Logo Copyright © 2007 NCCG - All Rights Reserved
Return to Main Page

RESURSER

Ansvarsfraskrivelse

Introduksjon til GNPK

Sannhetens symfoni

Nøtteskal

Frelsesplan


Generelt

Artikler

Bibelkurs

Høytider

Intervjuer

Kulter

Norge

Olivengrenen

Profeti

Sabbatstaler

Diverse

Akutt hjelp!

Barnehjem

CD-ROM

Copyright

Donasjoner

Kalender

Kontakt

Menigheter

Publikasjoner



    66. DEN STØRSTE SMERTE
    av Øyvind Larsen


    Alle mennesker har mange ganger igjennom sine liv kjent smerte, både på kropp og sinn. Og det er vel helt umulig og bli enige om hvem som har kjent den største smerte. De første smerter ble påført Adam og Eva etter at de hadde spist av frukten til kunskap om godt og ondt. Deres første smerte var at de ble klar over at de var nakene og at de ble redde.

      Adam svarte: "Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg" (1 Mos 3:10).

    Har vi lagt merke til at det ikke var fiendskap mellom det onde og det gode i begynnelsen. Da slangen, den listigste av alle dyr som Yahweh hadde gjort, snakket med Eva, var det ingen fiendskap dem i mellom. Først etter at de hadde fått kunnskap om godt og ondt kom fiendskapen. Slangen visste dette og sa til Eva:

      "Men Gud vet at den dagen dere eter av det, (frukten av kunskapens tre), vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt" (1 Mos 3:5).

    Videre sa Yahweh til slangen:

      "Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl" (1 Mos 3:15).

    Først etter at budet var brutt oppsto fiendtskapet. Og dette er en måte og forstå hvordan smerte og glede kom til jorden. Det vil ikke si at det ikke har eksistert tidligere, for vi kan lese mange eksempler på dette i 1. Mosebok, feks. i 1.kap. versene 10,18,21 og 25, de slutter alle med at Yahweh så at det han hadde gjort var godt, men for oss mennesker begynner kunnskapen om godt og ondt etter at vi har kommet til jorden og tatt del i arvesynden. I begynnelsen var det lite kunnskap om godt og ondt, men til gjengjeld var det sikker kjennskap om Yahweh. Og det var Yahweh som ga lovene og det var Han som ble fryktet. Og når kunnskapen kom, så måtte også loven komme samtidig. Og med loven må det være en dom. Og ved dommen følger smerten. Og smerten er i forhold til kunnskapen. I Predikantens bok (1 kap.v.18) er det sagt:

      "For med stor visdom følger stor gremmelse. den som øker kunnskap, øker smerte."

    Den største smerte er vanskelig å måle men vi kan begynne å ane hva den egentlig burde være. For om noen tror at det finnes frelse uten lidelse, så er det en illusjon. Det er riktig at Kristus led på korset, og det for våre overtredelser. Men dette gjorde han for å overvinne døden, døden som ble brakt inn i verden på grunn av synd. Og det var, og det er helt umulig for et menneske å kunne klare å overvinne døden. Denne kampen kjempet Kristus og han frelser den han vil. Vi kan stille det samme spørsmålet som ble stilt til Kristus da han ved en anledning var på vei til jerusalem. En sa til Ham:

      "Herre, er det få som blir frelst?" Men Han sa til dem: "Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det" (Luk. 13:23,24).

    Alle mennesker er vi knyttet til våre kjære som foreldre, søsken, barn, slektninger, familie og venner. Om det skulle skje noe med dem så skulle det smerte oss. Vi skulle så gjerne gjort hva som helst for at uhellet ikke skulle skjedd. I noen tillfelle gitt vårt liv om det kunne ha berget dem. Men vi ser alle hvor vansklig og håpløst det er å kunne forandre på det som er skjedd. Dette problemet står også Kristus ovenfor. Når vi har syndet så kan han ikke redde oss uten at vi omvender oss, og vi må oppgi alt annet som opptar oss. Dette er en kamp mellom verden og riket. Vi kan la lyster, begjær, fordommer, stolthet, herskesyke, hat osv. styre oss, eller skal vi overgi oss til Kristus. Kristus sier:

      "Om noen kommer til meg, og ikke hater, (oppgir) sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel" (Luk 14:26,27).

    Vi forstår at det kan ligge mye smerte i å forlate sine kjære. Men den største kampen foregår ikke med dette. Jeg vil gå tilbake til Lukas 13 kap.24 vers, der Kristus sier at mange skal søke om å komme inn men ikke være i stand til å klare det. Disse er de som har søkt men ikke med forstand. De har ikke kjent Yahwehs rettferdighet, men prøvd og grunnlegge sin egen rettferdighet. Og når et menneske grunnlegger sine egene lover så følger det ikke Kristus, men prøver å hente Kristus ned til seg. Paulus sier:

      "Men rettferdighet av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si, for å hente Kristus ned."

      Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? - det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde."

    Kristus er loven og endemålet til rettferdighet for hver den som tror på Ham. Og hva er det verste et menneske kan høre!... At hans far er død? eller at han har fått sparken på jobben eller at han må i fengsel uten skyld??? Går det an å regne seg frem til et svar; det er vel heller vanskelig. Om noen sier: Du er en djevel full av ondskap og helvetes lyster, og om du ikke omvender deg skal du gå fortapt. Hvordan reager et meneske på en slik uttalelse? Jeg vil tro at den største reaksjonen vil komme ved den siste beskyldningen. Og det er et menneskes stolthet som føler seg krenket, ved at noen kan driste seg til å avsløre ens virkelige jeg. For det er sant, det finnes bare en som er god og det er vår Gud i himmelen, Han som skapte alt fra begynnelsen og det er han som skal avslutte det hele med sin dom. Og da hjelper det lite hva hvert enkelt menneske mener at det er, for det skal dømmes etter hva deres tro og gjerninger har vist. De som da blir bortvist vil kjenne den største smerte de noen sinne har opplevd, og dette fordi de møtte snublestenen (Kristus) da de gjorde gjerninger uten å tro.

