For å trekke frem en av grunnstenene i kristendommen vil jeg nevne Jesu fødsel som et eksempel, og hvor lite "lys" Josef og Maria tålte: "...da åpenbarer Herrens engel seg i en drøm for Josef og sier: Stå opp ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier deg til! For Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. Da sto han opp og tok barnet og dets mor om natten og dro bort til Egypten" (Matt.2:13-14). Nei huff, noe så pysete, skulle ikke engang Josef og Maria med Jesusbarnet tåle at alle kunne få vite at frelse var kommet til verden!

Da Yah'shua (Jesus) vokste opp var heller ikke han åpen nok mot sin neste, men holdt forskjellige ting skjult, her er ett eksempel: "Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulle få ryddet ham av veien. Men da Yah'shua (Jesus) fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. Og han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent" (Matt.12:14-16). Skulle de ikke engang få forkynne om en så herlig ting som at de var blitt helbredet; da ble jo halve gleden borte. Manglet Yah'shua (Jesus) kjærlighet mon tro?

Vi finner lignende eksempler i det gamle testamentet også: "Men Akasjas søster Joseba, kong Jorams datter, tok Joas, Akasjas sønn, og førte ham hemmelig bort fra kongesønnene som skulle drepes, og førte ham og hans amme inn i sengekammeret (d.e. det kammeret hvor sengeklærne ble oppbevart). Således skjulte de ham for Atalja, så han ikke ble drept" (2.Kong.11:2).

Her er enda et eksempel som handler om et annet barn under lignende omstendigheter: "Og kvinnen ble fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, Skjulte hun ham i tre måneder" (2.Mos.2:2) Å fysj, men ikke nok med det "Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden. Men hans søster sto et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham."

"Da kom faraos datter ned til elven for å bade seg, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike av sted og lot den hente. Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er an av hebreernes guttebarn. Da sa hans søster til faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til deg blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre barnet opp for deg? Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor" (2.Mos.2:3-8).

Nei nå får det være nok, her er det til og med på grensen til løgn! Tenk å si at man skal hente en amme når det er moren man tenker på! Nå kommer vi altså over på det andre punktet:

Nå ønsker jeg å gå tilbake til Kristi fødsel for å se om det fantes noen som måtte lyve på grunn av den, jo, her har vi det, som du sikkert husker så ble de vise menn fra Østerland bedt om å komme tilbake til Herodes for å fortelle om barnet: "Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land" (Matt.2:12). Har du hørt på maken, de var ikke bare løgnere, men de brøt loven som Herodes hadde pålagt dem også!

Det finnes også flere eksempler på dette i gamletestamentet, for eksempel da Josef taler til sine brødre når de kommer til ham for å spørre om korn: "Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøyde seg ned med sitt ansikt til jorden for ham. Da Josef så sine brødre kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra kana'ans land for å kjøpe korn."

"Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham. Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem (at de skulle bøye seg for ham), og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent" (1.Mos.42:6-9). Han visste godt hvem de var og likevel beskyldte ham dem for å være speidere, dette må jo være mangel på kjærlighet!

For å trekke fram noen herskesyke mennesker, så må det ha vært mesteparten av profetene og spesielt Moses: "Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Yahweh, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høytid for meg i ørkenen!" (2.Mos.5:1). Som du sikkert vet gjorde de dette flere ganger, enda alle, til og med deres egne ikke likte det: (2.Mos.5:20-21). Men uansett lyttet ikke Moses til folket men fortsatte å be Farao om å slippe Yahwehs folk fri, for han ville ikke høre på hva de andre menneskene mente om saken. Han var en grusom mann, ikke sant?

Jeg er redd for at jeg må si at selv Yah'shua (Jesus) var en smule herskesyk, ettersom han nektet å følge fariseernes og de skriftlærdes lover: "Og se det var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: er det tillatt å helbrede på sabatten? Forat de kunde føre klagemål imot ham. Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabatten faller ned i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det opp? Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabatten.

Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre" (Matt.12:10-13).

Vel, dette betyr at Josef og Maria, Joseba, Moses' mor og hans søster, de vise menn, Moses, Josef og Yah'shua (Jesus) selv og mange andre var enten "hemlighetsfulle", "løgnaktige" eller "herskesyke", eller en blanding av disse, noe som vitner om mangel på kjærlighet for sine medmennesker; dette betyr at enten tar Bibelens "hovedpersoner" som Herren har behag i feil, eller så er det de som går ut i fra at å ikke si alt til alle er mangel på kjærlighet som tar feil!

Hvis det du tror på ikke er sant, ville du like å få vite om det?

Til slutt vil jeg si litt om hvilke mennesker det egentlig er snakk om her:

La oss starte med Josef og Maria: "Men med Yah'shuas (Jesu) fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det seg, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Ruach haQodesh (Hellige Ånd). Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke ville føre skam over henne, vilde skille seg fra henne i stillhet" (Matt.1:18-19)

"Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset du benådede: Yahweh er med deg; velsignet er du blandt kvinner!" (Luk.1:26-28)

Joseba: "Siden var han hos henne i Yahwehs hus i seks år, mens Atalja regjerte i landet" (2.Kong.11:3).

Moses: "Så sa Han: 'Jeg er din Fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud" (1.Mos.3:6).

Josef: "Men Yahweh var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren" (1.Mos.39:2).