I dag ønsker jeg å presentere for dere et nytt teologisk begrep -- det er nytt for GNPK selv om det ikke på noen måte er nytt for apostlene og profetene fra gammelt av.

Apostolatets første mål var, som jeg sa, å plassere folket sikkert i Guds Ord. Denne prosessen vil fortsette inntil hvert eneste medlem av den Nye Pakt er helt og holdent fortrolig med Bibelen. Vårt mål har alltid vært, og vil alltid være, en fullstendig kunnskap om skriftene.

Kunnskap om Ordet alene er dog ganske nytteløst, akkurat som alene å vite hvordan man skal bygge et hus er ganske nytteløst. Hvis du ønsker at familien din skal ha et tak over hodet, må det gjøres mer.

Den Nye Pakt har alltid hatt bygningen av Sion og samlingen av de utvalgte som sitt mål. Det har vært et fast teologisk punkt som har gjennomtrengt alt vi har gjort. Målet vårt har vært å undervise villige, født-på-ny, åndelig grunnfestede og mottakelige sjeler kjøttet eller den Førstefødtes Evangelium, forandre deres liv og å skape en alternativ kristen kultur som vi kaller Sion -- en minikultur innen den større verdenskulturen, som vil bli avkom av Tusenårsrikets Kultur. Vi har aldri avveket fra det målet, verken som Nye Pakts Kristne eller som medlemmer av vår tidligere religiøse forbindelse. Dette målet har, så og si, vært grunnlaget for vår tro.

Hva er tro, brødre og søstre? Det er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. Hadde vårt mål vært en eller annen vag, hemmelig idé forbeholdt de innvidde om et himmelsk Nytt Jerusalem, som virker som å være målet til de fleste kristne, ville vi raskt ha mistet kontakten med den Ène som svarer våre bønner. Fordi vår tro har vært konkret -- tro på et påtakelig sted i de nordre land hvor vi kan oppdra våre barn i et Gudfryktig miljø -- har den aldri dødd ut. Den er til og med mer levende enn den var før. Hvorfor? Fordi vi fornemmer at usynlige ting skjer -- vi fornemmer at Gud på en eller annen måte arbeider inne i oss.

Dog, må jeg si at på andre områder har vår tro vært svak -- uvanlig svak. Ettersom jeg har lyttet til de helliges bønn har jeg for det meste hørt vage og generelle etterspørsler om åndelig velvære. Kallet om å være bestemt har stort sett blitt ignorert. Og det er på grunn av at synet om hva Sion trenger NÅ stort sett har manglet. Og det er på grunn av mangel på tro.

Nå underviser skriftene ganske enkelt at hvis vi setter vår lit til Yah'shua (Jesus), ved å be i Hans Navn, vil vi motta enhver ting. Enhver ting. Nå vil jeg be dere om å, fra nå av, gi Herren helt bestemte anmodninger. Jeg ønsker ikke at dere skal spørre om det dere ønsker dere, men det dere trenger. Og ikke bare som individer men hva vi, som et fellesskap kollektivt trenger.

Jeg ønsker ikke å høre flere vage bønner om å samles til Sion. ingen generelle etterspørsler etter velsignelser. tiden er inne for å være bestemte. men for å gjøre det, trenger de hellige noen nye åndelige nøkler. La oss likevel først bli bestemte.

Så, hva trenger vi? La oss se på Sion. Vi trenger et stykke land. Skulle vi spørre etter et stykke land? [Forsamlingen svarer "Ja"]. Nei, nei, nei, det er helt feil. Det er ikke bestemt nok. Hvor mye vil vi ha? Ett mål? ti mål? 100 mål? Hvor mye skal vi spørre Ham om? [Stillhet...]. Ålreit, vi vet det ikke. Men kan vi finne det ut? Se, hvor mange mennesker har Yahweh sagt at skal samles med oss? Hva sier åpenbaringene? Kan noen fortelle meg hvor mange? [Folk er ikke sikre]. Vel, du store min, hvordan kan vi spørre Yahweh etter et stykke land hvis vi ikke vet hvor mange Han har sagt at skal bo der?!! Det er nesten som å gå til en statsrepresentant og si at man vil ha et hus, men er ikke helt sikker på hvor mange mennesker det er i familien!

Vel, la oss gjøre noen kalkulasjoner. I følge åpenbaringene, som ikke gir et eksakt tall, vil de tolv førstefødte koloniene til sammen ha mellom to og tre tusen mennesker. La oss for diskusjons skyld, si at det er 2,500 mennesker. Del 2,500 med tolv, og hvor mange får du? Litt over 200 mennesker. Hva mer vet vi? Vi vet at Kadesh skal være et forberedende samlingssted nær til verden inntil vi er kallet til å fullstendig forflytte oss opp til fjellene under de siste tre-og-ett-halvt årene av Antikrists herredømme. Når vi til slutt flytter til Kadesh-Efraim, tror dere at de sirka 200 sjelene vil ha samlet seg til Kadesh på slettene? [Flesteparten]. Ja, jeg tror at flesteparten sannsynligvis vil ha gjort det. Hvor mange da -- gi meg et minimum og et maksimum...[100 til 150]. Så mellom 100 og 150 sjeler vil være klare, resten vil antageligvis fremdeles være i små- og storbyene rundt om kring. Jeg gjetter på at de fleste vil være i Kadesh.

Så, hva har vi nå? Et stykke land, nært til byer eller lignende og likevel litt avsides, stort nok til å være boligsted for opp til 150 sjeler, kanskje 200. Vil det være selvforsørgende? [Delvis]. Folk vil fremdeles arbeide i byene til Antikrist gjør dette umulig. Det vil derfor være delvis selvforsørgende, mens det stadig blir mer og mer selvforsørgende.

Hva slags type land vil det være? Vi vet fra åpenbaring i hvert fall syv ting om det: (1) Vi vet at det vil være frukttrær der (enten de er der eller vil komme senere er ikke sikkert -- jeg tror at noen allerede er der); (2) Vi vet at det vil finnes stenete områder som vi kan bygge hjemmene våre på; (3) Vi vet at det vil være skog der; (4) Vi vet at det vil være dyrket land der; (5) Vi vet at det vil ligge nært til en diger mengde vann, slikt som en innsjø eller en fjord, som er lett å komme til; (6) Vi vet at det vil ligge på lavlandet og ikke på høydene, selv om det kanskje er omringet av fjell; og (7) Vi vet akkurat i hvilken retning det ligger i forhold til Oslo, denne skal jeg ikke nevne her offentlig, men som noen av dere vet om.

Jammen vet vi en masse om Kadesj allerede? (1) Det vil være i stand til å huse fra 100 til 200 sjeler; (2) Det vil ligge nært ved byer eller lignende men dog avsides; (3) Det vil være frukttrær der; (4) Det vil være stenete områder, som fra 100 til 200 mennesker kan bygge hus på, der; (5) Det vil være skog der som kan gi oss det vi trenger av ved; (6) Det vil være dyrket land der, nok til å gi føde til en stor del av kolonien, la oss si opp til 50%; (7) Det vil ligge nært ved en innsjø eller fjord som vi kan bruke, kanskje den til og med delvis er vår egen.; (8) Det vil ligge på en slette, men kanskje er det omringet, enten delvis eller fullstendig, av fjell; (9) Det vil ligge i en bestemt retning i forhold til Oslo.

Nå hvor mange av dere har bedt til Yahweh for dette spesielle stykke land med disse ni momentene? [Ingen]. Likevel skulle vi ha visst dette hele tiden! Hva mer vet vi? Når skulle vi begynne å samles til Kadesj? [Neste sommer]. OK, så vi trenger dette landstykket innen neste sommer. Hvilke andre Hjelpemidler trenger vi for å gjøre kolonien levedyktig? [Kloakksystem, vann forsyninger, elektrisitet]. Det er mulig, men ville det være mulig for oss å skaffe dette selv? [Hvis vi har penger til det]. Hvis vi har penger til det -- Og vi vil snart gå nærmere inn på det -- kan vi montere det senere.

Vel, for meg ser det ut som om vi har spesifikasjonene. Så, vet vi nå hva vi skal be om? [Ja!]. Godt! Så vennligst, ingen flere vage bønner om Kadesj. Bring denne listen med spesifikasjoner framfor Herren -- prov å synliggjøre sinnene deres så dere har et konkret mål. Gi Yahweh et mentalt bilde. Og husk, vi trenger å finne det før neste sommer. Hvis vi skal gjøre noe nyttig neste år, må vi stare å gjøre ting der sirka neste mai. Så tror dere mai er en passende tid å spørre Yahweh om å ha stedet innen? [Ja!]. Kan vi ikke være mer bestemte? Hvorfor ikke spørre om en dag? Herren har ikke gitt oss en eksakt dag -- hvis Han gjør det kan vi forbedre våre bønner, men i mellomtiden, hva syns dere om å spørre om å ha stedet innen 1. mai? [Ja!].

Brødre og søstre, vi har nå utrettet det første bønne-emnet. Vi har et opplagt mål. Vi vet hva vi vil og vi tror det er i harmoni med Skriftene og åpenbaringene. Hvis det ikke er det, kan vi forbedre det. Så dette er det neste steget -- dobbeltskjekk opp mot Skriftene. Jeg vil at dere skal ruge på dette bildet -- disse tankene -- i deres sinn. Ligg på det hver dag lik en høne ligger så sitt egg og venter tålmodig på at kyllingen hennes skal bli klekket. Men husk, hvis høna lar egget bli kalt, vil kyllingen dø. Så, er dere alle enige om å be om dette bildet inntil det har blitt virkelighet? [Ja!]. Det er bra, for dette er i høyeste grad vesentlig.

Nå har vi bildet, så hva nå? Hvor mye ønsker dere egentlig Sion? Lite grann? ganske mye? eller av hele deres sjel? [Av hele vår sjel]. Det hjelper ikke om dere bare kommer med deres mentale bildet og bare sier: "Herre, svar min bønn," og siden glemmer det. Ikke i det hele tatt. Den type holdning vil aldri røre ved Herrens hjerte. dere må ha et brennende ønske.

Det står skrevet i Ordspråkene 10:24, "...de rettferdiges ønsker skal Gud oppfylle." Salme 37:4 sier, "Og gled deg i Yahweh! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår". Så nå kommer vi til motivene. Hvorfor ønsker der Sion? Er det for å rømme fra verden? Er det for å ordne opp i en mislykket økonomi? Eller er det av en annen grunn? Hvis det er noen av disse, er ønsket galt. Kadesj er ikke et sted til å rømme fra verden. Det er et sted fra hvilket vi kulle sende vårt folk inn i verden. Det er en "aktivitetsbase" for verdens forløsning, ikke en siste tilflukt -- det er misjonen til den senere Kadesh, ikke den vi skal bygge.

Hva er deres brennende ønske, brødre og søstre? hva er det største ønske i deres hjerter? Hvis dere skal samles til Sion kan det eneste brennende ønske i deres sjeler være å elske Gud av hele deres hjerte, og å elske deres neste som dere selv. Og for å elske deres neste , må deres ønske være å gi ha Frelsens Evangelium. Meningen med Kadesj er derfor hovedsakelig evangelistisk.

Ja, vi skal ha et tempel, ja, vi skal undervise våre egne barn, ja vi skal lage en minikultur, men alle disse er redskaper, IKKE målet. De er fremtidige mål i tusenårsriket, men ikke vårt nærmeste mål, og vi må aldri glemme det. Sion er ikke et sted der vi kan rømme fra ansvar og pakke oss selv inn i våre egne interesser.

Brødre og søstre, jeg vil at dere skal leve med, sove med, gå med, være syk med, og om nødvendig dø med ønsket om å bygge dette førstefødte samfunnet, Nå hvis du ikke har dette brennende ønsket? Da vent og spør Yahweh om å gi deg Hans sitt ønske i ditt hjerte. Yahweh liker ikke det lunkne, for Han spesialiserer bare i det RØDGLØDENDE. Hvis dere har dette rødglødende brennende ønske, da, Brødre og søstre, kommer vi til å se resultater.

Unnskyld, men nå er ikke å ønske nok! Men tro, som vi er blitt fortalt, er full visshet om det som håpes. Det greske ordet for full visshet er også oversatt til FORSIKRING. Dette kan også bli oversatt til "skjøtet" eller "sakspapiret".

Så dere har visjonen, bildet. Dere har et brennende ønske. Nå trenger dere forsikringen. Hvordan skal dere få den? Når dere har et klart bilde, og når deres ønske har kommet til kokepunktet, da skulle dere knele ned og be -- alene og i deres familier og sammen som et fellesskap -- inntil dere mottar den fulle vissheten, forsikringen.

Hvor lang tid vil dette ta? Det kan jeg ikke fortelle dere. det kan ta et minutt eller et år. Men hvor lenge det enn tar, skulle dere be inntil dere har det for hvis dere ikke gjør det, vil ønsket aldri komme. Vi må ha personlig åpenbaring fra himmelen -- forsikringen i våre sinn og hjerter om at dette er Guds vilje slik at vi vet at det vil skje -- for Yahwehs Ord er aldri tomme. Gi Yahweh tid -- ikke forvent at Sion vil komme klargjort ned fra himmelen på et sølvfat. Dette er den vestlige måten å forvente at alt skal være hurtig klargjort på. Så ikke gå til Herren i bønn og si: "Herre, jeg trenger et svar innen fem minutter," og hvis dere da ikke får forsikringen, slutter å be om det. Fortsett å gå til Herren inntil du vet det.

Jeg vil fortelle en av grunnene til at noen får svar på sine bønner etter et minutt, mens andre kan bruke et år. Det er fordi de ikke elsker Guds Ord høyt nok. De metter ikke sitt sinn med bibelen. Vet dere ikke at skriftene er Åpenbarings-grunnlaget? De er ikke det eneste Yahweh bruker, men 95% prosent av tiden, vil Han snakke gjennom skriftene. Han vil putte et skriftsted i sinnet deres som svar på deres bønner. Faktisk vil Han ofte putte det samme skriftstedet i sinnet til flere personer uten at de vet det og slik bekrefte en sak. Ville dere like å ha slik åpenbaring i kirken? Det er deres, men dere må investere i det selv. Dere må gi Herren grunnmaterialene -- åpenbaringenes ord, ved å fylle deres sinn dag og natt med Bibelen. Hvis dere ikke gjør dette, forvent ikke at dramatisk Han skal gi ord som dere aldri har hørt før -- slikt er vanligvis kun velsignelsen til erfarne profeter. Men vis dere vil bli åpenbarere, må dere først trenes opp. Og den første treningen er å gi den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) materiale som den kan arbeide med. Nemlig skriftene.

Mange av dere her har gleden av templets velsignelser. En av templets krav er at hver sjel leser bibelen minst to ganger daglig, og minst fem minutter daglig, enten man er syk eller frisk, enten man er glad eller nedslått, så har det ikke noe å si. Og de som har oppdaget skriftens vil sannsynligvis bruke mye mer tid enn det, og kanskje lese den mye oftere. Slikt er tegnet på en som ønsker Guds nærvær, og faktisk gleder seg over det, på et dag til dag grunnlag. om et øyeblikk vil jeg fortelle dere hvordan effektivt leser Bibelen.

Så hvis dere vil ha Sions forsikring, eller noe annet av Yahweh, Må dere investere i sriftslesning og kontinuerlig bønn. Gud vil gjøre mange herlige ting gjennom dere hvis dere gjør dette, dere har mitt løfte og min forsikring om det! Himlene åpner seg bare for de som er forberedt på å arbeide på denne måten -- og at himlene åpnes er lovt til alle av dere.

Deretter, brødre og søstre, må dere bevise deres tro. Tro uten handling er død. Og dette, venner, bringer oss inn i miraklenes verden. Ja, vi måtte komme til det før eller senere, ikke sant? Så, la oss nå vende os mot en større praktisk hindring mot å bygge Sion. Hvem kan fortelle meg hva den er? [Penger]. Altså, nå har vi et ganske klart bilde av hva vi vil ha. Hvor mange mål tror dere vi trenger? det er noe de matematiske av dere vil trenge å finne ut, la oss for diskusjons skyld, si at vi trenger 50 til 100 mål. Det er mye land. Og hvor mye vil det koste? Vel, så snart Herren har ledet oss til stedet som vi skal bygge og betale for, vil vi fort nok få vite prisen. Vi vet ikke hvor mye det vil koste nå, men dere kan være sikre på at det vil koste flere millioner norske kroner. Ja, det er mye! Og hvor my har vi? Vet noen det? [Rundt 100 000]. Ja, litt mer enn hundre tusen kroner. Men det er ikke alt -- blandt oss er det folk med stor gjeld. Alt i alt er det finansielle bildet dystert.

Og det er nettopp her at en materiell-sinnet person gir opp. Han drøfter valgene, og ser at målet er finansielt uoppnåelig, og deretter lar han prosjektet ligge i verste fall, eller i beste fall, trapper det betydelig ned. Hvor mye land kunne vi kjøpe for hundre tusen kroner? Kanskje et mål? kan vi få 100-200 mennesker på ett mål? på ingen måte.

Det er på dette punktet at sann tro trengs. Ikke lenger den fattigslige troen som vi hittil har stolt på -- de små "hverdagsmiraklene" som dog er viktige. Tiden er kommet for at vi trenger et betydelig mirakel. Legg merke til at jeg nå bruker ordet trenger og ikke ønsker oss. Yahweh svarer ikke på det vi ønsker oss, for det vi ønsker oss er egoistisk og kjødelig, men Han svarer på våre behov. Han forsyner ikke de nysgjerrige med mirakler, men de troende som trenger dem.

Fase II er Tegnene og Miraklenes Fase, men hvis den skal være det, kreves virkelig tro -- tro grunnlagt på personlig forsikring fra Gud. Den er ikke at mennesker virkelig må bestemme med hele deres sjeler om den Nye Pakt bare er en fin idé fremmet av en grei mann men om den virkelig er den Allmektige Guds Plan. Hvis Kadesj er menneskelig, vil det mislykkes; men om det er av Gud, og folket reagerer riktig, så vil Sion komme til syne -- Og det på en betydelig måte, med tegn og mirakler som akkompagnement -- ikke ned fra himmelen på et sølvfat men gjennom tro og gjerning -- med villige hjerter og villige hender. om ikke lenge vil det være mye aktivitet, mye hardt arbeid. En investering av svette og tårer vil absolutt bli krevd, slik at mirakelet kan ha verdi, og slik at våre karaktertrekk kan bli forfinet ved erfaringen.

Vel, hva slags tro skulle vi se etter? la oss ta et bibelsk eksempel, Abrahams historie. Abraham var hundre år gammel, og Sara var 90. De hadde et klart mål -- å få en sønn. De hadde et brennende ønske om å få en sønn, og de ba i 25 år. Til slutt, ga Yahweh dem et løfte, og når de mottok forsikringen, forandret Yahweh navnene deres med en gang. "Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for Jeg skal gjøre deg til far for en mengde folk. Sarai din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai -- Sara, prinsessen, skal være hennes navn." Brødre og søstre, da dere mottok Sions løfte , forandret Gud navnene deres også. Navnene dere mottok er deres Sionske navn.

Abraham protesterte til Yahweh: "Far, folk vil le av oss. Vi har ikke en gang en hundevalp, og du vil at vi skal forandre navnene våre til 'mange nasjoners far' og 'prinsesse'? Du store min, alle folkene i byen vil kalle oss gale!"

Ålreit. Yahweh har kalt oss til å bygge et samfunn av 200 sjeler. Vi har sagt at vi vil gjøre det i syv år nå, og vi har nesten ingenting som vi kan kalle vårt eget engang. Vi er nesten like mange som vi var da vi startet i 1988, og mange mennesker har ledd av oss. Vi har blitt vist i et syn at byen vi bygger, en dag vil, ha tusener på tusener av mennesker som bor i den. Umulig! Ikke noe mer umulig enn løftene som Abraham mottok. Hans fysiske hindring var høy alder. Vår er vår materielle fattigdom. Hvis vi la sammen gjeld og hva vi eier sammen som en kirke, ville vi antageligvis eie mye! Så er vår situasjon egentlig forskjellig fra Abrahams?

For sirka et år siden holdt jeg en tale kalt fem nøkler til effektiv bønn. Jeg lurer på hvor mange av dere som husker den? Jeg fortalte en historie. Hvis dere har glemt den, vil jeg at dere skal lese den igjen. Dere husker kanskje at jeg fortalte historien om en liten indisk gutt som ønsket seg så veldig en lekebil og gledet seg som om han hadde den med det samme faren hadde lovt at han ville få den. Vel, Abraham var som den lille gutten. Han trodde, og han snakket modig om Guds løfte om en sønn, som om det allerede var skjedd. Så hvordan vil dere gjøre dette?

En kveld gikk Abraham langt ned i dalen. Sara gjorde i stand et måltid og hun ropte til mannen sin, "Abraham, middagen er ferdig." Ordene hørtes gjennom hele dalen og gjennom en nærliggende landsby.

Dere kan tenke dere hvordan folk reagerte. De sluttet sannsynligvis å arbeide og sa: "Hør! Hun kaller mannen sin Abraham, ´mange nasjoners far'! Å stakkars Sarai! Hun ønsket seg så veldig et barn at i sitt 90ende år har begynt å kalle mannen sin 'mange nasjoners far'! Hun har blitt smågal! Å, vi syns synd på henne."

Så plutselig hørte de en baryton lyd nede fra dalen, "jeg kommer Sara!"

"Hva?!" murret de sikkert, "Sara, 'prinsessen, mange nasjoners mor?' Å, han er i samme båt! De er jo gale begge to."

"Hva?! Kjøpe land verdt flere millioner kroner til to hundre mennesker når de nesten ikke eier nåla i veggen? De er gale!" Hvis folk får vite hva Gud har kalt oss til å gjøre, vil de reagere på samme måte. Spørsmålet er: Vil dere være enige med dem -- de lite troende tvilerne -- eller vil dere tro på Gud?

Vel, Abraham og Sara ignorerte kritikken. De snakket til hverandre med 'mange nasjoners far' og 'prinsessen'. Og akkurat som de kalte hverandre, akkurat som de forsikret om, fikk de et nydelig barn, Isak som betyr "smil".

Brødre og søstre, liker dere å se et smil? Liker dere smil i hjemmene deres? liker dere smil der dere jobber og i fellesskapene? Bruk troens lov! Da kan dere se Isaks fødsel igjen og igjen i deres liv.

Forstå at mirakler ikke kommer ved blind kamp. De er lover i åndelige dimensjoner. Yahweh er inne i dere i Kristi Lys og dermed har dere Hans uendelige kilde nettopp der i deres hjerter, Yahweh dveler i dere og Han kommer ikke til å gjøre noe for dere uten å komme gjennom deres egne liv. Venter du på at ting skal skje utenfor? Gjennom andre? Ikke gjør det, for det vil ikke skje. Hvis dere ønsker troens frukter i deres liv, må dere samarbeide med Herren. Gud kan ikke vise seg før dere -- personen -- forandrer seg. Venter dere på at alt skal skje gjennom lederne deres? Gjør ikke det. Det er hva Israel gjorde, og da Moses og Josva døde -- troens menn -- Skled hele nasjonen tilbake, Yahweh sluttet å vise Sin makt.

Ta i akt deres sinn og hjerter mer enn noe annet. Prøv ikke å finne Yahwehs svar gjennom andre, for Yahwehs svar -- Hans åpenbaring -- kommer alltid gjennom Lyset inne i dere; og gjennom deres egen ånd, svaret kommer gjennom dine omstendigheter.

I det dere har Yahwehs forsikring, proklamer og tal forsikringens ord. Slutt å alltid være tiggere. Ja be og trygle inntil dere har visjonen, har det brennende ønsket, og har forsikringen, men deretter -- da er tiden inne for å kommandere. Hvis dere har Yahwehs forsikring, hvorfor skulle dere oppføre dere som om dere ikke hadde det? Ved Rødehavet ba Moses Yahweh om hjelp men Yahweh irettesatte ham og sa at han skulle gi kommandoen om å dele Rødehavet.

Så slutt å stå og vente som sauer. Kom dere ned på knærne, hold dere fast til biblene deres, og be og studer inntil dere vet. Og idet dere vet -- idet dere har Yahwehs forsikring -- begynn å handle. Husk, at det finnes tre ånder og dere må lære å skjelne mellom dem: den Ruach Elohim (Guds Ånd), menneskets ånd, og djevelens ånd. Det ville være en tragedie, ikke sant, hvis dere trodde på djevelens forsikring, eller den til en religiøs leder, investerte deres livsenergi i det, og kastet bort livene deres på noe som aldri ble oppfylt. Er dere villige til å risikere dette? Så nå er tiden inne til å virkelig finne ut enten hele den Nye Pakts drift er av menneske, djevelen, eller Gud, og handle deretter.

Idet dere er sikre, kommer dere til å måtte skifte åndelig gear. Faktisk må hele deres tankegang forandres. Dere må tenke som Yahweh tenker, ikke om mennesket. Det betyr at dere må fornye deres sinn. Og for å gjøre det, må dere mette deres sinn med Guds Ord, dag og natt, inntil dere tenker som de store Yahwehs menn i Bibelen tenkte. For mange av dere tenker fremdeles slik verden tenker.

La meg fortelle dere en historie for å forklare det jeg mener: Yah'shuas (Jesu) disipler var i en båt på Genesaretsjøen. Det var en mørk stormfull natt, og bølgene var så høye at båten slingret veldig. De kjempet en tapende kamp for å holde båten flytende, da de plutselig fikk se Jesus Kristus gående på vannet idet han kom mot dem. I de dager var det vanlig å si at hvis en sjømann så et spøkelse på sjøen, betydde det at båten ville synke. Så da disse fiskerne-disiplene så Kristus frøs de til av skrekk, idet de tenkte at nå kom båten til å synke og de kom til å dø.

Men Yah'shua (Jesus) sa "Frykt ikke, det er jeg."

Peter ropte: "Hvis du var Yah'shua (Jesus), ville du si at jeg skulle komme til deg."

Peter snakket alltid før han tenkte. Han var en utrolig følelsesladet mann; Men han hadde den gaven at han var modig, så Gud brukte ham.

Yah'shua (Jesus) ba Peter komme. Når Peter hørte dette budet, aksepterte han Yah'shuas (Jesu) bud øyeblikkelig i sitt sinn, og hans tankegang ble fornyet.

Menneskelig talt, kunne Peter aldri gå på vannet, men da han aksepterte Jesu Kristi ord, fornyet han sitt sinn øyeblikkelig. Peter forandret sin tenkemåte fra en negativ til en positiv holdning. Peter ville aldri ha trodd at han kunne gå på vannet, men ettersom han hørte Yah'shuas (Jesu) bud, aksepterte han det, han forandret sin tanker; han trodde han kunne gå på vann. Han forandret sin tankegang, og et menneske gjør alltid i følge sine tanker.

Så ettersom Peter fornyet sine tanker, ettersom han forestilte seg at han kunne gå på vann, gjorde han i følge det, han hoppet ut av båten. Det var en bekmørk natt, og bølgene var høye. Men modig risikerte han sitt liv, gikk i gang ved tro, og begynte å gå på vannet.

Mirakler følger et fornyet sinn, og ettersom Peter fornyet sinnet sitt, begynte han å gå på vann. Han gikk høyt oppe på bølgetoppene; han gikk virkelig på vannet!

Men plutselig så han seg rundt. Han så de mørke dalene stormbølgene hadde laget, og han begynte å gå tilbake ti sin gamle tankegang. "Se på meg," tenkte han. "Er jeg ikke et menneske? Jeg går på vannet, og vi har egentlig ikke muligheten til å gå slik. Vi mennesker skulle gå på land, ikke på vann. Jeg er ingen fisk, men se på meg. Jeg går på vannet. Dette er galt; det er umulig for meg å gjøre dette."

Han forandret tankemønsteret sitt. Han tenkte at han ikke kunne gå på vannet, og i det samme sank han.

Hvor mange ganger har kirken sunket på grunn av at folk har gått tilbake til sin egen tenkemåte? Hvor mange ganger har åndelige muligheter blitt ødelagt på grunn av tvil og frykt? Vel, Gud har ventet tålmodig på oss -- i syv år har Han ventet, og han sier: "O.K, nå er tiden inne for å gå fremover." Men vi kan fremdeles synke hvis vi lar våre menneskelige tanker innta vårt sinn. Hvordan kan vi unngå disse tankene? Fyll deres sinn med Guds Ord! Les skriftene deres helt til dere går ved siden av og lever sammen med Guds hellige menn og kvinner! Det er derfor vi har skriftene.

Forstå nå dette. Skriftene er ikke hovedsakelig gitt oss for å lære oss teologi, eller gi oss åndelige nøkler, eller fortelle oss om historie. De gir oss sannelig alle disse tingene men de er gitt slik at vi gå inn i denne åndelige dimensjonen av gudfryktig tankegang og måte å leve på.

Brødre og søstre, tiden er nå inne for å konstant tenke på miraklenes måte -- ikke som store show eller forestillinger men som en alternativ levemåte. Mirakler skulle bli det normale for oss -- en del av det hverdagslige livet, for det livet vi skulle velge å leve. Jeg ønsker ikke å leve en vanlig manns liv, for jeg er ingen vanlig mann -- jeg er en Guds sønn, frikjøpt til høy pris av en Frelser. Dere skulle heller ikke ønske et vanlig, verdslig li, men et hellig liv -- et liv i Kristus. Ellers, brødre og søstre, er ikke den Nye Pakt mer enn et hus av religiøs underholdning, kun en sosial klubb. Og jeg er redd for at jeg må si at det ofte har vært bare det.

Fase II er miraklenes fase, men for å være det må den også være en selvoppofrelses fase. Før Han viser Sin mektige hånd, kommer Herren til å kreve alt av dere. Og det første Han vil forlange av dere er at dere gir slipp på alt deres hat, deres frykt, deres mindreverdighets-følelse, og deres skyldfølelse. Disse er de fire møllerstener som drar deres sjeler bort fra miraklenes liv.

1. Hatets Synd

Gud hjelpe oss hvis vi har en eller annen form for hat i våre sjeler mot noen. Hvis vi har det, vil vår oppgave bli dødfødt. Hvis det er noe form for hat eller bitterhet må vi øyeblikkelig gjøre forsoning. Yah'shua (Jesus) sa: "...for dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, så skal også deres Himmelske Fader tilgi dere." (Matt. 6:14). Hvis noen er ergelig på en eller annen måte, så må de gå og velsigne den personen som har ergret dem. Og fritt tilgi dem.

2. Fryktens Synd

Frykt er en morder. Den slukker den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) og forgifter vår tankegang. Vi må ikke frykte Yahwehs bud men glede oss i dem. Flyttingen til Sion kommer til å kreve enorme forandringer i våre personlige liv og jeg vet at mange mennesker er redd for hva de vil måtte miste eller slutte med. Men det er galt. Det som er viktigere er å vite at Gud har gitt oss kallet og at Yahweh kommer til å lede og dirigere Sitt folk som Han har gjort i alle tider.

Brødre og søstre, hvis dere ser på deres situasjon med deres fysiske øyne og lever etter deres sanser, vil Satan ødelegger dere med frykt. Men hvis dere lukker deres øyne og ser mot Yahweh, da kan dere tro.

Det finnes to forskjellige typer kunnskap -- sanselig kunnskap, og kunnskap ved åpenbaring. Vi er per definisjon, et folk av kunnskap ved åpenbaring, og vi har alltid levd på den måten. Vi er her i dag bare på grunn av kunnskap ved åpenbaring. Men i det samme dere lar sensuell kunnskap å tre inn i deres tanker og følelser -- hvor umulig det er å møte Sions finansielle krav, hva ikke-medlemmer kommer til å tro om oss, og så videre, legger dere åndelig kunnskap under sverdet for de to kan ikke leve side ved side. Hvorfor ikke? For den ene er av kjødet og den andre av ånden.

Slutt være redd deres omgivelser og situasjon. hvis dere ikke gjør dette, kan ikke deres tro utvikle seg og Gud kan ikke flyte gjennom dere. Overgi deres frykter til Herren, og sett deres lit til Guds Ord.

3. Mindreverdigehetsfølesens Synd

Jeg tilstår fritt at min største svakhet i livet har vært mindre-verdighets-følelsens synd, og disse følelsene har ledet til en form for frustrasjon. Ofte har jeg følt ånden av mindreverdighet i dette arbeidet ettersom jeg har gjort galt i å sammenligne vår misjon med andre kirkers misjon som har større suksess, når det gjelder tall. Slike følelser er ofte nedbrytende og har ofte ledet meg til mørke og ensomme indre ganger. En ond mann profeterte en gang at det aldri ville bli noe ut av livet mitt, og jeg må innrømme at jeg har latt hans onde tankegang komme inn i mine tanker fra tid til annen. Problemet er, at jeg har syndet i å måle det utvendige istedenfor det innvendige. Jeg har endelig kommet over det, tror jeg, og nå stoler jeg på Yahwehs måte å gjøre tingene på.

Husk dette, hvem du enn er, du er noe. Du er ikke mindreverdig. Når du har gitt Yah'shua (Jesus) ditt hjerte, er hele Kristi makt og alle Hans ressurser plassert ved dine føtter. Fordi du er en Guds mann eller kvinne. Stå seirende. Du har all makt og alle ressurser dvelende i deg, og de venter bare på å bli tappet.

