen vil komme til å få mange flere "nei" inntil dere virkelig forstår hva Faderens vilje er. Vil dere akseptere disse "nei"? Eller vil dere sta holde på deres egne ønsker og ha et ukorrekt bilde av riket? Så når Yahweh sier "nei" må ikke dere si "nei". Men "Yahweh, din vilje skal skje". Men er det alt?, nei! Det neste dere må gjøre er å rope ut med hele deres sjels energi: "halleluja! Pris Herrens Navn! Takk for at du reddet meg fra å gå feil vei i livet!. Takk for at du holdt meg på rettferdighetens sti. Takk for at du aldri vil gå fra meg slik som verden gjør! Takk, Takk og Takk!"

    Jeg håper dere nå forstår at bønn virkelig er den store prøven på vårt disippelskap. Hvis dere ønsker å vite hvordan dere har fremgang i Yahweh, så se på bønnelivet deres. Lever dere seiersrikt? Er det prisning på deres lepper?, enten veien er lett eller tøff. Studerer dere skriften som en elsker ville lese kjærlighetsbrevet fra sin elskede? Tror dere 100% på Yahwehs løfter, eller betviler dere dem? Hvis deres svar er negativt til noen av disse spørsmålene, så er det et spesielt behov for dere å vende om i livet. Der er et behov for Kristi frelse. Hvis deres svar er "nei" så trenger dere desperat hjelp, fordi det betyr at dere ikke er "født på ny".

    Nå mine brødre og søstre, hvis dere oppdager at dere ikke er "født på ny" som et resultat av det jeg sier i dag, hva vil dere gjøre?, Vil dere bare fortsette som dere pleier?, eller vil dere ta en avgjørende bestemmelse for livet? Noen av dere kan oppdage at dere ikke engang er kristene; eller er en slags kristen, men er dere en "født på ny Kristen"?. Lever dere i seieren av Kristi evigvarende liv, som kan være som en luende ild i deres bryst? Er du i stand til å sprette opp og proklamere ditt liv i Kristus.... til Gud? Jeg snakker ikke om å "bære et vitnesbyrd", som mange blir opplært til å gjøre i enkelte kirker -- det er en tid og et sted for disse tingene -- men jeg snakker om kristne som offentlig utøser sine sjeler i gleden over det nye livet de har!

    Nå når vi har identifisert disse fem prinsippene på et aktivt og oppfyllende bønneliv, må jeg samtidig si at det understøttende prinsipp er tro. Alt er avhengig av tro. Hvis vi ikke tror på Guds ord så er vi avskåret fra Ham, fordi det betyr at vi mangler tillit til vår Himmelske Fader. Å foredle tro er derfor en av de viktigeste etterstrebelser vi kan følge. Til en stor grad skulle vi lære dette av våre foreldre, som barn, noe som dessverre ikke er så lett nå for tiden, fordi der er så lite tro. Men Yah'shua (Jesus) forteller oss at det er en måte å overvinne dette handikapet på, og det er ganske enkelt å komme til Ham som et lite barn. Og måten å starte dette på, er ved å la deres hjerte tale.

    Jeg kjente en mann som følte at hans hjerte ikke reagerte slik som det burde, han brukte en båndopptager og snakket inn hva som enn måtte ligge på hans hjerte, og da glemme at det ble tatt opp. Når han lyttet til den etterpå begynte han å be fra kjernen av sitt hjerte. For å nå Yahweh -- for å få kontakt med det åndelige -- så må vi nå inn til kjernen av vårt hjerte, fordi det er kjærlighetens sete. Det er dette som beveger Yahwehs hjerte, det er hjertet som beveger mennesket, ikke fine taler. Legg merke til at jeg bruker ordet "hjerte" med den hebraiske betydning, hvor "hjerte" betyr: hjerte, sinn og moralsk vilje -- hele menneskets ånd.

    Så hvis dere er desperate, rop ut: "Yahweh, frels meg!", ikke gi en fin tale. Ikke be som om dere gir en tale eller en preken i en gudstjeneste. Med en gang dere begynner å tale fra hjertet, så vil Yahweh begynne å åpne dører, og du vil bli i stand til å gå igjennom. Han vil åpne troens dør, prisningens dør, til ønsket om å elske og kjenne Ordets kjærlighet, til kjærlighet for alle mennesker og han vil åpne døren til et syn om himmelens rike på jorden. Deres bønner, når de kommer fra hjertet, vil stoppe å være bortkastede og ubestemte, men de vil komme til poenget. Dere vil ha kommet nær til det indre Lysets Rike.

    Jeg vitner om alle disse prinsippene, for jeg har oppdaget sannferdigheten i dem gjennom årene som har gått. Yah'shua (Jesus) lever, og Han lever nå. Han er her -- nå-- og kan gå inn i ethvert hjerte som vil åpne seg for Han. All vår stolthet, måten vi ser på oss selv på, våre tåpeligheter og egenkjærlighet -- alt dette må ut vinduet. All bitterhet, all tvil og mistillit -- alt må ut av vinduet. Er du levende eller er du død? Det er spørsmålet du først må stille deg selv. Hvis du er død, så inviterer jeg deg -- nå -- til å komme fram og la Kristus få komme inn i ditt hjerte. La oss be denne enkle bønnen:

    Kjære Himmelske Fader, jeg ønsker i sannehet å være ditt barn, jeg ønsker å være fullstendig fri. Jeg ønsker å være kjærlig og god mot alle mennesker, å være et vitne om Din godhet i verden. Jeg bekjenner at Yah'shua (Jesus) er Herren, jeg tror at Du oppreiste Ham fra døden, og jeg bekjenner mitt behov for en ny fødsel i dette øyeblikk, og mitt behov for den friheten som Du alene kan gi. Jeg ønsker dette av hele mitt hjerte. Jeg ønsker å slutte å kjempe innvendig med meg selv. Jeg takker deg for gaven av evig liv. Jeg vet at jeg er en synder og at min sjel trenger å omvende seg. Jeg forsaker all min verdslige og åndelige stolthet, min opprørskhet, min stahet, min tåpelighet, min vantro, mine avhengigheter -- hva de enn måtte være. Jeg forsaker alt galt som er i mitt liv, ber Deg om å tilgi meg, og om å frigjøre meg fra konsekvensene av alt som har vært galt i mitt liv til denne dag. Jeg ber Deg om å fylle meg med Din Ruach haQodesh (Hellige Ånd), å døpe meg i Ild, så jeg kan bli født på ny. Jeg ber Deg om å vise meg den veien jeg skal gå. Jeg betrakter dette som gjort i tro og jeg priser Deg for det av hele min sjel i min Herre Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) Hellige Navn. Amen

    Hvis dere virkelig mener disse ordene, så vil Yahweh fullføre ethvert løfte Han gir til dere i skriften. Les Bibelen ofte, bad i Dens Ord -- og la Han lede dere til hvor dere skal lese. Be med Hans Ord på deres lepper. Mediter på Hans Ord. La den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) ta kontroll over dere og fylle dere med evigvarende kjærlighet. Da vil dere vil kjenne en kjærlighet som er større en noen menneskelig kjærlighet. Dere vil aldri være den samme igjen.

    Pris Yahwehs navn! I Yah'shuas (Jesu) Navn. Amen.


    Tale gitt i Oslo, 2. august 1992
    Oversatt fra engelsk av Kirsti Larsen (Hurdal HF) og INP (Moss HF), Oslo menighet.

    Laget: 11. oktober, 1998
    Oppdatert: 7. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling