Jeg tar det for gitt at dere alle aksepterer at Guds veier ikke er menneskers veier, og at Guds tanker ikke er menneskers tanker (Jes.55:7-9). Jeg tar det også for gitt at vi alle aksepterer at med mindre den Ruach haQodesh (Hellige Ånd) forklarer Guds Ord vil dets mening forbli gjemt, og at uansett hvor mye det blir preket har det ingen varig effekt på sjelene med mindre den Hellige ånd opplyser lytterne. Så jeg inviterer dere i dag til å stille be Herren om Trøsteren, som underviser om alle ting, slik at dere kan få vite ved personlig åpenbaring om det jeg sier er sant eller ikke, fordi det jeg ønsker å si i dag vil sjokkere noen av dere.

Det står skrevet i Loven (Torah):

"Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han hater, og han får sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han hater, og den førstefødte er sønn til den han hater, da skal han, når han skifter det han eier mellom sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten framfor sønnen til den han hater, han som er den førstefødte. Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han hater. Og han skal gi ham dobbel del av alt det han eier. For han er den første frukt av hans kraft, og det er han som har førstefødselsretten" (5.Mos.21:15-17).

Før jeg kommenterer dette videre vil jeg minne dere om at Guden i det Gamle Testamentet hvor dette skriftstedet er tatt fra, er også det Nye Testamentets Gud, Yahweh-Elohim. Og får jeg også minne om at det Gamle så vel som det Nye Testamentets Gud er Herren Yah'shua (Jesus). Hvis du noen gang har tvilt på det, håper jeg at jeg kan være i stand til å overbevise deg om noe annet.

I den samme boken som disse ordene var tatt fra står det: "Og du skal elske Yahweh din Elohim (Gud) av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt" (5.Mos.6:5). Kjærlighetens Lov står skrevet over alt på det Gamle Testamentets sider, og det var denne Loven Jesus underviste de første kristne om.

Som for å advare sitt folk mot å forhåndsdømme ham eller beskylde ham for å være ukjærlig sa han i samme bok: "...For Yahweh din Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Yahweh deres Guds vilje av hele deres hjerte og av hele deres sjel" (5.Mos.13:3).

I alt han gjør, i alt han sier vi må gjøre, tester han (blandt annet) om vi elsker ham av hele vår sjel eller ikke. Han ønsker å vite -- og spesielt ønsker han at vi skal vite -- om vi elsker ham slik vi sier vi gjør.

For å gjøre dette sjokkerer han oss med vilje for å se hvor sterk troen vår egentlig er. Han sjokkerte Abraham, eller hva? Og han har lovet oss at han vil sjokkere oss også, ved å gi oss Abrahamske prøvelser skreddersydd for vår individuelle situasjon, for å finne ut om vi elsker slik vi påstår at vi gjør. Og før jeg videre minne dere om at når han prøver oss, trenger det ikke å virke logisk.

Abraham ble befalt å drepe sønnen sin, noe som var direkte i mot en av Guds helligste lover. "Du skal ikke slå i hjel". Dere vet at det å drepe noen er galt. Jeg vet at det er galt. Men han ba Moses drepe sønnen sin uansett. Bare en av en million overgitte, elskende kristne ville vært villige til å gjøre det -- om det i det hele tatt finne så mange en gang! Et slikt bud ville vært nok til å snu en hvilken som helst overgitt tjener av Herren på hodet. Men så var ikke Abraham en hvilken som helst. Han var en sønn av den Førstefødte.

Denne kirken -- denne Nye Pakten -- har ikke blitt kalt til å eksistere for å bare samle "hvem som helst" -- det finnes hundrevis av kirker som er kalt til å gjøre det. Denne kirken har blitt kalt til å samle inn Guds førstefødte sønner og døtre. Dette er grunnen til at det aldri vil være digre flokker av oss.

Vel, vi kjenner alle til Abrahams prøve. Og det er usannsynlig at Gud vil gjøre det samme igjen med oss, fordi det ikke ville være en slik prøve på vår tro som det var for Abraham fordi vi vet at Gud sparte Isak. Abraham visste ikke hva som ville skje. Vi har blitt forberedt på slike prøvelser. Men jeg kan garantere at Yahweh har en prøvelse for dere som dere aldri vil kunne være mentalt forberedt på. Og meningen med denne prøven er å vise dere akkurat hvor nær dere er den høyeste himmel, eller hvor langt borte dere er.

