77. Av verden
eller i verden?
av INP (tidl. Pastorinne, Oslo menighet)
Jeg vil begynne med å lese fra Johannes 17:14-21, og Matteus 9:27-31
"Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. Og jeg helliger meg for dem, for at de også skal være helliget i sannhet"
"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at alle må være ett, likesom du far i meg, og jeg i deg -- at ogsså de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg" (Joh.17:14-21).
"Da Yah'shua (Jesus) gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: 'Miskunn deg over oss du, Davids sønn!' Etter han var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham. Og han spurte dem: 'Tror dere at jeg kan gjøre dette?' De svarer: 'Ja, Herre!' Da rørte han ved deres øyne og sa: 'Det skje etter deres tro!' Og deres øyne ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: 'Se til at ingen får vite dette.' Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele landet der omkring" (Matt.9:27-31).
Jeg vil komme tilbake til forskjellige deler av disse vers senere, men vil først snakke om en interessant problemstillingen som kommer fram her.
Vi er kalt ut i verden, men hvorfor var det galt i neste skriftsted å snakke om Kristi under. De fleste vet nok svaret i dette tilfellet...Han ønsket ikke å bli sett på som en undergjører, og de var det visst mange av fra før. Han ønsket å få fram - det gode budskap - noe som ikke var lett når folk svermet rundt ham bare for å se alle de fantastiske ting han kunne gjøre. Hans tjeneste var ikke over enda, og det var viktig at han fikk være i fred en stund til.
Vi kan lese et annet skriftsted som viser at Jesus snakket i lignelser for; la oss lese Matteus 13:10-11:
"Disiplene kom da til ham og sa: 'Hvorfor taler du til dem i lignelser?' Han svarte dem og sa: 'Fordi dere er det gitt å kjenne rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt'" (Matt.13:10-11).
Kan vi overføre dette til oss idag? Er det riktig for oss, som kristne, å snakke om alt vi vet hver gang vi treffer nye mennesker? Jeg husker da jeg var på skoletur i niende klasse -- en i naboklassen hadde tydeligvis bestemt seg for å frelse alle på leiren, og hun gikk fram som en tornado. En annen elev måtte sendes hjem for hun ble helt fra seg av fortvilelse og var livredd for å brenne i helvete. Dette er et ekstremt eksempel på å storme frem, men jeg tror nok alle her kjenner til et lignende tilfelle, og da blir det jo allerede alt for mange tilfeller.
Yah'shua (Jesus) har sendt oss ut for å vitne, men kan vi vitne hvis vi selv ikke vet hva vi snakker om? Ikke misforstå, det betyr ikke at vi skal tie stille inntil vi er perfekte. Det vil vi ikke klare allikevel, men snakk ikke -- for snakkingens skyld.
Kjenner vi evangeliet på melke-nivå, flott!! Snakk da med andre på det nivået. Alt for mange halv-sannheter, eller halv-løgner blir skapt fordi mennesker, ved sin stolthet, ønsker å virke klokere enn de er. I verden heter det: "Hvis du ikke vet hva du snakker om, da lat som om du vet."
Men, for all del, snakk om det dere vet -- og det burde være masse, masse.
Vi vet Yah'shua (Jesus) skapte jorden, og at den er rund ... Det høres kanskje komisk ut å nevne akuratt det, for det er vel en selvfølge, men hadde jeg sagt det i en tale for noen hundre år siden, ja, da hadde jeg vel blitt stenet.
Vi vet ... hver av dere kan sikkert gi meg forskjellig antall -- jeg vet, men poenget her er ikke hvor mye en vet, men at man holder seg til "jeg vet`ene", og ikke vandrer over på ting en ikke har peiling på.
Vi vet at alt er mulig, i Kristus, for den som tror, så la oss studere, be og arbeide -- og Gud vil høyne vårt nivå, slik at vi kan snakke om stadig dypere ting og mysterier.
