Jeg har ingen formell relgiøs oppdragelse, men mine foreldre oppdro meg til å leve et godt moralsk liv. Så det som hadde med relgion og gjøre var noe som ikke angikk meg når jeg var ung, men jeg hadde veldig stor kjærlighet for naturen når jeg var liten. Jeg tror min virkelig første kontakt med Gud før jeg skjønte hvem Han var, var gjennom naturen.

Vi pleide å dra på ferie til vestkysten av Malaya, faren min arbeidet som arkitekt der, så vi pleide å dra på ferie til et sted som het Port Dixon på Vestkysten av Malaya. Det er et veldig vakkert sted, og veldig ofte når det var ebber, så pleide jeg å gå utover på strandene å lete etter fisk i dammene der.

Når jeg var syv år gammel, så var jeg ute og fisket i en av disse dammene, og så skar jeg opp foten veldig ille på en skarp stein, og med en gang så dro jeg hjem til bungalowen hvor vi bodde da. Det var veldig langt å gå og jeg mistet mye blod. Og da jeg kom frem så falt jeg om på gulvet.

Det neste jeg husker var at min mor kom inn i rommet, og jeg ønsket å trekke hennes oppmerksomhet til plagen min, og jeg prøvde å liksom dunke henne på ryggen for å gjøre henne oppmerksom. Og til min store overaskelse gikk min hånd rett igjennom kroppen hennes, og jeg snudde meg å så kroppen min ligge igjen på gulvet. Men hun hadde ikke sett det, sjokket det fikk meg til å gå tilbake i kroppen min med en gang. Og når jeg ble oppmerksom spurte jeg moren min hvorfor svarte du meg ikke når jeg slo deg på ryggen?.... Hun var veldig forvirret over det jeg sa. Og jeg hadde ingen ide om at jeg hadde hatt en opplevelse av å være ute av kroppen, så jeg var alt for ung til å forstå hva dette betydde.

Enten samme eller Neste dag hadde jeg en lignende opplevelse, og det var veldig sent på kvelden, Jeg husker jeg våknet ca. klokka 3 om morgenen, jeg tror det må ha vært rundt det for det er da solen begynner å komme opp.

Jeg kunne høre kyllingene ute våkne. Da jeg våknet fant jeg ut at jeg skalv littegrann, beveget meg litt.

Jeg tenkte at kanskje min mor ristet sengen min, så jeg satte meg opp og så meg omkring, men det var ingen tilstede der.

Jeg så at senga var høyere en den skulle ha vært, og til mitt store sjokk, så jeg at senga var ca. en halv meter over bakken. Jeg ble veldig redd, og jeg prøvde å rope til min mor for å få hjelp, men jeg var ikke i stand til å uttrykke et ord.

Men snart etter det kom det en veldig sterk fred over meg, jeg var bare fornøyd med å se meg omkring og glede meg over opplevelsen.

Ganske snart etter begynte senga mi å bevege seg gjennom lufta mot dºra som jeg tror var open, og sengen gikk gjennom dºra og inn i et annet rom, og ganske stille og forsiktig satte den seg ned på gulvet, og i dette rommet bodde det en veldig gammel kinesisk mann. Jeg tror han må ha vært 80 år gammel, og jeg husker at gåret hans var veldig hvitt. Han var veldig fattig og klærne hans var bare filler.

Jeg følte dene store freden og bare satt og så på denne mannen, som åpnet munnen og snakket kinesisk til meg, selv om ikke jeg forsto et ord av hva han sa, så hørte jeg likevel veldig nøye etter.

Etter det jeg anntar var ca. 5 minutter, det er vanskelig å bedømme hvor lang tid det tok. Så løftet senga seg opp igjen og beveget seg ut av dette rommet og inn på mitt eget rom, det gvor den hadde vært før, den satte seg på bakken, og i det øyeblikk som den landet så var det som om jeg ble overveldet av søvn.

Neste morgen husket jeg opplevelsen veldig klart, jeg var så begeistret at jeg gikk og fortalte min mor om det. Og jeg husker hun sa: "Å du har drømt, gutten min!" Jeg tror at mange andre mennesker også vil tenke sann at jeg hadde drømt, men jeg vet at jeg var virklig våken under denne opplevelsen.

