"For å oplate deres øyne ... Forat de kan få ..." (Ap.Gj.26:18).

Dette vers er den mest sammenfattede framstilling av en Yah'shua haMashiachs disippels virksomhet, som vi finner i hele det nye testamente.

Nådens første overveldende virkning er samlet i disse ord: "forat de kan få syndernes forlatelse". Når et menneske mangler personlig kristelig erfaring, er det nesten alltid fordi han aldri har fått noe. Den eneste tegn på at et menneske er frelst, er at han har fått noe fra Yah'shua haMashiach. Vår oppgave som arbeidere for Yahweh er å åpne menneskers øyne, forat de kan vende seg fra mørke til lys; men det er ikke frelse, det er omvendelse, det er en vekket menneskesjels egen reaksjon. Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at de fleste navnekristne kommer inn under denne kategori. Deres øyne er åpent, men de har ikke fått noe. Omvendelse er ikke gjenfødelse. (Dette er en side som er forsømt i vår tids forkynnelse). Når et menneske er født igjen, vet han at det er fordi han har fått noe som en gave fra den almektige Yahweh-Elohim og ikke på grunn av hans egen avgjørelse. Mennesker skriver ned sine løfter og undertegner sine forpliktelser, og beslutter seg til å holde dem, men ikke noe av dette er frelse. Frelse vil si, at vi er ført frem til den tilstand, at vi er i stand til å ta imot noe fra Elohim med Yah'shua haMashiach som formidler, nemlig syndernes forlatelse.

Så kommer nådens annen mektige virkning: "og arvelod blandt dem som er helliget." Ved helliggjørelsen gir den gjenfødte sjel med fullt overlegg avkall på sin rett til sitt eget jeg og gir det over til Yah'shua haMashiach, og gjør seg helt til ett med Yahwehs interesse for andre mennesker.