Selvfølgelig kan halv-sannheter som jeg så sterkt advarte mot for et øyeblikk siden tolkes på mange måter. For meg er det å "dikte" opp noe fordi en ikke vil miste ansikt, noe helt annet enn at en f.eks forteller en tre-åring at Yahweh bor i skyene. At de umulig kan forestille seg hva som ligger bak skyene, og at skyene er den eneste mulighet til å forklare noe uforståelig langt borte gjør forklaringen til en "sannhet" på barnets nivå.
Når barnet blir ca. 5-6 år og finner ut at; nei, i skyene kan jo ingen bo -, ja, da er det på tide å gå forklare litt mer. Kanskje de enda ikke er klar for - "den hele og fulle sannhet" -, men de er klar til et steg videre. Og er ikke hele livet steg for steg, inntil vi har nådd Yahwehs plan med våre liv.
Yah'shua (Jesus) har sendt oss ut for å vitne om Ham, men er det mulig å være et sannferdig vitne for noe en ikke kjenner til, og lever etter?
For å sammenligne med noe "verdslig"; så tror jeg ærlig talt ikke at mange ville kjøpt en datamaskin av meg hvis jeg ikke engang selv viste hvordan den virket. Det ville ikke virket troverdig. Hvordan kan de vi prøver å selge maskinen til forstå hvor fantastisk maskinen er hvis vi selv ikke gidder å forstå hvordan den virker.
Er det ikke det samme som å gå ut i verden å si at de må omvende seg, og leve et -- fantastisk -- liv i Kristus, men selv si, ved vår oppførsel -- nei, jeg gidder ikke. Hvordan kan de tro oss?
Som det stod i Johannes 17; vi må være ett -- for at verden skal kunne tro at Yahweh sendte Yah'shua (Jesus).
Yah'shua (Jesus) sa: "Jeg har gitt dem ditt ord" ... og har vi hatt imot Guds ord gjelder dette oss...
"Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden" ... og "likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden" .. Her er viktig å forstå forskjellen på det å være sendt til verden, og det å være av verden. Vi er kalt til å vitne om Kristus i verden, men vi må ikke kopiere fra verdens gjøremåter, og falle for dens fristelser...
I samme kapitel, Johannes 17, vers 23 leser vi: "Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett".
Tenk på det, han har gitt oss den herlighet som Faderen gav ham. Yah'shua (Jesus) er i følge Hebreerne 1:3, avglansen på Yahwehs herlighet og avbilde av hans vesen. Yah'shua (Jesus) helliget seg for oss for at vi skulle være helliget i sannhet. Han døde for oss for at vi skulle kunne leve ... og for at vi skulle kunne gjøre, til og med, større gjerninger enn han, fordi han gikk til sin far i himmelen (Johannes 14:12, siste del).
Jesus har gitt oss alt vi trenger til å vitne til verden; Han har bedt for oss, sagt at han vil legge ordene i vår munn hvis vi stoler på ham, han elsker oss, går ved vår side, og vil aldri forlate oss. Alt han ber om vil han gi oss hvis vi vil følge ham. Vi trenger ikke frykte noe!
Alt han ber oss om er at vi tror. Sann tro skulle være full overgivelse. Og gjerninger skulle følge troen. Er det ikke så det heter at; Et godt menneske, gjør gode gjerninger, men gode gjerninger, gjør ikke nødvendigvis et menneske godt. La oss se hva Jabok sier om tro og gjerninger:
"Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene" (Jakob 2:21-22).
Yah'shua (Jesus) sa i Johannes 14:12 (første del); "Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør". La oss være Ordets gjørere, ikke bare dets hørere.
Jeg vil råde de av dere som enda ikke har gjort det; å fargelegge, eller sette en strek under Romerne 1:16 og jeg vil la det være mine avslutningsord idag.
"For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelsefor hver den som tror, både for jøde først og så for greker" (Rom.1:16).
I Yah'shuas (Jesu) navn. Amen.
Tale gitt i Oslo menighet, 4. sept. 1994
Laget: 6. august, 1998
Oppdatert: 4. november, 2004
Copyright © 1987-2008
Guds Nye Pakts Kirke
Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling
|