Yah'shua (Jesus) sjokkerte mange mennesker da han var i live på jorden som en dødelig. Og hvis han var her i dag i en kristen kirke som har eksistert i nesten to årtusener nå, hadde han sagt ting som sjokkerte moderne kristne og fikk dem ned fra sin høye pidestall nå også. Dette inkluderer oss her også og alle våre falske oppfatninger av ham.

Da han var på jorden sjokkerte han gudfryktige jøder, ved å si at de skulle hate sine nærmeste og kjæreste. Dere kjenner godt til det skriftstedet der han sier: "Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel" (Luk.14:26).

Det var få som forsto ham da. De fleste mente han var gal. De tenkte til og med ting som: "Dette er fullstendig imot loven som sier at vi skal elske Gud og vår neste." Det finnes mange mennesker som ikke kjenner til det gamle testamentet som tror at Yah'shua (Jesus) var den første som underviste om kjærlighet, at det gamle testamentets Gud var ubarmhjertig og hevngjerrig. Sannheten er at Guden i det gamle og det nye testamentet er én og samme Gud. Likevel kommer Yah'shua (Jesus) og angivelig underviser mennesker i å være ubarmhjertige og hevngjerrige ved å måtte hate sine elskede for å kunne komme til ham.

Selvfølgelig vet vi, at dette ikke er det han mente. Vi vet det alle sammen, ikke sant? Vi vet alle at han sa vi skulle elske ikke bare våre neste men også våre fiender, men å hate vår egen familie? Selvfølgelig ikke.

Vi kunne til og med være litt selvtilfreds over kunnskapen vår og smile nedlatende om hvordan andre har misforstått skriftene. Vi kunne, med en klukking i stemmen, si at det Jesus mente er at vi skal elske Gud mer enn vår nærmeste familie, våre nærmeste og kjæreste. Og så kunne vi gått bort og følt oss ganske tilfreds med oss selv.

Dessverre, så er ikke det å følge dette budet fullt så enkelt som dere kanskje kan tro. Jeg har tjent i den Nye Pakten i dette landet i syv år nå og hvis det er et bud som jeg har sett at ikke er blitt levd etter så er det dette. Fra den første dagen da jeg gikk av skipet fra England og ned på norsk jord har jeg sett tilbedelsen av familieavguden rive kirken i filler èn gang og det samme skjer i dag på en mindre synlig måte.

Yah'shua (Jesus) visste at dette problemet med å elske våre nærmeste og kjæreste var så stort at den eneste måten han kunne angi hva vi skulle gjøre for å elske Gud var ved å vise at vi virkelig måtte hate dem i forhold. Og jeg skal antyde for dere, uansett hvor sjokkerende det kan høres ut, at inntil dere har kommet til å hate deres nærmeste og kjæreste vil dere aldri komme til å elske Gud -- i hvert fall ikke slik Abraham og alle patriarkene gjorde.

Jeg skal fortelle dere en sannhet. Mennesker elsker kjødet mer enn de elsker Gud. De elsker sin egen familie mer enn Gud. Dette er det som er "naturlig" for dem å gjøre. Med det mener jeg at det som kommer naturlig. Det å elske Gud kommer ikke naturlig. Det å elske Gud, og åndelige ting må rendyrkes.

Loven sier -- og jeg repeterer det for dere: "Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han hater..." Nå har noen moderne oversettelser "tolket" dette skriftstedet og vannet det ut til at det står: "Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om...". Men i den hebraiske originalen står det tsane, det samme ordet som blir brukt når Yahweh sier at han hater synd (f.eks. 5.Mos.12:31). Så enten dere liker det eller ikke, så er hat ordet som Yahweh ønsker å bruke her.

På dette tidspunkt vil en dåre begynne å hate sin kone, sønn eller mor og finne ut at det er umulig å gjøre det med mindre han er åndssvak eller en fanatiker. Du kan ikke hate noen når du elsker dem! Men det er ikke det skriften sier. Yahweh sier ikke: "greit, slutt å elske din ektemann og begynn å hate ham". Nei, det er ikke det han sier. Han sier noe ganske annet.

Nøkkelen er å finne i skriftstedet i 5.Mosebok som jeg har brukt som grunnlag for talen min i dag. Her står det at en mann har to koner, at han elsker den ene og hater den andre. Dette, brødre, er en lignelse som inneholder et dypt mysterium. Og hva er det det står? Det står: Din kone (eller ektemann) består av to deler -- en åndelig natur, og en uåndelig natur. Du skal elske den åndelige naturen og hate den uåndelige, fordi hvis du elsker den uåndelige naturen hater du faktisk Gud! Derfor sier Herren, hat den uåndelige siden av din høyt elskede for bare på den måten vil du elske Gud, for Gud hater den kjødelige, uåndelige siden ved mennesket. Og jo mer du elsker det åndelige, jo mer vil du hate den uåndelige eller kjødelige.

