Brødre og søstre, jeg hilser dere i vår Herre og Frelser Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) Navn på denne svært, svært spesielle dagen i vår kirkes historie. Jeg ber at dagen i dag kommer til å være en spesiell og vidunderlig erfaring for dere alle.

Jeg ønsker å gi mitt bifall til bror Trond som her om dagen minnet meg om et interessant skriftsted i 1. Kongebok som jeg har brukt en gang i en tale for mange år siden fordi det da var spesielt anvendelig. Det passer spesielt nå også ved denne korsveien i vår kirkes historie.

Sist søndag, ble jeg invitert av Patriarken (Gunnar Mjølsvik) til å dele et par ord med dere angående fødselsperioden som Guds Nye Pakts Kirke skulle gå inn i etter dens niårige svangerskap. Jeg utfordret dere alle, i forbindelse med viktigheten av å bære sitt vitnesbyrd i prosessen der man starter å gå inn i sitt evige liv, og inviterte dere til å bære deres vitnesbyrd. Alle unntatt en av medlemmene som var til stede delte sine følelser angående Yah'shua (Jesus) og evangeliet.

Det jeg hørte, og det som kirkens Patriark og Oslo menighetens pastor hørte, ga oss både grunn til å frydes så vel som til å bli alarmert og litt sørgmodighet -- glede på grunn av at det var klart at mesteparten av dere var villige til å plassere deres liv i Yahwehs hender, alarmert på grunn av at noen av dere fremdeles ikke forstår hva denne Pakten egentlig er, og sørgmodighet på grunn av at vi så, med profetiske øyne, at med mindre noen av dere ikke straks ydmyker dere, så vil dere veldig snart bli mistet og gå tilbake til verden, for så å bli slukt av den. For å si det mer direkte, det er noen av dere som står på terskelen av døren som leder til åndelig død og ulykke.

Brødre og søstre, mitt budskap i dag er for det meste til de av dere som er på den terskelen og, som høyst sannsynlig, ikke vet om det, men det er også for hele kirken, for alle har vært, eller vil bli, fristet til å falle i vantroens synd og så bli ledet til indre død. Den døden er tilstede -- jeg følte den sist søndag, og grøsset. Jeg har sanset den lukten før. Og når jeg lukter den av de som jeg elsker i pakten, begynner mitt hjerte å pines.

Før jeg snakker om skriftstedet i 1. Kongebok ønsker jeg å minne dere om denne fremtredende sannheten: Det er umulig å tro på Kristus og på samme tid ikke tilhøre noe pakts-samfunn. Det er umulig å si at man er en kristen uten å skylde noe troskap til en åndelig kropp eller forsamling av troende. Med andre ord så er det umulig å være en privat kristen og ikke tilhøre noen kirke. Kristent liv er bare privat på det personlige våknestadiet til evangelisk årvåkenhet; med det samme man har blitt født på nytt til å se Guds Rike, er det neste stadiet å være en del av det Riket. Det betyr, å være en aktiv, helt overgitt disippel, og arbeide nært sammen med andre i en forsamling. Jeg tror de fleste av dere forstår dette.

Vi har vært sammen nå i mange år. Vi har arbeidet sammen, og noen ganger har vi ikke arbeidet sammen. Noen ganger har vi sklidd inn i uaktivitet, blitt vekket opp til en forståelse av vårt ansvar overfor våre brødre og søstre av den Ruach haQodesh (Hellige Ånd), og har tatt opp arbeidet igjen. Noen ganger har mennesker tvilt på dette arbeidet og kravene det har stilt, gått vekk fra Kroppen og prøvd å opprettholde et privat disippelskap. Når dette skjer, er resultatet alltid åndelig død.

Det er to av dere, som på grunn av nylige hendelser, har begynt å tvile på kallet og autoriteten til denne kirken. Det samme har hendt gjennom hele denne kirkens historie. Mange har falt bort. Noen har falt ut i ytterst mørke, noen har vendt tilbake, og noen har blitt kastet fram og tilbake -- ett minutt i lyset, det neste i mørke. Jeg minnet dere sist søndag om at i det samme dere har mottatt den Nye Pakts nøkler så er dere ansvarlige for alltid. Med det samme dere har kunnskap kan dere ikke fornekte den, med mindre dere med vilje lyver for dere selv og går den andre døds vei. Den veien leder til Satans Rike.

Tvil er en morder. Tvil er en mangel på tro. Den reises ofte på grunn av at vi lar menneskelige tanker komme i stedet for åndelige tanker. Vi tillater menneskelig fornuft, i all sin uperfekthet og innbilskhet, å anta at en vet bedre enn Herren. Kort sagt, gir vi etter for kjødets stemme, og overtaler oss selv om at dette er Åndens stemme.

Jeg har hørt denne historien så mange ganger. Mennesket tror de har funnet feil med dette verket. Tvil setter i gang. De dras sakte vekk fra kirken innvendig, og siden utvendig. De føler en indre frigivelse. Det virker som om de har funnet opplysning og de begynner å tro at de har en større viten enn de andre medlemmene i fellesskapet. De føler til og med en villedet ansvarsfølelse om å, det de tror er å "opplyse", de andre som de ser på som blindet. En ting leder til en annen, helt til det som var deres verdsatte åndelige hjem, der hvor kjærlighet, fred og lykke var i overflod, blir til noe å flykte fra. Til slutt, hvis de noen gang tillater seg selv å falle så langt, ser de på sitt tidligere hjem som en fiende og erklærer krig med det hele, all sannheten som de lærte er kostet til siden. De går inn i Satans land uten å vite det.

Jeg sa jeg har sett dette før. Og jeg ser det igjen. Det ble profetert at et andre opprør ville finne sted i denne kirken i denne tiden, rett før dens fødsel etter dens niårige svangerskapsperiode. Dette har allerede startet. Og med mindre det er en villighet til å grave ned stolthet og en villighet til å forstå, så kommer noen av dere i dette rommet til å falle bort i mørke, bitterhet, og ulykke.

Her om dagen snakket bror Trond og jeg om noen av åpenbaringene som tilhører den gamle kirken, og han delte sine bekymringer angående en eller to av dem, spesielt om en angående homoseksualitet som han følte kunne lede mennesker inn i vanskeligheter hvis de ikke forstod den fullstendig. Slik noen av dere vet så inneholder den åpenbaringen en helbredelses-ordinans i templet som innebærer at den homoseksuelle innvendig spiller et drama som inneholder en indre omplassering fra et kvinnelig til et mannlig sentrum. Han var bekymret for at homoseksuelle kunne hoppe inn i ordinansen som et siste håp om å løse sitt problem, og bli skuffet når det ikke virker, og at dette kan skape store psykologiske problemer for dem, ikke minst å begynne å tvile på at åpenbaringen var fra Yahweh.

Jeg forklarte til han at åpenbaringen ikke var feil, men måten den ble sett på. Vi mottar mange ordinanser i denne kirken, dåp og konfirmasjon er to av dem. Som Nye Pakts kristne har vi forstått at vanndåpen ikke i seg selv vasker bort noen persons synder, men at den er et symbol eller utvendig skuespill på en indre prosess. På samme måte, så er håndspåleggelse ikke nødvendigvis en overgivelse av den Ruacn haQodesh's (Hellige Ånds) gave -- det som overgir den er et mottagende, omvendende og troende hjerte. Liknende så helbreder ikke den homoseksuelle helbredelses-ordinansen i seg selv -- den er bare et utvendig drama som, hvis den blir gått inn i på riktig vis, kan forårsake, gjennom tro og omvendelse, innvendige sammenspleisinger og gjøre en helbredelses-prosess i stand til å finne sted. Og jeg minnet han om at mennesket kan motta, og mottar, en ettergivelse av synder, den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) gave, og helbredelse fra homoseksualitet uten noen ordinanser i det hele tatt.

Vår samtale utviklet seg til mer generelle områder. Han sa at mange av åpenbaringene i den gamle kirken, akkurat som mange av skriftstedene i bøkene i Bibelen, lett blir misforstått uten den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) og/eller en tolk til å lede skriftens student. Han tror at grunnen til at mange mennesker forlot den gamle kirken var på grunn av misforståelser som dette. Jeg var enig med han. Men bak misforståelse kan det være en av to forskjellige åndelige kilder: (1) Åndelig umodenhet, og (2) Stolthet, som er som en hindring for omvendelse og mottagelse av den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) nærvær.

Jeg kan ikke tenke på noe tilfelle hvor en person har forlatt denne kirken, eller nå er i gang med å forlate den, der stolthet ikke har spillet en gjennomtrengende rolle på apostasiens vei. Dette er grunnen til at så mye blir undervist om den i templet. Stolthet er en snikende, spissfindig -- og ytterst -- ond bedrager. Den er en stor ødelegger, og Satans mest brukte redskap. Rundt nyttår fikk kirken et sjokk da jeg trakk meg tilbake som dens Patriark. En stor del forvirring ble resultatet og mange ble ulykkelige. På grunn av at jeg tolkte et syn feil og trodde på den, noen begynte å tvile på hele Yahwehs arbeid i denne Nye Pakt. Jeg er glad for at jeg ikke er kong David for jeg lurer på hva dere ville ha gjort hvis jeg hadde begått mord og utroskap! Ville dere ha tvilt på de profetiske budskapene angående Kristus, som ikke er å finne noe annet sted i det Gamle Testamentet, skrevet av David i Salmene? Ville dere ha nektet å lese Salmene igjen, eller sett med tvil på Davids nedskrivelser?

Månedene rett etter min tilbaketrekkelse var tider med stor personlig tvil. Jeg mistet selvtillit. Jeg brente tusenvis av kopier av åpenbaringene jeg hadde mottatt og ønsket å flykte. Jeg kunne ikke forstå hvorfor Yahweh hadde tillatt dette å skje. Og til denne dag har jeg ikke ønsket å gå tilbake som Patriark, selv om jeg ofte har følt faderlig bekymring for dere, slik jeg gjør det nå, og ønsker å forhindre at dere åndelig skader dere selv.

Jeg ønsker å bære mitt vitnesbyrd om at det var riktig å og nødvendig for meg å trekke meg tilbake som kirkens Patriark men jeg tror ikke at arbeidet jeg har gjort disse siste ni årene på noen måte har vært ugyldig, heller ikke trekker jeg tilbake noen profeti eller åpenbaring som jeg har gitt i Yahwehs Navn. Hvis dere tviler på dette verket på grunn av det som skjedde med meg så betyr det at dere har stolt på meg, personen, framfor å stole på et instrument for Guds Ord. La meg spørre dere tilbake: Skulle jeg miste all tro på dere fordi dere alle uten unntak har gått mot meg i løpet av den tiden jeg har kjent dere? Skulle jeg vende ryggen min mot dere fordi dere alle, uten unntak, har tenkt onde tanker om meg? For dere har alle tenkt onde tanker om meg. Mange av dere har trodd at jeg var falt. Noen har til og med trodd at jeg var ledet av demoner!

Vel, jeg er et menneske og har sagt og gjort mange dumme ting, men ikke når det gjelder dette opprettelsesarbeidet. Jeg venter av dere at dere venter av meg det som dere kunne vente av meg å vente av dere. Hvis det er noen som har blitt gitt et større lys av Yahweh, eller har blitt kalt personlig av Ham til å lede dette arbeidet, så stå fram og ytre deres erklæring i Yahwehs navn. Hvis deres lys er større enn mitt så lover jeg dere at jeg vil følge dere på grunn av Kristi Lys inni dere.

Det som har skjedd med meg var en del av dette arbeidets guddommelige plan. Det var en del av døds- og fødselsprosessen av denne kirken. Dere ble fortalt for lenge siden i åpenbaringene at dagen ville komme da jeg ville sparke dere alle ut av Evangeliets reir og at dere ville fly på deres egne vinger, men dere ble ikke fortalt hvordan. Det som dere ikke fikk vite var at jeg ville bli sparket ut av reiret og at dere enten måtte fly eller gå fortapt. Jeg viste ikke at jeg ville bli sparket ut, men det ble jeg, av min egen samvittighet.

Vel, hvis dere ikke slår med vingene å prøver å fly kommer dere til å sulte i hjel i reiret. Noen av dere har slått med vingene før deres tid og krasjlandet i bakken. Minst en av dere har hoppet ut av reiret og nyter fornemmelsen av vinden som blåser mot deg men vet ikke at du snart kommer til å få en forferdelig krasj med mindre du roper ut til moder ørn om å ta tak i deg. Ønsker du å vente og kjenne hvordan det er å gå i bakken? Du vil gå i bakken og du vil ikke være i stand til å fly.