Jeg vet at dette er sant. Jeg har sett mennesker som ikke hadde noe tro på seg selv bli omformet på et øyeblikk med det samme de forandret sin tankegang. Dette er en av de letteste syndene å overvinne, men den er også en av de mest nedbrytende. Vennligst husk: Hvis dere tror på Kristus, og har viet ditt liv til Ham, har du alt du trenger til med det samme behovet oppstår.

4. Skyldfølelsen Synd

Den fjerde og siste synden er skyldfølelsens synd. Den må overvinnes før en sjel kan arbeide effektivt for Yahweh. Det betyr at dere må åpne deres fortid for noen som er omsorgsfull og ansvarlig. Ingen mørke, hemmelige skap. Og visste dere at å bli kvitt skyldfølelse er like enkelt som å bli kvitt et mindreverdighetskompleks? det kan skje på et øyeblikk. Dere må tilgi dere selv alt det gale dere har gjort med sikker viten om, hvis dere i sannhet har angret på deres synder og snudd dere fullstendig bort fra et syndig liv, at Kristus har tilgitt dere. Han døde på korset for å tilveiebringe tilgivelse. Aldri, aldri, ALDRI si at din synd er for stor til å bli tilgitt for dette er en forferdelig løgn som er rotfestet i stolthet. Føler dere at dere har gjort noe så forferdelig at det ikke kan bli tilgitt? Vel, hvis dere gjør det, da lytt til denne sanne historien som jeg hørte av en pastor hos pinsevennene.

En gang var det en dame som hadde hatt en affære med sin søsters ektemann -- svogeren sin -- og ble rakket ned av skyldfølelse slik at hun ikke lenger kunne ha et normalt forhold til mannen sin. Hun trodde at søsteren aldri kom til å tilgi henne, og at det hun hadde gjort ikke var mulig å bli tilgitt for.

Pastoren tok henne med til en liten innsjø og ga henne en tung sten, og tok selv opp en grus-stein. Så sa han: "Jeg skal kaste grus-steinen min i vannet." Han kastet den og det lød et lite 'plopp' og ringer bredde seg utover overflaten. "hvor er grus-steinen min nå?" spurte han damen. "På bunnen," svarte hun. "Riktig," sa pastoren, "nå er det din tur. Kast stenen din uti." Hun gjorde det, og det lød et stort plask og store ringer brer seg utover. "Lagde stenen din en ubetydelig lyd?" Spurte pastoren. "Nei" var svaret, "den lagde mye støy og en stor ring." "Men hvor er stenen din?" spurte han. "Nede på bunnen," svarte hun. "Vel," sa pastoren, "For meg virker det som om både min lille grus-sten og din store sten gikk til bunns da de ble kastet. Den eneste forskjellen var lyden og ringene. Min lød 'plopp' mens din lød 'PLASK'. Min lagde en liten sirkel mens din lagde en stor en. Mennesker kommer til helvete med både små og store synder, for de er uten Yah'shua (Jesus). Og hva er forskjellen? Lyden og dens påvirkningen av samfunnet. Alle trenger Yah'shuas (Jesu) tilgivelse. Kristi blod helbreder alle synder, store og små."

Den kvinnen kom til Kristus og ble forandret ... øyeblikkelig.

Hennes øyne skinte som stjerner og herlighet skinte fra ansiktet hennes. Alle hennes byrder ble lettet...øyeblikkelig. Hele hennes liv ble forandret -- hennes ekteskap blomstret og hun ble en aktiv kristen. Slik er tilgivelsens mirakel og kraft.

Har dere tilgitt dere selv for begåtte synder? Har dere tilgitt andre de synder de har gjort mot deg? Hvis ikke, gjør det -- nå. Og så lover jeg at livene deres vil bli forandret...øyeblikkelig.

Brødre og søstre, jeg etterlater dere en utfordring om å forlate det gamle "Fase I-Evangeliet" og gå inn i "Fase II" -- miraklenes Evangelium. Sions mål er klart, og det er hindringene også, men er noe umulig for Yahweh?

Jeg utfordrer dere til å bruke nøklene dere lærte her i dag ikke bare til å bringe fram Sion men å bringe en omveltning i deres familier og i kirken. Det er på tide at forsamlingen vokser -- det er på tide å høste korn som er plantet og å se Yahwehs makt i aksjon. La oss alle nå be sammen i det vi løfter våre øyne opp til fjellene og kaller på Hærskarenes Herre om å forløse oss og å åpne dørene til en utrolig rik innhøsting av sjeler som vil arbeide for Sion. I Yah'shuas (Jesu) Navn. Amen"

Flyttingen til Kadesj-biyqah skjedde i 1997, tre år senere, men uten de fleste av medlemmene som var til stedet på konferansen. Kirken i Norge gikk i oppløsning i 1995 og ble plantet på ny i Sverige i 1997. I dag, p.g.a. av kun 6 medlemmers (5 norske, 1 engelsk) trofasthet, er det nå et stort internasjonal sammfunn.