Når vi inngår en pakt med Yahweh, gifter han seg billedlig med to personer -- en av høyere natur og en av lavere natur. Han illustrerer dette videre når han sammenligner Sara med pakten og Hagar med trelldom og død. Hvis du elsker noens høyere natur, elsker du Yahweh. Hvis du elsker noens lavere natur, blir du en fiende av Yahweh. Og hvis du prøver å elske begge deler, blir du fremdeles en fiende, fordi du ikke kan elske både Yahweh og djevelen. Hvis du elsker rettferdighet og syn, elsker du egentlig synden, fordi de to ikke kan være sengekamerater. Rettferdighet vil gå bort.

Men dette er ikke alt. Skriftstedet sier også at hvis sønnen til den hatede hustruen først får en sønn, er det den som skal motta førstefødselsretten. Høres det urettferdig ut? Ikke hvis dere har forstått symbolismen i denne åpenbaringen. Dere skjønner, hva enn dere elsker unnfanger og formeres. Hvis du elsker synd, så vil den synden formeres. Hvis du elsker rettferdighet, så vil den rettferdigheten formeres. Men hvis du elsker dem BEGGE, så er det synden som til sist triumferer.

Men hvorfor skulle sønnen til den hatede konen være den førstefødte? Fordi det er menneskets naturlige tilstand. Fordi mennesket, "ektemannen", naturlig er kjødelig, vil den førstefødte alltid være av det hatede kjødet! Når et menneske blir stilt framfor den elskende Yahweh og sin egen familie, vil hans naturlige ordning alltid være å elske sin familie mer enn Yahweh. Den "hatede" konen er den åndelige -- Yahweh. Den "elskede" konen vil være hans nærmeste og kjæreste i kjødet -- hans nærmeste familie. Men Yahweh sier at den førstefødte -- "sønnen" som har retten på evig ære, er den åndelige, ikke den kjødelige, og at han har retten på en dobbel arv. Men syndefulle, kjødelige mennesker gjør det motsatte -- de ønsker å gi den dobbelte porsjonen til det de elsker -- sitt eget kjøtt og blod.

Denne delen av Moseloven underviste om en vesentlig sannhet. Hvis du er partisk og elsker din ektemann eller hustru betingelsesløst -- både den åndelige og uåndelige naturen -- så vil den førstefødte være den uåndelige. Hvis du virkelig elsker din ektefelle så må du lære deg å hate det uåndelige og elske det åndelige fordi det åndelige er det sanne jeg.

Brødre og søstre, jeg sier dere i Yahwehs navn at dette har vært dette folks store synd, og det er synden til alle folk, men fordi dette Nye Pakts folk er under en høyere pakt, så mye større er forkastelsen når man lever i en slik avgudsdyrkelse. Fordi dere har vært partiske overfor deres nærmeste og kjæreste, i det dere har kompromissert og holdt oppmerksomheten ved det åndeligeog holdt det uåndelige skjult, dere har begått avgudsdyrkelsens synd. Jeg har sagt dette til dere før, og Yahweh har fortalt dere det før gjennom åpenbaringer, men dere har nektet å tro og adlyde fordi dere har elsket deres nærmeste og kjæreste mer enn ham -- fordi dere har prøvd å kamuflere deres syndighet mens dere kastet glans over deres rettferdighet.

Det finnes en lov som er forordnet i himmelen, om hvilken dette skriftstedet som jeg har snakket om bevitner, som sier at ethvert forsøk på å skjule synd, hos våre elskede eller hos oss selv, ved å forsvare dem når Yahwehs tjenere søker å fremstille dem, er å hate Yahweh. Derfor bønnfaller jeg dere, i den Levende Guds Navn, Yahweh-Elohim, om å hate synden hos deres nærmeste og kjæreste og IKKE PRØVE Å SKJULE DEN. Dere hjelper dem ikke når dere gjør det. Dere fordømmer dem og de som er partiske med dere når de tror dere. Og verre, dere undergraver autoriteten til de som er gitt skjeldningens ånd hvis oppgave er å redegjøre og lede sjeler til omvendelse. Dere fostrer opprørskhet i kirken ved å prøve å skape deres egen tolkning av den åndelige standen til deres nærmeste og kjæreste, og får den svake og fattige i skjeldning til å gjøre opprør mot de som Gud har salvet med profetiens ånd.