    De som blir utvalgte slipper heller ikke å kjenne smerte. For de har valgt å tro på Kristus og tatt opp korset og fulgt Ham ved å forlate sin slekt, familie, venner, eiendom og gitt sitt liv.

    Hva ligger det i å gjøre disse tingene? må en nødvendigvis reise fra alle mennesker som en har kontakt med, eller gi bort sin eiendom, eiendeler, og må en la seg drepe. Dette er et dyptgående emne som en må forstå hver for seg. Jeg vil gi en liten forklaring på hva som er viktig og forstå til å begynne med.

    Det største et menneske kan gjøre er å komme til tro på Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). For ved å tro på Ham er det mulig å komme inn under nåden. I brevet til romerne skriver Paulus:

      "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

      Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode, det som han har behag i, det fullkommne.

      For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en av dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. men en skal tenke sindig i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt" (Rom. 12:1-3).

    Et levende og hellig offer, forvandle oss med et fornyet sinn og holde oss sindige uten høye tanker, det er rådene i de tre værsene. det å holde seg sindig vil jeg sammenligne med å være åndelig edru. Vi vet at beruselse er å være ute av kontroll. Lar noen seg friste til å prøve å overbevise andre om de vet bedere enn andre i en bestemt sak, så er det en besettelse av tanker.Og vedkommende avslører at det er besatt av en konkuranseånd, en ånd som er uren, en som ikke søker det som er rett, men hvem som har rett. En slik person vil alltid forsøke å ta æren selv. Og føler noen trang til å ville bestemme hva andre skal gjøre så er det besatt av en herskesyk ånd. Denne ånden er også uren og ugudelig som søker å frarøve andre sin handlefrihet, den vil også prøve å føre mennesker på avveier etter sinne egene planer, som alltid ender opp med at vedkommende forsøker å opphøye seg, og gjøre andre til treller. Et tredje eksempel er om noen forsøker å pådytte sine ukritiske meninger eller lære på andre, og på denne måten lokker andre bort fra det som er sant, så er de personene besatt med en slanges ånd som hogger etter andre for å fylle dem med gift til de dør.

    Slik som dette er det vi mennesker er, og når vi oppdager disse sidene ved oss er det smertefult å innse dem, og vi oppdager at det ikke er så lett å kvitte seg med dem heller. I begynnelsen har vi lett for å gi andre skyld for våre følelser som engentlig er at vår stolthet våkner når egenskapene våre er nære ved å bli avslørt. Vi føler oss fornærmet eller dypt krenket, og dette smerter så mye i mange tilfelle at vi reagerer med sinne, gråt, ukontrolert munnbruk eller hat.

    Når vi oppdager denne pinefulle siden ved oss er det vi kan begynne og fornye og forvandle våre sinn. Vi må begynne og velge det som er godt og kommer fra Yahweh. Jeg har nevnt tre forskellige ånder som river i oss og vil kreve sitt. Disse åndene vil ikke forlate oss uten kamp, og det finnes mange fler slike i oss og de vil alle volde oss smerte. Og mange ganger vil vi prøve å ramme andre med vår elendighet. Det er å anbefale alle som kommer til kunnskap om disse ting å ydmyke seg for Herren og innse sin svakhet og be om tilgivelse og hjelp til å forsake alle sine onde sider som er det naturlige menneske. Innse at mennesket er lite og at det kun lever ved det gode som Gud har tilmålt hver enkelt, og når et menneske har forkastet det gode og valgt det onde så er det dødt. Velger det til gjengjeld og forkast det onde som er menneskets natur, da kan det gode begynne å vokse, for det er ikke mulig og øke det onde og gode samtidig. Det ene må gi plass for det andre. Så, når alt som er godt er av Gud, så må da vi være det onde, og det er dette livet vi må gi, og om vi kjemper en aldri så stor kamp med ydmykelse og stolthet for å overgi oss til det gode, så skal vi vite at Kristus har kjempet en mye større kamp, ja en kamp for hver enkelt har han kjempet for å kunne fri oss ut av dødens klør. For dødens klør slipper ikke taket i oss uten at Kristus frir oss ut av dem. Og det er ikke gitt noen annen en Ham å frelse oss, derfor er det uhyre viktig at vi ikke prøver å "få Jesus ned fra himmelen" ved å bestemme hva Hans vilje og lover er eller betyr. Det er nødvendig å underordne seg, ikke bare for straffen, men også for samvittighetens skyld.

    Jeg vil til slutt bære vitnespyrd om at alle de som søker etter å finne ut av ådelig edruskap, og er villig til å innse sine svakheter, og bøyer seg ydmykt for Yahweh i tro på at Han helbreder enhver fra alle dødens klør etter hvert som feilene, (ondskapen) blir erkjent og fremlagt, for det er nødvendig at de åpenbares slik at mennesket kan avta "ydmykes", så den Ruach Elohim (Guds Ånd), det gode kan ta bolig i en. Da vil det mennesket ikke lenger være bundet, men leve under nåden og det vil bære sitt vitnesbyrd om Yahwehs godhet og fryde seg over den og nåden som er blitt det til del. Vær klar over at den som styrer ikke er til skrekk for den som gjør godt, men den som gjør ondt. Amen.

    Tale gitt i Oslo, 7. mai 1995

    Laget: 4. august, 1998
    Oppdatert: 3. november, 2004


    Copyright © 1987-2008
    Guds Nye Pakts Kirke
    Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling