32. HVA ER FRIHET?
av Øyvind Larsen
Kjære venner, mens jeg holdt på med forberedelsen av denne talen, skjønte jeg etter hvert at den ville gripe inn i så mange sider av Kristi lære at noen minutter her ikke er nok. Jeg vil forklare på en enkel måte det jeg ønsker å si. Og det jeg har lyst til å snakke litt om er frihet eller betydningen av, det å være fri.
Frihet blir regnet på mange forskjellige vis. Jeg tror nesten frihet har en egen betydning for hvert enkelt menneske. For eksempel mener enkelte at en er fri når en har råd til å kjøpe alt det man mener å ha bruk for, eller har lyst på. Altså dekke sitt behov med ting som øyet begjærer. Andre mener frihet er å kunne si eller påstå hva man vil, uavhengig av om det som blir sagt eller påstått er riktig. Igjen mener andre at det å ha handlefriet til å gjøre det en har lyst til, er å være fri. Så vet vi at Israel ventet på sin frihet i fire hundre år inntil Gud kalte moses til å fri dem ut fra faraos hender. Jeg kan sikkert nevne tusenvis av eksmpler på hva alle mener frihet er.
Selv med så mange forskjelige syn på et bestemt ord, kan en nok si at alle de synspunktene er riktige. Dette ser også riktig ut, om en ikke undersøker det litt nøyere...
Det en da først må ha til hensikt er å søke etter den virkelige frihet, ikke den frihet som gir en størst behag, eller tilfredstiller ens begjær i øyeblikket, eller for en kort stund fremover.
Legg merke til med de nevnte former for frihet, at ingen av dem fører en nærmere frelse fra den tilstanden en befinner seg i. Denne slags form for frihet løser heller ingen av de problemer som verden i dag sliter med til daglig. Om vi bruker litt sunn fornuft vil vi forstå at frihet ikke er gitt oss til bruk på den måten verden har praktisert eller praktiserer den på i dag.
I 1. brev til korinterne 8.kap.9 Vers kan vi lese: "Men se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake". I brevet til galaterne 5.Kap.13 Vers. Står det: "For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet". Og i Peters første brev 3.Kap:16, står det: "Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere".
Som en kan forstå av dette skulle en bruke sin frihet med varsomhet, og på en måte som ikke er så sentrert om ens egen trang til å tilfredstille seg selv, eller påberope seg retten til å gjøre forskjellige ting i frihetens navn.
Det som er mest vanlig i dag er at mennesker, som mener de har rett til å bruke sin frihet, lett legger makt bak ordet, og på den måten fratar andre den frihet de selv mener å ha krav på.
En måte å gjennomføre dette på, er å la seg velge til leder, og på den måten kalle seg flertallets vilje. Da er det en enkel sak å gjennomføre og pålegge andre lover og regler som er urettferdige, og i strid med friheten.
I johannes 18. kap. vers 39, Leser vi: "Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri?" Dette sier Pilatus etter å ha forhørt Yah'shua (Jesus) uten å kunne finne skyld hos ham. Nå vet vi at jødenes konge, Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus), ikke ble sluppet fri. Hva da med alle de ord han har uttalt? Kan vel en som selv er fange hjelpe andre til frihet? Hva mente Kristus da han sa: Joh.8.Kap.32,: "Og i skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre eder?"
I neste vers svarer jødene : "Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært noens træler; hvorledes kan da du si: 'I skal bli fri?'"
Her må en forstå at det er to former for frihet det er snakk om. For jødene består friheten i å ikke være slaver under et annet rike.
Kristus sier at sannheten skal frigjøre,og hva er det sannheten skal frigjøre fra. Jeg skal lese neste værs, Yah'shua (Jesus) svarte dem: "Sannelig, sannelig sier jeg eder: 'Hver den som gjør synd, er syndens træl.'" Nå er vi kommet til en større betydning av ordet frihet. Her sies det, du kan fremdeles være en træl, selv om du er av Abrahams ætt, og aldri har vært tatt til fange. Det en må forstå her er at kristus sier at han kan fri en fra å være en syndens træl.
Hva er en "syndens træl"?..... For å være en træl må en jo være tatt til fange eller fratatt frihet. Det vil igjen bety at vi lar feile ting styre oss, og at vi sier eller handler i mot det vi vet er Gud's vilje eller lære.
Her kommer den vanskelige delen av frihet inn. Det er at en alltid må handle riktig, uavhengig av hva ens egen oppfatning eller lyster sier i øyeblikket.Det som er naturlig for mennesket å tro, er at jo mer det får utfolde sine egene lyster, jo større frihet har det. Hva som er riktig har kristus vist og fortalt oss i alle de bøker som er skrevet, og sammensatt er kjent som bibelen.
Bibelen forteller oss at den som vil gjøre seg til venn med "verden" gjør seg til fiende av Yahweh. Og er vi født av verden, så er vi født som naturlige fiender av Yahweh. Ønsker vi da å bli Yahweh sine venner og bli fri fra verden, så forteller Kristus at vi må omvende oss og følge Ham. For som Han sier i Joh.8 Kap.23 Og 24:
23: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24: Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.
Nå forstår vi at omvendelse er viktig, vi må kvitte oss med alt som gjør oss til motstandere av Yahwehs rike og heller erstatte dette med Yahwehs lære, og villig la oss undervise i Han's vilje.
Når vi forstår disse tingene begynner vi å gjøre valg. Vi begynner å strebe etter Yahwehs vilje, og forsøker så godt vi kan å holde oss borte fra verdens fristelser. På dette tidspunktet er det at mange gjør den feilen å mener at de er frie og frelste.
I salm. Kap 34.19: Kan vi lese. "Yahweh er nær dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. "
Med andre ord så er det ikke nok at vi forstår den tilstanden vi befinner oss i. Det å tro at det bare er å gjøre Yahwehs vilje, eller holde han's bud så godt vi kan, frir oss ikke fra denne verden.
Et sønderbrutt hjerte og en sønderknust ånd er det som vi må ofre. Her er det tydlig at det er en overgivelse av det fysiske og den åndelige delen av mennesket. Den fysiske delen av oss må innse og forstå at den må underkaste seg åndens vilje og definetivt gi avkall på alt som den selv måtte ha lyst til. På samme måte må ånden underkaste seg kristus, og innse at en del av den er av denne verden, og ikke er i stand til å frigjøre seg fra den.
Når vi omvender oss på denne måten, så vil Kristus ta imot oss og undervise oss i det som fører oss til frelse og frihet fra verden. Denne omvendelsesprosessen har mange sider som jeg ikke kan komme inn på her, jeg skal bare holde fram med den delen som omhandler frihet.
Legg merke til hva Yahweh sier i 2 mos. Kap 3.14: Da sa Gud til Moses: Jeg er den Jeg er. Og Han sa: så skal du si til Israels barn: Jeg er har sendt meg til dere."
"Jeg er den jeg er", sier Yahweh. Er det noe spesielt med dette? I
Joh. 13 Kap. 19: Sier Kristus: "fra nå av sier jeg dere det før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er den Jeg er".
Her sier Kristus det samme til apostlene som Yahweh sa til Moses: Jeg er den Jeg er.
Kan ikke alle si, jeg er den jeg er. Eller, hvem av oss kan si: jeg er den jeg er? Om noen av sier dette, så har vi ikke forstått hva vi sier. Ingen av oss kan si dette om oss selv. For, vi er av denne verden og av den grunn er vi en i dag og en annen i morgen. Dette betyr at vi er upålitelige og utilstrekkelige, og derfor kan vi ikke ha oversikt over dagen i morgen, ei heller over de nærmeste minuttene.
Når vi forstår dette, da har vi funnet en nøkkel til en dypere omvendelse, som vil bringe oss nærmere frihet og en større overgivelse av vårt hjerte og ånd til den allmektige skaper, ja til ham som virkelig elsker oss.
Nå kan jeg komme inn på hva virkelig frihet er.
Det er: å være den jeg er. Det er å alltid, uten å tvile, uten å behøve å velge, uten å undersøke, uten å måtte unnskylde, uten anger, å alltid kunne gjøre det som er rett.
Det er også å være alle de ting som jeg nå skal sitere fra bibelen. "Jeg er livets brød. Jeg er verdens lys. Jeg er den jeg er. Jeg er den gode hyrde. Jeg er Guds sønn. Jeg er oppstandelsen og livet. Jeg er veien sannheten og livet. Jeg er i faderen, og faderen i meg."
Nå kan en forstå at en ikke bare må gjøre det som er riktig, men en må være de riktige tingene. For de riktige tingene kan ikke eksistere av seg selv men er avhengige av at noen er dem, eller gjør seg ett med dem.
Nå forstår vi at full frihet er et krevende mål, som vil forlange av oss, en fullstendig overgivelse og underkastelse av alle riktige prinsipper. Gud er alt dette. Kristus har jo sagt: "Jeg er veien, sannheten og livet". Og derfor kan Kristus si: "dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere". La oss da, av det vi har forstått, underkaste oss vår frelser, Yah'shua (Jesus), uten å tvile, uten å behøve å velge, uten å undersøke, uten å måtte undskylde, uten anger å alltid kunne gjøre det som er rett.
Når dette som jeg her har snakket om blir forstått, så vil vi lettere forstå at det er en mening med alt som skjer rundt oss. Dette pågrunn av at vi vrir om den nøkkelen som fører til frihet gjennom Yah'shua haMashiah (Jesus Kristus).
Husk at Kristus ofret sitt liv for oss, og dette var helt nødvendig. I brevet til Hebreerne kap 9.15,16,17, Leser vi:
15: "Derfor er han mellommann for en Ny Pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som er lovet, etter at det er funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.
16: For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død.
17: For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live".
På samme måte er det nødvendig at vi nedlegger våre liv, som er våre: meninger, lyster, følelser, gjerninger, ideer.....osv. Altså sønderrive våre hjerter og sønderknuse vår ånd. Først da kan vi bli født på ny og gjennoppstå i kristus, med en ånd, ett sinn og et hjerte.
En ting skal vi legge merke til i forbindelse med alt dette. Vi vet at Kristus mens han levde på jorden ble forfulgt av verden, og kanske mest av de som kalte seg kristne.
I dag er de aller fleste som kaller seg kristne godtatt av verden, på samme måte som de kristne som forfulgte kristus i sin tid. De inngår avtaler med verden om hvordan de sammen skal kunne regjere over folket. Og mange av dem passer på å lage sin lære så den ikke kommer på kant med verdens vilje. Og de reformerer mer og mer av det bibelen lærer, og kaller sine nye lærer for den mere moderne lære. De mener at kristus sin lære må tilpasses tidens eller verdens utvikling.
Dette skjer på grunn av at de "kristne" ikke har et sønderbrutt hjerte og en sønderknust ånd. De har heller ikke overgitt seg til Yah'shua (Jesus), de er fremdeles fange av verden og en naturlig fiende til Gud.
Vi som går inn i den Nye Pakt, og følger Yah'shua (Jesus) med et sønderbrutt hjerte og en angergiven ånd, vil merke at vi vil bli forfulgt. Dette fordi vi går ut av verden, eller nekter å underkaste oss verden, for å følge Yah'shua (Jesus). Vi vil bli sett på som "forædere". Som verden vil dømme og straffe med sin strengeste lov.
Min bønn er nå at vi må kunne forstå disse ting, og at vi alltid må søke av hele vårt sinn, hjerte og ånd etter den virkelige frihet, så vi kan si til verden som Jesus i matt kap. 4.10:
Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg Satan; for det står skrevet: Yahweh din Elohim (Gud) skal du tilbe, og ham alene skal du tjene." I Yah'shuas (Jesu). Amen.
Tale gitt til Oslo menigheten, 5. desember, 1993
Laget: 3. august, 1998
Oppdatert: 1. november, 2004
Copyright © 1987-2008
Guds Nye Pakts Kirke
Yahwehs B'rit Chadashah Forsamling
|
