"Så lang tid har Jeg vært hos dere, og dere kjenner Meg ikke" (Joh.14:9)

Disse ord er ikke uttalt som en bebreidelse, ikke engang i overraskelse; Yah'shua (Jesus) gir Filip veiledning. Den siste som vi blir fortrolig med er Yah'shua. Før pinsefesten (Shavu'ot) kjente disipline Yah'shua som den ene som ga dem makt til å drive ut djeveler og til å fremkalle en vekkelse (se Luk.10:18-20). Det var en vidunderlig fortrolighet, men enn enda meget dypere fortrolighet skulle komme: "Jeg har kalt dere venner". Vennskap er sjeldent på jorden. Det betyr enhet i tanke og hjerte og ånd. Hele vårt livs disiplin har til formål til å sette oss istand til å komme inn i dette dypeste forhold til Yah'shua haMashiach (Jesus Kristus). Vi tar imot Hans velsignelser og kjenner Hans ord, men kjenner vi Ham?

"Det er til gagn for dere at Jeg går bort" (Joh.16:7), det vil da si, i det forhold de stod til Ham, forat Han kunne føre dem videre. Det er en glede for Yah'shua når en disippel gir seg til til å vandre mere fortrolig med Ham. Å bære frukt omtales alltid som utslaget av en inderlig forening med Yah'shua (Joh.15).

Når vi engang blir fortrolige med Yah'shua er vi aldrig ensomme, vi savner aldri sympati, vi kan alltid tale ut uten å bli patetiske. Den hellige som er fortrolig med Yah'shua vil aldri efterlate inntrykk av seg selv, men bare det inntrykk at Yah'shua uhindret får virke gjennom Ham, fordi den siste avgrunn i hans natur er blitt fylt av Yah'shua. Det eneste inntrykk et slikt liv efterlater, er inntrykket av den sterke, rolige sunnhet som Vår Mester gir til dem som er fortrolige med Ham.