Jeg hadde ikke noe i min opplevelse til å måle dette imot, så det var ikke noe jeg kunne gjøre, ennå fortsetter livet som normalt.

Jeg kan ikke huske hvor lang tid det tok før jeg glemte opplevelsen, snart var jeg tilbake og gjorde det samme som jeg hadde gjort før. I løpet av de neste årene, skjedde det ikke noe særlig.

Jeg fikk da opplæring i biokjemi ved Oxford universitet. Da jeg var en student var jeg en selvsikker atteist og darwinist. Jeg hadde derfor overhodet ingen innteresse i relgion. Jeg var en absolutt biolog og det var hele min innteresse.

Også en sommerettermiddag, den var veldig varm husker jeg. Varme dager gjør at du blir trett så jeg tok en ettermiddagslur. Ettersom det jeg husker så var dette sommeren 1974, mens jeg som drømte jeg en drøm, det var ikke en vanlig drøm som vi vanligvis har, men det var noe veldig levende ved denne drømmen. Det inntresante var at i denne drømmen gjennoplevde jeg denne opplevelsen som jeg har fortalt om. Jeg vet at når vi prøver å reflektere tilbake til barndommen vår, husker vi bare det generelle, man husker ikke alle detaljene, men i denne drømmen husket jeg alle detaljene i denne opplevelsen, jeg levde det om igjen minutt for minutt.

Drømmen var akkurat slik som jeg hadde opplevet den i det virkelige livet, med bare en større forskjell, i det virkelige liv så hadde denne kineseren snakket kantonesisk. Men i denne drømmen snakket han engelsk: jeg kunne forstå alt han sa nå.

Dette var da tolkningen av det han hadde sagt, han sa mange forskjellige ting, men det som festet seg hos meg, var: "Når du er en mann så vil du søke etter Mesteren." Han sa at: "Når du finner Mesteren så vil han gi deg ubeskrivelig glede, fred og lykke." Videre sa han: "Dette er ikke tiden for deg, men tiden vil komme da du skal finne ham."

Jeg ble bedt om å søke ivrig etter ham, og jeg gjorde virkelig det, forde da jeg våknet fra denne drømmen var jeg full av energi og dynamisme som jeg aldri i mitt liv hadde hatt før. Jeg vet at Gud med hensikt holder detaljer borte for oss, så vi kan bli helliggjort og fullkommengjort når vi søker Ham.

Han vet også på forhånd at vi vil gjøre mange feil, men sentralt i min tjeneste for Gud har alltid vært undervisning. Det betyr at det er bedre å gå ut og gjøre noen feil enn og ikke gjøre noe i det hele tatt. Og jeg søkte Gud da, og jeg brukte det meste av min tid da på universitetet til å søke disse tingene, og det var bare ved Guds nåde at jeg fikk eksamen.

Jeg begynte da og undersøke tingene som var unormalt. Jeg begynte da og eksperimentere med astralprojeksjon eller det å projektere ånden ut i fra kroppen. Og jeg oppdaget at det virkelig finnes en verden som ikke er av denne dimensjon: jeg kunne snakke flere timer om disse opplevelsene. Men jeg stanset denne praksisen.

En dag som jeg kom ut av kroppen, så kom det en ildkule inn i soverommet mitt. I full fart gikk den mot halsen min, og jeg følte det som om jeg ble kvalt. Og det var den opplevelsen mere enn noen av de andre som fikk meg til å forstå at denne andre åndsverdnen, besto av både godt og ondt, og at en mann som meg var uerfaren og ikke skulle eksperimentere med dette. Så jeg beveget meg videre bort fra okkulte studier, og idet jeg tenkte på denne kinesiske mannen som hadde talt til meg, jeg tenkte han at måtte sansynligvis være buddist, men nå tviler jeg på det. Fordi de kineserene som bodde i Malaysia var nesten alle buddister, ble jeg interressert i buddisme, og jeg begynte da å studere med en Japansk sekt som heter "Sokka Gakkai"

[fortsettes, men oversetterer trengs ...]

Oversatt fra engelsk av Mikael Larsen fra et TV intervju med Hans Bratterud, Fullevangeliske kirke, Oslo