Hvorfor tror dere Yah'shua (Jesus) sa: "Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død" (Matt.10:21). Dette skriftstedet er ikke kun bokstavelig. Jesus sier at vi vil overgi hverandre til åndelig død ved å skjule hverandres synder på grunn av så kalt kjærlighet. Den lavere natur vil reise seg opp mot den høyere natur og prøve å volde dens død. Men det er ikke alt. Han sier videre: "Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst" (v.22).

Å skjule synd på denne måten leder kun til død. Det aler opp hat og sjalusi i sjelen. Det har ikke noe å si hvor forelsket du er i din ektefelle, det er likegyldig hvor mye du beundrer dine barn, for hvis du søker å skjule deres synd på grunn av deres øyes stolthet så fordømmer dere dem og dere selv til åndelig død. Men han som står fast -- og hater den uåndelige siden ved sine elskede, og elsker det som er sant -- han vil bli frelst.

Stolthet. Det er stolthet som er den store slakteren. Og det vi tror er kjærlighet viser seg ofte å være kjødelig og av sjelen, fordi den såkalte "kjærligheten" egentlig beskytter feilene og syndene til de vi er stolte av og ønsker å vise frem, og den angriper de hvis intensjoner er rene eg elskende som ønsker at synden skal tas bort.

Dette folket må omvende seg raskt før de blir kastet vekk for siste gang. Det må slutte å gjøre opprør mot lyset og sannheten, ydmyke seg innvendig i sekkeklær og aske, eller bli kastet vekk! Ingen mengde med oppriktig kjærlighet har noe å si så lenge øyets stolthet beskytter synd, fordi det siste utvisker det første. Og hvordan vet jeg at dette skjer? På måten den reagerer når den blir klandret. Jeg har hørt det så mange ganger. Jeg har vært vitne til når beskyttelse refleksivt hever sitt stygge hode når en elsket blir kritisert av en Guds mann; jeg har hørt mennesker klage på "for mye kritikk og mangel på kjærlighet" når det hele tiden har vært kjærlighet som har bønnfalt folket om å redde seg selv. Jeg har hørt det så mange ganger i løpet av årene at jeg har kastet hendene opp i fortvilelse, og lurt på om dette folket noen gang vil se. Jeg priser likevel Gud for at noen begynner å se og sørge slik jeg har sørget over dere.

Men det kan ikke fortsette. Høst sesongen er kommet og åkrene er rede til å bli høstet inn. Den åkeren vil enten bli innhøstet i omvendelsens ånd eller brent til aske i opprørskhetens ånd. Jeg priser Gud for at jeg ikke trenger å sette på noen ild denne gangen slik jeg måtte for tre år siden, for dere ville bare klandre meg for deres ulykke. Denne gangen vil Gud gjøre det selv. Hveten er akkurat ved å skulle treskes og ugresset å skulle rykkes bort. Hvem vil bli tilbake for å samles til Sion? Hvem vil billedlig bli igjen i Sodoma og Gomorra mens de som omvender seg forlater ødeleggelsens by, verden som vi lever i som ødelegger våre barn og gjør våre egne åndelige sanser numne?

Jeg sier disse ting ved den Ruach haQodesh's (Hellige Ånds) autoritet, ikke noe mer, for jeg har ingen stilling i denne kirken. Hvordan dere velger å reagere er opp til dere. Men jeg sier dere dette: Dette folket må slutte å gjemme sine egne synder og de til deres elskede for Gud vil ikke ha noe å gjøre med slik opprørskhet. Hvis de bare sannferdig vil granske seg selv vil de finne at det jeg sier er sant, og motta et vitnesbyrd om den Ruach haQodesh (Hellige Ånd).

"På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene" (1.Joh.3:16).

Kjærlighet er ren gjerning. Den største tjeneste vi kan gjøre oss selv er å tilstå framfor hverandre, med åpne hjerter, sannheten, for hvis vi ikke gjør det, så vil denne kirken svinne bort til forglemmelse i skandinavia. Den vil dø i denne jorden som den ble plantet i. Hvis mennesker tilstår med en stor omvendelse, så lover jeg at den Hellige Ånd vil feie gjennom den som en ild og omgjøre den til en ny og herlig skapning, og bringe oss til Sion. Vi vil se kirkens åker levende med ildtunger, og åndelig begavelse større enn dette folket noen sinne har opplevd før. Vi står ved korsveien mellom livet og døden som et legeme av hellige.

Dette er utfordringen. Og jeg etterlater den til dere, med den dypeste hengivenhet for dere alle, i enestående tro på oppstandelsens Herre, i Yah'shuas (Jesu) kjærlighet. Amen.