Jeg vet ikke om det egentlig er noen av dere som har tenkt over disse tingene før, men for meg er det spørsmål som jeg ofte har tenkt på i løpet av den siste måneden.

La oss ta for oss ett spørsmål av gangen. Hva er egentlig en slik velsignelse som jeg nå har lest om at Salomo fikk? Hvilket innhold, og til hvilken nytte er den?

Vel, en ting som jeg er ganske sikker på er at etter å ha mottat denne velsignelsen, ble Salomo fylt av glede og håp, og han så sikkert lyst på fremtiden. Så jeg tror at velsignelser ofte kommer til folk som en trøst og ny oppmuntring. "Men," kan dere si, "vi har jo også mottat velsignelser og åpenbaringer som ikke var særlig oppmuntrende og positive".

Jeg kan si meg enig i at mange av Guds ord kan virke slik med en gang, men har dere noen gang fulgt Hans instruksjoner og deretter sett på akkurat den samme velsignelsen på nytt, etter at allting er i god balanse igjen? Hvis dere har gjort det er jeg sikker på at dere er blitt fyllt med både håp og pågangsmot med tanke på fremtiden. Det beste hadde selvfølgelig vært å være glad for tuktelsen hele tiden, og dermed arbeidet seg framover i tro på at Yahweh alltid ønsket det beste for oss. Dette ville fylt oss med glede helt fra starten av, så hadde vi sluppet å være nedtrykt i mellomtiden.

Den andre tingen som karakteriserer de velsignelsene som Yahweh gir oss, er at de alltid inneholder løfter og profetier om hva som skal skje, avhengig av våre handlinger. De forteller at hvis vi følger Guds vilje, ved å adlyde de bud og instruksjoner Han har gitt oss, kommer det til å gå oss godt i alt vi gjør ... (slik han gjorde med så mange i det Gamle Testamenetet).

Men hvis vi ikke følger hans vilje, ved å følge våre egne lyster og begjær, kommer vi til å oppleve åndelig og fysisk nedbrytelse. Både den positive og negative delen er forskjellige for hvert enkelt individ på et hvert tidspunkt.

La oss nå ta den positive og deretter den negative delen av Salomos velsignelse som et eksempel:

"Hvis du nu vandrer for Mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og oppriktighet, så du gjør alt det Jeg har befalt deg, og holder mine bud og mine lover, så vil Jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da Jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone" (1. Kongebok 9:4-5).

"Men hvis I og eders barn vender eder bort fra meg og ikke holder de bud og lover som Jeg har forelagt eder, men gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, så vil Jeg utrydde Israel av det land Jeg har gitt dem, og det hus Jeg har helliget for Mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordsprog og til en spott blandt alle folk."

"Og skal dette Hus bli høit, så skal dog hver den som går forbi det, forferdes og spotte, og når nogen da spør: Hvorfor har Yahweh gjort således mot dette land og dette Hus? Da skal de svare: fordi de forlot Yahweh sin Elohim (Gud), som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder og tilba dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem" (1. Kongebok 9:6-9).

Det finnes sikkert mange andre grunner, som foreksempel å advare, men jeg har ikke tenkt å ta med fler akkurat nå, for det hadde tatt for lang tid. Så jeg går heller videre til neste spørsmål med det samme.

Hvem er det Han velsigner? I Bergpreknen taler Yah'shua (Jesus) om i hvert fall ni typer mennesker som er velsignet, nemlig de fattige i ånden, de som sørger, de saktmodige, de som hungrer og tørster etter rettferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet, fredsommelige, de som er forfulgt for rettferdighets skyld, og de som blir spottet, forfulgt og løyet ondt om.

Ut fra dette skjønner vi at Yahweh velsigner de som lever et rettskaffent liv for Ham, og som ikke bare søker Ham når alt er som verst, men også når det tilsynelatende ikke er nødvendig.

Det er også en annen ting som teller for at Han skal gi en velsignelse, og det er at den trengs, Yahweh gjør ikke noe som er unødvendig, for Han vet at dette ville skade Hans barn, men derimot gjør Han alt som er nødvendig også, og sier i fra når vi gjør noe som ikke er godt for Ham, enten vi liker det eller ikke, så lenge Han ser at det fremdeles er håp om at vi vil forandre oss.

Så la oss håpe og be om at Han aldri vil slutte å tale til oss og veilede oss, i det vi vet at dette kommer fra Hans fullkomne kjærlighet. Det bekrefter jo også at det fremdeles er håp for oss, og at han tar vare på oss sim sine barn, så la oss følge Hans ord mens det fremdeles er tid, og motta Hans kall og løfter"