I starten var Cato, Johannes, David og jeg i et stort kjøkken, i en stor by. I kjøkkenet var det et skap som hang på veggen. I skapet var det ingenting annet en vegger. David trodde han kunne komme inn i skapet. og plutselig var han borte. Etter en stund trodde jeg og at jeg kunne komme inn i skapet. Og plutselig var jeg ved siden av David. Og av en merkelig grunn trodde vi begge at vi kunne fly. Og plutselig var vi i luften, men etter hvert mistet vi litt av troen og falt rett ned. Da våknet jeg og gikk på toalettet.

Men det tok ikke mer enn en stund og sovne igjen. Så drømte jeg videre.... David og jeg skjønte at vi måtte ha tro på at vi kunne fly hele tiden. Etter en liten stund var vi oppe i luften igjen, da fløy vi gjennom smale ganger og skap, helt til vi kom til et stort grønt land med en liten skog i utkanten, på landet var mange jorder og plener. Vi fløy videre til vi kom til et veldig høyt, og bredt hus, nesten som et slott. Det store huset var det bare en mann som bodde i, og det var Lev-Tsiyon: han sto utenfor og ventet på oss. Vi gikk ikke inn i huset selv. Etter vi hadde vært der en stund dro vi tilbake til Cato og dem. De kom ikke inn i skapet. Og de syntes det var rart at vi kunne fly. Etter vi hadde vært der fløy David og jeg tilbake til Lev-Tsiyon, og ble der. Da våknet jeg.