For omtrent to uker siden fant barna mine en babykråke som hadde falt ut av reiret. De fikk medfølelse for den å prøvde å lege den til den var i stand til å ta vare på seg selv. Bedrøvelig nok døde den. Den var ikke klar til å fly av seg selv. I et øyeblikks uforsiktighet fant den seg selv utenfor reirets beskyttelse og på et sted der moder kråke ikke kunne hjelpe den, for som dere vet så vil mange moderfugler ikke hjelpe en kylling etter at den har falt ut av reiret. Det er et eller annet instinkt. Likeledes så setter vi oss selv utenfor rekkevidden av Yahwehs hjelp, dersom vi prøver å gå alene vekk fra Yahweh, og gjøre ting på vår måte i stedet for hans. Dette skjer inntil vi ser vår opprørske handling og roper om hjelp.

I kong Josias og Jeroboams dager var en profet hvis navn ikke er skrevet ned for oss. Han ble gitt å gi en profetisk beskjed til kong Jeroboam men ble forbudt å stoppe for å spise eller drikke før han hadde gått tilbake til Betel den samme veien som han var kommet. Han skulle gi sitt budskap og ikke noe annet. Kong Jeroboam prøvde å overtale han til å spise og drikke men han nektet og gikk sin vei.

Nå, kan noen her fortelle meg om det er noe galt ved å spise og drikke? Nei, selvfølgelig ikke. Er det noe galt ved å være sammen med noen? Nei, heller ikke det. Å spise, drikke og ha en koselig tid sammen med mennesker er ikke synd med mindre Yahweh gir deg påbud om å ikke gjøre det. Og Yahweh ga denne Yahwehs profet påbud om å ikke gjøre noe annet bortsett fra å gi sitt budskap også dra tilbake til Betel.

Nå, hvem kan fortelle meg hva ordet Betel betyr? Guds Hus. Det stemmer. Ordet "Betel" betyr GUDS HUS. Hvor startet denne profeten sin reise? Betel. Ja, han startet sin reise i Guds Hus. Hvor var det han skulle avslutte den? I Guds Hus. Han startet sitt oppdrag fra Guds Hus, han gikk inn til nærværet av en synder i verden, og han ble kommandert å vende tilbake til Guds Hus og ikke la noe utsette dette.

Brødre og søstre, enhver som er blitt kalt inn i denne kirken har blitt kalt inn til Guds Hus. Vi har blitt fortalt å gå inn i verden, utgi Hans Ord, og siden vende tilbake til Guds Hus. Vi har ikke blitt kalt til å drøye i verden.

Dette er likevel ikke slutten på historien. Det er mer. Det var en annen profet, som vi heller ikke vet navnet på, som rett og slett ble kalt en "gammel profet". Han bodde også i Betel. Han bodde i Guds Hus. Han gikk ut for å møte profeten som kom tilbake fra Jeroboam og fortalte ham en løgn. Han sa at Yahweh hadde sagt at han skulle fortelle ham at han skulle komme til sitt hus og spise og drikke. Først så trodde ikke den yngre profeten på den eldre og minnet han om budet Yahweh hadde gitt han -- om å vende tilbake hjem til Betel uten å stoppe for mat og vann. Men den eldre profeten insisterte på at hans budskap var fra Gud. Den yngre profeten trodde han, gikk til hans hus, og spiste og drakk til tross for åpenbaringen Yahweh hadde gitt han.

Så falt Yahwehs Ruach (Ånd) over profeten som løy og han sa: "Så sier Yahweh: Fordi du var gjenstridig mot Yahwehs ord og ikke holdt det bud Yahweh din Elohim (Gud) ga deg, men vendte tilbake og åt og drakk på det stedet der Yahweh din Elohim (Gud) hadde sagt at du verken skulle ete eller drikke, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav" (1.Kong.13:21-22). Deretter la den yngre profeten salen på eslet sitt og dro mot Betel - Guds Hus. På veien ble han angrepet og drept av en løve. I en stund sto både eselet som hadde båret han og løven som hadde drept han ved liket og tillot ingen å komme nær.

