Har vi noen gang tenkt over hva som egentlig styrer vårt liv? Er det egentlig som vi tror? Om vi skulle svare på dette ville vel de fleste av oss tro at vi har kontroll over det meste vi foretar oss. Vi kan jo si, jeg har jo selv bestemt at jeg skal ha de tingene jeg har og at jeg vil bo der jeg bor og at jeg har den jobben jeg selv har valgt. Dette er riktig, avgjørelsene tar vi selv, og vi velger til enhver tid hvordan vi vil ha det i fremtiden. Det å kunne velge er en fin ting som gir livet mening og frihet. Mulighet til valg gir oss håp om noe i fremtiden, og det er det samme hva det er vi håper på. For er det en ting vi ønsker oss som vi har sett, så vet vi at det går an og jobbe for det og til slutt så har vi den tingen. Og sånn er det med det aller meste vi har omgitt oss med, vi har strevd kanske i månder og år. Og mange mener å føle seg fornøyde med det de har.

Det som er noe spesielt er at vi forandrer på ønskene våre. I dag ønsker vi oss ikke de samme tingene som vi gjorde for noen år siden. Det er stadig nye ting på markedet, og dette er det som i hovedsak bestemmer hva vi helst vil ha.

Så når det gjelder ting er det ganske stort sett øyets lyst som bestemmer hva vi vil ha av ting. Forestill deg at du er blind, tenk så over hvor mange av de tingene du nå har som du da ikke ville ha brukt for. Ville ikke dette forandre mye på vår tilværelse. Bare hørselen vår gjør at vi kjøper stereoanlegg og TV. Jeg tror nok at jeg med ganske så stor sikkerhet kan si at det er sansene våre som fører til alle våre påståtte behov. Er vi nå ærlige så innrømmer vi att vi ikke har så stor kontrol over våre valg, vi lar lystene avgjøre og det er vel heller sjelden vi stopper opp og spør, er dette jeg gjør nå fornutig eller riktig.

Er det egentlig nødvendig? Nå er det ikke så å forstå at jeg vil at vi skal kvitte oss av med de tingene vi har. Nei, meningen er at vi må bli oppmerksomme på oss selv og på om det er vi som tar avgjørelsene, noe vi sikkert har ment.

Vi vet at når vi er beruset av alkohol, så er vår dømmekraft kraftig redusert. Da bryr vi oss lite om våre prinsipper og grensene for hva som er viktig flyttes ganske langt ut, moralbegrepene blir tøylesløse, og det har vært mange tragiske hendelser som følge av beruselse.

På en lignende måte lar vi oss beruse av alle de ting som våre sanser fester seg ved, og vi innbiller oss selv at det vi har lyst til er så viktig og nødvendig at dette opptar all vår oppmerksomhet. I samfunnet er dette blitt til en lære. Du skal unne deg det du har lyst til, spis drikk og vær glad, gjør det du synes er morsomt, for alt dette er viktig for deg. På skolen læres det om utvikligslæren, at mennesket har aper som forfedre som igjen har utviklet seg fra laverestående vesner som har kommet til ved en tilfeldighet av seg selv. Prøver noen så og fortelle dem at de kan ta feil i dette så blir vedkommede sett på som unormal. Og om vedkommede ikke stopper opp med sine formaninger, se da blir han bedt om å tie, kanske enda bortvist, og enda i enkelte tilfelle stengt inne. Det at så mange etter hvert har begynt å leve etter en slik tro kommer av at de mangler visdom. En visdom som har forsvunnet gjennom flere generasjoner, og som nå i den senere tid har gått over i en slags beruselse av tidens uvikling av materiele ting og lære. Det finnes så mange forståsegpåere og vite best for deg påere at ved å lytte til alle disses mening gjør en enda mer forvirret, eller så kan vi velge en av disses mening å tro på som passer en best. Og det er sant, vi jobber og sliter for å få de tingene som synes så viktige for oss, og for mange så har dette blitt til en forbannelse og de sitter med gjeld og andre problemer hele sitt liv. Og på grunn av at vi lar oss drive om som bølgene av vinden så har visdom fra Gud gått tapt for menneskene.

I 2. brev til Timoteus 4.3,4, "for det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egene lyster skal de ta seg lærere i megdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr".

Og i begynnelsen av 5. vers står det, "Men vær du edru i alle ting ...". Vær edru i alle ting; Dette sier forfatteren for at vi ikke skal være som Jakob skriver i 1. 6 til 9 vers. "Men han må ha tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Yahweh, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier". Og på denne måten er det å ligne, for er det vel noen hensikt å gi noe til en beruset person, en som ikke har kontroll på hva han vil eller gjør. Av samme grunn er det vi mangler visdom, for vi er beruset og lar oss lure til å delta i verdens lære og svir, og ingen husker lenger hvem som ga oss alt vi har, og vi er like utakknemlige som fulle mennesker, for hva bryr vel den som er full seg om.

Disse ting er viktige og forstå, for en drukken mann vil vel meget skjelden innrømme sin tilstand. Dette er en i begynnelsen en smertefull oppdagelse, noe en ikke hadde ventet, men slik er det å klarne fra drukkenskap, en er vel litt engstelig for å oppdage sine ukontrolerte sider og kanske kjemmes over dem. Men det er helt nødvendig å være edru for å holde orden på livet sitt, og det er like nødvendig å ikke la seg binde til sine lyster, sin overtro, til andres og egene meninger eller følelser om en vil motta visdom av Gud. I Jakobs brev 1.5, står det. "Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud, og så skal han få den, for Gud gir oss alle, villig og uten bebreidelse".

Det er viktig for hver den av oss som ønsker å ha visdom at vi fatter tro på at Yahweh lever, og ikke lar oss lure til å tro att våre lyster og stolte følelser kan lede oss til noe godt. Vi må begynne å bruke våre øyne til å se etter det som er av Yahweh. Se etter om det er noe vi kan hjelpe andre med, se etter om det er noen som lider, blir urettferdig behandlet og vende oss bort fra alt som prøver å appelere til våre øyners fristelse. Våre ører må vi bruke til å lytte etter Guds ord, åndens veiledning så vi kan feste dette til våre hjerter til å styre vår vandel. Vår tunge må ikke brukes til å rose oss selv eller til baktale, men til å bekjempe løgn og tale rettferds sak for de underkuede og til å takke og prise Yahweh. Våre hender skulle ikke arbeide bare for vårt eget behov, men de skulle tjene andre og brukes til det øyet ser og det øret lytter etter så de kan tjene etter Yahwehs vilje. Dette er noe av de tingene som må gjøres om vi ikke skal fortsette som slaver av våre egene lyster, og heller la oss styre av Yahwehs lære så vi kan være edrue i alle ting. I 2. brev til timoteus 2. er det sagt:

"Legg vinn på å kunne framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som på rett måte utdeler sannhetens ord.

"Vend deg bort fra det vannhellige tomme snakk, for det går bare videre og videre i ugudelighet.

"Men Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Yahweh kjenner sine! - og: Hver den som nevner Yahwehs navn, skal avstå fra urett." (v.15-16,19).