Det er mange som har kommet til dette verket -- til Guds Hus -- og ikke adlydt budene. De har gått bort for å spise og drikke med verden eller lytte til falske profeter. De har lyttet til andres stemmer som har erklært Yahwehs Ord og trodd, og sittet til bords med falske profeter. Og resultatet er at de har blitt oppslukt av løver. Og hva representerer her løven? Lidenskapene. Kjødet. Den uåndelige siden av mennesket. Nå husk, den eldre profeten brukte Yahwehs Navn, og den yngre var tåpelig og trodde. Alle av oss har lyttet til falske profeter, enten utvendig eller innvendig, og gått våre egne veier til forskjellige tider og tillatt kjødet til å vinne makten over oss. Vi har gitt oss inn på lovlige ting som å spise og drikke, starte firmaer, og mange andre ting -- lovlige generelt sett men i motsetning til det budet som Yahweh har gitt dette folket, og som et resultat har de gått bort fra veien.

Jeg kan ikke få sagt disse tingene klart nok. Vi er kalt til å være et merkelig folk, utenfor verden. Dette er grunnen til at det utenpå husene våre er satt opp en plakat der det står: VIET TIL YAHWEH eller HELLIGHET TIL YAHWEH. Det er grunnen til at de av dere som har gått gjennom templet har disse ordene skrevet med den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) penn på deres panne. Dere er viet til Yahweh. Men hva betyr det i praksis?

For det første, betyr det at vi ikke er som den store majoriteten av andre kristne som har inngått kompromiss med verden. Det betyr at ting som er lovlige og "gode" for de som ikke går på den Førstefødtes vei er ulovlige for oss og de burde være ulovlige for andre også som gjør krav på Kristi Navn.

Vel, den unge profeten spiste og drakk når Yahweh sa at han ikke skulle gjøre det. Hva skjedde? Han ble oppslukt av løver, som åndelig sett betyr at han ble oppslukt av kjødets lyster. Når vi ikke adlyder Yahweh trekker han sin Ruach (Ånd) tilbake fra oss og lar oss være igjen for å fristes av kjødet.

Hvor raskt dere har glemt deres pakter, brødre og søstre! Og dere lurer på hvorfor dere har hatt problemer i det siste! Yahweh har gitt dere en forsmak på hvordan det er å gjøre opprør mot ham. Ville dere ønske å oppleve noe verre?

La oss gå ned i detaljer, greit? Hvor mange av dere lytter fremdeles til dårlig musikk? Hvor mange er usikre? Rekk opp hånden ... Hvis dere var i Ruach (Ånden) ville dere ikke være i tvil.

Hvor mange av dere har startet en bedrift og blitt så absorbert i den at dere arbeid for riket i stigene grad har svunnet bort slik at dere praktisk talt ikke gjør noe for Yahweh?

Hvor mange av dere sier nå: "vel, jeg har bare alt for mye å gjøre." Sannheten er at dere bare har så mye å gjøre som dere velger å gjøre. Hvis dere satte Guds Rike først i deres liv ville dere være en aktiv tjener for Kristus og for kirken. Tenk tå år tilbake i tid. Det var tøft men mye ble gjort for Riket. Tenk to måneder tilbake. Hvor mye har dere gjort for Riket i det siste?

Hvor mange av dere har mange utroende venner? Hvor mye tid bruker dere sammen med dem? Vet dere hva Yahweh sa om slikt? Han sa at vennskap med verden var fiendskap mot Gud! Hvis dere bruker mye tid -- eller bare litt tid -- sammen med utroende og ikke gjør noe for å vitne om Yahweh, har dere gjort dere selv til en Guds fiende. Husk hva den unge profeten ble befalt å gjøre -- han fikk vite at han skulle forlate Guds Hus (kirkens miljø) for å vitne om Gud. Vi har alle tillatelse til å gå inn i verden men bare for å gjøre to ting:

• (1) For å tjene vårt daglige brød, og
• (2) For å bære vitne om Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus).

Brødre og søstre, Himmelens Rike er blandt oss, og i oss, og venter på sin fødsel inn til herlighet. Priset være Herren! Han er her og har arbeidet hardt blandt oss. Nå er valgets dag. Når det gjelder meg og min husstand, vil vi følge Yahwehs vei. Amen.